English version
MALMDATABASEN
Registrering 1806 - 022 Eiterdalen
(Objekt Id: 2458)
(Sist oppdatert: 20.11.2007)
Borkjerner: Eiterdalen

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Narvik (1806)
Kart 1:50000: Skjomen (1331-1) Kart 1:250000: Narvik
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 588679 m. Nord: 7577800 m.
Lengdegrad: 17.1494600 Breddegrad: 68.2994800
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) Ressursundertype: Nikkel
Element(er): Ni Cu Co
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode: Silur
Genese: Ortomagmatisk Form: Uregelmessig
Hovedtekstur: Strukturløs Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode: Silur
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Narvikdekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex: Rånaplutonen
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Eiterdalforekomsten ligger på sørvestskråningen av Klubbviktind på grensen mellom noritt og underliggende glimmerskifer/pegmatitt, og er den eneste nevneverdig mineralisering funnet i Rånamassivet utenom intrusjonens nordligste parti som omfatter Bruvannsfeltet. I årene 1913-1914 ble det av advokat Lumholtz foretatt en rekke røskinger samt inndriving av en stoll (senere benevnt som stoll II). Et parti malm fra denne stollen ble tatt ut og 135 t eksportert i 1915. Deretter overtok Cristiansands nikkelraffineringsverk, som i 1917 drev ytterligere fire stoller. Enkelte mindre arbeider ble gjort av Lumholtz igjen vinteren 1917-1918. Informasjonen fra denne tiden er tatt hovedsakelig fra Foslie (1923). Stollene ble påsatt over en strekning på 180m langs grensens strøk, som skråner nedover mot nordvest. Stoll I, lengst mot sørøst, ligger på ca. 365 m.o.h. og stoll V, lengest mot nordvest 335 m.o.h. Bare stollene I, II og III viste mineralisering. Avstanden mellom I og III er 80m. I disse tre stollene faller kontakten mellom noritten og de underliggende bergarter 30-50 grader inn mot fjellet i dagen, flater seg ut litt lengre inn etterfulgt av fall i motsatt retning, slik at bergartene danner en forsenkning innenfor stollmunningene som muligens hadde betydning for dannelsen av forekomstens rikeste partier. Lengst inne er fallet nærmest flatt.Ved munningen av stoll I er bergartssekvensen oppover: glimmerskifer, 2m pegmatitt - en smal sone med omvandlet kvartsskifer - noritt hvis underside er forskifret, klorittisert og delvis impregnert med kobberkis. Denne klorittiserte sonen finnes det lite av i stollen og kobberet ble ansett å være en sekundær daganrikning. Malmsonen i noritten er meget grovkornig, tildels klumpformig. Stoll I gikk i hele sin lengde i skifer, men halveis inne ble det drevet en stigort opp til en dagstrosse fra den første undersøkelsesperioden. Dette er det eneste stedet hvor mektighet ble konstantert - her ca. 8m, men sannsynligvis ikke representativt for forekomsten. Nær enden av stollen ble det drevet to forgreninger, og fra disse stigorter opp i , men ikke gjennom malmen. Fra stoll I kan den kobberimpregnerte klorittskiferen følges regelmessig fram til stoll II (Ludvigstollen), den går gradvis over til en hornblendeskifer. Noritten rett ovenfor denne er ikke mineralisert, malmsonen finnes noe høyere oppe. Inne i stollen utvider stollen malmen seg til en rik, men uregelmessig stokk. Malmen her førte kobberkis tildels i store klumper som sannsynlig resultat av betydelig sekundær anrikning, og hengen av malmen er meget sterkt omvandlet til en bløt masse med aktinolitt og kloritt. Det er fra denne stokken det eksporterte godset ble tatt ut, og oppfattet som kobbermalm da innholdet av nikkel ikke var kjent. Stoll III ble påsatt i pegmatitt, gjennomskar sekvensen med klorittisert noritt og overliggende kisimpregnert noritt to ganger p.g.a. fallendring (forsenkning i sekvensen) og kom igjen i pegmatitt. Det ble da drevet en stigort opp til den igjen traff mineralisert noritt. Stoll III er den som er lengst drevet, inkludert stigorten er den ca. 40m lang. Malmen i denne stollen er betydelig fattigere enn i stollene I og II. Stoll IV (60m nordvest for stoll III) og stoll V (40m videre mot nordvest) ble påsatt i pegmatitt og drevet et stykke inn i overliggende noritt. Ingen av disse viste impregnasjon. Av tonnasjen tatt ut i den første undersøkelsesperioden ble 135 tonn solgt til Tyskland. Kjøperens analyse viste 1.305% Ni og 0.73% Cu. En analyse gjort i Kristiansand på 2.5 tonn fra samme utbrutte parti ga 1.91% Ni, 2.23% Cu og 20.85% S. En lite representativ prøve fra stoll III ga 3.16% Ni, 0.39% Co og 0.12% Cu. En prøve av vanlig grov impregnasjon fra stoll I viste 1.06% Ni, 0.10% Cu og 10.12% S, mens en prøve av fattig impregnasjon fra samme stoll ga 0.53% Ni, spor av Cu og 5.20% S. Det viser seg at nikkelinnholdet i kisfraksjonen, både for rik og fattig malm, ligger rundt 4%. Mellom 1 og 4% er typisk for mineraliseringer knyttet til noritt i Råna. Nikkelgehalten i peridotittmalmenes kisfraksjon er høyere, e.g. rundt 12% i Bruvannsmalmen. En analyse av malm fra stoll II, utført ved Stockholms Tekniske Høgskulans materialprovningsanstalt, viste 6 ppm Pt, 4 ppm Au og 15 ppm Ag, et resultat som ble antatt ikke å være riktig. En senere analyse (1929) utført ved Metallurgisk Laboratorium i Stockholm viste 2.21% Ni, 0.22% Co, 0.56% Cu og bare spor (<2 ppm) Ag, mens Pt og Au ikke var påvisbart. I 1963 utførte NGU geofysiske målinger i Eiterdalen, samt diamantboringer i 1964. Geofysikken indikerte den sterkeste mineraliseringen å ligge mellom stollene I og II, noe som stemmer overens med resultatene fra stolldriften. Boringene ble utført fra tre standplasser i skråningen godt ovenfor stollnivå, i alt seks hull. Det første borprofil, med tre hull påsatt i vifte ovenfor stoll V, viste litt umineralisert noritt i begynnelsen, deretter bare skifer i pegmatitt. Det andre profil, med ett 100m langt hull og ett meget kort hull, skjærer partiet mellom stollene II og III. I det tredje profil, som skjærer i nærheten av stoll I, ble bare ett av to planlagte hull boret. Hullene i begge de to siste profiler viste kun skifer og pegmatitt. Dagkartet som følger rapporten (NGU nr. 591) viser noritten med mineraliseringen å være tynn og overlagret igjen av skifer. Ovenfor denne skiferen finnes massivets egentlige ligg. Tolkningen var at noritten med malmen er et innfoldet flak med kort utstrekning innover i fjellet. Erfaringene fra Bruvannsfeltet taler imidlertid for at denne noritten er heller et tektonisk flak innskjøvet i skiferen. Nyere edelmetallanalyser av prøver fra Bruvannsfeltet og andre steder i Rånamassivet, inklusivt Eiterdalen, viste abnormt lave verdier for denne type intrusjon (NGT 67, 1978). Verdiene for Eiterdalen var: 340-7730 ppm Ni, 11-3846 ppm Cu, 75-716 ppm Co, <7-19 ppb Pt, <5-22 ppb Pd og 1.7-14 ppb Au. C.O. Mathiesen, aug. -94.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Flood, B. , 1965
Diamantboring - Eiterdalen nikkelforekomst.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3504;10 sider
Abstrakt:
Rapporten gir oversikt over diamantboringene utført på Eiterdalforekomsten i oktober 1964 og resultatene av disse. Også som NGU rapport nr. 591.

Foslie, S. , 1923
Rapport over Eiterdalens nikkelgrube i Ofoten.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1026;10 sider
Abstrakt:
Rapporten har følgende inndeling: - Beliggenhet. - Geologiske forhold ved gruben. - Resultater av tidligere forsøksdrift. - Malmen i stoll I. - Ludvigstollen (stoll II). - Stoll III. - Stollene IV og V. - Malmens kvalitet. - Edelmetallgehalten. (En svensk anal. ga pr. t. 6g Pt, 4g Au og 15g Ag) - Sammenstilling og konklusjon.

Foslie, S. , 1940
Expose uber die Nickelvorkommen Råna-Arnes in Ofoten.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1058;22 sider
Abstrakt:
Rapporten beskriver Rånaintrusjonens geologi og gir detaljerte informasjoner om de undersøkte nikkelforekomster langs nordsiden av intrusjonen (fra Bruvannet til Saltvikryggen) og i Eiterdalen. Den avslutter ved å fremlegge forslag til videre undersøkelser, vesentlig i Bruvannsfeltet. Rapporten har følgende hovedinndeling: - Norittfeltets generelle geologi. - De forskjellige typer nikkelforekomster. - Kjemiske forhold. - Ertsmineralene, oksydasjon, sementasjon. - De viktigste forekomster. Veiledning for videre undersøkelser. - Flotasjonsforsøk. - Eventuelle geofysiske undersøkelser. - Foreløpig borprogram.

Boyd, Rognvald; McDade, Johnnie M.; Millard Jr., Hugh T.; Page, Norman J. , 1987
Platinum metal geochemistry of the Bruvann nickel-copper deposit, Råna, North Norway.
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.67 (3);205-213 sider
Abstrakt:
The Bruvann Ni-Cu deposit is situated in the northwestern part of the 70 km² Råna layered intrusion near Narvik in North Norway. The intrusion is an intraorogenic body emplaced during a tensional episode within the Caledonian orogeny, and its primary features have been distrurbed bu late- and postmagmatic deformation. Norite and gabbro-norite predominate, but there are ultramafic units as thick as 800 m near the periphery of the body. The body probably resulted from multiple magma pulses emanating from a chamber undergoing differentiation at a lower level in the crust. Low-grade disseminated Ni mineralization occurs interstitially to silicates in dunitic and harzburgitic units at two levels in the ultramafic zone in the northwestern part of the intrusion. The deposit contains 43.6 million tons with 0.33% sulphide-bound Ni, 0.08% Cu and 0.015% Co at a cut-off of 0.15% Ni or alternatively 26.4 million tons with 0.42% Ni, 0.1% Cu and 0.02 % Co at a cut-off of 0.3% Ni. Fifty samples from the deposit have been analyzed for platinum metals: they include 10 bulk samples representative of whole drill-hole intersections with ore zones. The absolute concentrations in the disseminated mineralization are <1-5 ppb Pt, <1-7 ppb Pd, <0.5-0.8 ppb Rh, <0.01-0.55 ppb Ir and <1-75 ppb Au. Ru is below detection limit. Recalculated to 100% sulphides, the bulk samples yield 52 ppb Pt, 70 ppb Pd, 9.0% Ni and 2.1% Cu (above detection limit for Pt and Pd in all cases). Comparable figures for Ir and Au based on the average of individual samples of disseminated mineralization are approximately 6.2 ppb Ir and 1010 ppb Au. The Pt and Pd concentrations are 1 to 2 orders of magnitude lower than those in deposits with comparable Ni contents (e.g. Katiniq, Vakkerlien). Conversely, other deposits with similar Pt and Pd contents (e.g. Montcalm, Pipe) have much lower Ni and Cu. The concentrations

Barnes, Sarah-Jane , 1987
Unusual nickel and copper to noble-metal ratios from the Råna Layered Intrusion, northern Norway.
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.67 (3);215-231 sider
Abstrakt:
Rocks from the Råna Layered Intrusion usually have low concentrations of noble metals but have normal Ni and Cu concentrations. Consequently the rocks have higher Cu/Ir, Ni/Ir, Cu/Pd and Ni/Pd ratios than extrusive rocks from the literature. If a small amount of sulphide was removed from the magma prior to its emplacement at Råna the magma would be deplected in noble metals relative to Ni and Cu, and rocks forming from it would have high Ni and Cu to noble-metal ratios.

Færden, Johannes , 1964
Forslag til undersøkelse av Eiterdalen nikkelforekomst i Ofoten
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3942;7 sider
Abstrakt:
Dokumentet fremlegger forslag til diamantboring av 6-8 hull i Eiterdalforekomsten i 1964. Som bakgrunnsinformasjon er det gitt en kort oversikt over Rånaintrusjonens geologi og mineraliseringstyper og over undersøkelsen av Eiterdalforekomsten med stoller i 1913-1918 og med geofysikk i 1963. Det er referert til en tidligere analyse av usikker pålitelighet som viste 6 g/t, 4 g Au og 15 g Ag pr. tonn i malmen. Til slutt er det et avsnitt om Saltvikfeltet som forteller at bare supplerernde geologisk kartlegging er planlagt for 1964, men at geofysiske målinger påbegynt i 1964 omsider bør fullføres, og på basis av resultatene må det tas stilling til hvorvidt undersøkelser i dette feltet er berettiget.

Singsaas, Per , 1964
Geofysiske undersøkelser Råna Nikkelmalmfelter, Eiterdalen Nikkelgrube
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.515 B;6 sider
Abstrakt:
Eiterdalen tilhører de kjente felter som fører nikkelholdig magnetkis knyttet til Råna norittmassiv. Forekomsten ligger høyt oppe i en bratt fjellside. Malmen opptrer nær norittens grense mot underliggende skifer. Det var stilt som oppgave å foreta geofysiske målinger - fortrinnsvis elektro- magnetiske målinger (Turam) - over og omkring forekomsten. Malmens spesifikke ledningsevne er god og skulle således gi gunstige undersøkelsesbetingelser. De topografiske forhold er derimot meget problematiske. Turammålingene ble supplert med SP- og magnetiske målinger. Ved Turammålingene ble den kjente nikkelførende sone indikert over en strøklengde av ca. 150 m. Indikasjonene er svake til meget svake. 50 og 150 meter i ligg av den kjente sone ble det påvist to sterkere ledende soner. Hva disse soner inneholder har en foreløpig ingen sikker formening om. Den viktigste slutning som kan trekkes av målingene tør være at eventuelle videre undersøkelser etter malm i dette område fortrinnsvis må foregå på den kjente forekomst og dens mulige fortsettelse mot dypet.

Grabe & Petren Met.; Kluver's Kjemiske , 1929
Eiterdalen: Analyserapporter.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4519;3 sider
Abstrakt:
Dokumentet består av analyser av malm fra Eiterdalforekomsten foretatt av Grabe & Petren Metallurgisk Laboratorium, Stockholm og av Kluver's Kjemiske Bureau, Oslo. Ved det første av disse laboratorier var resultatet 2,21% Ni, 0,56% Cu, spor Ag mens Au og Pt ikke ble påvist. Ved det andre var resultatet 2,46% Ni, 0,65% Cu, 0,03% Co, 7,5 g/t Ag, 0 g/t Au og 0,5 g/t Pt.

Kiil, E. , 1936
Kort beskrivelse av Ofotens Nikkelfelter.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2946;19 sider
Abstrakt:
Rapporten består av en norsk tekst på 8 sider og en tysk oversettelse på 11 sider. Som bilag følger borhullsprofil på Bruvannsfeltet (M: 1:1000) og topografisk kart over det aktuelle området (M 1:100 000) Rapporten har følgende inndeling: - Beliggenhet - Geologisk oversikt - Malmgeologi a. Forekomster i peridotitt b. Forekomster i noritt - Historie - De viktigste forekomster - Bruvannsfeltet - Eiterdalen Grube - Oppredningsforsøk med Bruvannsmalm (peridotittmalm). - Almindelige bemerkninger.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0320.01 Fastfjell
Prøvetaker: Lindahl/Sørdal/...Lager: Løkken
Kommentar: Grovk. malm m/sulfider (po).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0320.02 Fastfjell
Prøvetaker: Lindahl/Sørdal/...Lager: Løkken
Kommentar: Finkornet impregnasjon i fink. bergart, cp på stikk.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0320.03 Fastfjell
Prøvetaker: Lindahl/Sørdal/...Lager: Løkken
Kommentar: Grovk. malm m/sulfider.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0320.04 Fastfjell
Prøvetaker: Lindahl/Sørdal/...Lager: Løkken
Kommentar: Fink. gabbroid matrix m/po.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 1806 - 022 Eiterdalen

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
NO0320.01 Fastfjell 1971 27 9 419 5177 .9 3.0
NO0320.02 Fastfjell 1493 25 14 135 1828 .7 65.0
NO0320.03 Fastfjell 1612 19 10 880 11034 .6 2.0
NO0320.04 Fastfjell 738 22 6 284 2615 .5 -2.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# Rh# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi*
NO0320.01 -3.0 6.0 -5.0 14 .5 16 6.00 -2 -2
NO0320.02 3.0 70.0 -5.0 5 .4 40 2.00 -2 8
NO0320.03 4.0 13.0 -5.0 58 .8 13 8.00 -2 -2
NO0320.04 -3.0 6.0 -5.0 11 .3 32 8.00 -2 -2
------------------
Prøvenr. S% V* Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr*
NO0320.01 9.18 43 264 135 12.22 2.00 -5.00 -2 43.0
NO0320.02 2.62 36 72 158 5.18 -2.00 -5.00 -2 15.0
NO0320.03 15.15 20 111 162 24.29 3.00 -5.00 -2 12.0
NO0320.04 5.34 29 85 109 9.68 2.00 -5.00 4 19.0
------------------
Prøvenr. La* B*
NO0320.01 3.00 -3
NO0320.02 3.00 -3
NO0320.03 3.00 -3
NO0320.04 3.00 -3


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse