English version
	MALMDATABASEN
	Forekomst 5043 - 014 Visletten
	(Objekt Id: 249) (Sist oppdatert: 15.02.2019)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Cu	0.92 %	09.09.1993
	Zn	3.86 %	09.09.1993

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1971 - 1971	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1974 - 1975	Geologi	Selskap/Institusjon:Grong Gruber
	1975 - 1977	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Grong Gruber
	1975 - 1979	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Grong Gruber
	1978 - 1979	Geologi	Selskap/Institusjon:Grong Gruber
	1980 - 1980	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Grong Gruber
	1994 - 1994	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Genese:	Vulkeks	Form:	Linse
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

Silifisering

	Strøk/Fall:	90 / 50	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Ordovicium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Kølidekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Gjersvik Nappe
	Intrusivt komplex:	Skorovasskompleks

Gruppe:

Gjersvik

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Quartz keratophyre	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Rhyodacitt
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Greenstone	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Akseplan	Strøk/Fall :65 / 50	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Forekomsten ligger i nedre del av Tromsfjellets østlige skråning ca. 720 m.o.h., ved Møkkelvikelven, ca. 8 km vest for Sætervika ved Tunnsjøen. Utgående av den massiv sulfidmalmen er blottet ved en bekk, men store deler av forekomsten ligger under grusterrasser som danner en bred slette i dalbunnen; Visletten. Forekomsten er kort beskrevet av Oftedahl (1958), men undersøkelsene av den startet for alvor først i 1971. Omfattende geologisk kartlegging og geofysiske målinger ble gjennomført i perioden 1971-1979 og inkluderer SP, magnetometri, VLF, CP og TURAM. Totalt ble forekomsten undersøkt med 16 borhull med en total lengde på ca. 2000 m. Den siste regionale berggrunnskartleggingen er utført av M. Heim i 1994 (Sandstad et. al 1994). VLF-målingene påviste tre tilnærmet parallelle elektrisk ledende soner som er orientert øst-vest med fall mot sør. Den midtre sonen er kalt skjerpesonen og er ca. 700 m lang. CP-målinger bekreftet at midtre og søndre sone løper sammen mot øst. TURAM-målingene viste at den midtre sonen har svak ledningsevne. Forekomsten ligger i Gjersvikgruppens grønnsteiner, nær vestkanten av Gjersvikdekket. Grønnsteinene i området representerer i hovedsak putelava, men båndete tuffer finnes også. Bergartsmiljøet består forøvrig av sure metavulkanitter og chert. Vest for forekomsten, over Store Tromsfjell finnes et større gangkompleks som består av felsiske og mafiske ganger. I tllegg opptrer i sør tallrike små og store intrusiver av trondhjemitt og gabbro. Det strukturelle bildet er komplekst og forholdet mellom malmsonen og sidebergarten er ikke entydig. Det er antatt at grønnstein, som til en stor grad er silisifisert danner ligg, mens sure metavulkanitter, både pyroklaster og tuffer opptrer i heng av malmen. Strukturelt domineres malmen av en serie isoklinalfolder av D1 alder, disse igjen modifisert av et mer åpent D2-foldesystem. D1-strukturene stuper 10-20°ØNØ eller VSV. Akseplanretningen til D1-foldene er ca. 65/50. Malmen ligger på undre flanke av en D1 isoklinal foldestruktur. Flere malmtyper er beskrevet: En sentral, massiv sulfidmalm som i hovedsak består av svovelkis med tynne bånd med sinkblende og mindre mengder kobberkis. Den er opptil 3 m mektig. Smalere (0.5-1.5 m) soner av denne opptrer med chertbånd. Deretter følger pyrittførende chert horisonter som er 1-5 cm tynne. Den mest distale mineraliseringstypen er 0.5-30 cm tynne magnetitt-chert ekshalitter. I tillegg finnes sulfider disseminert og i årenettverk som muligens danner en stringersone. Malmberegningen viser 780 000 t malm med 0,92 % Cu og 3,86 % Zn.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Oftedahl, Christoffer , 1958

	Oversikt over Grongfeltets skjerp og malmforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.202;1-75 + fo sider

Abstrakt:

Ore occurences of the Grong area: In the period 1910-1918 a great number of ore occurences were discovered in the Grong area. The late state geologist Steinar Foslie mapped the area in the years 1922-1931. Foslie also mapped all claims and occurences and made special field investigations in a few cases. This book presents a survey of all occurences chiefly based on the field observations of Foslie. In addition the present author has done some field work in connection with the three large deposits, Joma, Skorovass, and Gjersvik. The map, Plate 1, shows the areal geology and the location of the occurrences, numbered from 1 to 131. the ore of the occurrences is chiefly pyrite. The larger occurrences also contain some chalcopyrite and sphalerite etc. and the smaller occurrences contain ither pure pyrite with some magnetite. The Joma deposit (No. 1), contains about 15.5 mill. tons of ore. The ore zone forms an arc and is situated within a thick series of greenstones (Fig. 1). The Skorovass mine (No. 2), contains about 7,5 mill. tons of ore. The deposit is situated in a greenstone complex (Fig. 7), and is immediately surrounded by asid tuffs of quartz keratophyric composition (Table 1).

Logn, Ø. , 1973

	Geologiske, geofysiske og geokjemiske undersøkelser Grongfeltet/Grongprosjektet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1065

	Abstrakt:
	Under oppdragsnummer 1065 ble det utført undersøkelser på en rekke objekter. Det vises til NGU Rapport nr. 84.091: Statusrapport for geofysikk utført i Nord-Trøndelag fylke (1984).

Lutro, Ole; Minsaas, O. , 1975

	Berggrunnskartlegging, Tromsfjell-Visletten, Tunnsjøen Nord-Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1370;23 sider

	Abstrakt:
	Bergartene som er kartlagt tilhører Gjersvikgruppen og er eruptivbergarter. De er omvandlet av grønnskiferfacies metamorfose og har gjennomgått en fler- faset deformasjon. Det er under kartleggingen skilt ut tre ulike formasjoner. En keratofyr- formasjon, en lava-tuff formasjon og een putelava formasjon. Området er omgitt av større eruptivkropper av gabbro og trondhjemitt.

Singsaas, Per , 1976

	VLF-målinger Renselvann, Visletten.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1345;13 sider

Kihle, Ola , 1979

	CP borhullsmålinger Visletten

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1667 B;12 sider

Singsaas, Per , 1980

	Turammålinger Visletten

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1711;13 sider

Sandstad, Jan Sverre; Dalsegg, Einar; Elvebakk, Harald; Grenne, Tor; Heim, Michael; Meyer, Gurli B. , 1996

	Samtolkning av geodata i Grongfeltet - status pr. 15.12.95

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.147

Abstrakt:

Rapporten oppsummerer undersøkelsene som er utført innenfor prosjektet "Samtolkning av geodata i Grongfeltet" i løpet av 1995, inkludert felt- arbeidet og med de foreløpige resultatene fra dette. Oppfølgende undersøkelser har i hovedsak bestått av geofysiske bakkemålinger (TFEM og Slingram), geologisk kartlegging og fastfjellsprøvetaking. Kjerne- boring ble utført i den nordlige delen av Grongfeltet,i Kirma-området, med to borehull (totalt ca. 300 m), og årsakene til de tidligere påviste elek- triske anomaliene ble påvist. Men de foreløpige resultatene fra boringene gir ingen indikasjoner på funn av sulfidmineraliseringer som kan ha økonomisk verdi. Oppfølging av EM-anomalier i den sørlige delen av feltet har i hovedsak ført til funn av ekshalittmineraliseringer med lavt innhold av kobber og sink. Videre oppfølgende undersøkelser foreslåes i to områder, sørvest for Tunnsjø- flyin og vest for øvre Nesåvatn. Berggrunnskartlegging i målestokk 1;20 000 er gjennomført i Tunnsjøflyin-området og en ny modell for vulkanittstratigrafien innenfor Gjersvikgruppen er foreslått. En foreløpig arbeidsmodell for den magmatiske og metallogenetiske utviklingen av Gjersvikdekkers bergarter presentert i rapporten. Denne vil testes ved tolkning av kjemiske analyser og aldersdateringer i løpet av 1996. Gravimetriske data er innsamlet for å utføre gravimetriske modellberegninger innenfor Gjersvikdekket. Prosjektet ble presentert ved Prospekteringsmessen i Toronto, Canada i mars 1995, bl.a. med en brosjyre og presentasjon av data ved bruk av pc. Tilbake- meldingene fra møtet har vært positive. Norway Gold Exploration har i løpet av året mutet flere områder i Grongfeltet, og et canadisk juniorselskap vurderer små-skala gruvedrift i den sørlige delen; Skiftesmyr- og Godejord- forekomstene.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	1173	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1
	1174	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1
	1175	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1
	1176	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1
	1177	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1
	1178	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1
	1179	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1
	1180	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1
	1181	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1
	1182	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5043 - 014 Visletten

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
1173	Fastfjell	980	8974	93	10	9	13.7	384.0
1174	Fastfjell	2330	36276	4620	11	6	55.5	2067.0
1175	Fastfjell	98	99999	9240	3	6	90.1	627.0
1176	Fastfjell	8708	11552	21	9	5	12.1	199.0
1177	Fastfjell	2549	21386	774	1	7	9.6	153.0
1178	Fastfjell	258	260	159	4	5	3.6	75.0
1179	Fastfjell	29514	5470	763	20	6	37.0	571.0
1180	Fastfjell	192	1069	91	2	3	4.7	139.0
1181	Fastfjell	118	99999	3035	1	5	33.4	452.0
1182	Fastfjell	108	1853	39	5	8	1.6	30.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*	S%
1173	2.0	2.0	38	24.7	2	1.00	2	2	37.28
1174	2.0	2.0	38	109.3	6	1.00	3	16	32.01
1175	3.0	2.0	56	337.3	1	1.00	6	49	29.37
1176	2.0	2.0	47	31.1	1	1.00	2	2	42.32
1177	4.0	2.0	68	66.2	1	2.00	2	4	20.73
1178	3.0	2.0	58	.4	2	1.00	2	2	18.78
1179	2.0	2.0	27	18.6	2	2.00	2	9	37.63
1180	2.0	2.0	55	1.8	2	1.00	2	2	33.47
1181	1.0	3.0	39	387.9	1	1.00	4	17	28.28
1182	1.0	3.0	31	5.6	4	1.00	2	2	8.57

------------------

Prøvenr.	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*	La*
1173	19	5	132	19.92	2.00	5.00	1	9.0	2.00
1174	26	7	363	20.07	2.00	5.00	2	3.0	2.00
1175	27	3	294	18.28	2.00	5.00	1	1.0	2.00
1176	4	4	68	18.89	2.00	5.00	1	1.0	2.00
1177	10	6	111	15.50	2.00	5.00	5	1.0	2.00
1178	3	1	20	16.54	2.00	6.00	1	1.0	2.00
1179	21	8	245	21.22	2.00	5.00	1	1.0	2.00
1180	1	2	16	18.33	2.00	5.00	2	2.0	2.00
1181	19	3	243	18.12	1.00	5.00	1	1.0	2.00
1182	3	3	13	6.86	1.00	5.00	7	1.0	2.00

------------------

Prøvenr.	B*
1173	2
1174	2
1175	2
1176	2
1177	2
1178	2
1179	2
1180	2
1181	2
1182	6

---

Faktaarket ble generert 23.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse