English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1875 - 637 Hurre
	(Objekt Id: 23572) (Sist oppdatert: 02.04.2013)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Garbenskifer	Klassifikasjon: blokker	Farge: Mørk grå
		Fargespill:	Homogenitet:
		Litologi: Glimmerskifer	Kornstørrelse: Middels-grovkornet(1->3mm)

Foto nr. 1 viser "Polert plate"

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Bergarten på Hurre-ryggen er en grovkornet garbenskifer med uorienterte hornblendenåler på opptil 5 cm og granater opptil ½ cm. Mengden av granat og hornblende varierer, og i områder dominerer granat helt med fravær av hornblendenåler. Andre ganger dominerer amfibol. Bergartsenheten er ei stor tektonisk linse som ligger inne i enheten med Køli-bergarter (Nilsson & Lindahl 2003). Steinen er kun brukt til framstilling av polerte plater. Vurdering Den polerte bergarten er vakker og dekorativ. Det er tvilsomt om det lar seg framstille et homogent produkt av garbenskiferen på grunn av varierende innhold av mineralene hornblende og granat. Forekomsten ligger i tillegg meget utilgjengelig til logistisk. Mineralogi Utenom granat og hornblende består bergarten av feltspatt og kvarts. Lokalt finnes korn av hematitt og i pegmatittutsvetninger med kvarts og feltspatt med flak av hematitt.

Historikk

Uttak av blokk ble hovedsakelig gjort fordi Foslie (1942) betegnet dette som en av de vakreste bergartene han hadde sett. Bergarten tar god polering (Nilsson & Lindahl 2003). Det er framstilt polerte plater av den uttatte blokken som finnes på NGU.

Beliggenhet

Hurre-området ligger helt inn mot svenskegrensen, hvor grensen ved Rr. 244 gjør en knekk. Området er veiløst og avstand til nærmeste vei er i størrelsesorden 20 km. Grensen mellom Hamarøy og Sørfold kommuner går over Hurreryggen.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bergartsflate"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Foslie, Steinar , 1942

	Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider

Abstrakt:

The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar , 2003

	Skifer i Linnajavri-området, Hamarøy og Sørfold kommuner, Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.018;18 sider

Abstrakt:

I forbindelse med prosperktering etter talk/kleberstein i Linnajavri-området i Indre Hamarøy i Nordland ble det sommeren 2002 gjort en kort rekognosering for å se om de ulike glimmerskifrene i området kunne ha noe økonomisk potensiale. Begrunnelsen for dette var blant annet at Foslie har beskrevet en garbenskifer fra Hurre som uvanlig vakker. Skiferområdet på Hurre (Sørområdet) ble besøkt og skiferen prøvetatt. Kun en liten del av dette skiferområdet, som dels ligger i Sørfold kommune, er vurdert Fig. 1). Nordområdet er mer omfattende undersøkt i forbindelse med kartleggingen av kleberforekomstene på Boarta. I nordområdet ble det funnet to atskilte områder med hornblende-staurolitt-granat-glimmerskifer som er homogen og uten kvartsutsvetninger. Disse er benevnt Gulldalen og klebervann bord (Fig.1). Det ble innsamlet en større blokk av skiferen i Gulldalen som det er framstilt plater av. Skiferen innenfor begge disse områdene er relativt ensartet i makroskala, men alternerer i sammensetning fra lag til lag slik at enkelte lag er rikere på staurolitt, hornblende og/eller granat enn tilstøtende lag. Både i Nordområdet og på Hurre har skiferen en meget dårlig kløv (spaltbarhet). Skiferen må derfor sages og slipes/ poleres. Problemet med skifrene både på Hurre og i Gulldalen, er at de vil variere i utseende i snitt parallelt foliasjonen. Dette gjelder først og fremst skiferen fra Klebervann nord, som ikke er prøvetatt. I dagens situasjon er det ikke aktuelt og vurdere utbnyttelse av skifrene i området ytterligere. Det er lokalisert tre området som har pekt seg ut som interessante å vurdere en gang i framtida dersom det blir veiutløsning for området. Gulldalen og Klebervann nord i Linnajavri Nordområde har gunstigst beliggenhet. Hurreområdet innen Linnajavri Sørområde sør for Ridoalggicohkka ligger mer avsides til, men har en uvanlig fin skifer. Flere typer konglomerater i tilknytning til ultramafittene på Ridoalggichkka kan vise seg å være en natursteinsressurs. Konglomeratene ble lokalisert første gang på norsk side i 2001. De er hittil ikke kartlagt i detalj verken geologisk eller med tanke på naturstein. Det bør gjøres en vurdering av disse ved en eventuell forsatt undersøkelse i Linnajavri Sørområde.

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse