English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1841 - 627 Leivset
(Objekt Id: 23527)
(Sist oppdatert: 08.12.2015)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Fauske (1841)
Kart 1:50000: Fauske (2129-4) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 516695 m. Nord: 7456158 m.
Lengdegrad: 15.3864400 Breddegrad: 67.2218000
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Bergarten er en rosa fargebåndet marmor som er noe tektonisert og foldet. Det er en kalkspattmarmor med litt glimmer og er farget i varierende fargemetning i rosa. Enheten ligger på et annet nivå i lagpakken med kaledonske skifre og marmor, enn Leivsetmarmoren. Det er tatt ut stein fra bruddet i to korte perioder til golv i Nidarosdomen og Karolinska Instituttet i Sverige. Steinen ut fra det en ser på tippen ser bra ut teknisk. Den er lite forvitret og kornene i marmoren er godt sammenføyd. Bruddet ligger helt fjæra og har god logistikk. Det er imidlertid omgitt av åkerland slik at reservene må eventuelt vurderes med boring. Mineralogi Bergarten består alt vesentlig av kalkspatt men har noe glimmer mest i form av muskovitt. Aksessorisk finnes litt kvarts og amfibol i marmoren.
Historikk
Bruddet ble etablert i 1956 for å ta ut stein til restaurering av golvet i Nidarosdomen. Senere ble bruddet drevet på nytt i 1985 for å ta ut stein til Karolinska Instituttet i Sverige. Bruddet ble drevet av Ankerske som også da hadde rettighetene til uttak. Bruddet har en størrelse på ca. 20 x 20 m og er gjenvokst med older og selje. I tilknytning til det er det ei primitiv kai ved bruddet for utfrakting av steinen i prammer. Fallet på marmoren er 60 – 70 grader mot sør, brattere enn i bruddene til Koloritt AS. Mest sannsynlig har Hammerfall Dolomitt AS rettighetene til bruddet.
Beliggenhet
Bruddet ligger nede ved sjøkanten nedenfor herskapsboligen til Braset. Adkomst er enklest fra Brasets gårdsvei omtrent 2 km fra E6, fra skiltet kryss på E6 til Leivset. Koordinat bestemt i sentrum av bruddet som er ca. 20 x 20 m.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Blokk ved bruddet"
Foto nr. 2 viser "Det gjenvokste bruddet"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vogt, Johan H.L. , 1890
Praktisk-geologiske undersøgelser af Nordlands amt. I. Salten og Ranen med særlig hensyn til de viktigste jernmalm- og svovelkis-kobberkis- forekomster samt marmorlag
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.3;1-231 sider
Abstrakt:
Forkortet: Die vorliegende Abhandlung erscheint als erster Theil einer geologischen Bescreibung von Nordland Amt, mit besonderer Rücksicht auf die wichtigsten Marmorlager und Erzlagerstätten (von Eisenerz, Schwefekies-Kupferkies, silberhaltigem Fahlerz. Bleiglanz usw.); einer später folgenden Abhandlung, "Vefsen und Hatfjelddalen" werden sämmtliche generelle Ubersichten - über die verschiedenen Formationsglider und deren wahrscheinliches Alter; orographische Uebersicht, Beschreibung der unterirdischen Flüsse, Höhlen usw. - vorbehalten.

Vogt, Johan H.L. , 1897
Norsk marmor
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider
Abstrakt:
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Kollung, S.; Gustavson, Magne , 1995
Rognan. Berggrunnskart; Rognan; 21293; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse