English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1871 - 603 Dverberg (ved kirken)
	(Objekt Id: 23806) (Sist oppdatert: 16.04.2013)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Marmor	Klassifikasjon: blokker	Farge:
		Fargespill:	Homogenitet:
		Litologi:	Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Blokk fra Stallberget"

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Berggrunnen ved Dverberg består av et belte av prekambriske sedimenter (marmor) og grønnstein/amfibolitt (lava) (Henningsen & Tveten, 1998). Mellom to enheter av marmor, en ved kirken og en ved moloen, ligger en svart amfibolitt. Marmoren ved kirken er båndet med tynne mørke bånd med grafitt/silikat. Den er dels dolomittisk og har tynne (dm) lag av rosa kalkspatt marmor, og kan betegnes fargebåndet. Marmoren ved moloen domineres av grovkornet kalkspattmarmor. Den har også bånd med rosa marmor på opptil halvmeteren. Dette er den samme typen som er blottet i Stallberget hvor marmor er tatt ut. Hele bergartssekvensen faller mot nord, oftest med bratt fall. I fjæra er det mange steder pene små jettegryter i marmoren dannet av bølgene. Mineralogi Marmorene er ganske rene med små mengder silikater; kloritt, muskovitt og fuchsitt. Bruk Marmoren fra Stallberget er utelukkende brukt til moloen på Dverberg. Marmoren fra de små uttakene mellom Rv. 82 og kirken er brukt til steingjerder rundt kirken. Bruken av marmor er sannsynligvis fordi den var blottet og lett å bryte. De andre bergartene ved Dverberg er ikke blottet over øverste flomål. Vurdering Marmoren ved kirken er så oppspruket at den ikke kan brukes til bygningsstein. Marmorsonen som strekker seg fra Stallberget til molo-området er mer massiv, men det vil være vanskelig å få fram et homogent produkt. Den er så grovkornet (1/2 cm) at kornutfall kan forventes. Marmoren går midt gjennom sentrum av tettstedet Dverberg og kan ikke utnyttes der. Utnyttelse må skje lengre inne på øya hvor overdekket av morene er stort med tykk myr på toppen.

Historikk

Det er et stort uttak ved Stallberget, hvor det er tatt ut ca. 1500 m3. Uttakene har funnet sted i to perioder, på1930-tallet og på 1970-tallet (T. Dahle, pers. medd.). Mellom Dverberg kirke og Rv. 82 er det spor etter flere små uttak. Disse uttakene er eldre enn uttakene i Stallberget. Uttakene er gjort i forbindelse med bygging av gjerdene rundt kirken. Marmoren fra Stallbereget er tatt ut i forbindelse med byggingene av moloen på 1900-tallet (T. Dahle, pers. medd.).

Beliggenhet

Hvit dolomittisk marmor har utgående på odden der Dverberg kirke ligger. Den er blottet fra sjøen og opp mot Rv. 82 som går langs østsiden av Andøya. Det er 3 – 4 små uttak mellom kirka og veien.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Marmor brutt til gjerder o.l."

Navn på lokalitet: Stallberget

(Objekt Id: 23809 603,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Andøy (1871)

Kart 1:50000:

Dverberg (1233-2)

Kart 1:250000:

Andøya

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

537784 m.

Nord:

7666983 m.

Lengdegrad:

15.9495400

Breddegrad:

69.1105630

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Marmor og kalkstein	Ressursundertype:	Marmor
			Murestein(Y/N):

Betydning

Historisk:

Nei , (Stadfestet 25.jan.2013 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Historikk

Det er et stort uttak ved Stallberget, hvor det er tatt ut ca. 1500 m3. Uttakene har funnet sted i to perioder, på1930-tallet og på 1970-tallet (T. Dahle, pers. medd.).

Beliggenhet

En annen sone med marmor går gjennom sentrum av tettstedet Dverberg og er blottet langs fjæra og i Stallberget, ca. 2,5 km mot vest hvor det har vært et større brudd på marmoren.

---

Faktaarket ble generert 23.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse