English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1806 - 605 Vassbotn
	(Objekt Id: 23606) (Sist oppdatert: 16.05.2013)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Marmor	Klassifikasjon:	Farge:
		Fargespill:	Homogenitet:
		Litologi:	Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Blokk"

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Den grå marmoren er en av enhetene i Håfjellsmulden og er et lag i den SØ-lige sjenkelen. Bergarten faller mot NV med rundt 30 grader. Marmorenheten er lagdelt med vekslende tykkelse på lagene fra dm til en meter. Der lagene er tynne er den mer skifrig og den spalter i tynne plater, en platemarmor. Det er her vanskelig å få stor blokk. Vogt (1897) beskriver marmoren å ha en varm grå farge, og sier den er meget vakker. Fargen er ganske lys grå og litt spesielt ”varmgrå”, sammenlignet med de andre nordlandske grå marmorene. De siste årene er to av blokkene tatt til bruk som bautastein i Ballangen. De er satt opp som bautaer på torget i Ballangen over major Hyldmo for sin krigsinnsats og over Kaare Petersen en markant kultupersonlighet som virket i Bjørkåsen Gruber og var en aktiv og viktig kulturperson og musiker i bygda. Vurdering Den ”varmgrå” marmoren har ikke noe potensial i dag som blokkstein. Den spalter i plater på opptil 1 m tykkelse, men det er vanskelig å få ut storblokk. Steinen kan være aktuell som murestein. Den er de aller siste årene brukt til utbedring av steinvegg i et hus ved Ofoten Museum i Narvik. Det er ikke noen markert oppsprekning langs orienterte stikk og den må til dette bruk sannsynligvis klippes for bruk som murestein. Mineralogi Marmoren veksler noe i kornstørrelse, men er mest middelskornet. Det er en kalkspattmarmor som er farget av små inneslutninger av grafitt. Det er også korn av kvarts og feltspatt i bergartene, og langs flatene der den spalter er det anrikning av muskovitt. På utgående av marmorsonen kan det virke som den lokalt ”smuldrer”.

Historikk

Vogt (1897) besøkte området i 1895 og beskriver at det allerede da var flere brudd langs marmorsonen med grå kalkspattmarmor. I følge Petersen (1992) ble bruddene i Vassbotn drevet før driften på Hekkelstrand startet i 1889. Det betyr at driften fant sted tidlig på 1880-tallet. Dette var sannsynligvis før Ankerske Marmorforretning hadde sikret rettighetene i området fra J.H. Stolz. Helland (1908) sier at driften ble nedlagt først i 1899. Det er lite systematikk i uttakene. Det ser ut som en boret og sprengte i de tykkeste lagene med marmor der den ikke spaltet, og tatt ut relativt små blokk. Tilhogging av steinen skjedde på stedet og særlig i det største av bruddene er en betydelig mengde skrot fra tilhoggingen. Blokkene ble fraktet til et lite blokklager på Munkhalsen ved Ballangsfjorden for videre befordring med båt. Blokkene som ligger der i dag, synes å være nøyaktig tilhugde og har forskjellige dimensjoner og former, sannsynligvis for bruk i et spesielt bygg.

Beliggenhet

Bruddene ligger langs en grå marmorsone SV Saltvatnet. Området er kalt Vassbotn med flere lokale gårdsnavn. Det er flere brudd langs sonen. Noen steder er marmoren bare er testet. Bruddene ligger etter hverandre langs bygdeveien (ca. 200m) fra denne som går fra E6 ved Dyrhaugen til veikryss ved Brenna med Rv. 819 som går fra fra Ballangen til Kjeldebotn. En del av bruddene har Foslie (1929a) på sitt geologiske kart over Ballangsdalen.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bruddet"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Vogt, Johan H.L. , 1897

	Norsk marmor

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider

Abstrakt:

Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Foslie, Steinar , 1929

	Geologisk kart over Ballangsdalen.; 1:12 500; trykt i farger;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Navn på lokalitet: Vassbotn 1

(Objekt Id: 23607 605,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Narvik (1806)

Kart 1:50000:

Skjomen (1331-1)

Kart 1:250000:

Narvik

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

574655 m.

Nord:

7583954 m.

Lengdegrad:

16.8141360

Breddegrad:

68.3586850

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Marmor og kalkstein	Ressursundertype:	Marmor
			Murestein(Y/N):

Betydning

Historisk:

Nei , (Stadfestet 13.nov.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: Stria

(Objekt Id: 23608 605,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Narvik (1806)

Kart 1:50000:

Skjomen (1331-1)

Kart 1:250000:

Narvik

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

575690 m.

Nord:

7583962 m.

Lengdegrad:

16.8393000

Breddegrad:

68.3584810

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Marmor og kalkstein	Ressursundertype:	Marmor
			Murestein(Y/N):

Betydning

Historisk:

Nei , (Stadfestet 13.nov.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: Vassbotn 2

(Objekt Id: 23609 605,03,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Narvik (1806)

Kart 1:50000:

Skjomen (1331-1)

Kart 1:250000:

Narvik

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

575609 m.

Nord:

7583934 m.

Lengdegrad:

16.8372890

Breddegrad:

68.3582520

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Marmor og kalkstein	Ressursundertype:	Marmor
			Murestein(Y/N):

Betydning

Historisk:

Nei , (Stadfestet 13.nov.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: Vassbotn 3

(Objekt Id: 23610 605,04,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Narvik (1806)

Kart 1:50000:

Skjomen (1331-1)

Kart 1:250000:

Narvik

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

575490 m.

Nord:

7583865 m.

Lengdegrad:

16.8343730

Breddegrad:

68.3576650

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Marmor og kalkstein	Ressursundertype:	Marmor
			Murestein(Y/N):

Betydning

Historisk:

Nei , (Stadfestet 13.nov.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: Grøft

(Objekt Id: 23612 605,05,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Narvik (1806)

Kart 1:50000:

Skjomen (1331-1)

Kart 1:250000:

Narvik

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

575427 m.

Nord:

7583844 m.

Lengdegrad:

16.8328290

Breddegrad:

68.3575020

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Marmor og kalkstein	Ressursundertype:	Marmor
			Murestein(Y/N):

Betydning

Historisk:

Nei , (Stadfestet 13.nov.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: Skog

(Objekt Id: 23611 605,06,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Narvik (1806)

Kart 1:50000:

Evenes (1331-4)

Kart 1:250000:

Narvik

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

573761 m.

Nord:

7583143 m.

Lengdegrad:

16.7918520

Breddegrad:

68.3516490

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Marmor og kalkstein	Ressursundertype:	Marmor
			Murestein(Y/N):

Betydning

Historisk:

Nei , (Stadfestet 13.nov.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

---

Faktaarket ble generert 27.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse