English version
MALMDATABASEN
Registrering 1851 - 002 Vestpolltind
(Objekt Id: 2545)
(Sist oppdatert: 25.01.2000)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Lødingen (1851)
Kart 1:50000: Sortland (1232-3) Kart 1:250000: Svolvær
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 524633 m. Nord: 7599796 m.
Lengdegrad: 15.6025230 Breddegrad: 68.5095450
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon: 1,4 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe-total 25 % 13.11.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1912 - 1912 Prøvedrift
1976 - 1976 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 240 / 50 Retning: 260
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Lofoten-Vesterålenkomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Plagioklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Pyroksen Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Ukjent Raftsund mangeritt Intrusiv
Opprinnelig bergart :Gabbro
1700 (-100\+100) mill. år
Metamorf fase :Granulitt
Ukjent Mafisk granulitt Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Granulitt
Ukjent Fink. gneis Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
2200 mill. år
Metamorf fase :Granulitt
Ukjent Ortoklasitt (k-flsp.) Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Rhyolitt
Metamorf fase :Granulitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ukjent Primær lagning Strøk/Fall :240 / 50 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Høytind hematittmalm og meget finkornet hematittimpregnasjon, Svartmalm/Storgangen magnetittmalm. Malmstedene er: m.o.h. UTM-øst - nord ------------------------------------------------------------- Tindmalmen, nedre malmlag Sv-ende (Vogts stoll) 700 524700 - 7600000 Tindmalmen, nedre malmlag, NØ-ende 760 524850 - 7600250 Tindmalmen, øvre malmlag, SV-ende 700 524650 - 7600050 Tindmalmen, Øvre malmlag, NØ-ende 780 524800 - 7600275 Høytind hematitt-impregnasjon 820 524750 - 7600150 Svartmalm, bolt 640 m.o.h. 640 525450 - 7600400 Svartmalm, bolt 653 m.o.h. 653 525150 - 7600150 Svartmalm, bolt 647 m.o.h. 647 525000 - 7600000 Svartmalm stoll 550 524675 - 7599650 Storstoll 400 524575 - 7599550 Vikhaugen sør (strand) 0-10 523850 - 7598350 For rådsklassifikasjon: Tykkelse Lengde Dyp Tonnasje (fink. hem.malm) ------------------------------------------------------- Tindmalmen, øvre lag 15m 280m 200m 2688000 tonn Tindmalmen, nedre lag 10m 280m 200m 1792000 " Storstoll 15m 100m 100m 480000 " ------------------------------------------------------- Sum hem.malm (sp.v.3,2) 4960000 tonn Svartmalm, bolt 640 (i NØ) 16+5m 40m 50m 142800 tonn Svartmalm, bolt 653 12m 45m 50m 91800 " Svartmalm, bolt 647 (i SV) 10m 40m 50m 68000 " ----------------------------------------------------- Sum mt.malm (sp.v.3,4) 302600 tonn Vikhaugen 7m 50m 20m 23800 tonn Hematitt-impr. overliggende Høytindmalmen (sp.v.3,1) 50m 240m 200m 7440000 tonn 2 prøver finkornet hematittmalm som ble analysert ved Norsk Jernverk lab. 1976, ga følgende gjennomsnittsverdier: 26,7 % Fe-tot., 0,2 % Fe-magn., 0,113 % P, 0,005 % S og 0,29 % TiO2. 5 prøver finkornet magnetittmalm er også analysert ved Norsk Jernverks lab. 1976, og ga følgende gjennomsnittsverdier: 32,8 % Fe-tot., 26,7 % Fe-magn., 0,185 % P, 0,043 % S og 0,17 % TiO2. 3 prøver av den 50 m tykke, meget finkornete hematitt-impregnasjonen (granulitt) er analysert ved Norsk Jernverk lab. 1976 med følgende gjennomsnittsverdier: 22,4 % Fe-tot., 0,2 % Fe-magn., 0,274 % P, 0,006 % S og 0,67 % TiO2.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vogt, J.H.L. , 1916
Om Øksfjordens jernmalmfelt.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 18;9 sider
Abstrakt:
Bakgrunnsmateriale for denne rapport er egen befaring (aug. 1907), rapport fra berg. ing Øhren (1914), en publikasjon av prof Sjøgren(Geol Føren Ferk, Stockholm, 1908 Bxxx) og div. skriv fra gruvens stiger. Øksfjord jernmalmfelt har tre hovedforekomster: Storstollgangen, Svartmalmgangen og Høgtindgangene. Høgtindgangene har rikest malm. Ifg. Øhren har Høytindgangene et malmareal på 7500 m2. Fra denne forekomst gis analyser(Fe, Mn, P og S) av stuffer og skeidet malm. En tre tonns prøve fra Svartmalmgangen holdt etter oppredning 34,6% Fe, 8,9% Mn og 0,35%P. Ifg. Sjøgren holder skeidet malm fra Storstollgangen 46,23% Fe og 6,92% Mn. Malm fra Høgtindforekomstene viser 37 - 38% Fe og 6,5% Mn. Slig fra samme forekomst ga 58,7% Fe og 6,7% Mn. Malmen består hovedsaklig av jernglans med endel magnetitt. En del av mangan-innholdet er silikalbundet (granat- rhodonitt).Ved friknusing tapes særlig Mn og en god del Fe. Det synes ikke rasjonelt å anrike så sterkt at en får mer enn 58% Fe+ Mn i konsentratet. For rentabel drift bør en ikke anvende mer enn 1,8 - 2 tonn rå gods til 1 tonn slig. Stykkmalm (håndskeidet) fra Høytindforekomstene bør kunne gi 43 - 47,1 % Fe og 7,5 - 7,6% Mn.

Krogh, Erling J. , 1975
Petrografi og petrologi av høymetamorfe båndete jernmalmer i Lofoten - Vesterålen.
;UiO Geografisk inst.;AVHANDLING

Vogt, J.H.L. , 1918
Øgsfjord.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1206;10 sider
Abstrakt:
Rapporten har følgende avsnitt: 1. En innledning. 2. Høytind forekomsten. 3. Nærmere om malmtypene. 4. Om de foretatte anrikningsforsøk. 5. Mulighet for annen utnyttelse av malmen. 6. Lokale forhold. Øksfjord jernmalmfelt ligger i sydheldingen av Vestpolltind, Øksfjord - Lødingen, Hinnøy. Her er tre hovedforekomster. 1. Tendegruven (660 - 800 m.o.h.), 2. Slør- stollgruben (300 og 358 m.o.h.) og Svartmalmgangen (537 m.o.h.) Malmen opptrer linseformig eller uregelmessig plateformet. Omgivende bergarter beskrives. Høytind gruben beskrives utførlig. Den består av to paralelle ganger: Øvre Paralell (Ø.P.) og Nedre Paralell (N. P.). Malmareal O.P.: (400x9)m2= 3600 m2. N.P. (200x4)m2=800m2. I heng av Ø.P. 50 m mektig sone med jernfattig, Mn fri malm. I ligg av N.P. 20 - 40 m mektig sone med jernfattig Mn fri malm. Skeidet malm fra Ø.P. holder malm: 42-47% i prima. Fe og 4,6 - 7,6 % Mn. Sekunda malm 28,7 - 33,2 % Fe og 3,8 - 6,3 % Mn. Det tilsvarer 40 - 44 % Fe + Mn i utbindt gods (4-5 % Mn). Storstoll- malmen har forfatteren beskrevet tidligere. Den overskjæres flere steder av mektige ganger. Svartmalmsgangen tillegges mindre betydning.

Rutberg, Karl , 1939
I observasjon den 21. juni 1939 (Øksfjord Jernmalmfelt).
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1207;2 sider
Abstrakt:
Rapporten meddeler endel observasjoner under befaring av Øksfjord Jernmalmfelt, Lødingen på Hinnøy. Forfatterens tanke var at nedre Storstoll kunne forlenges fram mot Høgtindgruvene. Dette avvises etter befaring da både nedre og øvre Storstoll ligger meget rasfarlig til. Videre mener forfatteren at malmen ovenfor 660 m.o.h.,- Vogts stoll, for en stor del ikke er mulig å bryte p.g.a. rasfare. Rapporten inneholder videre endel observasjoner av forkastninger. Rapporten er identisk med BA rapport nr. 7414.

Mogensen, Fredrik , 1939
P.M. vedrørende de geologiske forholdene ved Vestpolltind (Øksfjord jernmalmfelt).
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1208;4 sider
Abstrakt:
Rapporten er laget i tilknytning til framstilling av det magnetiske kart som høsten 1939 ble laget over Øksfjord jernmalmfelt i Lødingen på Hinøy. Forfatteren regner opp hvilke bergarter som opptrer i feltet og redegjør for malmens mineralogi. Av sjeldnere mineral nevnes bl.a. manganfayalitt og shodonitt. De viktigste malmer beskrives Høytindmalmen består av to soner med henholdsvis 8 og 4 m mektighet, lengde 400 m. Malmen holder ca. 35 % Fe, 7 % Mn og 0,5 % P. Mulighetene er tilstede for at malmsonene er flankene på en grunn nedfoldet "renne". Storstollmalmen er gjennom gruvearbeid kjent i 150 m lengde og 10 m mektighet. Det magnetiske kart viser at Svartmalmen etter viser 100-talls meter går inn under overliggende fjell og at den sannsynligvis avskjæres av et syenitt- legeme. Forfatteren mener mulighetene for at Høytindmalmen, Storstollmalmen og Svartmalmen tilhører samme foldelag. Forfatteren beskriver så de øvrige malmer som er undersøkt magnetisk. Disse ligger i nivå på 640 og 500 m o.h. Sammenfatningsvis er malmen i feltet kvartsrandige jernglansmalmer med visse mangangehalter. Vanlig jernhalt er 10 - 20 % Fe.

Tveten, Einar , 1975
Om jernmalmfeltene i Erikstadfjorden og Vestpolltind. Om mangeritt som bygningsten.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6338;3 sider
Abstrakt:
ERIKSTADFJORD: LOK.NR: 40248. UTM 5310 75955. VESTPOLLTIND LOK.NR: 40244. VÅVE: UTM 5214 75807. To eldre forekomster/skjerp blir beskrevet og satt i sammenheng med en geo- logisk modell for bruk av mangeritt som råstoff for bygningsstein blir satt opp.

Tohns, John , 1918
Øksfjord jernmalmfelt.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1205;3 sider
Abstrakt:
Forfatter har gjennomgått 2 rapporter: 1. Bergmester Narelius rapport av 28/2 1908 og 2. Bergingeniør Øhens rapportav 28/3 1914. Forfatteren gir et utdrag, av de to rapportene og forsøker å trekke konklusjoner fra disse om feltets drivverdighet. Malmen består vesentlig av jernglans, men magnetitt finnes også. Svovel og titaninnholdet i malmen er så løst at det kan settes utover betydning. Fosforgehalten er fra 0,02 - 0,5 % P. Manganinnholdet er høyt, enkelte prøver har 6 - 8 % Mn. Malmen er fattig, gjennomsnitt av prøver gir 30 % Fe jerntap i avgangen stort. Etter Narelius inneholder forekomsten 18 mill. tonn råmalm, etter Øhen inneholder fore- komsten 2,6 mill tonn råmalm. Forfatteren finner det vanskelig å beregne noen malmmengde ut fra dette, men finner at forekomsten har stor interesse og anbefaler interesserte å sikre seg håndgivelse av feltet.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Tegengren, F. R. 1952: Øksfjord Järnmalmsfält i Lofoten. Rana Grubers arkiv. 11 sider, 6 plansjer.


Søvegjarto, U. 1077: Vestpolltind jernmalmfelt, Øksfjord. Geol. kartlegging 1976. Rana Grubers arkiv.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0407.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Fink. båndet hematittmalm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0407.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Fink. båndet hematittmalm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0407.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Fink. båndet hematittmalm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0407.04 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Fink. båndet hematittmalm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 1851 - 002 Vestpolltind

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
NO0407.01 Fastfjell 19 85 12 4 12 -1.0 1.0
NO0407.02 Fastfjell 18 194 17 10 26 -1.0 1.0
NO0407.03 Fastfjell 79 22 6 2 3 -1.0 1.0
NO0407.04 Fastfjell 47 80 -5 27 26 -1.0 1.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# As* Cd* Ba* Mo* Sn* Sb* Bi*
NO0407.01 3.0 3.0 255 -1.0 136 1.36 -20 -20 -20
NO0407.02 3.0 3.0 145 -1.0 402 1.51 -20 -20 -20
NO0407.03 3.0 3.0 174 -1.0 27 12.90 -20 -20 -20
NO0407.04 3.0 3.0 42 -1.0 67 4.66 -20 -20 -20
------------------
Prøvenr. S% V* Cr* Mn* Fe% Th* U* Sr* La*
NO0407.01 .11 26 2 2310 2.48 -30.00 -30.00 73.0 8.71
NO0407.02 .11 30 4 3390 2.40 -30.00 -30.00 80.4 2.25
NO0407.03 .10 38 -1 726 1.12 -30.00 -30.00 32.4 24.40
NO0407.04 .12 52 1 1000 .64 -30.00 -30.00 26.9 71.80
------------------
Prøvenr. B*
NO0407.01 -5
NO0407.02 -5
NO0407.03 -5
NO0407.04 -5


Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse