English version
MALMDATABASEN
Forekomst 1806 - 110 Melkedalen
(Objekt Id: 2566)
(Sist oppdatert: 14.03.2024)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Narvik (1806)
Kart 1:50000: Evenes (1331-4) Kart 1:250000: Narvik
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 572579 m. Nord: 7572000 m.
Lengdegrad: 16.7554750 Breddegrad: 68.2520600
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Cu Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Regional betydning (reg. 01.06.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver: 640 tusen tonn
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon: 15 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Cu 1 % 14.03.2024
Zn 2.2 % 14.03.2024

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1899 - 1913 Regulær drift

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode: Kambrium
Genese: Hydrotermal breksje Form: Plate
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Uregelmessig
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 200 / 70 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode: Kambrium
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Narvikdekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Narvikgruppen Formasjon: Melkedalkalken

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Dolomitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Grafitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Arsenkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Dolomitt Sedimentær
Opprinnelig bergart :Dolomitt
Metamorf fase :Amfibolitt
Vertsbergart Kalkstein Sedimentær
Opprinnelig bergart :Kalkstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Glimmerskifer Sedimentær
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Pegmatitt
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Sprekker Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Mineralbånding Pre-mineralisering
Vertsbergart Forkastningsplan Post-mineralisering

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Melkedalforekomsten, beliggende 11 km SSV for Ballangen sentrum, Består av sulfidmineralisering tilknyttet en lokal breksjesone i Melkedalskalken, et kalksteinsdrag i Narvikgruppens glimmerskifre. Både kalksteinslaget og glimmerskifrene er gjennomsatt av trondhjemittiske pegmatitter. I sulfidsonen og over flere meter i dens heng er kalken båndet og dolomittisert. Båndingen forekommer partivis også i høyere nivåer. En markant sleppeflate, med fall ca. 70 grader i dagen og slakere i dypere nivåer, definerer liggen for det meste av mineraliseringen. Sleppeflaten og sulfidsonen befinner seg i den øvre delen av kalklaget i syd å skråner over til nær liggen mot glimmerskifer i nord. Også båndingen i vertsbergarten følger retningen på sleppeflaten, som kan tyde på at båndingen er en mylonittiseringseffekt. Sulfidene er svovelkis, magnetkis, sinkblende og kobberkis, lokalt også litt arsenkis. Borkjernene fra 1991 - 1992 viser flere stadier i mineraliseringen. Sterk svovelkismineralisering, ofte med velutviklede krystaller, og med sinkblende i mellommassen, men vanligvis uten magnetkis, danner soner og slirer orientert parallelt med båndingen i dolomitten. Senere, strukturløs dolomitt med magnetkis og sinkblende, men vanligvis uten svovelkis, framkommer som inntrengte masser i den båndede dolomitten og omgir fragmenter av den. I mindre mengder finnes overganger mellom disse typer. Mens sinkblende er nært sammenknyttet til svovelkis eller magnetkis, framkommer kobberkis mer erratisk i begge typene, ofte som årer. En tredje type, med mektighet vanligvis fra et par cm. til noen dm. (fraværende i enkelte hull), består av massiv mineralisering, hovedsakelig magnetkis, og med avrundede fragmenter av dolomitt og pegmatitt. Denne typen finnes kun direkte i hengen av sleppeflaten, og er skarpt avgrenset i dens heng. Første muting i feltet fant sted i 1896. Fra 1899 og fram til 1913 pågikk forsøk på drift foretatt av forskjellige interessenter, hovedsakelig engelske. Det ble drevet 710 m med stoller fordelt på fire nivåer over en strøklengde på vel 400 m. Det ble anlagt et vaskeri for oppredning av malmen, men effekten var meget dårlig. Totalt ble det utdrevet 15.000 tonn råmalm. Driften pågikk i tiden før alminnelig anvendelse av flotasjon og vasking tillot ikke separasjon av malmens sinkinnhold. Et selektivt flotasjonsforsøk foretatt i Frankfurt i 1928 ga gode resultater. Bjørkåsen Gruber bekostet geofysiske undersøkelser over forekomsten i 1946, og i 1957 utførte en prøvetaking i stollene og påsatte fire diamantborhull. For nærmere å vurdere forekomstens potensial ble nye undersøkelser foretatt av NGU i finansielt samarbeide med Nordsulfid i 1991 og for egen regning i 1992. Undersøkelsene omfattet geologisk kartlegging, geofysiske målinger og 2648 m diamantboringer fordelt på 17 hull over 525 m langs strøket. Samtlige hull skjærer sulfidsonen, men bare den midtre delen av feltet med strøklengde ca. 250 m gir registreringer med interessante mektigheter og gehalter. Videre mot nord og syd fører sonen betydelig svakere mineralisering. Boringene viser at mineralisering med relativt gode gehalter fortsetter til et dyp av 220 m langs sonens fall, mens strøkutholdenhet på dette dyp er ikke konstatert. Det eneste dypere hull boret skjærer sonen på 310 m, men viser bare tynn mektighet og svake gehalter. Hvor vidt dette representerer en lokal innsnevring av sonen eller at mineraliseringen dør ut i dypet, er uvisst. Variasjoner i mektighet og gehalt over korte avstander, som observert i stollene, og relativt store avstander mellom borhullene begrenser påliteligheten av en tonnasje-gehaltberegning. Et aritmetrisk gjennomsnitt av gehaltene registrert i den aktuelle delen av sonen, vektet for mektighet, gir et røft anslag for forekomsten: 1.0% Cu og 2.2% Zn over gjennomsnittsmektighet 3.3 m. Antar man forekomsten å ha strøklengde 250 m ned til 250 m og egenvekt 3.1 (målt gjennomsnitt), blir dette 640.000 tonn.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Foslie, Steinar , 1946
Melkedalen grube i Ofoten. Søndre Ofotens malmforekomster I.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.169;1-108 + p sider
Abstrakt:
Melkedalen copper mine is situated at latitude 68 degrees 15 N, in the district of Ofoten, Northern Norway. It has formerly been mined only for chalcopyrite, but actually iron pyrites and sphalerite are equally important constituents of the ore. The whole district has been subject to considerable sulphidic mineralization, with numerous deposits of different types. The reason why Melkedalen is here teated in a separate paper, is because its genetic development seems to be quite evident. The deposits may briefly be characterized as an hypothermal, quartz-bearing breccia vein along a fault fissure in dolomite, the ore minerals being mainly deposited by replacement. The latter part of the paper, devoted to historical and technical objects, will not be referred to here, because it has only local interest. The mine was worked by several British companies, intermittently between the years 1899-1912, with little succes, however, mainly on account of the complete failure of the concentration plant. The Melkedalen area is composed of a thick series of homogenous mica schists, metamorphosed regionally in the epidote-amphibolite facies.

Foslie, Steinar
Melkedalen grube. Plankart over stoller og kalksone med daganlegg, 1:3 000.
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 836

Foslie, Steinar
Melkedalen grube. Plankart med malmsone i kalk, 1:2 000.
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 834

Bøckman, K.L.
Utskrift av befaringsprotokollen ved Nordlandske bergmesterembede fra befaring 15. juni 1949, hva angår Melkedalen kisgrube.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1972;1 sider
Abstrakt:
Dokumentet refererer observasjoner gjort i stollene III og IV (I og II var utilgjengelige under en befaring av Melkedalgruben, samt litt om sikring av gruvehull og litt om eventuell diamantboring.

Foslie, Steinar
Melkedalen grube. Plankart og profil av gruva, 1:625.
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 833

Rønning, Jan Steinar; Dalsegg, Einar , 1993
CP- og ledningsevnemålinger på Melkedalen CU-Zn-forekomst, Ballangen, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.93.019;17 sider
Abstrakt:
I forbindelse med undersøkelser av Melkedalen Cu-Zn-forekomst, har NGU utført CP-målinger på bakken og i de fleste borhull. I tre av borhullene ble det i tillegg også utført ledningsevnemålinger. CP-målingene på bakken har vist at forekomstens strøkutstrekning er ca. 1000 m, og ikke 500 m som tidligere antatt. Borhullsmålingene har vist at i de hull som var åpne og boret langt nok, representerer den påtrufne mineraliseringen den utgående "malmsonen".I de øvrige borhull viste målingene at de var boret for kort, noe som ble bekreftet da det ble påvist mineraliseringer i samtlige hull som ble forlenget. De to grafittsonene vest for forekomsten har forstyrret måledata i så stor grad, at en ikke har kunnet angi sonens dyp ut over det som er kjent fra boringene.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Folldal Verk AS, 1991: Diverse om Melkedalen, 97 s. Rapport Dir.Min - BV 4088

Navn på prøvepunkt: Bh 14
(Objekt Id: 39171 110,00,01)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Narvik (1806)
Kart 1:50000: Evenes (1331-4) Kart 1:250000: Narvik
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 572284 m. Nord: 7571895 m.
Lengdegrad: 16.7482480 Breddegrad: 68.2511940
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Cu Kis


Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
Bh14, 134.45-135.30 Borkjerne
Prøvetaker: T. Bjerkgård/J.S. Sandstad
Kommentar: Magnetkis-sinkblende-kobberkis årer og slirer i dolomitt
Antall registrerte elementanalyser = 1
Bh14, 135.30-136.35 Borkjerne
Prøvetaker: T. Bjerkgård/J.S. Sandstad
Kommentar: Magnetkis-sinkblende-kobberkis årer og slirer i dolomitt
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: Bh 5
(Objekt Id: 39172 110,00,02)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Narvik (1806)
Kart 1:50000: Evenes (1331-4) Kart 1:250000: Narvik
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 572390 m. Nord: 7572014 m.
Lengdegrad: 16.7508920 Breddegrad: 68.2522340
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Cu Kis


Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
Bh5, 118.0-119.0 Borkjerne
Prøvetaker: T. Bjerkgård/J.S. Sandstad
Kommentar: Magnetkis-sinkblende-kobberkis
Antall registrerte elementanalyser = 1
Bh5, 119.0-120.0 Borkjerne
Prøvetaker: T. Bjerkgård/J.S. Sandstad
Kommentar: Magnetkis-sinkblende-kobberkis
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: Bh 16
(Objekt Id: 39173 110,00,03)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Narvik (1806)
Kart 1:50000: Evenes (1331-4) Kart 1:250000: Narvik
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 572237 m. Nord: 7571914 m.
Lengdegrad: 16.7471260 Breddegrad: 68.2513850
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Cu Kis


Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
BH16, 204.4-205.25 Borkjerne
Prøvetaker: T. Bjerkgård/J.S. Sandstad
Kommentar: Pyritt-sinkblende slirer
Antall registrerte elementanalyser = 1
Bh16, 206.0-207.0 Borkjerne
Prøvetaker: T. Bjerkgård/J.S. Sandstad
Kommentar: Pyritt-sinkblende+kobberkis slirer
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 1806 - 110 Melkedalen

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
Bh14, 134.45-135.30 Borkjerne 15450 65500 56 281 3 4.7 31.0
Bh14, 135.30-136.35 Borkjerne 20700 59500 1005 266 7 9.8 47.0
BH16, 204.4-205.25 Borkjerne 13300 27800 258 95 3 4.3 18.0
Bh16, 206.0-207.0 Borkjerne 7060 60200 77 264 4 2.2 19.0
Bh5, 118.0-119.0 Borkjerne 20300 12750 14 39 7 5.2 13.0
Bh5, 119.0-120.0 Borkjerne 22800 30900 21 64 6 6.9 33.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# As* Cd* Ba* Mo* Sn* Sb* Bi*
Bh14, 134.45-135.30 2.5 .5 496 173.5 50 14.20 11 10 7
Bh14, 135.30-136.35 2.5 .5 362 153.5 30 7.26 14 30 70
BH16, 204.4-205.25 2.5 .5 199 70.5 30 2.16 9 9 14
Bh16, 206.0-207.0 2.5 1.0 278 158.0 40 9.99 9 8 6
Bh5, 118.0-119.0 2.5 .5 15 35.1 140 9.82 3 4 3
Bh5, 119.0-120.0 2.5 .5 40 79.4 30 7.26 3 5 3
------------------
Prøvenr. Se* Ga* Ge* In* S% V* Cr* Mn* Fe%
Bh14, 134.45-135.30 84.00 29.80 6.60 0.05 10.00 10 6 1275 25.70
Bh14, 135.30-136.35 82.00 30.70 4.73 0.05 10.00 6 6 1255 21.00
BH16, 204.4-205.25 45.00 24.60 1.58 0.01 10.00 14 8 1820 13.45
Bh16, 206.0-207.0 64.00 26.30 4.54 0.04 10.00 12 6 1865 17.35
Bh5, 118.0-119.0 43.00 13.10 0.31 0.07 6.35 28 19 1115 10.80
Bh5, 119.0-120.0 52.00 7.43 1.27 0.08 7.35 14 7 1105 10.50
------------------
Prøvenr. Th* U* W* Rb* Sr* Y* Zr* Nb* Ta*
Bh14, 134.45-135.30 0.70 1.20 19 9.4 123.0 1.5 4 0.70 0.06
Bh14, 135.30-136.35 0.29 0.60 19 5.3 118.0 1.1 3 0.30 0.03
BH16, 204.4-205.25 0.98 1.60 16 6.6 144.0 2.1 6 1.00 0.09
Bh16, 206.0-207.0 0.60 2.20 29 10.7 156.5 1.5 6 0.60 0.06
Bh5, 118.0-119.0 3.75 2.90 4 45.3 243.0 6.1 18 3.80 0.29
Bh5, 119.0-120.0 0.92 1.30 4 6.3 219.0 2.9 8 1.20 0.09
------------------
Prøvenr. Cs* La* Ce* Li* Be* P* Sc* Ti* Te*
Bh14, 134.45-135.30 0.51 1.60 3.19 7 0 440 0.60 250 0.53
Bh14, 135.30-136.35 0.28 1.00 2.30 5 0 300 0.50 120 2.02
BH16, 204.4-205.25 0.28 2.40 5.60 7 0 1030 0.90 310 0.72
Bh16, 206.0-207.0 0.54 1.40 3.31 9 0 470 0.70 220 0.66
Bh5, 118.0-119.0 1.52 9.00 17.20 24 1 1880 3.30 1010 0.31
Bh5, 119.0-120.0 0.25 3.40 7.31 5 0 1480 1.10 340 0.39
------------------
Prøvenr. Hf* Re* Tl*
Bh14, 134.45-135.30 0.20 0 1
Bh14, 135.30-136.35 0.10 0 1
BH16, 204.4-205.25 0.20 0 1
Bh16, 206.0-207.0 0.20 0 1
Bh5, 118.0-119.0 0.50 0 1
Bh5, 119.0-120.0 0.30 0 0


Faktaarket ble generert 28.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse