English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	5530 - 313 Senja grafittforekomster
	(Objekt Id: 24697) (Sist oppdatert: 27.02.2015)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Ildfastmateriale	35 %	27.10.1994

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1967	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:R. Hermannsen
	1970	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU Barkey H.
	1985	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Geologiske Tjenester, Flood, B.
	1987	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU Dalsegg E.

Mineralisering

	Æra:	Arkeikum	Periode:	Arkeikum
	Genese:	Regionalmetamorf	Form:	Linse
	Hovedtekstur:	Skifrig	Min. fordeling:	Disseminert

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Grafitt	Hovedmineral (>10%)
	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Plagioklas	Hovedmineral (>10%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Forekomstene ved Trælen har vært kjent siden 1855 og var første gang beskrevet av Keilhau i 1861. Nyere undersøkelser viser at vi her har en stor grafittmineralisering som opptrer i en synform med øst-vest strøk. Det har vært utført detaljkartlegging, geofysiske målinger og kjerneboringer på midten av 1980-tallet. Det er med sikkerhet påvist 125000 tonn med malm. Geofysiske anomalier antyder tonnasjer opp till 500000 tonn. Forekomsten er beskrevet i en rekke rapporter utarbeidet for Troms fylkeskommune, og som ikke er tilgjengelige ved NGU. Henderson & Knedrich (2003) beskriver forekomstens meget komplisterte strukturgeologiske utvikling. Forekomsten ble satt i drift i 2007 etter at aktiviteten ved selve Skaland ble nedlagt. Dette er nå driftsstedet for Skaland grafittverk

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Underjords bilde fra Trælen, som viser lastemaskin" Foto nr. 2 viser "Underjords bilde fra Trælen. Vegg med kompakt grafittmalm" Foto nr. 3 viser "Underjords bilde fra Trælen, som viser lastemaskin" Foto nr. 4 viser "Underjords bilde fra Trælen. Vegg med kompakt grafittmalm" Foto nr. 5 viser "Underjords bilde fra Trælen, som viser lastemaskin" Foto nr. 6 viser "Underjords bilde fra Trælen. Vegg med kompakt grafittmalm"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Henderson, Iain; Kendrick, Mark , 2003

	Structural controls on graphite mineralisation, Senja, Troms

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.011;105 sider

Abstrakt:

Strukturanalyser av 6 grafittforekomster har blitt gjennomført på Senja, Troms. Detaljert 1:5000 kartlegging har blitt gjennomført på 4 av disse forekomster i tillegg til innsamlingen av prøver for grafittanalyser. Deler av Trælenforekomsten er kartlagt i målestokk 1:400. regionale undersøkelser har gitt ytterligere kunnskaper om strukturene i forekomstene og bidratt til å sette forekomstenes geometri inn i en regional sammenheng. Hovedmålet for denne studeien har vært å karakterisere de komplekse strukturelle hendelser som både dannet og modifiserte grafittforekomstene. Studien viser at grafittmineraliseringen har nær sammenheng med utviklingen av F2 folder, fordi grafitten er best utviklet i forbindelse med nord-sør strøkende F2 foldeakser. F2 foldene er deformerte av D3 deformasjonsfase langs omtrent øst-vestgående foldeakser. Dette har dannet komplekse flerfase foldegeometrier. Geografisk sett, er grafitten mest utpreget der F3 strukturer krysser F2 strukturer som inneholder grafitt. Utbredelsen av grafittblottinger henger nøye sammen med om både F2 og F3 skjærsoner er til stede. Lokalt (F2) eller regionalt (F3) kan "skjære ut" grafittblottingene og dermed begrenser utbredelsen av grafittforekomstene. Dette studium viser derfor at kunnskap om kombinasjonene av D2 og D3 strukturer kan skape en bedre forståelse av grafittforekomstenes geometri. I noen av forekomstene (Trælen og Finnkona) har ytterligere en deformasjonsfase (D4) blitt identifisert, en fase som har aldri vært dokumentert før. Dette antyder ennå mer kompleksitet i forståelsen av disse forekomstene. Det er åpenbart i mange av disse forekomstene at både F2 og F3 foldingene er svært usylindriske. Dette viser at det er problematisk å bruke småfold geometrier for å fastsette storskala forekomstgeometri. Derfor må man være ganske forsiktig med å utnytte denne metoden i en prospekteringssammenheng og særlig når

Rodionov, Alexei: Ofstad, Frode; Stampolidis, Alexandros; Tassis, Georgios , 2014

	Helicopter-borne magnetic, electromagnetic and radiometric survey at Northern Senja in 2012, 2013 and 2014, Troms County

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2014.039;32 sider

Abstrakt:

As a part of the MINN project, NGU conducted an airborne geophysical survey at Senja in July-August 2012 and August 2013 (Rodionov et al. 2013). For special reasons, a small area were not measured until September 2014. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of all recorded datasets from Senja. The geophysical survey results reported herein are 5620 line km, covering an area of 1124 km2. The NGU modified Geotech Ltd. Hummingbird frequency domain system supplemented by optically pumped Cesium magnetometer and 1024 channels RSX-5 spectrometer was used for data acquisition. The main part of the survey was flown with 200 m line spacing and lines were oriented at a 55° azimuth in UTM zone 33 W coordinates. The northern part of the survey area was flown with 200 m line spacing and line orientation at 145° due to the extreme rugged terrain. The area around the Skaland and the Trælen graphite mines was flown with 100 m line spacing and line oriented at 125°-160° azimuth.

Rønning, J.S.; Rodionov, F.; Ofstad, F.; Lynum, R. , 2012

	Elektromagnetiske, magnetiske, og radiometriske målinger fra helikopter i området Skaland - Trælen på Senja

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2012.061;30 sider

Abstrakt:

Som et ledd i regjeringens satsning på Mineralressurser i Nord-Norge (MINN) har NGU utført geofysiske målinger fra helikopter på nordre del av Senja i Troms fylke. I et samarbeid med Skaland Graphite as ble det utført mer detaljerte målinger over halvøya fra de gamle gruvene på Skaland og nordvestover til dagens gruve ved Trælen. Her ble linjeavstanden halvert til 100 meter for å kunne gi et detaljert bilde av kjente og eventuelle nye grafitt-mineraliseringer. Elektromagnetiske målinger fra helikopter har ikke påvist nye større mineraliseringer av grafitt i de øvre ca.150 meter på halvøya fra den gamle gruva ved Skaland og nordvestover mot Trælen. Ved Skaland er det påvist noe mer godt ledende materiale enn tidligere kjent og dette er trolig grafitt. En rapportert mineralisering ved Skinnarmen (530 moh.) indikeres meget svakt på en av EM-frekvensene men anses som uvesentlig i økonomisk sammenheng. Ledende materiale langs sjøen på halvøyas sør-vest-side skyldes trolig salt sjøvann infiltrert i porøse materialer, men mindre grafitt-mineraliseringer kan ikke utelukkes. Som forventet gir de elektromagnetiske målingene gode resultater og framstår som en særdeles god metode for å lokalisere drivbare grafittforekomster. Høyere magnetfelt vises langs de sentrale deler av halvøya mellom Skaland og Trælen. Dette korresponderer godt med granittiske gneiser som opptrer i det området. Radiometriske data i området viser at de to mineraliseringene ved Skaland og Trælen ligger i forskjellige konsentrasjoner av uran, noe som er overraskende.

Barkey, Henri , 1970

	Strukturell geologisk flyfototolkning av fargepositive flybilder over Trælen- og Geitskarvannområdet, Berg i Troms

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.976;11 sider

Abstrakt:

Oppdraget går ut på en strukturell fotogeologisk tolkning av 2 forskjellige områder i Berg i Troms for å få klarlagt sammenhengen og utstrekningen av grafittforekomstene ved Trælen- og Geitskarvannområdet. For oppsporing av rustsoner og ved geologisk kartlegging har bruk av farge- bilder store fordeler sammenlignet med vanlige svart/hvite flybilder. Det er imidlertid en del faktorer som influerer på fargebildekvaliteten. Istedenfor fargepapirbilder anbefaler man bruk av fargediapositivbilder som også sam- tidig kan brukes til fotogrammetrisk kartkonstruksjon. Grafittforekomstene ved Trælen ser ut til å være begrenset til neset ved Kubben ved en komplisert overfoldet synform struktur og en granittisering SØ for Trælen. Bergartene er imidlertid delvis sterkt foldet. Ved Geitskarvann er det tektoniske bildet ukomplisert. Ved tolkningen frem- kom en forholdsvis bred sone av skifrige bergarter med flere markerte rust- fargede drag. Om disse representerer grafittsoner er ukjent. En anbefaler nærmere undersøkelser, særlig langs etter strøkretningen mot SSØ.

Dalsegg, Einar , 1985

	Geofysiske bakkemålinger Skalands grubeområde og Trælen, Senja, Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.85.187;18 sider

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Senja (5530)

Kart 1:50000:

Mefjordbotn (1433-4)

Kart 1:250000:

Tromsø

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

360304 m.

Nord:

7703852 m.

Lengdegrad:

17.4394250

Breddegrad:

69.4073790

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype:

Grafitt

Ressursundertype:

Grafitt

Betydning

Råstoffbetydning:

Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Mineralisering

	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Forekomsten er i strøkforlengelsen av forekomsten på Finnkona.

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Senja (5530)

Kart 1:50000:

Mefjordbotn (1433-4)

Kart 1:250000:

Tromsø

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

362125 m.

Nord:

7710105 m.

Lengdegrad:

17.4765640

Breddegrad:

69.4642870

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype:

Grafitt

Ressursundertype:

Grafitt

Betydning

Råstoffbetydning:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Mineralisering

	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Forekomsten er den direkte strøkforlengelse av Geitskaret-forekomsten (TR0145). For nærmere opplysninger se denne.

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Senja (5530)

Kart 1:50000:

Mefjordbotn (1433-4)

Kart 1:250000:

Tromsø

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

360113 m.

Nord:

7704976 m.

Lengdegrad:

17.4329020

Breddegrad:

69.4173410

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype:

Grafitt

Ressursundertype:

Grafitt

Betydning

Råstoffbetydning:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Prospektering	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Mineralisering

	Æra:	Arkeikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær avsetning	Form:	Lag
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Grafitt	Hovedmineral (>10%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Forekomsten har vært kjent siden 1930 årene. Forekomsten sees som en rustsone på syd siden av Bergfjorden fra Skaland. Forekomsten er en hornblende-gneis med fattig grafittimpregnasjon. Topografien gjør det vanskelig med detaljundersøkelser. Forekomsten bør ikke prioriteres ved nyere undersøkelser.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Henderson, Iain; Kendrick, Mark , 2003

	Structural controls on graphite mineralisation, Senja, Troms

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.011;105 sider

Abstrakt:

Strukturanalyser av 6 grafittforekomster har blitt gjennomført på Senja, Troms. Detaljert 1:5000 kartlegging har blitt gjennomført på 4 av disse forekomster i tillegg til innsamlingen av prøver for grafittanalyser. Deler av Trælenforekomsten er kartlagt i målestokk 1:400. regionale undersøkelser har gitt ytterligere kunnskaper om strukturene i forekomstene og bidratt til å sette forekomstenes geometri inn i en regional sammenheng. Hovedmålet for denne studeien har vært å karakterisere de komplekse strukturelle hendelser som både dannet og modifiserte grafittforekomstene. Studien viser at grafittmineraliseringen har nær sammenheng med utviklingen av F2 folder, fordi grafitten er best utviklet i forbindelse med nord-sør strøkende F2 foldeakser. F2 foldene er deformerte av D3 deformasjonsfase langs omtrent øst-vestgående foldeakser. Dette har dannet komplekse flerfase foldegeometrier. Geografisk sett, er grafitten mest utpreget der F3 strukturer krysser F2 strukturer som inneholder grafitt. Utbredelsen av grafittblottinger henger nøye sammen med om både F2 og F3 skjærsoner er til stede. Lokalt (F2) eller regionalt (F3) kan "skjære ut" grafittblottingene og dermed begrenser utbredelsen av grafittforekomstene. Dette studium viser derfor at kunnskap om kombinasjonene av D2 og D3 strukturer kan skape en bedre forståelse av grafittforekomstenes geometri. I noen av forekomstene (Trælen og Finnkona) har ytterligere en deformasjonsfase (D4) blitt identifisert, en fase som har aldri vært dokumentert før. Dette antyder ennå mer kompleksitet i forståelsen av disse forekomstene. Det er åpenbart i mange av disse forekomstene at både F2 og F3 foldingene er svært usylindriske. Dette viser at det er problematisk å bruke småfold geometrier for å fastsette storskala forekomstgeometri. Derfor må man være ganske forsiktig med å utnytte denne metoden i en prospekteringssammenheng og særlig når

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Senja (5530)

Kart 1:50000:

Mefjordbotn (1433-4)

Kart 1:250000:

Tromsø

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

368315 m.

Nord:

7712285 m.

Lengdegrad:

17.6313340

Breddegrad:

69.4869290

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype:

Grafitt

Ressursundertype:

Grafitt

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Rønning, J.S.; Rodionov, F.; Ofstad, F.; Lynum, R. , 2012

	Elektromagnetiske, magnetiske, og radiometriske målinger fra helikopter i området Skaland - Trælen på Senja

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2012.061;30 sider

Abstrakt:

Som et ledd i regjeringens satsning på Mineralressurser i Nord-Norge (MINN) har NGU utført geofysiske målinger fra helikopter på nordre del av Senja i Troms fylke. I et samarbeid med Skaland Graphite as ble det utført mer detaljerte målinger over halvøya fra de gamle gruvene på Skaland og nordvestover til dagens gruve ved Trælen. Her ble linjeavstanden halvert til 100 meter for å kunne gi et detaljert bilde av kjente og eventuelle nye grafitt-mineraliseringer. Elektromagnetiske målinger fra helikopter har ikke påvist nye større mineraliseringer av grafitt i de øvre ca.150 meter på halvøya fra den gamle gruva ved Skaland og nordvestover mot Trælen. Ved Skaland er det påvist noe mer godt ledende materiale enn tidligere kjent og dette er trolig grafitt. En rapportert mineralisering ved Skinnarmen (530 moh.) indikeres meget svakt på en av EM-frekvensene men anses som uvesentlig i økonomisk sammenheng. Ledende materiale langs sjøen på halvøyas sør-vest-side skyldes trolig salt sjøvann infiltrert i porøse materialer, men mindre grafitt-mineraliseringer kan ikke utelukkes. Som forventet gir de elektromagnetiske målingene gode resultater og framstår som en særdeles god metode for å lokalisere drivbare grafittforekomster. Høyere magnetfelt vises langs de sentrale deler av halvøya mellom Skaland og Trælen. Dette korresponderer godt med granittiske gneiser som opptrer i det området. Radiometriske data i området viser at de to mineraliseringene ved Skaland og Trælen ligger i forskjellige konsentrasjoner av uran, noe som er overraskende.

Rodionov, Alexei; Ofstad, Frode; Stampolidis, Alexandros; Tassis, Georgios , 2013

	Helicopter-borne magnetic, electromagnetic and radiometric geophysical survey in the Senja, Berg, Lenvik and Tranøy Municipalities, Troms County

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2013.047;26 sider

	Abstrakt:
	NGU conducted an airborne geophysical survey at Senja in July-August 2012 and August 2013 as a part of the MINN project. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are 5320 line km, covering an area of 1064 km2.

Dalsegg, Einar , 1985

	Geofysiske bakkemålinger Krokelvdalen og Geitskaret, Senja, Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.85.188;16 sider

	Abstrakt:
	Rapporten omfatter resultatene av CP-, VLF- og SP-målinger over Geitskaret-Roaldsvann og Krokelvdalen. Undersøkelsen har vist at de målemetodene som ble benyttet var velegnet for påvisning av den type grafittmineraliseringer som var i de aktuelle områdene. Konklusjonen på undersøkelsen i området Geitskaret-Roaldsvann er at det i dette området trolig ikke finnes grafitt av økonomisk interesse.

Lauritsen, Torleif , 1988

	CP-, SP- og VLF-målinger Bukkemoen, Senja.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.88.185;11 sider

Abstrakt:

I forbindelse med leting etter nye grafittforkometser på Senja ble NGU engasjert for å foreta CP-, SP- og VLF-målinger ved Bukkemoen i Lenvik kommune. Formålet med målingene var å kartlegge utstrekningen av de grafitt- skifrene som var påvist i området samt å detektere eventuelle nye grafitt- soner. Det ble mål med 100 m profilavstand. Totalt omfattet målingene 4.5 profilkm VLF- og SP-målinger samt 11.5 profilkm CP. De tre målemetodenes anomalier var tildels sammenfallende. Målingene påviser flere ledende soner som antas å være grafitt.

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Senja (5530)

Kart 1:50000:

Mefjordbotn (1433-4)

Kart 1:250000:

Tromsø

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

362058 m.

Nord:

7711468 m.

Lengdegrad:

17.4728530

Breddegrad:

69.4764550

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype:

Grafitt

Ressursundertype:

Grafitt

Betydning

Råstoffbetydning:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Prospektering	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1985	Geologi	Selskap/Institusjon:Tromsfylkeskommune

Mineralisering

	Æra:	Arkeikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær avsetning	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Skifrig	Min. fordeling:	Disseminert

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Grafitt	Hovedmineral (>10%)
	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Plagioklas	Hovedmineral (>10%)
	Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Forekomsten har vært kjent lenge. I 1983-1984 ble det utført detaljkartlegging og kjerneboring i et området nord-vest for Geitskardvatnet. Mineraliseringene synes å kile ut 50-60 m under overflaten. Grafittmineraliseringen er tett isoklinalt foldet i et komplisert foldemønster. Grafittmineraliseringene stryker mer eller mindre kontinuerlig i sydlig retning ned til Roaldsvatnet. Hos fylkesgeologen i Troms finnes flere rapporter fra undersøkelsene om forekomsten. grafittgehaltene kommer opp mot 28% i enkelte prøver.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Henderson, Iain; Kendrick, Mark , 2003

	Structural controls on graphite mineralisation, Senja, Troms

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.011;105 sider

Abstrakt:

Strukturanalyser av 6 grafittforekomster har blitt gjennomført på Senja, Troms. Detaljert 1:5000 kartlegging har blitt gjennomført på 4 av disse forekomster i tillegg til innsamlingen av prøver for grafittanalyser. Deler av Trælenforekomsten er kartlagt i målestokk 1:400. regionale undersøkelser har gitt ytterligere kunnskaper om strukturene i forekomstene og bidratt til å sette forekomstenes geometri inn i en regional sammenheng. Hovedmålet for denne studeien har vært å karakterisere de komplekse strukturelle hendelser som både dannet og modifiserte grafittforekomstene. Studien viser at grafittmineraliseringen har nær sammenheng med utviklingen av F2 folder, fordi grafitten er best utviklet i forbindelse med nord-sør strøkende F2 foldeakser. F2 foldene er deformerte av D3 deformasjonsfase langs omtrent øst-vestgående foldeakser. Dette har dannet komplekse flerfase foldegeometrier. Geografisk sett, er grafitten mest utpreget der F3 strukturer krysser F2 strukturer som inneholder grafitt. Utbredelsen av grafittblottinger henger nøye sammen med om både F2 og F3 skjærsoner er til stede. Lokalt (F2) eller regionalt (F3) kan "skjære ut" grafittblottingene og dermed begrenser utbredelsen av grafittforekomstene. Dette studium viser derfor at kunnskap om kombinasjonene av D2 og D3 strukturer kan skape en bedre forståelse av grafittforekomstenes geometri. I noen av forekomstene (Trælen og Finnkona) har ytterligere en deformasjonsfase (D4) blitt identifisert, en fase som har aldri vært dokumentert før. Dette antyder ennå mer kompleksitet i forståelsen av disse forekomstene. Det er åpenbart i mange av disse forekomstene at både F2 og F3 foldingene er svært usylindriske. Dette viser at det er problematisk å bruke småfold geometrier for å fastsette storskala forekomstgeometri. Derfor må man være ganske forsiktig med å utnytte denne metoden i en prospekteringssammenheng og særlig når

Dalsegg, Einar , 1985

	Geofysiske bakkemålinger Krokelvdalen og Geitskaret, Senja, Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.85.188;16 sider

	Abstrakt:
	Rapporten omfatter resultatene av CP-, VLF- og SP-målinger over Geitskaret-Roaldsvann og Krokelvdalen. Undersøkelsen har vist at de målemetodene som ble benyttet var velegnet for påvisning av den type grafittmineraliseringer som var i de aktuelle områdene. Konklusjonen på undersøkelsen i området Geitskaret-Roaldsvann er at det i dette området trolig ikke finnes grafitt av økonomisk interesse.

Barkey, Henri , 1970

	Strukturell geologisk flyfototolkning av fargepositive flybilder over Trælen- og Geitskarvannområdet, Berg i Troms

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.976;11 sider

Abstrakt:

Oppdraget går ut på en strukturell fotogeologisk tolkning av 2 forskjellige områder i Berg i Troms for å få klarlagt sammenhengen og utstrekningen av grafittforekomstene ved Trælen- og Geitskarvannområdet. For oppsporing av rustsoner og ved geologisk kartlegging har bruk av farge- bilder store fordeler sammenlignet med vanlige svart/hvite flybilder. Det er imidlertid en del faktorer som influerer på fargebildekvaliteten. Istedenfor fargepapirbilder anbefaler man bruk av fargediapositivbilder som også sam- tidig kan brukes til fotogrammetrisk kartkonstruksjon. Grafittforekomstene ved Trælen ser ut til å være begrenset til neset ved Kubben ved en komplisert overfoldet synform struktur og en granittisering SØ for Trælen. Bergartene er imidlertid delvis sterkt foldet. Ved Geitskarvann er det tektoniske bildet ukomplisert. Ved tolkningen frem- kom en forholdsvis bred sone av skifrige bergarter med flere markerte rust- fargede drag. Om disse representerer grafittsoner er ukjent. En anbefaler nærmere undersøkelser, særlig langs etter strøkretningen mot SSØ.

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Senja (5530)

Kart 1:50000:

Mefjordbotn (1433-4)

Kart 1:250000:

Tromsø

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

607633 m.

Nord:

7705145 m.

Lengdegrad:

17.7461870

Breddegrad:

69.4337650

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype:

Grafitt

Ressursundertype:

Grafitt

Betydning

Råstoffbetydning:

Nasjonal betydning (reg. 10.02.2017)

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Prospektering	Reserver:	12800 tusen tonn
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Ildfastmateriale	12,8 %	13.03.2024

Mineralisering

	Æra:	Arkeikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær avsetning	Form:	Linse
	Hovedtekstur:	Skifrig	Min. fordeling:	Disseminert

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Grafitt	Hovedmineral (>10%)
	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Erts	Hovedmineral (>10%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Forekomsten ligger på østsiden av Vardfjellet, ca. 4 km nordvest for Lysevatnet på den sentrale del av Senja. Forekomsten ble oppdaget i 1985 under regionale grafittundersøkelser finansiert av Troms fylkeskommune. Mineraliseringen har et utgående på over 2km. Malmen er imidlertid sterkt oppblandet med granittiske og amfibolittiske årer. Malmen synes også å ha en sterkt varierende karbongehalt. Flakigheten er brukbar. Forekomsten består av en rekke adskilte linser som til sammen har et areal på ca. 700 m2. Uregelmessig folding gjør det vansklig å følge malm kroppene. GRafitt skiferen kan imidlertid følges over flere km sør over mot fjellet Hesten.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Overview of the top of Vardfjellet" Foto nr. 2 viser "Overview of the top of Vardfjellet seen towards Bukken" Foto nr. 3 viser "Showg the outcropping sulphide and graphite rich rocks" Foto nr. 4 viser "Panorama from the top seen towards north" Foto nr. 5 viser "Folded graphite shist"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Henderson, Iain; Kendrick, Mark , 2003

	Structural controls on graphite mineralisation, Senja, Troms

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.011;105 sider

Abstrakt:

Strukturanalyser av 6 grafittforekomster har blitt gjennomført på Senja, Troms. Detaljert 1:5000 kartlegging har blitt gjennomført på 4 av disse forekomster i tillegg til innsamlingen av prøver for grafittanalyser. Deler av Trælenforekomsten er kartlagt i målestokk 1:400. regionale undersøkelser har gitt ytterligere kunnskaper om strukturene i forekomstene og bidratt til å sette forekomstenes geometri inn i en regional sammenheng. Hovedmålet for denne studeien har vært å karakterisere de komplekse strukturelle hendelser som både dannet og modifiserte grafittforekomstene. Studien viser at grafittmineraliseringen har nær sammenheng med utviklingen av F2 folder, fordi grafitten er best utviklet i forbindelse med nord-sør strøkende F2 foldeakser. F2 foldene er deformerte av D3 deformasjonsfase langs omtrent øst-vestgående foldeakser. Dette har dannet komplekse flerfase foldegeometrier. Geografisk sett, er grafitten mest utpreget der F3 strukturer krysser F2 strukturer som inneholder grafitt. Utbredelsen av grafittblottinger henger nøye sammen med om både F2 og F3 skjærsoner er til stede. Lokalt (F2) eller regionalt (F3) kan "skjære ut" grafittblottingene og dermed begrenser utbredelsen av grafittforekomstene. Dette studium viser derfor at kunnskap om kombinasjonene av D2 og D3 strukturer kan skape en bedre forståelse av grafittforekomstenes geometri. I noen av forekomstene (Trælen og Finnkona) har ytterligere en deformasjonsfase (D4) blitt identifisert, en fase som har aldri vært dokumentert før. Dette antyder ennå mer kompleksitet i forståelsen av disse forekomstene. Det er åpenbart i mange av disse forekomstene at både F2 og F3 foldingene er svært usylindriske. Dette viser at det er problematisk å bruke småfold geometrier for å fastsette storskala forekomstgeometri. Derfor må man være ganske forsiktig med å utnytte denne metoden i en prospekteringssammenheng og særlig når

Rodionov, Alexei: Ofstad, Frode; Stampolidis, Alexandros; Tassis, Georgios , 2014

	Helicopter-borne magnetic, electromagnetic and radiometric survey at Northern Senja in 2012, 2013 and 2014, Troms County

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2014.039;32 sider

Abstrakt:

As a part of the MINN project, NGU conducted an airborne geophysical survey at Senja in July-August 2012 and August 2013 (Rodionov et al. 2013). For special reasons, a small area were not measured until September 2014. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of all recorded datasets from Senja. The geophysical survey results reported herein are 5620 line km, covering an area of 1124 km2. The NGU modified Geotech Ltd. Hummingbird frequency domain system supplemented by optically pumped Cesium magnetometer and 1024 channels RSX-5 spectrometer was used for data acquisition. The main part of the survey was flown with 200 m line spacing and lines were oriented at a 55° azimuth in UTM zone 33 W coordinates. The northern part of the survey area was flown with 200 m line spacing and line orientation at 145° due to the extreme rugged terrain. The area around the Skaland and the Trælen graphite mines was flown with 100 m line spacing and line oriented at 125°-160° azimuth.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	4-94A	Fastfjell	Prøvetaker: Gautneb, H. Kommentar: Grafittskifer malmens utgående. Grovflakig grafittmalm med mye sulfider Antall registrerte spesialanalyser = 1
	4-94B	Fastfjell	Prøvetaker: Gautneb, H. Kommentar: Grafittskifer malmens utgående. Grovflakig grafittmalm med mye sulfider Antall registrerte spesialanalyser = 1
	4-94C	Fastfjell	Prøvetaker: Gautneb, H. Kommentar: Grafittskifer malmens utgående. Grovflakig grafittmalm med mye sulfider Antall registrerte spesialanalyser = 1
	4-94D	Fastfjell	Prøvetaker: Gautneb, H. Kommentar: Grafittskifer malmens utgående. Grovflakig grafittmalm med mye sulfider Antall registrerte spesialanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Senja (5530)

Kart 1:50000:

Mefjordbotn (1433-4)

Kart 1:250000:

Tromsø

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

611842 m.

Nord:

7704410 m.

Lengdegrad:

17.8525430

Breddegrad:

69.4254560

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype:

Grafitt

Ressursundertype:

Grafitt flak

Betydning

Råstoffbetydning:

Regional betydning (reg. 10.02.2017)

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Prospektering	Reserver:	51000 tusen tonn
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Ildfastmateriale	6,5 %	07.10.1994

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1988	Geologi	Selskap/Institusjon:Mineralutvikling Tromsø

Mineralisering

	Æra:	Arkeikum	Periode:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Grafitt	Hovedmineral (>10%)
	Plagioklas	Hovedmineral (>10%)
	Erts	Hovedmineral (>10%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Forekomsten representerer et belte med grafittførende skifer som opptrer på nordsiden av Lysevatnet. Forekomsten ble oppdaget og undersøkt av Mineralutvikling A/S i 1986-1989. Forekomster er blottet over et område på ca. 1000 m2. Karbongehalten i grafittskiferen ligger på rundt 15-20%. I 1988 utførte NGU CP- og VLF-målinger på forekomsten og i 2001 en strukturgeologisk kartlegging. Strukturgeologiske undersøkelser viser en svært komplisert folding som gjør malmkroppenes forløp vanskelig å forutsi. I 2014 ble det foretatt en ny innsamling av prøver fra forekomsten som viser at det gjennomgående er relativt lave gehalter av grafitt. Karbonanalyser viser et spenn fra ca. 3 til 10%. forekomsten er imidlertid stor og størstedelen av malmkroppen går i dypet. Det er anslått at slått at hele Bukken inkludert Bukkemoen har indikerte resurser på 56 Mt ed 6.5% grafitt.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bukkemoen S side"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Henderson, Iain; Kendrick, Mark , 2003

	Structural controls on graphite mineralisation, Senja, Troms

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.011;105 sider

Abstrakt:

Strukturanalyser av 6 grafittforekomster har blitt gjennomført på Senja, Troms. Detaljert 1:5000 kartlegging har blitt gjennomført på 4 av disse forekomster i tillegg til innsamlingen av prøver for grafittanalyser. Deler av Trælenforekomsten er kartlagt i målestokk 1:400. regionale undersøkelser har gitt ytterligere kunnskaper om strukturene i forekomstene og bidratt til å sette forekomstenes geometri inn i en regional sammenheng. Hovedmålet for denne studeien har vært å karakterisere de komplekse strukturelle hendelser som både dannet og modifiserte grafittforekomstene. Studien viser at grafittmineraliseringen har nær sammenheng med utviklingen av F2 folder, fordi grafitten er best utviklet i forbindelse med nord-sør strøkende F2 foldeakser. F2 foldene er deformerte av D3 deformasjonsfase langs omtrent øst-vestgående foldeakser. Dette har dannet komplekse flerfase foldegeometrier. Geografisk sett, er grafitten mest utpreget der F3 strukturer krysser F2 strukturer som inneholder grafitt. Utbredelsen av grafittblottinger henger nøye sammen med om både F2 og F3 skjærsoner er til stede. Lokalt (F2) eller regionalt (F3) kan "skjære ut" grafittblottingene og dermed begrenser utbredelsen av grafittforekomstene. Dette studium viser derfor at kunnskap om kombinasjonene av D2 og D3 strukturer kan skape en bedre forståelse av grafittforekomstenes geometri. I noen av forekomstene (Trælen og Finnkona) har ytterligere en deformasjonsfase (D4) blitt identifisert, en fase som har aldri vært dokumentert før. Dette antyder ennå mer kompleksitet i forståelsen av disse forekomstene. Det er åpenbart i mange av disse forekomstene at både F2 og F3 foldingene er svært usylindriske. Dette viser at det er problematisk å bruke småfold geometrier for å fastsette storskala forekomstgeometri. Derfor må man være ganske forsiktig med å utnytte denne metoden i en prospekteringssammenheng og særlig når

Rodionov, Alexei: Ofstad, Frode; Stampolidis, Alexandros; Tassis, Georgios , 2014

	Helicopter-borne magnetic, electromagnetic and radiometric survey at Northern Senja in 2012, 2013 and 2014, Troms County

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2014.039;32 sider

Abstrakt:

As a part of the MINN project, NGU conducted an airborne geophysical survey at Senja in July-August 2012 and August 2013 (Rodionov et al. 2013). For special reasons, a small area were not measured until September 2014. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of all recorded datasets from Senja. The geophysical survey results reported herein are 5620 line km, covering an area of 1124 km2. The NGU modified Geotech Ltd. Hummingbird frequency domain system supplemented by optically pumped Cesium magnetometer and 1024 channels RSX-5 spectrometer was used for data acquisition. The main part of the survey was flown with 200 m line spacing and lines were oriented at a 55° azimuth in UTM zone 33 W coordinates. The northern part of the survey area was flown with 200 m line spacing and line orientation at 145° due to the extreme rugged terrain. The area around the Skaland and the Trælen graphite mines was flown with 100 m line spacing and line oriented at 125°-160° azimuth.

Rønning, J.S.; Gautneb, H.; Larsen, B.E.; Henderson, I.H.C.; Knezevic, J.; Gellein, J.; Davidsen, B.; Ofstad, F.; Viken, G. , 2019

	Geophysical and geological investigations for graphite on Senja and in Kvæfjord, Troms county, northern Norway

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2019.023;159 sider

Abstrakt:

As a part of the MINN project (Minerals in Northern Norway) helicopter-borne geophysical surveys were performed on Senja and in Kvæfjord. Electromagnetic data from these surveys showed up anomalies that could be caused by large graphite mineralisation. Geophysical and geological ground follow-up work were performed at seven locations on Senja and two in Kvæfjord. Previously known graphite at Hesten, Vardfjellet and Bukken and new discoveries at Litjkollen (Bukken), Grunnvåg and Skarsvåg on Senja, were mapped in detail using ground based electric and electromagnetic geophysical methods. The length of the possible graphite mineralisation was from 1 to 2 km in all areas. The thickness perpendicular to strike and dip varies from a few metres to tens and even hundreds of metres. Geological mapping confirmed graphite of interesting quality in most of the areas. The area Skarsvåg had low total carbon content in surface exposures, and the sulphur content was relatively high. However, electric measurements indicate graphite of better quality deeper than 20 m. In all areas on Senja, analysis of thin sections shows flake graphite of same quality as mined at Trælen in western Senja, and as in Vesterålen where a beneficiation test was successful. All areas are intensively folded and some of them faulted. More detailed ground geophysics and deeper core drilling are recommended in the areas called Hesten, Vardfjellet, Bukken, Grunnvåg and Skarsvåg.

Gautneb, Håvard; Rønning, Jan Steinar; Engvik, Ane K.; Henderson, Iain H.C.; Larsen, Bjørn Eskil; Solberg, Janja Knezevic; Ofstad, Frode; Gellein, Jomar; Elvebakk; Harald; Davidsen, Børre , 2020

	The graphite occurrences of northern Norway, a review of geology, geophysics and resources

;ARTIKKEL;Minerals; No.7(10);24 s. sider

Abstrakt:

Artikkel i Minerals 2020 nr. 7 vol. 10. Abstract: There are three provinces in Northern Norway in which occurrences of graphite are abundant; the Island of Senja, the Vesterålen archipelago, and the Holandsfjorden area. From these provinces, we report graphite resources from 28 occurrences. We use a combination of airborne and ground geophysics to estimate the dimensions of the mineralized areas, and, combined with sampling and analysis of the graphite contents, this gives us inferred resources for almost all the occurrences. The average TC (total carbon) content is 11.6%, and the average size is 9.3 Mt or 0.8 Mt of contained graphite. We demonstrate that the Norwegian graphite occurrences have grades and tonnages of the same order of magnitude as reported elsewhere. The graphite-bearing rocks occur in a sequence that encompasses carbonates, meta-arenites, acid to intermediate pyroxene gneisses, and banded iron formations metamorphosed into the granulite facies. Available radiometric dating shows that the graphite-bearing rocks are predated by Archean gneisses and postdated by Proterozoic intrusions of granitic to intermediate compositions.

Lauritsen, Torleif , 1988

	CP-, SP- og VLF-målinger Bukkemoen, Senja.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.88.185;11 sider

Abstrakt:

I forbindelse med leting etter nye grafittforkometser på Senja ble NGU engasjert for å foreta CP-, SP- og VLF-målinger ved Bukkemoen i Lenvik kommune. Formålet med målingene var å kartlegge utstrekningen av de grafitt- skifrene som var påvist i området samt å detektere eventuelle nye grafitt- soner. Det ble mål med 100 m profilavstand. Totalt omfattet målingene 4.5 profilkm VLF- og SP-målinger samt 11.5 profilkm CP. De tre målemetodenes anomalier var tildels sammenfallende. Målingene påviser flere ledende soner som antas å være grafitt.

---

Faktaarket ble generert 24.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse