English version | |||||
NATURSTEINSDATABASEN | |||||
Registrering 1860 - 606 Justad | |||||
(Objekt Id: 23757) (Sist oppdatert: 04.04.2013) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Nordland | Kommune: | Vestvågøy (1860) |
Kart 1:50000: | Flakstad (1031-2) | Kart 1:250000: | Svolvær |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 451011 m. | Nord: | 7562000 m. |
Lengdegrad: | 13.8195780 | Breddegrad: | 68.1674310 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Granitt og andre størkningsbergarter | Ressursundertype: | Monsonitt | |
Murestein(Y/N): |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 18.02.2015) |
Historisk: | Nei , (Stadfestet 14.des.2012 av Leif Furuhaug) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Forekomstbergart |
Litologi: | Forvitringsfarge: | |||
Genese: | Form: | |||
Hovedtekstur: |
Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Bergarten er en mangeritt med et svakt blålig fargespill i plagioklas. Bergarten er porfyrisk med opptil 2 – 3 cm store feltspattkrystaller i en matriks med kornstørrelse på 1 – 3 mm. Porfyrene har svakt blålig egenfarge i tillegg til det blålige fargespillet (Lindahl & Bjerkgård 2006). Bergarten er massiv og er sannsynligvis brukbar teknisk. Mineralogi Hovedmineralet i bergarten er plagioklas. Den har også i underordnet mengde. Kvarts og oksydene magnetitt og ilmenitt finnes aksessorisk. Bruk Ikke kjent bruk av steinen utenom til brufundament lokalt. Vurdering Steinen bør testes ytterligere før det kan gis en god vurdering. Det er sannsynligvis en lavprisstein om ikke farge og eller tekstur kan gjøre den spesielt attraktiv. Logistikken er god, men topografien er ikke gunstig for utnyttelse. |
Historikk |
En mindre blokk ble tatt ut for polering i 2006. |
Beliggenhet |
Lokaliteten ligger ved Valbergveien (Rv. 815). Den har avkjøring fra Rv. 817 NV for Stamsund. Rv. 815 går fra E10 ved brua over Gimnsøystraumen (Sundklakk) til Leknes. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Lindahl, Ingvar ; Bjerkgård, Terje , 2006 |
Naturstein i Vesterålen og Lofoten |
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2006.092;23 s. sider |
Abstrakt: | |
Kvarts-monzonitt med blå opaliserende kvarts i Hadsel: Denne er lovende og må vurderes etter det er laget polerte plater av den. Det mest interessante stedet for uttak er ved Ånnstad og i Ånnstaddalen hvor også de topografiske forholdene for drift ligger godt til rette. Anortositt ved Ytra Straumfjord, Eidsfjorden i Hadsel: Bergarten er meget pen og langs deler av fjorden har anortositten svak blålig og rødlig Schiller-effekt. Et sted i et tidligere grustak i bunnen av Ytre Straumfjord ligger forholdene meget godt til rette for uttak. Anortositt på Lofotodden i Moskenes: Anortositten har uregelmessig i kornstørrelse, dels med pegmatittisk utvikling. Den har lyse stikk og blekede bånd. Steinen viser ikke Schiller-effekt og er gjennomgående for mye oppsprukket for å være interessant som naturstein. Mangeritt ved Flakstadpollen i Flakstad: Mangeritten på østsiden av Flakstadpollen ei meget homogen over flere kilometer lands E10. Den er meget homogen med jevn tekstur massiv og lite oppsprukket. Mangeritten viser Schiller-effekt og er en meget vakker stein som naturstein. Monzonitt i Mortsund-området i Vestvågøy: Denne bergarten er meget homogen med brunlig fargetone i tekstur som monzonitten fra Lødingen Steinindustri AS. Undersøkelse av denne bergarten er gjort i et eget prosjekt innenfor Nordland Mineral (Lindahl 2006). De polerte platene som er framstilt fra de innsamlede småblokkene er ikke særlig godt polert. Prøvene må vurderes og testes i markedet. Om noe av dette materialet får positive tilbakemeldinger i markedet vil det naturlige neste skritt være større prøveuttak med fremstilling av plater i orienterte retninger. |
Faktaarket ble generert 29.03.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |