English version
	MALMDATABASEN
	Forekomst 1806 - 008 Bruvann
	(Objekt Id: 2444) (Sist oppdatert: 13.03.2024)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Co	0,01 %	13.03.2024
	Cu	0,09 %	09.10.2007
	Ni	0,36 %	08.06.2007

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1989 - 2003	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Nikkel & Olivin A/S - Outokumpu OY
			Ballangen Aggregates is currently (autumn 2007) quarrying norite and pyroxenite N of the deposit for use as hard-rock aggregate.

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Silur
	Datering:	437 (-2\+1) million år	Metode:	U/Pb
	Genese:	Ortomagmatisk	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Strukturløs	Min. fordeling:	Disseminert

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

Amfibolisering

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Silur

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Narvikdekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:	Rånaplutonen

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Olivin	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Pentlanditt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Peridotite	Intrusiv
			437 (-2\+1) mill. år;..Metode:U/Pb
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Norite	Intrusiv
			437 (-2\+1) mill. år;..Metode:U/Pb
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Gneiss	Sedimentær
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Pyroxenite	Intrusiv
			437 (-2\+1) mill. år;..Metode:U/Pb
			Metamorf fase :Amfibolitt

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Rånaintrusjonen, ca. 70 km2 i dagareal, ligger omgitt av bergarter tilhørende Narvikgruppen. Den har en noe uregelmessig konsentrisk form, med kvartsnoritt i kjernen og en randsone av noritt. I randsonen opptrer kobber og pentlanditt, hovedsakelig i dens nordlige og østlige partier. Nikkelførende sulfidmineralisering forekommer på forskjellige steder i den nordlige delen og også i Eiterdalen i sydøst. Av samtlige disse er det bare Bruvannsforekomsten som har vist seg å ha økonomisk interesse. Bruvannsforekomsten ligger nordvestlig i intrusjonen, 20 km sydvest for Narvik, og feltet tilhører en tektonisk blokk delvis adskilt fra hovedmassivet. Mineraliseringen består hovedsakelig av finkornig (mest < 1 mm) sulfiddisseminasjon i pentlanditt. Sulfidene er magnetkis, pentlanditt og kobberkis, samt svovelkis. Pentlanditten forekommer vesentlig som frie korn og magnetkisen fører minimal flammepentlanditt. Nikkelinnholdet i bulk sulfidfraksjon er ca. 12%. Ni/Cu - forholdet Ca. 4:1. Forekomstområdet er påvirket av en komplisert tektonikk, med forkastninger og innskjøvne skiferflak fra omgivelsene. En større forkastning krysser feltet, med vestsiden nedforkastet. I østfeltet går malmen i dagen og består av en hovedsone med sydlig fall, samt flere mindre soner. Sonemektigheten varierer opptil 40m, og gehalter opptil 0.6% Ni i begrensede partier og noe videre for sporadiske enkeltanalyser. I vestfeltet forekommer flere soner beliggende fra 100m til 400m under overflaten, og med økende dyp mot vest. Sonemektigheten varierer opptil 100m og fallet er noenlunde flattliggende. Med unntak av en 20m mektig dypsone, er gehaltene i vestfeltet for det meste lavere enn i østfeltet. Malmsonene i feltet er utelukkende av disseminasjonstypen, med ett unntak. Ca. 170m under dagen i den sydlige delen av østfeltet forekommer en begrenset tonnasje med massiv og semimassiv malm bestående mest av magnetkis og med størst varierende nikkelføring. Enkelte analyser viser opptil 5% Ni. S/Ni-forholdet er imidlertid vesentlig høyere enn fra disseminasjonsmalmen. Den første skjerping på sulfidmineralisering tilknyttet Rånaintrusjonen fant sted i 1880 årene, og da på kobberinnholdet. I 1913 informerte Steinar Foslie at mineraliseringstypen var typisk for nikkelmalmer, og dette førte til intensivert prospektering og oppfølgende undersøkelser. Det er bare Bruvannsforekomsten som har vist seg å ha økonomisk interessant potensial. De første mutinger som dekker Bruvannsfeltet ble tatt ut 1915, og samme år ble malm fra forekomsten sendt til Sulitjelma for flotasjonsforsøk, som da var en ny prosess for oppredning av malmer. Diamantboringer ble utført av Bjørkåsen Gruber i 1918 (3 hull på tilsammen 369m) og Raffineringsverket Kristiansand i 1937 (9 hull på tilsammen 930m). I krigsårene (med påbegynnelse like før) ble det drevet ca. 700m orter og utført diamantboringer (31 hull fra under jord og hull fra dagen, totalt 4035m). Elektromagnetiske målinger ble gjort i 1946. I 1953 foresto A/S Norsk Bergverk foredlingsforsøk i Canada etter Sherrit Gordonprosessen. De neste boringer utførte NGU i 1960 (2 hull fra under jord, samt 1 hull fra dagen på tilsammen 750m). I 1946 ble forekomsten beregnet å føre 4 millioner tonn med 0.5% totalnikkel (sulfidnikkel + nikkel i olivin), mens en mer oppdelt beregning fra 1961 viste 2.0 - 2.5 millioner tonn med 0.5 - 0.6% totalnikkel. I 1969 ble Canadas nikkelprodusenter rammet av langvarig streik som førte til knapphet og høye priser på nikkelmarkedet. Dermed besluttet Stavanger Staal A/S, norsk produsent av rustfritt stål, å undersøke muligheten for en hjemlig og mere sikker tilgang på nikkel. Selskapet inngikk en avtale med staten om leie av bergrettigheter i Rånatraktene i 1970, og fram til og med 1975 bekostet omfattende undersøkelser i Bruvannsfeltet og regionale undersøkelser over intrusjonen forøvrig. Størstedelen av arbeidene ble utført av NGU for Stavanger Staal. Undersøkelsene som dekker hele intrusjonen med omgivelser omfattet: Konstruksjon av topokart i det økonomiske kartverksystem i målestokk 1:10000 og 1:20000. Flymagnetiske målinger. Flyfotografering i farver og infrarød, M 1:10 000. Bekkesedimentgeokjemi over intrusjonen. Geologisk kartlegging og en nærmere vurdering av tidligere skjerp. De vesentligste undersøkelser i Bruvannsfeltet var: Geologisk kartlegging M 1:2000 Forskjellige typer bakkegeofysikk (som også dekker området østover t.o.m. Rånbogen). Diamantboringer: 24743m fordelt på 91 hull, de fleste påsatt vertikalt i et systematisk rutenett overensstemmende med kartverkets koordinatsystem. Analysering av borkjerner etter en metode med oppslutning i bromvann (som gir prøvenes innhold av sulfidbundet nikkel og som løser lite olivin). Oppredningsforsøk på NTH, både i benk og i pilotskala. Undersøkelse av bergartens bergtekniske egenskaper med henblikk på anvendelse som pukk. NGUs tonnasje/gehaltberegninger etter de siste boringene i 1975 ble foretatt etter en cut off på 0.15% sulfidnikkel, for å få en oversikt over forekomstens nikkelinnhold og gehaltfordeling. Boringene viste 43.6 mill. tonn med 0.33% Ni og 0.08% Cu. Dette var i slutten av NGUs arbeidsperiode for Stavanger Staal og det ble ikke gjort beregninger etter høyere cut off. Som oppdrag for Stavanger Staal utarbeidet A/S Titania i 1975 planer for et dagbrudd i østfeltet, og i 1976 utførte Stavanger Staal veiledende driftskalkyler som viste rentabilitet under visse forutsetninger. Med henblikk på å få uavhengige vurderinger og en eventuell driftspartner ble undersøkelsesdokumentene overlevert først til A/S Sydvaranger og deretter til A/S Sulfidmalm/Falconbridge. Sydvaranger konkluderte negativt etter en relativt kort behandling, mens Sulfidmalm/Falconbridge gjorde en grundigere vurdering som omfattet malmberegninger etter alternative cut off, egne flotasjonsforsøk etter nye metoder og rentabilitetsberegninger. Beregninger etter cut off 0.3%, 0.4%, 0.5% og 0.6% Ni ga forekomststørrelser på henholdsvis 26.6, 12.7, 7.8 og 3.6 millioner tonn, og det ble antatt at en cut off på 0.3% Ni ville være den mest naturlige for brytning av forekomsten. Rentabilitetskalkylene basert på raffinering av konsentratet i Finland viste overskudd etter driftsutgifter nok til å dekke investeringskapitalen, men ikke renter. I 1977 - 1980 ble det av NGU for statsmidler gjort ytterlige boringer i området, delvis innenfor og delvis utenfor selve Bruvannsfeltet, totalt 5174m. Boringene innenfor ble gjort for bl.a. å undersøke om det fantes dypereliggende malm under vestfeltet, noe som viste seg ikke å være tilfellet. Boringene utenfor hadde til hensikt å undersøke nærmere videre østover til og med Rånbogen. Mineralisering av mulig økonomisk betydning ble ikke funnet. Ved begynnelsen av 1980-årene hadde LKAB utviklet en prosess for framstilling av jernmalmpellets med innhold av olivin som slaggdanner. Firmaet interesserte seg for Bruvannsfeltet p.g.a. nærheten til Narvik og Ofotbanen og som alternativ til olivinleveranser fra Åheim i Møre. Med hjemmel i bergloven om prøvedrift, gjorde LKAB uttak av peridotitt fra liggen av malmen i østfeltet fram til 1988. I 1983 ble det søkt om konsesjon for drift på både nikkelmalm, olivin og pukk. Etter lang behandlingstid ble dette innvilget, men med begrensninger som ikke kunne aksepteres av LKAB, og søknaden ble trukket tilbake. I 1988 søkte Leonard Nilsen & Sønner A/S, Risøyhavn om bergverkskonsesjon for uttak av nikkelmalm, olivin (peridotitt) og pukk fra Bruvannsfeltet. Søknaden ble innvilget uten de tidligere begrensninger, og produksjon begynte i 1989 under firmanavnet A/S Nikkel og Olivin. Driften var basert på salg av nikkelholdig sulfidkonsentrat til Outokumpu i Finland, samt et bidrag av salg av pukk. Det viste seg vanskelig å få omsetning for olivin, og dette har skapt deponeringsproblemer for avgangen som består vesentlig av dette mineralet. Malmuttaket har pågått både fra dagbrudd og under jord i østfeltet. P.g.a. de hittil vedvarende lave nikkelpriser har uttaksstørrelsen økt til rundt 700 000 tonn i året. I begynnelsen av 1993 ble det inngått en avtale med Outokumpu, som overtok driftsansvaret til dette selskapet for en periode på to år. Det pågår nå (mai 1994) forhandlinger om salg av forekomsten til Outokumpu, som nå også vurderer eventuell drift i vestfeltet. Outukumpu overtok driften fram til gruva ble nedlagt 18.10.2002. Siden 1989 er det utvunnet 8 537 000 tonn malm med i gjennomsnitt 0.52 % Ni. Total produksjon har vært 32 500 tonn nikkel, 9 140 tonn kobber og 1 530 tonn kobolt i konsentratet. Rapporter angående oppredning (utført ved oppredningslaboratoriet NTH).: Digre, M. 1972: Råna nikkelmalm, orienterende flotasjonsforsøk. Sandvik, K.L. 1972: Råna nikkelmalm, renseforsøk og forsøk på framstilling av separate Ni og Cu konsentrater. Sandvik, K.L. 1973: Male- og flotasjonsforsøk i benkskala med råmalm. Sandvik, K.L. 1973: Male- og flotasjonsforsøk i pilotskala med råmalm. Sandvik, K.L. 1973: Autogenmaleforsøk med Råna pyroksenitt. Sandvik, K.L. 1974: Kompletering av rapport om male- og flotasjonsforsøk av september 1973. (Benkforsøkene). Sandvik, K.L. 1974: Kraftforbruk ved konvensjonell kulemøllemaling med forskjellig kornfordeling på møllemating. Sandvik, K.L. 1974: Standardforsøk med flotasjon for borkjerner i benkskala. (Feil i rapporten m.h.t. bestemmelse av nikkel påpekes i senere udatert notat). Sandvik, K.L. 1975: Supplerende pilotflotasjon og maleforsøk med malmprøve fra Bruvannstollen. Sandvik, K.L. 1976: Flotasjonsforsøk av malm med stor forskjell på silikat- og sulfidnikkel. Sandvik, K.L. 1977: Flotasjon av prøver fra Råna med høye nikkel og sulfidgehalter. Pukkforsøk: Sandvik, K.L. 1974: Undersøkelse av vegtekniske egenskaper til noen bergarter fra Råna i Ofoten. (NGU notat) Malvik, T. 1977: Mineralologisk undersøkelse av bulkkonsentrat av Rånamalm. Sandvik, K.L. 1978: Oppredning av nikkelmalm fra Rånaforekomsten. (Foredrag ved Råna symposium i Narvik). Økonomiske overslagskalkyler og vurderinger: Ingvaldsen, K. 1970: Bruvannsforekomsten, vurdering. Sandvik, K.L. 1974: Orienterende overslag over driftsutgifter ved oppredningsverk. Rapport fra oppredningslaboratoriet NTH. Sandvik, K.L. 1975: Orienterende overslag over kapitalbehov for oppredningsverk 1 mill. årstonn, autogenmaling. Rapport fra oppredningslaboratoriet NTH. Sandvik, K.L. 1975: Overslag over driftsutgifter ved oppredningsverk ajourført august 1975. Rapport fra oppredningslaboratoriet NTH. Stavanger Staal A/S, internrapport. Overslagsberegning av en drift på Bruvannsforekomsten. Sverdrup, T. og Færden, J. 1976: Bruvannsfeltet nikkelforekomst. (En vurdering av undersøkelsesresultatene). Internrapport A/S Sydvaranger. Titania A/S, rapport i 4 bind til Stavanger Staal A/S. Forprosjektering og grovkalkyle av grube og oppredningsverk. A/S Sulfidmalm/Falconbridge, intern rapport. 1980. 1. Mineralogical examination of a Råna project ore sample, utført av Lakefield Research. 2. An investagtion of the recovery of nikkel from Råna deposit samples, utført av Lakefield Research. 3. Memo av F:G.T. Pickard, Falconbridge ang. Lakefield Research report on Råna ore sample. 4. Memo av G.A. Vary, Falconbridge. Råna project analysis. Sandvik, et. al. 1981: Rapport fra det forberedende Rånautvalg, forslag til utredningsplan og budsjett. Publikasjoner: Boyd, R. og Mathiesen, C.O. 1979: The mineralization of the Råna mafic intrusion, Nordland, Norway. Canadian Mineralogist. Vol 17, pp. 287 - 298. Boyd, R and Nixon, F. in preparation: Norwegian nickel deposits, a review. Geol. Surv. Finland.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bruvann"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Boyd, R. , 1980

	Geologisk oversiktsrapport, Bruvannsfeltet, Ballangen kommune, Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1582 A;4 b. sider

Abstrakt:

Nikkel-mineraliseringen ved Bruvannsfeltet i Råna-massivet i Ofoten ligger nesten utelukkende som disseminasjon av sulfid i peridotitt. Forekomsten er beregnet til 43.6 mill. tonn med 0,33% sulfid-Ni, 0,08% Cu og 0,015% Co. Forekomsten er delt i to av en NØ-SV strøkende hengselsforkastning. Vest for forkastningen har man en øvre og en nedre malm og derunder en sekvens (nedover) av steril peridotitt, pyroksenitt og noritt. Øst for forkastningen har man ekvivalenten til den nedre malmen mens de underliggende lag er blottet NØ for Bruvannsfeltet. Rapporten beskriver forekomstens geologi, malmgeologi og strukturgeologi og gir bl.a. en tolkning av 12 N-S profiler, 12 Ø-V profiler og 13 horisontale snitt gjennom forekomsten med kommentar på styrkene og svakhetene i tolkningen av de enkelte profiler.

Foslie, Steinar , 1920

	III. Raana noritfelt. Differentiation ved "squeezing".

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.87;52 sider

Abstrakt:

Among the great masses of eruptive rocks, intruded during the period of Caledonain folding in the crystalline cambro-silurian sediments of northern Norway, the basic eruptives, although by far not so abundant as the granitic rocks, are specially of interest, as well from a petrographic as an economic point of view. The present paper deals with the Raana field of noritic intrusives, situated on the south side of the Ofoten fjord, west of the town of Narvik. In the very rugged country with heigh ht differences of more than 4000 feet, the whole mass is exceedingly well exposed, and the results of differentiation can be followed in all details. In the author's opinion this field examplifies excellently the importance of squeezing in certain differentiation processes during orogenic foldings. The eruptive mass occurs in a thick series of garnet-mica-schists with some leading horizons of marble. It is proved definitively, that the norite does not form an inverted syncline, but is injected at a certain horizon between the schists. Moreover, the way of intrusion has been parallel to the schistosity, and cross-cutting dikes of eruptive rocks have not been encountered in the whole district.

Foslie, Steinar , 1941

	Tysfjords geologi. Beskrivelse til det geologiske gradteigskart Tysfjord.

;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.149;1-298 + p sider

Abstrakt:

The situation of the map Tysfjord is shown on p. 10. It comprises a very rugged country between the coast and the frontier, with several glaciers and mountains up to 1744 meter. The present paper contains the geomorphology, general geology, tectonics and glacial geology of the district, further the history of mining, a full description of all the non-metallic mineral deposits and of those ore deposits, which are restricted to this map area. The petrology and the rock analyses (amounting to more than 30) are reserved however for a special paper dealing with a wider district. The same is the case with the main ore deposits in the northern part, extending outside the map area. A main feature of the geomorphology of the district is the extreme westerly position of the main Scandinavian watershed. Its distance from the head of some of the present fjords is only 3 km, and in late glacial time this distance in one place was only 1 km. From here the water runs 350 km eastwards to the Gulf of Bothnia. There is scarcely to be found a parallel elsewhere to such an extreme position. The sceneries on both sides of this watershed are widely different.

Boyd, Rognvald; Mathiesen, Carl O. , 1979

	The nickel mineralization of the Rana mafic intrusion, Nordland, Norway.

;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Canadian mineralogist; No.17 (Part 2);287-298 sider

Abstrakt:

The Råna synorogenic Caledonide intrusion in north Norway contains one known nickel deposit of significance, Bruvann. The mineralization consists of pyrrohotite + pentlandite + chalcopyrite + pyrite, occurring interstitially to to olivine and orthopyroxene in peridotite and grading up to 0.8% sulfide nickel. Locally, associated with certain deformation zones, interstitial sulfide dissemination passes into massive mobilized sulfide with up to 5% nickel. Reserves are 43 million metric tons with 0.33% sulfide nickel, 0.08% copper and approximately 0.015% cobalt. The Råna intrusion consists of a peripheral zone of norite containing bands and lenses of peridotite and pyroxenite, and a core mainly of quartz norite. The Råna mass thus has a gross stratigraphy that conforms to the pattern of many layered intrusions, but, over much of the intrusions, primary structures have been disturbed by the later Caledonian fold phases which also involved local overthrusting; these movements resulted in an infolding and thrusting of units of semipelitic and calc-silicate gneiss and black schist into the intrusion. The body has the form of an inverted, possibly truncated cone with its axis plunging north- westward at a moderate angle. There are problems in placing the Råna intrusion within existing classifications of mafic intrusions. The peridotites show no obvious systematic variation of sulfide or silicate mineralogy across strike. The presence of sulfide-bearing black schists on or close to the contacts of the intrusion and emplaced within it along shear zones and the occurrence of graphite within sulfide disseminated in peridotite suggest assimilation of sulfur from the country rocks. Sulfur isotope studies do not, however, offer confirmation of the hypothesis that an external source of sulfur has had more than very local significance in Råna.

Tucker, Robert D.; Boyd, Rognvald; Barnes, Sarah-Jane , 1990

	A U-Pb zircon age for the Råna intrusion, N. Norway: new evidence of basic magmatism in the Scandinavian Caledonides in Early Silurian time.

;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.70 (4);229-239 sider

Abstrakt:

Four morphologically distinctive zircon types from quartz-bearing gabbronorite in the Råna intrusion in the Narvik Nappe Complex yield coincident and concordant U-Pb analyses indicating a crystallization age of 437 ± 1/2 Ma. The intrusion, which consists of ultramafic and mafic cumulates derived from a high-MgO tholeiitic parental magma, was emplaced into argillaceous sediments within a probable marginal basin or back-arc setting prior to its tectonic emplacement onto the Baltoscandian Shield. The age of the Råna intrusion, together with other zircon ages from similar layered mafic intrusions and ophiolites in Norway, provide evidence for a distinct and possibly short-lived period of back-arc spreading and mafic plutonism in the upper part of the Upper Allochthon and in the Uppermost Allochthon of the Scandinavian Caledonides in Early Silurian time. The intrusion was emplaced during a period of regional crustal extension that post-dates the local D1 deformation phase and pre-dates phases D2-D6. The main period of regional metamorphism (and D2-6) in the Narvik Nappe Complex post-dates emplacement of the Råna intrusion, and it is concluded that these latest deformational phases are probably related to the medial Silurian Scandian orogeny and not the Cambrian-Early Ordivician (+) "Finnmarkian" orogeny, as previously supposed.

Boyd, Rognvald; McDade, Johnnie M.; Millard Jr., Hugh T.; Page, Norman J. , 1987

	Platinum metal geochemistry of the Bruvann nickel-copper deposit, Råna, North Norway.

;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.67 (3);205-213 sider

Abstrakt:

The Bruvann Ni-Cu deposit is situated in the northwestern part of the 70 km² Råna layered intrusion near Narvik in North Norway. The intrusion is an intraorogenic body emplaced during a tensional episode within the Caledonian orogeny, and its primary features have been distrurbed bu late- and postmagmatic deformation. Norite and gabbro-norite predominate, but there are ultramafic units as thick as 800 m near the periphery of the body. The body probably resulted from multiple magma pulses emanating from a chamber undergoing differentiation at a lower level in the crust. Low-grade disseminated Ni mineralization occurs interstitially to silicates in dunitic and harzburgitic units at two levels in the ultramafic zone in the northwestern part of the intrusion. The deposit contains 43.6 million tons with 0.33% sulphide-bound Ni, 0.08% Cu and 0.015% Co at a cut-off of 0.15% Ni or alternatively 26.4 million tons with 0.42% Ni, 0.1% Cu and 0.02 % Co at a cut-off of 0.3% Ni. Fifty samples from the deposit have been analyzed for platinum metals: they include 10 bulk samples representative of whole drill-hole intersections with ore zones. The absolute concentrations in the disseminated mineralization are <1-5 ppb Pt, <1-7 ppb Pd, <0.5-0.8 ppb Rh, <0.01-0.55 ppb Ir and <1-75 ppb Au. Ru is below detection limit. Recalculated to 100% sulphides, the bulk samples yield 52 ppb Pt, 70 ppb Pd, 9.0% Ni and 2.1% Cu (above detection limit for Pt and Pd in all cases). Comparable figures for Ir and Au based on the average of individual samples of disseminated mineralization are approximately 6.2 ppb Ir and 1010 ppb Au. The Pt and Pd concentrations are 1 to 2 orders of magnitude lower than those in deposits with comparable Ni contents (e.g. Katiniq, Vakkerlien). Conversely, other deposits with similar Pt and Pd contents (e.g. Montcalm, Pipe) have much lower Ni and Cu. The concentrations

Boyd, R.; Nixon, F. , 1985

	Norwegian nickel deposits: a review.

;Geologian Tutkimuskeskus / Geological Survey of Finland;ARTIKKEL;Bulletin; Nickel-copper deposits of the Baltic Shield and Scandinavian; Caledonides.; No.333;363-394 sider

Barnes, Sarah-Jane , 1987

	Unusual nickel and copper to noble-metal ratios from the Råna Layered Intrusion, northern Norway.

;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.67 (3);215-231 sider

Abstrakt:

Rocks from the Råna Layered Intrusion usually have low concentrations of noble metals but have normal Ni and Cu concentrations. Consequently the rocks have higher Cu/Ir, Ni/Ir, Cu/Pd and Ni/Pd ratios than extrusive rocks from the literature. If a small amount of sulphide was removed from the magma prior to its emplacement at Råna the magma would be deplected in noble metals relative to Ni and Cu, and rocks forming from it would have high Ni and Cu to noble-metal ratios.

Boyd, R.; Barnes, S.-J.; Grønlie, A. , 1987

	Noble metal geochemistry of some Ni-Cu deposits in the Sveconorwegian and Caledonian orogens in Norway.

;Elsevier applied science;ARTIKKEL;Geo-Platinum 87.;145-158 sider

Abstrakt:

New noble metal analyses are presented for five Ni-Cu deposits in Norway and are considered along with published data from further four deposits. By far the richest deposits are: Fæøy averaging 1790 ppb Pt and 4760 ppb Pd, and Lillefjellklumpen averaging 1800 ppb Pt and 3070 ppb Pd. Both are small massive sulphide bodies, the former associated with late stage dykes within the Karmøy ophiolite while the latter is associated with MORB-type tholeiites within the Gjersvik island arc complex. The Vakkerlien and Espedalen deposits contain respectively 1380 and 1000 ppb (PGE + Au) in 100% sulphides. Other deposits have low contents of PGE (< 300 ppb in 100% sulphides) but several are locally enriched in Au, particulary Ertelien, in which Cu-rich samples average 1430 ppg Au. Data from Norwegian deposits and from elsewhere indicate that Ni-Cu deposits in intrusions in orogenic belts tend to have low noble metal contents.

Boyd, R. , 1973

	Geologisk rapport. 1) Bruvannsfeltet, 2) Bruvann-Rånaområdet, 3) Saltvikfjellområdet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1120 A;14 sider

	Abstrakt:
	Rapporten beskriver resultatene av geologisk kartlegging langs Rånamassivets nordlige periferi og presenterer kart over Bruvannsfeltet M:1:2 000, Arnes- hesten M:1:10 000 og Saltvikfjellet M:1:34 000. Rapporten er skrevet på engelsk.

Boyd, R. , 1974

	Geologisk kartlegging av Rånamassivet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1173 A;26 sider

Abstrakt:

Stavanger Staals Rånaundersøkelser omfatter en geologisk kartlegging av Råna- massivet med henblikk på bedre å kunne vurdere malmpotensialen i intrusjonen. Intrusjonens nordlige periferi, inklusivt Bruvannsfeltet, ble kartlagt i 1972 (1120A) og det meste av massivet forøvrig i 1973. Denne rapporten beskriver intrusjonens geologi og presenterer kartleggingen på fem blad i M:1:10 000 og på ett blad i M:1:20 000 med tilhørende profiler. En mer detaljert kart- legging av Rånabogen fremgår av et kart i M:1:5 000.

Boyd, R.; Mathiesen, C.O. , 1974

	Kart- og profilhefte for Bruvannsfeltet basert på undersøkelsene t.o.m 1973.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1173 D

Abstrakt:

Mens diamantboringene i Bruvannsfeltet i 1971 ble påsatt syd for forekomsten og boret på skrå mot NNØ (vinkelrett stollaksen) er hullene f.o.m. 1972 på- satt over forekomsten i et systematisk rutenett i overensstemmelse med det økonomiske kartverk og boret loddrett. Bindet gjelder undersøkelsene t.o.m. 1973, og består av: Et geologisk kart i M:1:2 000 med borhullspåsetningene avmerket. 12 N-S og 8 Ø-V borhullsprofiler med hullene inntegnet etter målt avvikelse og med geologien registrert i hullene påført.

Boyd, R. , 1974

	Geologisk kartlegging av Rånamassivet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1250 A;10 sider

	Abstrakt:
	I forbindelse med Stavanger Staals Rånaundersøkelser ble området Bruvannet- Råna kartlagt geologisk i 1972 (1120A) og resten av massivet i 1973 (1173A). Denne rapporten refererer resultatene av supplerende kartlegging foretatt i 1974, og fremlegger reviderte kart over instrusjonen med omgivelser på fem blad i M: 1:10.000 samt på ett blad i M: 1:20.000.

Mathiesen, C. O. , 1976

	Kart- og profilhefte for Bruvannsfeltet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1326 F;1 sider

Abstrakt:

Rapporten består av to bind med borhullsprofiler i M:1:2 000: Ett bind med 14 Ø-V profiler og ett bind med 12 N-S profiler. Profilene viser boringene 1971.1975, med registrert geologi og en grafisk fremstilling av analyseverdien for sulfidbundet nikkel inntegnet langs hullene. profilene viser også boringen e fra tidligere undersøkelsesperioder. Bindene fører dessuten et geologisk/ elektromagnetisk kart over feltet i samme målestokk.

Bølviken, Bjørn , 1970

	Geokjemiske undersøkelser, Råna nikkelmalmforekomst, Ballangen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1010;10 sider

Abstrakt:

Undersøkelsen er et oppdrag for Stavanger Staal. 32 prøver av bekkesedimenter ble tatt langs vei i Ballangen. 275 prøver av bekkesedimenter ble tatt med 100 meters mellomrom langs bekkene i Bruvannsfeltet (15 km2) og i et felt med glimmerskifer lenger øst (3 km2). Prøvene ble analysert på Ni, Cu, Co, Cr, Mn og Fe. Det ble oppnådd anomalier på kjente forekomster og i områder uten kjent mineralisering.

Krog, Reidar , 1973

	Geokjemiske undersøkelser 1971, Råna nikkelmalmfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1036;6 sider

Abstrakt:

Etter oppdrag fra Stavanger Staal A/S utførte NGU-sommeren 1971 geokjemiske bekkesediment, jord og vannundersøkelser i et ca. 150 km2 stort område ved Råna i Ballangen. Bekkesedimentene og jordprøvene ble analysert på syreløselig Ni, Cu, Cr, Mn, Fe, Pb, Zn, Ag, Cd og Co. Vannprøvene ble analysert på Ni, Fe, Zn, Mn og Cu. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resul- tatene av undersøkelsen.

Eidsvig, Per , 1972

	Kombinerte potensialmålinger Bruvannsfeltet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1061;13 sider

Abstrakt:

Målingene gikk ut på å kartlegge indusert polarisasjon (IP), ledningsevne og selvpotensial (SP) over den kjente nikkelforekomst. Dessuten ble det utført magnetiske målinger langs noen profiler. I tillegg til disse målingene ble det foretatt laboratoriemålinger på 25 utvalgte borkjerneprøver. I 1946 ble det utført elektromagnetiske målinger i Bruvannsfeltet, GM Rapport nr. 52. Ved potensialmålingene ble det observert tydelige anomalier på den kjente nikkelforekomst.

Håbrekke, Henrik; Åm, Knut , 1972

	Magnetisk flymåling, Råna, Ballangen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1083;8 sider

	Abstrakt:
	Rapporten omhandler et måleoppdrag for Stavanger Staal A/S over et område mellom Ballangen og Skjomen syd for Narvik. Formålet var å prøve med magnetiske målinger fra fly å kartlegge Råna norittmassiv og eventuelle strukturer i dette. Området dekker ca. 300 km2, og det ble valgt å fly pro- filer i øst-vest retning med 500 meter mellom profillinjene. Flyhøyden var 1 350 m over havnivå.

Singsaas, Per , 1973

	El.magn. bakkemålinger Bruvann, Råna.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1110;13 sider

Abstrakt:

Nikkelmalmen ved Bruvann er knyttet til et peridoittfelt vestligst i Råna norittmassiv. I flere perioder fra første verdenskrig og utover har det vært utført undersøkelser på forekomsten. Diamantboringer er utført i ganske stort omfang, og det er drevet inn en stoll med tverslag. Turammålinger ble gjort i 1946 (GM rapport nr. 52) I 1971 begynte Stavanger Staal A/S undersøkelser i feltet. Samme år fikk NGU i oppdrag å forsøke kombinerte potensialmålinger på forkomsten (NGU rapport nr. 1061). Ved foreliggende undersøkelse var oppgaven for det første å utføre målinger med sikte på å kartlegge strukturelle forhold i feltet, dernest å gjøre nøyere målinger over Bruvannforekomsten samt utføre rekognoserende målinger over de kjente peridotittlinsene i strøket Bruvann-Råna. Målefeltet ble 7,5 km2 stort. Ved målingene fremkom data som trolig vil få stor betydning ved de videre undersøkelsene i feltet.

Eidsvig, Per , 1975

	CP-målinger Bruvannsfeltet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1299;10 sider

Sindre, Atle; Boyd, Rognvald , 1977

	Tyngdemålinger Råna.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1538;18 sider

	Abstrakt:
	Denne undersøkelsen ble gjort for å se om gravimetri kunne bidra til å løse problemene med å kartlegge de store strukturene i området. Det ble målt langs alle veiene mellom Narvik og Æfjorden. Det viste seg at Rånamassivet gir en kraftig tyngdeanomali. Egenvekta for alle bergartstypene ble målt og geologiske modeller ble prøvd. En modell som gir samme anomali som den målte blir presentert.

Singsaas, Per , 1978

	Turam- og VLF-målinger, Råna nikkelmalmfelter: Rånbogen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1580A;12 sider

Abstrakt:

Feltarbeidet foregikk i tiden 6. juni - 2. juli 1977. Målingene i Rånbogen var et ledd i undersøkelsene av Råna nikkelmalmfelter. Det er ikke utført geofysiske målinger i Rånbogen tidligere, men andre steder i Rånafeltene har det en rekke ganger vært utført ulike typer geofysiske målinger. Det vises til følgende GM/NGU rapporter: Nr. 52, 515 B og C, 1110 Turammålinger " 1061, 1299 IP- og CP-målinger " 1526, 1580 B VLF-målinger " 1538, 1579 Gravimetriske målinger Feltet som ble undersøkt i Rånbogan har en utstrekning på 2.5 km2. Det ble foretatt både Turam- og VLF-målinger. Turam- og VLF-målingene supplerte hverandre til dels meget godt, men Turammålingene ga totalt sett de sikreste data. Det ble påvist en rekke ledende soner av vekslende utstrekning og ledningsevne. De fleste har kort feltutstrekning, 100 - 300 meter. Noen få soner er 500 - 600 meter lange. Sonene opptrer hovedsaklig i noritt, men det ble også påvist ledende soner i en kalsilikatbergart. Anomaliene skyldes dels kismineraliseninger, dels grafitt, oftest begge deler. Det ble ikke påvist ledende soner som med sikkerhet kan sies å ligge i peridotitt.

Singsaas, Per , 1978

	VLF-målinger, Råna nikkelmalmfelter: Bruvannsfeltet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1580B;7 sider

Abstrakt:

Feltarbeidet foregikk i tiden 18. - 22. april 1977. Det har vært utført geofysiske målinger flere ganger i Rånafeltet, kfr. NGU Rapport 1580A. Ved Bruvannet har det bl.a. vært utført elektromagnetiske målinger(Turam- VLF-målinger). Resultatet av disse målingene dannet grunn- laget for VLF-målingene i 1977. Formålet med de nye VLF-målingene var i første rekke å få klarlagt det videre forløp mot vest av en sterkt ledende grafittførende sone tidligere påvist øst for Bruvannet. Det kunne formodes at sonen vil fortsette inn under vannet, og det var derfor nødvendig å måle mens vannet var islagt. Målingene har vist at sonene fortsetter inn under vannet slik som ventet. Sonens utstrekning mot vest ble fastlagt med stor sikkerhet. Ved vestbredden av Bruvannet ble det påvist et nord-sydgående anomaliedrag, trolig bestående av flere svakt ledende soner.

Eidsvig, Per , 1980

	IP- og VLF-målinger i Råna

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1580C;7 sider

Abstrakt:

På grunnlag gravimetriske målinger og en geologisk modell skulle det bores et diamantborehull i Råndal for å undersøke muligheten for forekomster av Bruvannstypen der. Hensikten med de utførte IP-målinger var å finne en gunstig plassering av borehullet. På grunn av stek innvirkning fra overdekke og vann/elv og en bergart med høy IP-bakgrunnseffekt, er de fremkomne resultater vanskelige å tolke, og mål- ingene ga ingen holdepunkter for forekomster av Bruvannstypen i de øverste 30-50 m. Ved anvendelse av mer raffinerte EDB - baserte tolkningsmetoder som i dag ikke er tilgjengelige, kan en muligens bli i stand til å vurdere om målingene kan gjenspeile mineraliseringer på større dyp. Det fremkom forøvrig en del anomalier fra gruntliggende ledere. Hvorvidt disse kan være av økonomisk interesse, kan ikke vurderes uten geologisk oppfølging/ vurdering. VLF-målinger syd for Arneshesten klarla noen få svake ledere, men disse er neppe til hinder for eventuelle AMT-målinger i området.

Singsaas, Per , 1981

	EM borhullsmålinger i Bruvannsfeltet i Råna nikkelmalmfelt

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1683;11 sider

Abstrakt:

Oppdraget var et forsøk som kom til å omfatte målinger i 6 av de omkring 100 borhull som i 1970-årene er satt ned i Rånafeltet. På grunn av svikt i instrumentene fikk målingene mindre omfang enn egentlig tenkt. Kvaliteten av målingene ble heller ikke så god som ønskelig. Det ble observert stort sett tydlige anomalier på de kjente malmsoner i hullene, men ut over dette har målingene ikke gitt informasjon av vesentlig interesse. Forsøksmålingene tyder på at elektromagnetiske borhullsmålinger ikke er noen god metode for detaljkartlegging av de svakt ledende malmsoner i Bruvanns- feltet. Forstyrrelser fra godt ledende kis- og grafittførende soner beliggende nær inntil malmforekomsten er en medvirkende årsak til dette.

Mathiesen, C. O. , 1975

	Diamantboringer i Bruvannsfeltet 1971-1975. Analyseprotokoll.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1326 G;506 sider

Abstrakt:

Analyseprotokollen fører resultatene av samtlige borekjerneanalyser foretatt i forbindelse med Stavanger Staals undersøkelse av Bruvannsfeltet med diamant- boringer 1971-1975, og dessuten bl.a.: En beskrivelse av oppsluttningsmetoden med Br for sulfid-Ni bestemmelse. Sammenligning av resultater mellom Br metoden, syreoppsluttning ogrøntgen- bestemmelse. En grafisk fremstilling av Ni:S- forholdet. Edelmetallanalyser. Omfattende analyser av endel sammenslåtte prøver. Egenvektsbestemmelse. 42 silikatanalyser på prøver fra Bruvannsfeltet og massivet forøvrig. Nyanalyser av kjernene boret i 1960.

Mathiesen, C. O. , 1975

	En undersøkelse med mikrosonde av sulfidførende peridotitt fra Bruvannsfeltet, Ballangen i Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1326 D;6 sider

Abstrakt:

En mikrosondeundersøkelse foretatt i mai 1972 på tre borekjerneprøver, av sulfidførende periododitt, fra Bruvannsfeltet ga bl.a. følgende resultater: Olivin(9 analyser): 0.11-0.19% Ni, 9.7-11.4% Fe, 27.8-31.1% Mg, 18.2-19.8% S, Fo 80-83 . Pentladittflammer i magnetkis(5 analyser): 25.3-32.3% Ni, 0.2-0.4% Co, 31.9-38.9% Fe, 29.7-35.0% s. Magnetkis(7 analyser): 0.02-1.57% Ni, 58.3-63.0% Fe, 35.0-40.1% S, (Fe+Ni): s 0.85-1.01.

Mathiesen, C. O. , 1974

	Foreløpig beregning av tonnasje og gehalter i Bruvannsfeltet etter boringene t.o.m. 1973.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1173 C;10 sider

Abstrakt:

Rapporten fremlegger en foreløpig beregning av tonnasjer og gehalter i Bru- vannsfeltet som benytter 33 av 48 hull boret i undersøkelsesperioden 1971-73 samt tre hull fra boringer i 1960, 25 hull i østfeltet hvor malmen går i dagen og 11 hull i vestfeltet hvor det finnes to soner i dypet. Beregningen viser følgende resultater: Med cut off 0.13-0.15% Ni: Østmalmen 12.2 mill.t. med 0.36% sulfidbundet nikkel Vestmalmen-Øvre 8.6 " 0.30 " Vestmalmen-Nedre 8.8 " 0.33 " SUM: 29.6 " 0.33 " Med cut off 0.2% Ni: Østmalmen 10.0 " 0.40 " Vestmalmen-Øvre 8.2 " 0.32 " Vestmalmen-Nedre 6.9 " 0.39 " SUM: 25.1 " 0.37 "

Mathiesen, C. O. , 1975

	Beregning av tonnasje og gehalter i Bruvannsfeltet etter boringene i 1974.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1250 C;19 sider

Abstrakt:

I undersøkelsesperioden 1971-1974 er det boret 68 hull i Bruvannsfeltet f.o.m 1972 påsatt loddrett i et systematisk rutenett i overenstemmelse med det økonomiske kartverk og med tettere interval i østfeltet hvor malmen går i dagen enn i vestfeltet hvor det finnes to soner i dypet. Rapporten fremlegger en beregning av tonnasjer og gehalter basert på 49 av hullene boret i denne perioden samt to hull fra boringer i 1960. Beregningen bruker en cut off på vanligvis 0.15% Ni, og viser følgende resultater: Østmalmen 17,3 mill.t. med 0,33 % sulfidbundet Ni Vestmalmen- Øvre 9.9 " 0.29 " Vestmalmen- Nedre 14.1 " 0.35 " SUM 41.3 mill. 0.33

Mathiesen, C. O. , 1975

	Beregninger av tonnasjer og gehalter, Bruvannsfeltet, Østmalmen, etter boringene i 1975

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1326 C;12 sider

Abstrakt:

Rapporten fremlegger en nyberegning for Østmalmen i Bruvannsfeltet etter resultatene av diamantboringene foretatt i 1975 utelukkende på denne delen av forekomsten. Beregningen benytter 40 av 62 hull boret i østfeltet 1971-75 samt ett hull fra 1960, og det antas at omtrent hele østmalmen er nå avgrenset av boringene. Bergningen viser 19,6 mill. tonn med gjennomsnittlig 0,33% sulfidnikkel etter en cut off på vanligvis 0,15% Ni, en økning på 2,3 mill. tonn med samme gjennomsnittsgehalt i forhold til beregningen av 1974 (rapport 1250 c).

Sinding-Larsen, R. , 1977

	Geostatistisk malmberegning for A/S Stavanger Staal av en 60 m til 100 m mektig liggsone i Bruvannsfeltet, Råna.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1611;24 sider

	Abstrakt:
	Det er utført en geostatisk malmberegning for en liggsone i Bruvannsfeltet.

Haarbrink, F. W. , 1975

	Strukturell geologisk flyfototolkning, Råna-norittfelt (3 bind).

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1173 B;21 sider

Abstrakt:

Det er gjort strukturgeologiske tolkninger av tre forskjellige flyfotoopptak over Rånaintrusjonen: Sort-hvit, farge og infrarød. Bind I sammenligner og kommenterer resultatene oppnådd. Bind II består av individuelle tolkningskart for hver av billedtypene på samtlige fem blad i M:1:10 000 over Rånaintrusjonen. Bind III består av flybilder med foil overlegg, tre utvalgte eksempler på tolkningen av billedtypene.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Lamberg, Pertti, 2005: From genetic concepts to practice - lithogeochemical identification of Ni-Cu mineralised intrusions and localisation of the ore. Geological Survey of Finland Bulletin 402, 264 p.

---

Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse