English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1806 - 611 Djupvikneset
	(Objekt Id: 23622) (Sist oppdatert: 04.04.2013)

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Bergarten er en kvartsitt som ligger i marmor og glimmerskifer i de kaledonske bergartene i den NV-lige sjenkelen av Håfjellsmulden (Foslie 1949). Kvartsitten spalter i heller av omkring 10 cm tykkelse. Kvartsitten faller ca. 60 grader mot SØ. Kvartsitten på Djupvikneset er ca. 20 m mektig og ligger høyere litologisk i sedimentene enn Bøkvartsitten som er kjent som en geologisk ledehorisont. Bøkvartsitten har utgående på Punsvikneset (Skorsteinen), neset vestenfor Djupvikneset. Bøkvartsitten har på Punsvikneset en mektighet på ca. 25 m, av uren rusten kvartsitt (Gustavson 1962). På Punsviknest har også Bøkvarsitten vært utnyttet som pukk. Kvartsitten på Djupvikneset er brukt lokalt til heller, men det meste er brukt som pukk. Vurdering Kvartsitten på Djupvikneset er godt egnet som murestein, først og fremst til håndmuring. Den er i utgangspunktet lys, men får på grunn av et lite innhold av kis etter hvert en svak rustrød farge som kan være dekorativ. I området på Djupvikneset er det imidlertid etter hvert bygd flere hytter som vil være et problem ved en eventuell utnyttelse. Mineralogi Hovedmineralet i kvartsitten på Djupvikneset er kvarts, med feltspatt og glimmer som underordnede mineraler.

Historikk

Bruddet er et gammelt pukkuttak i forbindelse med veiutbyggingen. Noen heller er tatt fra bruddet til lokalt bruk.

Beliggenhet

Lokaliteten ligger ved Rv. 819 fra Ballangen til Kjeldebotn på Djupviknest mellom Djupvik og Punsvik, ca. 12 km fra kryss med E6 i Ballangen. Uttaket er lett å lokalisere fordi Vegvesenet har drevet kvartsitten for bruk til pukk.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bruddet"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Gustavson, Magne , 1962

	Djupviknesset kvartsittforekomst, Ballangen, Nordland fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5707;1 sider

Abstrakt:

Forekomsten ligger ved veien mellom Ballangen og Tjellebotn. Strøket er SV og fallet 45 gr. Ø. Det er tatt ut en god del kvartsitt ved veien i en åpen skjæring. Denne er benyttet til pukkstein i et lite verk som ligger på stedet. Kvartsitten er meget uren. Forurensninger er spesielt glimmer og granat. En prøve fra bruddet ved veien over 4 meters mektighet av det beste ble analysert og ga bare 93.15% SiO2. Noen annen anvendelse enn til pukkstein kan denne kvartsitten neppe få.

Foslie, Steinar , 1949

	Håfjellsmulden i Ofoten og dens sedimentære jern-mangan-malmer. Søndre Ofotens malmforekomster II.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.174;1-129 + f sider

Abstrakt:

The sedimentary hematite-magnetite ores of marine origin, occurring within the crystalline mica schists of the caledonian mountain of Northern Norway, belong to a characteristic type of iron ore deposits, internationally known as the Dunderland ore type. Such deposits are known from latitude 65 degrees 20' to 69 degrees 40' N, thus covering a distance along the mountain chain of about 550 km. Transversely to this direction, they are known for at most 90 km, but generally much less. It is significant, that they do not occur farther southwards along the mountain chain, nor in its eastern part. The reason seems to be, taht they are connected with the so-called western development or the mountain chain formations, which disappear below the ocean in the Trondheim district. Compared with the eastern development, it is characterized by greater thickness of the sedimentary series, a far more considerable part of crystalline limestones and - so faar as now known - absence of the basic lavas (greenstone formation), which are important in the east and south. It belongs to a more central part of the geosyncline. The southern and greater part of the ore-bearing district is so strongly folded, that it has been difficult to establish the stratigraphic relation between the different deposits or their proper place within the formations.

---

Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse