English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1848 - 606 Svartfjell
(Objekt Id: 23555)
(Sist oppdatert: 25.04.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Steigen (1848)
Kart 1:50000: Nordfold (2130-4) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 522463 m. Nord: 7536349 m.
Lengdegrad: 15.5359650 Breddegrad: 67.9406890
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 29.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Marmor Klassifikasjon: Farge:
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Stuff"

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Marmorlaget ved Svartfjell er gråbåndet marmor inne i en tykk enhet med kaledonske gneiser og glimmerskifre, vanligst med granater. Fallet på enheten er ca. 20 grader mot øst. I den gråbåndede marmorheten, som er mindre enn 10 tykk, er det også enkelte bånd med grønnlig farge. Marmoren er middelskornet. Marmoren er utelukkende forsøkt brukt som gravstein. Vurdering Marmorlaget er kun knappe 10 m tykt og faller inn under ei bratt fjellside. Steinen ble tidligere iallfall dagnært funnet for ”løs” i korningen for gravstein. Steinen kan vanskelig tas ut på grunn av mangel på anleggsplass og store mengder overfjell. Mineralogi Marmoren er en kalkspattmarmor med noe glimmer, kvarts og fuchsitt.
Historikk
Brødrene Lynum prøvde å ta ut marmoren som råstoff for gravstein i følge Wennberg (1956b) i 1915. Noe ble tatt ut og testet, men marmoren ble funnet for ”løs” for gravstein og uttaket stoppet.
Beliggenhet
Svartfjellgårdene ligger ved Rv. 835 som tar av fra E6 på Tømmerneset på Hamarøya mot Steigen. Laget med marmor krysser veien ca. 10 km vest for det vestlige innslaget av Steigen-tunnelen.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Oversiktsbilde"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Rekstad, J. , 1929
Salta. Beskrivelse til det geologiske generalkart.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.134;1-73 + ka sider
Abstrakt:
Of eruptive rocks granite is predominating. More subordinate gabbro rock and at some places perdotite occur. The stratified rocks are schists, limestone and gneiss with a few sections of slaty quartz rock. In the coast district there is a belt of schistose rocks from Gildeskaal northward to Folda and Steigen. In Beiarn and Misvær there is a great area of granite, which from here continues to Saltfjord and Skjerstadfjord. North of these fjords it reappears and now continues to Folda. Here it is, in places, so strongly compressed that it has the appearance of gneiss. In the inner part of Beiarfjord there is an area of limestone and schist, which is strongly penetrated by dikes from the granite field. East of the granite there is a large field of mica-schist with great sections of limestone and marble. It enters the southern part of the map at Misvær and Saltdalen and continues over Valnesfjord and Fauskeidet northward to the inner part of Folda. In the southeastern part the Sulitjelma field is located. Here the schistose-rocks are penetrated by considerable quantities of gabbro-rock and smaller sections of granite. The main area of gabbro is found in the Sulitjelma peaks, which are located east of the map. The granite within the range of the map is pressed out in a liquid state as laccolitic masses.

Wennberg, Johan , 1965
Rapport over dolomittforekomst ved Svartfjell i Steigen kommune i Nordland fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5903;1 sider
Abstrakt:
Like ved gårdene ved Svartfjell og få meter fra strandkanten opptrer det en dolomittforekomst med SV-lig strøk. Fallet var svakt mot SØ. Her kunne man se et dolomittlag med mektighet på 8-10 m. Laget kunne følges ca. 1 km etter strøket. På ett sted i dette dolomittlaget er det tidligere tatt ut stein til gravstøtter. Dessverre var dolomitten til dels uren. Det opptrådte en del glimmerlag, og til dels opptrådte det skjemmende kvartsinnleiringer. Det er for tiden ikke behov for videre undersøkelser av denne forekomsten.


Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse