English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1865 - 603 Sundlandsfjord
(Objekt Id: 23759)
(Sist oppdatert: 11.04.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vågan (1865)
Kart 1:50000: Oddvær (1131-1) Kart 1:250000: Svolvær
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 477152 m. Nord: 7579618 m.
Lengdegrad: 14.4456030 Breddegrad: 68.3287280
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Granitt og andre størkningsbergarter Ressursundertype: Gabbro
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 14.des.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Gabbro Klassifikasjon: blokker Farge: Sort
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Polert plate"

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Diabasen tilhører de prekambriske (mellomproterozoiske) bergartene i Lofoten og Vesterålen. Den ligger innesluttet i grårosa grovkornet monzonitt. Diabasen ved Sundlandsfjorden er en av de steile Ø-V-gående gangene som er vanlig i Lofoten-regionen. Gangen har gabbroid sammensetning og førere ca. 2,5 % apatitt (Ihlen 2011). Der Ankerske tok ut bergarten er den middelkornet og dels grovkornet og kan gjerne betegnes gabbro. Et større område med gabbro finnes i en intrusjon på østsiden av Vatnfjord og et stykke nordover mot Laukvik. Den en opptrer i et topografisk lavområde, med knauser som stikker opp av et myrområde. Størstedelen av gabbroen er homogen og middelskornet, men i deler også utviklet pegmatittisk. Dette kan ses i pukkbruddet langs veien mot Laukvik (oppgitte koordinat). Her er det også årer med pegmatitter med feltspatt og storflaket biotitt. De store krystallene av feltspatt der den er pegmatittisk utviklet viser plagioklastvillinger. Mineralogi Diabasen fører feltspatt og pyroksen/amfibol som hovedmineraler. Noen sulfidkorn kan ses. Der gabbroen er middelskornet består den av feltspatt og pyroksen som sannsynligvis er noe omvandlet til amfibol. Den nevnte meget grovkornede gabbroen består av amfibol/pyrosen i 1 – 3 cm store krystaller, og det finnes også noen store flak av biotitt i bergarten. Feltspatten i denne bergarten er lys. Bruk De femti tonnene som ble tatt ut ble sendt med båt til Fauske og bearbeidet videre der. Annen bruk utenom det og molobygging fra diabasen er ikke kjent. Gabbroen er som nevnt tatt ut til pukk. Vurdering Den svarte diabasen er en interessant stein til bygningstein. Topografisk ligger området der den opptrer gunstig til, men det er veiløst. Området er sterkt overdekket. Bredden på gangen er liten og diabasen har sulfidkorn. Svart diabas er en interessant steintype og regionen er i så måte interessant Gabbroen som helhet er ikke spesielt svart og vil ikke være noen spesielt attraktiv i markedet. Volumet av gabbroen i følge det geologiske kartet er stor, og logistikk og topografi synes å kunne rimelig god. Ut over veiprofilet er ikke gabbroen undersøkt med henblikk på bygningsstein. Den grovkornede gabbroen er meget spesiell, men antas å ville gi et gråspraglet utseende. Det er tvilsomt at markedet vil ha steinen.
Historikk
Ankerske var interessert i den nærmest svarte diabasen, og fikk i 1928 kontrakt med grunneierne om utnyttelse av forekomsten (Jaros 1969). Ankerske kalte forekomsten Vatnfjord og den gang lå forekomsten i den tidligere Gimsøy kommune. Ankerske tok i 1932 ut ca. 50 tonn diabas som ble fraktet til Fauske for bearbeiding. Det var Ingvald Johannesen fra Ankerske som sto for uttaket ved hjelp av innleid hjelp fra stedet (Hamran 2000). Noe av steinen fra uttaket ved Sundlandsfjorden ble brukt til Sagasøyla (Eidsvollssøyla), som er reist i Bøverdalen ved Lom.
Beliggenhet
Vatnfjord ligger ved veisløyfa fra Fiskebøl som går via Laukvik og Morfjorden til E10 ved Vestpollen ved Austnesfjorden. Fra Vestpollen er det ca. 15 km og fra Fiskebøl er det ca. 20 km til Vatnfjord-området. En sidevei er skiltet til Vatnfjord, til gårdene ved sideveiens endepunkt. Uttaket til Ankerske ligger i et veiløst område ved Sundlandsfjorden. Enkleste adkomst er med båt fra Vatnfjord-gårdene. Bruddet ligger ca. 50 m fra sjøen, er ca. 25 m i en skjæring som lengst mot øst har 4 – 6 meters vegger. Skrottipper og rester fra dimensjonering av blokker ligger nede mot sjøen.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Bruddet med skrotbokk i sjøkanten"


Faktaarket ble generert 23.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse