English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1806 - 610 Ospeneset
(Objekt Id: 23621)
(Sist oppdatert: 18.04.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Narvik (1806)
Kart 1:50000: Evenes (1331-4) Kart 1:250000: Narvik
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 563943 m. Nord: 7573312 m.
Lengdegrad: 16.5474950 Breddegrad: 68.2658960
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Granitt og andre størkningsbergarter Ressursundertype: Granitt
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)
Historisk: Nei , (Stadfestet 15.nov.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Granitt Klassifikasjon: Farge:
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Bergartsflate"

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Granitten har svakt rosa og er fra middelskornig til grovkornig. Samme granitten dekker et større område. Bergarten er en grunnfjellsgranitt av alder ca. 1800 mill. år. Granitten har en svak foliasjon og er benket med 1 – 2 meters benketykkelse. Det er også intrusive diabasganger i granitten som kan ses i veikryss ved Sætran, og også amfibolitter og lag av sedimenter som er eldre enn granitten. Dette kan for eksempel ses på Sandholman som ligger like SØ for blokkuttaket. Homogeniteten i granitten er god med unntak av noen tynne mer biotittrike bånd. Det finnes granitt langs hele Efjordens SV-lige side med forskjellig farge fra svakt rosa til grå, og grad av oppsprekning. En svakt rosa granitt finnes også ved E6 ca. 1 km sør for veikrysset ved Sætran. Denne er også massiv og homogen med lite sprekker, men den har noe høyt innhold av uran og thorium. Granitten er kun brukt til framstilling av polerte plater. Vurdering Granitten fra Ospeneset er vurdert som attraktiv for fasade og flisproduksjon av Haug (1991). Logistisk ligger granitten gunstig til ved vei og de topografiske forholdene for bryting er er gunstige. Det finnes heller ikke bebyggelse i området. En videre undersøkelse som anbefales er testing av styrke og kartlegging av markedet (Haug 1991). Granitten vil imidlertid være en lavt priset steintype. Mineralogi Granitten i Efjord er av Foslie (1941) beskrevet som en mikroklin-pertitt-granitt med biotitt. I tillegg fører den også kvarts.
Historikk
Det er gjort blokkuttak på Ospeneset av Mineralutvikling AS (Haug 1991) og framstilt flis av granitten.
Beliggenhet
Uttakstedet for blokk ligger i veikanten på Rv. 827 som tar av fra E6 sørover ved Sætran på vestsiden av Efjorden. Avstanden fra veikrysset ved Sætran mot Kjøpsvik til forekomsten er ca. 4 km.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Oversiktsbilde"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Foslie, Steinar , 1941
Tysfjords geologi. Beskrivelse til det geologiske gradteigskart Tysfjord.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.149;1-298 + p sider
Abstrakt:
The situation of the map Tysfjord is shown on p. 10. It comprises a very rugged country between the coast and the frontier, with several glaciers and mountains up to 1744 meter. The present paper contains the geomorphology, general geology, tectonics and glacial geology of the district, further the history of mining, a full description of all the non-metallic mineral deposits and of those ore deposits, which are restricted to this map area. The petrology and the rock analyses (amounting to more than 30) are reserved however for a special paper dealing with a wider district. The same is the case with the main ore deposits in the northern part, extending outside the map area. A main feature of the geomorphology of the district is the extreme westerly position of the main Scandinavian watershed. Its distance from the head of some of the present fjords is only 3 km, and in late glacial time this distance in one place was only 1 km. From here the water runs 350 km eastwards to the Gulf of Bothnia. There is scarcely to be found a parallel elsewhere to such an extreme position. The sceneries on both sides of this watershed are widely different.


Faktaarket ble generert 27.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse