English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1806 - 606 Løhammeren
	(Objekt Id: 23614) (Sist oppdatert: 15.11.2012)

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Håfjellsmulden har lag med fargebåndet marmor, hvit dolomitt og andre enheter med grå marmor (Foslie 1949). Den vestlige sjenkelen har rosa fargebåndet marmor som er undersøkt i Tjeldebotn-området og på nordsiden av Ofotfjorden i Evenesmarka og inn i Skånland kommune. Den rosa fargebåndede marmoren kan følges rundt ombøyningen av Håfjellsmulden og er undersøkt på Løhammeren med prøveuttak. I bruddet faller bergarten ca. 60 grader mot NV, med en mekttighet på ca. 5 m. Uttaket av rosa fargebåndet marmor er gjort er i grensesonen mellom gråbåndet kalkspattmarmor og hvit dolomittmarmor. I denne sonen finnes det på denne lokaliteten også noe grå skifrig marmor. Over laget med fargebåndet marmor opptrer en gråbåndet marmor, platemarmor. Det gamle huset på Aspelund gård på Bøstrand (3 km fra bruddet mot Kjeldebotn) kan ha grunnmur av denne steinen. Grunnmuren er prikkhugget grå og svakt farget skifrig marmor. Gråfargingen av marmoren skyldes fine flak av grafitt. Det er ikke kjent hvor marmoren ble anvendt. Vurdering I prøveuttaket på Løhammeren er mektigheten på den fargebåndede marmoren mest sannsynlig mindre enn 5 m. Langs strøket helt opp mot uttakene mot SV er det bebyggelse og NØ for riksveien er det bratt lende ned til havet. Volum og bebyggelse gjør at denne lokaliteten ikke kan utnyttes. Det er større mektighet på den fargebåndede marmoren mot SV i Håfjellsmuldens ombøyning. På Håfjellaksla finnes i følge Foslie (1929) den største mektigheten som ligger i et ubebygd område. Her er den rosa fargebåndede marmoren ikke nærmere undersøkt. Mineralogi Utenom karbonatene finnes det i bergarten noe muskovitt og litt biotitt. Det kan også finnes korn av amfibol og turmalin i svært underordnet mengde. Den dominerende fargen er rosa – rød.

Historikk

Prøveuttaket på Løhammeren ble gjort av Ankerske, sannsynligvis tidlig på 1890-tallet. Helland (1908) beskriver forekomsten som kjent. Prøveuttakenet er mye gjengrodd. Det er to hoveduttak like ved hverandre, med kun 10 m avstand. I hvert av uttakene er det tatt ut mellom 10 og 50 m3. Langs sonen finnes ytterligere flere små prøveuttak.

Beliggenhet

Forekomsten ligger ved Rv 819 mellom Ballangen og Kjeldebotn. Veien tar av fra E6 i Ballangen sentrum skiltet mot Kjeldebotn. Forekomsten ligger ca. 50 m på vestsiden av veien ca. 6,5 km fra kryss med E6 i Ballangen. Laget med fargebåndet marmor ligger like over en hvit dolomitt som er lett synlig i veiskjæring. Bruddet er merket på kart av Foslie (1929).

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Fjelloverflate" Foto nr. 2 viser "Blotning"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Foslie, Steinar , 1929

	Geologisk kart over Ballangsdalen.; 1:12 500; trykt i farger;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1949

	Håfjellsmulden i Ofoten og dens sedimentære jern-mangan-malmer. Søndre Ofotens malmforekomster II.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.174;1-129 + f sider

Abstrakt:

The sedimentary hematite-magnetite ores of marine origin, occurring within the crystalline mica schists of the caledonian mountain of Northern Norway, belong to a characteristic type of iron ore deposits, internationally known as the Dunderland ore type. Such deposits are known from latitude 65 degrees 20' to 69 degrees 40' N, thus covering a distance along the mountain chain of about 550 km. Transversely to this direction, they are known for at most 90 km, but generally much less. It is significant, that they do not occur farther southwards along the mountain chain, nor in its eastern part. The reason seems to be, taht they are connected with the so-called western development or the mountain chain formations, which disappear below the ocean in the Trondheim district. Compared with the eastern development, it is characterized by greater thickness of the sedimentary series, a far more considerable part of crystalline limestones and - so faar as now known - absence of the basic lavas (greenstone formation), which are important in the east and south. It belongs to a more central part of the geosyncline. The southern and greater part of the ore-bearing district is so strongly folded, that it has been difficult to establish the stratigraphic relation between the different deposits or their proper place within the formations.

---

Faktaarket ble generert 24.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse