English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1806 - 608 Småtuva
	(Objekt Id: 23616) (Sist oppdatert: 04.04.2013)

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Den omvandlede ultramafittlinsen på Småtuva er omgitt av glimmerskifer, som har linser og konkordante lag av trondhjemitt. Skifrene har et fall på 10 – 30 grader mot NØ. Ultramafittlinsen har utgående på Småtuva og i dennes brattskrent mot Børsvatnet. Linsen er orientert parallelt med skifrighheten, med tykkelse ca. 50 m og utstrekning drøyt 100 m. Hele linsen er omvandlet til varierende kvalitet kleberstein. Den dominerende typen kleberstein er karbonatrik med små mengder talk. Den er lys grå. I et årenett i klebersteinen finnes grovkornet talk og kloritt. Også på sene sprekkeflater fins grovbladig talk og kloritt. Det finnes også sleppeplan med tremolitt i lyse hårformede krystaller. Klebersteinen er brukt kun til husgeråd av lokale gårdsbrukere ved Børsvatnet. Vurdering Kvaliteten på klebersteinen er sterkt varierende. Topografi og logistikk er meget dårlig og volumet begrenset. På grunn av dette er ikke forekomsten utnyttbar i dag. Mineralogi Klebersteinen består hovesakelig av middelskornet karbonat og talk. Årenettet består av talk og kloritt. Tremolitt opptrer på sene slepper, men ikke i klebersteinen ellers.

Historikk

H.E. Lund (1963) har merket forekomsten på sitt kart med symbol på at det er gjort uttak. Det er ikke funnet spor etter drift oppe på Småtuva. Men det ligger store blokker av kleberstein som er rast ut i skrenten ned mot Børsvatnet, og det er sannsynlig at disse er brukt til å få tak i kleberstein til utstyr og husgeråd.

Beliggenhet

Småtuva ligger ca. 1 km ØNØ for gården Stokkedal på NØ-siden av Børsvatnet. Letteste adkomst er å ta av fra E6 mot Bjørkåsen ved Statoil-stasjonen i Ballangen. Fra E6 til gården Hestnes ved Børsvatnet er det ca. 4,5 km. Underveis passeres Bjørkåsen gruveområde. Fra bom kan en gå en drøy km til gården Vika og derfra er det sti opp til Vikafjellet. Derfra er det 2 – 3 km til Småtuva ved å gå NØ for Stokkedalsfjellet. Total strekning til fots er ca. 5 km.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Spor etter uttak"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Foslie, Steinar , 1941

	Tysfjords geologi. Beskrivelse til det geologiske gradteigskart Tysfjord.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.149;1-298 + p sider

Abstrakt:

The situation of the map Tysfjord is shown on p. 10. It comprises a very rugged country between the coast and the frontier, with several glaciers and mountains up to 1744 meter. The present paper contains the geomorphology, general geology, tectonics and glacial geology of the district, further the history of mining, a full description of all the non-metallic mineral deposits and of those ore deposits, which are restricted to this map area. The petrology and the rock analyses (amounting to more than 30) are reserved however for a special paper dealing with a wider district. The same is the case with the main ore deposits in the northern part, extending outside the map area. A main feature of the geomorphology of the district is the extreme westerly position of the main Scandinavian watershed. Its distance from the head of some of the present fjords is only 3 km, and in late glacial time this distance in one place was only 1 km. From here the water runs 350 km eastwards to the Gulf of Bothnia. There is scarcely to be found a parallel elsewhere to such an extreme position. The sceneries on both sides of this watershed are widely different.

---

Faktaarket ble generert 23.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse