English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1806 - 614 Raudvassdalen
	(Objekt Id: 23830) (Sist oppdatert: 04.04.2013)

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Det opptrer flere ultramafittlinser i området som ligger i glimmerskifer med innslag av amfibolitt og marmor. I Raudvassdalen ligger fem små linser etter hverandre. Det er spor etter mindre uttak i den største linsen lengst mot nord. Alle ultramafittlinsene av dunitt og peridotitt har begrenset omvandling til kleberstein. Den største og nordligste linsen har mest omvandling langs kontakten med omgivende bergarter og i linsens trykkskygger. Men en av de små linsene like sør for denne er mer komplett omvandlet til kleberstein. Denne har et utgående på ca. 2400 m2 og senterkoordinaten for denne er gitt. Linsens kleberstein er lys, massiv og talkrik. Kvaliteten på klebersteinen i den nordligste linsen varierer mye, generelt med lite karbonat. Ofte er den en talkskifer. Det opptrer sprekker og slepper med grovbladet talk sammenvokst med tremolitt-aktinolitt. I omvandlingssonen er det også finkornet mørk grønnlig serpentinitt Mineralogi Talk er det dominerende mineralet i klebersteinen. I varierende mengde opptrer magnesitt og litt kloritt. Bruk Klebersteinen er kun brukt lokalt. Vurdering Forekomsten er liten i volum og ligger langt til fjells. Kvaliteten varierer og lite kan brukes til bygningsstein. Klebersteinen er talkrik og lett å bearbeide og passer for suvenirer. Den totalt omvandlede klebersteinslinsen har som nevnt en hel del homogen kleberstein, men volumet sett i sammenheng med beliggenheten er for lite. Forekomstene har ikke derfor ingen økonomisk intresse som bygningsstein. Eneste mulig utnyttelse er til suvenirproduksjon med utfrakting av klebersteinen på vinterføre. Men det er etablert et landakapsvernområde som gjør dette vanskelig.

Historikk

Det ble for hundre år siden og framover tatt ut litt kleberstein til husgeråd. Årstall fra ca. 100 år siden er risset inn i klebersteinen. De siste årene er det gjort en del arbeid på lokaliteten av mineralsamlere.

Beliggenhet

Forekomsten ligger i et veiløst område på fjellet mellom Raudvatnet og Geitvatnet. Enkleste adkomst er enten med båt langs Børsvatnet og sti fra Kvanmoen til Senvatnet, og så fortsette derfra (ca. 10 km til fots), eller gå opp fra Rånvassbotn til Storeggelvatnet og derfra til forekomsten (ca. 8 km til fots). Forekomsten ligger ca. 680 moh.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Oversiktsbilde" Foto nr. 2 viser "Forekomsten"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Foslie, Steinar , 1941

	Tysfjords geologi. Beskrivelse til det geologiske gradteigskart Tysfjord.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.149;1-298 + p sider

Abstrakt:

The situation of the map Tysfjord is shown on p. 10. It comprises a very rugged country between the coast and the frontier, with several glaciers and mountains up to 1744 meter. The present paper contains the geomorphology, general geology, tectonics and glacial geology of the district, further the history of mining, a full description of all the non-metallic mineral deposits and of those ore deposits, which are restricted to this map area. The petrology and the rock analyses (amounting to more than 30) are reserved however for a special paper dealing with a wider district. The same is the case with the main ore deposits in the northern part, extending outside the map area. A main feature of the geomorphology of the district is the extreme westerly position of the main Scandinavian watershed. Its distance from the head of some of the present fjords is only 3 km, and in late glacial time this distance in one place was only 1 km. From here the water runs 350 km eastwards to the Gulf of Bothnia. There is scarcely to be found a parallel elsewhere to such an extreme position. The sceneries on both sides of this watershed are widely different.

Karlsen, Tor Arne; Nilsson, Lars Petter , 2000

	Talc deposits in Norway

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.135;146 sider

Abstrakt:

Information about talc and soapstone deposits registered in NGU's different databases and various available literature have been collected and described in the present report. Around 400 deposits/occurrences are known, but the detail of the available information varies widely. By reading old field-books as well as old manuscripts, maps, etc. dating as far back as A.D.1758, quite a lot of data has been found. The result of the work shows that most described talc in Norway is of ultramafic origin and is associated with serpentinites. The most common mineral association is talc + breunnerite. Different talc-provinces can be defined from the registered and non-registered data, the most important being Nord-Gudbrandsdalen, Altermark and Stølsheimen. While Altermark and Stølsheimen have been investgated in some detail with respect to talc as an industrial mineral, the Nord-Gudbrandsdalen talc province has been investigated both for milling talc and for soapstone use as dimension stone. Deposits that are probably extensive, but have so far not been investigated in detail, include the Lesjehorrungane deposits in the Nord-Gudbrandsdalen region and the Raudfjellet deposit in Nord-Trøndelag. The fractionated metakomatiites (pale green talc-chlorite rocks) of the southern part of the Palaeo-proterozoic Karasjok Greenstone Belt in Finnmark, Northern Norway, possibly represents, by far, the largest accumulations of talc in Norway. These rocks are recently mapped, for the first time, but other critical information is, however, very scarce.

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse