Norsk versjon
THE NATURAL STONE DATABASE
Occurence 1841 - 626 Tverrå
(Object Id: 23526)
(Last updated: 19.03.2013)

Location
County: Nordland Municipality: Fauske (1841)
Map 1:50000: Fauske (2129-4) Map 1:250000: Sulitjelma
Coordinate system: EU89-UTM Zone 33
East: 517254 m. North: 7465164 m.
Longitude: 15.4007000 Latitude: 67.3025600
Show on map

Resource
Resource Type: Marble and limestone Resource Subtype: Marble
Brickstone(Y/N): N
Importance
Raw material meaning: Not Assessed (reg. 21.03.2017)

Resources and production
Activity: Stone quarrying Reserves:
Operating method: Open pit mining Historical production:


Deposit rock
Lithology: Weathering colour:
Genesis: Form:
Main texture:
Main grain size: Main alteration:
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Period:
Province:
Geotec.unit:
Tectonic complex:
Igneous complex:
Group: Formation:

Information(s) in free text format
Description
Den hvite dolomittmarmoren langs Fauske-eidet strekker seg via forekomstene Furuli – Løvgavlen – Tortenli – Tverrå – Kvitblikk – Djupvika – Hammerfall. Bergarten er en hvit middelskornet dolomitt-marmor fra helt hvit til at den har svake mørkere marmoreringer. Utfordringen er å finne et område med teknisk god stein. Blokkene ble sendt til Ankerskes anlegg ved Fredrikshald (Halden) og senere til Fauske og København for videre bearbeiding. Det er brukt denne hvite marmoren til bygget Marmorslottet i Bodø (Jakhelln & Berg 2005). Sonen med hvit dolomitt-marmor har en utstrekning på nærmere 20 km. Mektigheten er hele veien flere titall metre. Med dagens teknikker med tilsetning resin til steinen kan en øke den tekniske kvaliteten på produktet og minske porøsiteten som kan øke marmorens kvalitet. Ressursen er så stor at en kan forvente at dolomittmarmoren i framtida vil bli utnyttet. Mineralogi Hovedmineralet er dolomitt med litt aksessorisk kalkspatt, kvarts og feltspatt.
Historic
Ziegler beskrev i 1765 at det var meget store mengder hvit marmor i Tortenlia og Tverrå (Helland 1908). Drift i Tortenlia og Tverrå kom i gang før driften i Løvgavlen. Vogt (1897) beskriver flere brudd i området Tortenli – Tverrå på hvit marmor. Blokkene i Tverrå er tatt ut med boring og kiling. Det ligger flere emner, kanskje statuemarmor, i bruddet. Blokkene er tatt ut med å bore tre hull kloss ved hverandre på 10 – 15 cm med kiling ved hjelp av brei kile. Dette er samme metode som er brukt i de eldste bruddene til Ankerske i Torlenlia og Seljeli.
Location
Bruddene på Tverrå i hvit dolomittmarmor ligger ca. 7 km NNØ for Fauske sentrum, og NØ for hovedbruddene til Ankerske. Til bruddene kommer en med å ta av fra E6 ca. 5 km nord for krysset med Rv. 80 til Bodø. Fra E6 er veien til Tverrå skiltet. Fra E6 til Tverrå er det ca. 1,5 km. Bruddet ligger ved enden av en kjerrevei fra Tortenlia mot NV mot Tverrå som har en svak stigning oppover i lia. Gårdene i Tortenlia og Tverrå ligger ved siden av hverandre. Det som er tatt med som brudd i Tortenlia ligger like opptil grensen for gården Tverrå. Det bruddet hvor den gamle kjerreveien langs lia ligger er ovenfor Tverrå-gårdene, utmarken til disse gårdene.

Photo(s) from the Deposit area:
Photo no. 1 showing God blotning"

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Vogt, Johan H.L. , 1890
Praktisk-geologiske undersøgelser af Nordlands amt. I. Salten og Ranen med særlig hensyn til de viktigste jernmalm- og svovelkis-kobberkis- forekomster samt marmorlag
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.3;1-231 pages
Abstract:
Forkortet: Die vorliegende Abhandlung erscheint als erster Theil einer geologischen Bescreibung von Nordland Amt, mit besonderer Rücksicht auf die wichtigsten Marmorlager und Erzlagerstätten (von Eisenerz, Schwefekies-Kupferkies, silberhaltigem Fahlerz. Bleiglanz usw.); einer später folgenden Abhandlung, "Vefsen und Hatfjelddalen" werden sämmtliche generelle Ubersichten - über die verschiedenen Formationsglider und deren wahrscheinliches Alter; orographische Uebersicht, Beschreibung der unterirdischen Flüsse, Höhlen usw. - vorbehalten.

Vogt, Johan H.L. , 1897
Norsk marmor
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 pages
Abstract:
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Heldal, Tom ; Melezhik, Victor ; Roberts, David , 1999
Fauskemarmoren - en unik forekomst
; ;TIDSSKRIFTARTIKKEL;GEO; No.2 (5);30-33 pages
Abstract:

Gustavson, M.; Cooper, M. A.; Kollung, S.; Tragheim, D.G. , 2004
Fauske. Berggrunnskart; Fauske; 21294; 1:50 000
;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart pages


The fact sheet was created on 29.03.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Geological Survey of Norway