English version
MALMDATABASEN
Forekomst 1806 - 044 Bjørkåsen
(Objekt Id: 2483)
(Sist oppdatert: 19.02.2019)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Narvik (1806)
Kart 1:50000: Evenes (1331-4) Kart 1:250000: Narvik
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 573382 m. Nord: 7580346 m.
Lengdegrad: 16.7807110 Breddegrad: 68.3266770
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Kis Zn Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon: 6000 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Cu 0.45 % 15.12.1993
S 30 % 15.12.1993
Zn 1 % 15.12.1993

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1917 - 1964 Regulær drift Selskap/Institusjon:Bjørkåsen A/S

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Vulkeks Form: Lag
Hovedtekstur: Massiv Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Serisittisering
Strøk/Fall: 200 / 40 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Narvikdekkekomplekset
Tektonisk complex: Narvik dekkekompleks
Intrusivt komplex:
Gruppe: Narvikgruppen Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Granatglimmerskifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Sandholdig leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Granatamfibolitt Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Grafittskifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Bitumenøs leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Trondhjemitt Intrusiv
Opprinnelig bergart :Trondhjemitt
437 (-1\+1) mill. år;..Metode:U/Pb
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Pyritt-sericittskifer
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Sidebergart Primær lagning Strøk/Fall :200 / 35 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Den nedlagte kisgruven Bjørkåsen ligger et par km. syd-vest for Ballangen sentrum i Nordland. Etter den første anmeldelse i 1883, og en periode med videre skjerping ble utmål lagt ut i 1907. Undersøkelses-, oppfarings- og anleggsarbeider begynte i 1911. Produksjon med vasking kom i gang i 1917. Et flotasjonsanlegg for separasjon av kobber- sinkkonsentrater ble bygget i 1931. Forekomsten var i drift til 1964, da den på det nærmeste var utdrevet. Tidlig i driftsperioden var malmens gjennomsnittsgehalter 30% S, 0.45% Cu og opptil 1% Zn, men etter hvert som gruven ble drevet dypere førte malmen mer kobber og mindre sink. I 1950 var malmens innhold 0.6% Cu og 0.7% Zn. Grubebrytingen var på det høyeste i endel år før 1940, med ca. 250 000 tonn pr.år, og deretter avtakende. I 1956 var den på 120 000 tonn. For hele driftsperioden 1917 - 1964 ble det utfordret rundt 6 millioner tonn, som ga 3 millioner tonn kobberførende svovelkiskonsentrat med 47% S, 23 000 tonn kobberkonsentrat med 20% Cu og 19 000 tonn sinkkonsentrat med 50% Zn. Foslie (1926) oppgir følgende sammensetning av henholdsvis "midlere sammensetning av konsentratet" og "rikeste råmalm" (i parentes): S: 47,2% (38,95%) Fe: 44,5% (34,76%) Cu: 0,38% (0,06%) Zn: 0,27% (0,24%) Pb: 0,15% (0,12%) As: 0,02-0,04% (spor) Se: 0% (0,006%) Ag: 15 ppm Au: max. 1 ppm Det fremgår ikke klart om de angitte gull- og sølvverdiene gjelder rikeste råmalm eller konsentratet. Forekomsten lå konkordant i Narvikgruppens glimmerskifre og var assosiert med grafittskifre og granatamfibolitt (granat-hornblendeskifer) med ganger av trondhjemitt. Den besto av to parallelle linser med massiv kismalm med nord-nordøstlig strøk og 35° fall mot vest (noe flatere mot dypet) og stupning mot sør. Gruvens feltutstrekning var ca. 1000 meter. Hengmalmen (hovedmalmen) hadde mektighet 3.5-4 m, og kilte ut ca. 500 m under dagen. Liggmalmen, som befant seg under hengmalmens sydlige parti, og kilte ut tidligere enn hengmalmen, hadde en gjennomsnitt mektighet på 3.5 m. Største kjente malmmektighet var 6 m. Malmlinsene var adskilt av en ca. 30 m mektig sone med granat-amfibolitt. Malmen var relativt grovkornig og besto hovedsakelig av svovelkis og kvarts. I tillegg fantes noe kobberkis, magnetkis og sinkblende, særlig i linsens utkilinger og fortykninger. P.g.a. kvartsinnholdet var det ikke mulig å produsere stykkgods, og all malmen måtte oppredes med unntak av en mindre mengde råmalm som ble eksportert under første verdenskrig. Bjørkåsenmalmen hører til et kisførende drag som går rundt Håfjellmulden. Som regel er dragets kisinnhold ubetydelig, men på enkelte steder finnes større konsentrasjoner (f.eks. i forekomsten Olalemmen på vestsiden av mulden).

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Foslie, Steinar , 1926
Norges svovelkisforekomster.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.127;122 sider
Abstrakt:
This paper was written in English for the XIV International Geological Congress, Madrid 1926, as a part of its monograph on the Pyrite Resources of the World. The present Norwegian edition has nearly the same content. However, the geological review is a little more extensive, the production statistics have been carried a year forward, to the end of 1925, and some more illustrations are given. The English reader is referred to monograph of the Congress, as only a short statement of the contents is given here. On page 7-13 will be found a short account of the relation of pyrite deposits to the Caledonian mountain chain in Norway. The author maintains, that the main part of its intrusives, and with them the pyrite deposits, belong to the first period of folding processes of the Norwegian mountain chain, probably of Lower Ordovician age. On page 13-18, the characteristic features of the Norwegian pyrite deposits are described, and a summary of the recent views concerning their geology is given. According to these, a small group of pyrite deposits are bio-chemical sediments between basaltic, submarine lava beds, the greatest part of them are magmatic differentiates from gabbroidal intrusives, and a last group are hydromagmatic or hydrothermal deposits.

Foslie, S. , 1917
Massenberechnung der Bjørkaasen Schwefelkieslagerstette.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1511;12 sider
Abstrakt:
Rapporten er på tysk og består av beregninger som viser totalt 4.539.000 tonn ned til 520-540 m dyp, hvorav 3.298.000 tonn hengmalm og 1.241.000 tonn liggmalm. Et omtalt kartbilag er ikke med i denne kopi av rapporten.

Vogt, J.H.L. , 1912
Bjørkaasen-Kieslagerstatte in Ballangen, Norwegen.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1896;29 sider
Abstrakt:
Dokumentet er på tysk og består av en rapport over kisforekomsten i Bjørkåsen samt et oversendelsesbrev til Dr. A. Martin, Berlin. Rapporten har følgende inndeling: 1. Geologisk oversikt. 2. Forekomstens geologi. 3. Kiskroppenes fall. 4. Ang. kiskroppenes lengder. 5 og 6. Ang. gangmektigheter. 7. Beregning av gangareal. 8. Ang. malmforråd. 9. Tonn kis pr. kubikk meter. Tre omtalte bilag (to profiler og ett kart) er ikke med i Bergarkivets eksemplar av rapporten.

Geijer, P.; Foslie, S. , 1934
Til Aktieselskabet Bjørkaasen Gruber.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1909;8 sider
Abstrakt:
Rapporten (på svensk) omhandler følgende emner: 1. Beregnet kistilgang i Bjørkåsens gruber. 2. Forslag ang. undersøkelsesarbeider i Bjørkåsens gruber. 3. Andre funn av Bjørkåsens type i traktene. Følgende dokumenter er referert til som bilag. 1. Rapport av S. Foslie ang. skjerp i Bjørkåsenområdet. (BA. nr. 1910) 2. Malmberegning, Bjørkåsen Gruber, pr. 1.1.1934. (BA. nr. 1908) 3. To kart M:1:800, som viser seksjonsinndelingen anvendt av ing. Carlson i beregningen av forekomsten.

Foslie, S. , 1929
Kisforekomsterne i Brataasen.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1779;3 sider
Abstrakt:
I anledning påtenkte nye undersøkelser av Bjørkåsenfeltets sydlige fortsettelse over Brattåsen ble Foslie anmodet å foreta en befaring av røskene i dette området. Foslie påpeker at røskene og diamantboringene (7 hull) på Brattåsen viser drivverdig mineralisering ikke finnes i dagen her. Han nevner at det kunne overveies å drive en feltort sydover fra en av Bjørkåsen grubens dypere etasjer som en måte å undersøke muligheten for dypereliggende malm under Brattåsen.

Foslie, S. , 1947
Innberetning om A/S Bjørkåsen Grubers malmundersøkelser i Ballangendistriktet sommeren 1946.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1124;22 sider
Abstrakt:
Sommeren 1946 ble det av A/S Bjørkåsen Gruber gjennomført nye omfattende undersøkelser i Ballangen-distriktet for om mulig å sikre selskapet videre driftsgrunnlag etter at Bjørkåsen-forekomsten er tømt. Rapporten presenterer resultatene av disse undersøkelser, og har følgende inndeling: - Flyttblokker av kis. - Kalådalen bly-zink-felt. - Melkedalen grube. - Bjørkåsen horisont nordover. - Bjørkåsen horisont sydvestover. - Strekningen Elvekroken-Olalemmen. - Olalemmen grube. - Musken-feltene. - Bjørkåsen grube. Av åtte omtalte plansjer finnes bare to i dette eksemplar av rapporten. Teksten i rapporten er den samme som i BA nr. 1766, hvilket eksemplar har samtlige åtte plansjer.

Nielsen, C. , 1918
Rapport over Bjørkåsen Gruber.
;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1902;49 sider
Abstrakt:
Rapporten har følgende hovedinndeling: I. Beskrivelse, kritikk. 1. Beliggenhet. 2. Historie, geologiske forhold. 3. Koncession, mutinger, grunneiendommer, etc. 4. Bjørkåsen Hovedgrubes kisforekomst. 5. Det nuværende oppredningsanlegg med prosjektert utvidelse. 6. Transport til havn samt kaianleggene. 7. Diverse anlegg og bygninger i dagen. 8. Olalemmen kisforekomst. II. Forslag med omkostningsoverslag for fortsatt anlegg og drift. 1. Generelt - Kapitalleien etc. 2. Tidspunktet for produksjonøkelsen. 3. Kapitalbehov for boringer og sjaktdrift, og oppfaring av 700.000 t. 4. Nyanlegg i dagen. 5. Grubedriften. 6. Oppredning. 7. Banetransport. lagring og lasting. 8. Administrasjonsutgifter. 9. Samlet antall arbeidere nødv. for års prod. av 90.000 t eksportkis.

Navn på lokalitet: Bjørkåsen II
(Objekt Id: 3151 44,01,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Narvik (1806)
Kart 1:50000: Evenes (1331-4) Kart 1:250000: Narvik
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 573432 m. Nord: 7580296 m.
Lengdegrad: 16.7818880 Breddegrad: 68.3262160
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Kis Zn Cu
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Faktaarket ble generert 28.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse