English version
MALMDATABASEN
Registrering 1853 - 012 Bergvikfjell
(Objekt Id: 2416)
(Sist oppdatert: 25.02.2005)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Evenes (1853)
Kart 1:50000: Astafjorden (1332-2) Kart 1:250000: Narvik
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 582632 m. Nord: 7602296 m.
Lengdegrad: 17.0224860 Breddegrad: 68.5208750
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe-total 25 % 06.10.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1898 - 1904 Røsking
1976 - 1976 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 240 / 40 Retning: 260
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Seve-Kølidekkekomplekset
Tektonisk complex: Øvre allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Bogengruppen Formasjon: Håfjell jernmalmformasjon

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Hornblende Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Ukjent Kalkspatmarmor Sedimentær
Opprinnelig bergart :Kalkstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Amfibolitt Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ukjent Primær lagning Strøk/Fall :240 / 40 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Bergvikfjell magnetittmalmforekomst 250 m.o.h. Malmen er opptil 6m tykk, rusten og forvitret. Tonnasjen er liten: 6 m tykk, 50m lang og ned til 20m dyp gir 19.200 tonn (sp.v. 3,2). 150-300m SØ for ovennevnte magnetittmalmlinse i kalken, d.v.s. sør sørøst for Bergvikfjell (trig. pkt 282) er en opptil 150m bred amfibolittrik sone med flere finkornete magnetittimpregnerte benker og tynne (0.2-1m) magnetitt-malmbånd (UTM 582850-7602350). Amfibolittutposingen er den vulkanisme som har gitt opphav til malmen. Denne finkornete mineraliseringen er rik på hornblende, har et høyt Fe silikat-innhold (10%) og er også høy i fosfor og svovel. Tonnasjen 50m ned langs fallet av 3 magnetittimpregnerte linser er: Nordvestligste, sørhelling Bergvikfjell: tykkelse 10m, lengde 50m og dyp 50m gir med spes.v.3.0 en tonnasje på 75.000 tonn. Midtre linse, sørhelling Bergvikfjell: tykkelse 5m, lengde 80m og dybde 50m med spes.v. 3.0 60.000 tonn. Sørøstligste, sørhelling Bergvikfjell: tykkelse 15m, lengde 100m og dybde 50m med spes.v. 3.0 gir 225.000 tonn. Magnetittimpregnasjon 360.000 tonn. 4 stk. malmanalyser fra amfibolittnivå: Fe tot. Fe magn. P S Øst for Bergvikfjell trig.pkt.282 35.0% 29.7% 0.80% 0.02% Sør for Bergvikfjell trig.pkt.282 22.2% 10.2% 0.54% 0.26% Sør for Bergvikfjell trig.pkt.282 26.1% 13.6% 0.54% 0.10% 30 m nord for Bogen kapell 19.6% 8.1% 0.52% 0.42% ------------------------------------------------------------------------------------------- Aritm. middel 25.7% 15.4% 0.60% 0.20% Denne finkornete mineraliseringen som er rik på hornblende, har et høyt Fe silikat innhold (ca. 10%) og er også høy i fosfor og svovel. Tonnasjen 50 m ned langs fallet av 3 mt-impregnerte linser er: Tykkelse Lengde Dyp Tonn sp.v.3.0 NV-ligst, sørhelling Bergvikfj. 10 m 50 m 50 m 75.000 Midtre linse sørhelling 5 m 80 m 50 m 60.000 SØ, sørhelling Bergvikfjell 15 m 100 m 50 m 225.000 ----------------------------------------------------- Mt-impregnasjon 360.000 tonn.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bottke, H. , 1962
Geologisches Gutachten zur Geologie Mit den Vorråten der Eisenerzlagerstatte Bogen/Ofoten.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3250;11 sider
Abstrakt:
Rapporten er resultatet av en befaring. Den beskriver jernforekomstene i Bogenfeltet. Forekomstene i nordfeltet består av 3 linseformige malmkropper. beregning av malmforrådet lot seg ikke gjennomføre. Forekomstene i sydfeltet berøres av en komplisert tektonikk. Maksimal mulig størrelse er 16 mill. tonn råmalm = 4 mill tonn konsentrat med 66-69 % fe. Bogenforekomstene regnes av forf ikke å være drivverdige pga. malmforråd og tektonske og facielle forhold.

Bachke, A. P.; Thesen, G. , 1904
Utskrift av utmålsprotokoll for Bogen jernmalmfelt i Ofoten.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3518;33 sider
Abstrakt:
Rapporten består av to deler: En utmålsprotokoll for 1902 og en for 1904. I 1902 gjaldt utmålene forekomster på gårdene Bergvik, Bergviknes og Kleven i Evenes Sogn, i 1904 er forekomster på gården Kleven, Lenvik og Lenviksmark nevnt. Rapporten bærer mer preg av rettsprotokoll enn geologisk rapport, og det er en masse krangel om utmål på innmark og slåttemark og rettigheter til forekomstene slik at rapporten nå har vel mest lokalhistorisk intresse. Det nevnes knapt at malmen består av magnetitt (magnetjern) men for spesielt interesserte går det nok an å finne tilbake til mutningspunktene etter beskrivelse i rapporten.


Faktaarket ble generert 24.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse