English version | |||||
MALMDATABASEN | |||||
Forekomst 1806 - 110 Melkedalen | |||||
(Objekt Id: 2566) (Sist oppdatert: 14.03.2024) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Nordland | Kommune: | Narvik (1806) |
Kart 1:50000: | Evenes (1331-4) | Kart 1:250000: | Narvik |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 572579 m. | Nord: | 7572000 m. |
Lengdegrad: | 16.7554750 | Breddegrad: | 68.2520600 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
Element(er): | Zn Cu Kis |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Regional betydning (reg. 01.06.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | 640 tusen tonn | |
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: | 15 tusen tonn |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Cu | 1 % | 14.03.2024 | |
Zn | 2.2 % | 14.03.2024 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1899 - 1913 | Regulær drift |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Kambrium | |
Genese: | Hydrotermal breksje | Form: | Plate | |
Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Uregelmessig |
Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | 200 / 70 | Retning: | ||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Kambrium |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Narvikdekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Narvikgruppen | Formasjon: | Melkedalkalken |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kalkspat | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Dolomitt | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Grafitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Muskovitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Arsenkis | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Vertsbergart | Dolomitt | Sedimentær Opprinnelig bergart :Dolomitt |
|
Metamorf fase :Amfibolitt | |||
Vertsbergart | Kalkstein | Sedimentær Opprinnelig bergart :Kalkstein |
|
Metamorf fase :Amfibolitt | |||
Sidebergart | Glimmerskifer | Sedimentær | |
Metamorf fase :Amfibolitt | |||
Sidebergart | Pegmatitt | ||
Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Vertsbergart | Sprekker | Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer | ||
Vertsbergart | Mineralbånding | Pre-mineralisering | ||
Vertsbergart | Forkastningsplan | Post-mineralisering |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Melkedalforekomsten, beliggende 11 km SSV for Ballangen sentrum, Består av sulfidmineralisering tilknyttet en lokal breksjesone i Melkedalskalken, et kalksteinsdrag i Narvikgruppens glimmerskifre. Både kalksteinslaget og glimmerskifrene er gjennomsatt av trondhjemittiske pegmatitter. I sulfidsonen og over flere meter i dens heng er kalken båndet og dolomittisert. Båndingen forekommer partivis også i høyere nivåer. En markant sleppeflate, med fall ca. 70 grader i dagen og slakere i dypere nivåer, definerer liggen for det meste av mineraliseringen. Sleppeflaten og sulfidsonen befinner seg i den øvre delen av kalklaget i syd å skråner over til nær liggen mot glimmerskifer i nord. Også båndingen i vertsbergarten følger retningen på sleppeflaten, som kan tyde på at båndingen er en mylonittiseringseffekt. Sulfidene er svovelkis, magnetkis, sinkblende og kobberkis, lokalt også litt arsenkis. Borkjernene fra 1991 - 1992 viser flere stadier i mineraliseringen. Sterk svovelkismineralisering, ofte med velutviklede krystaller, og med sinkblende i mellommassen, men vanligvis uten magnetkis, danner soner og slirer orientert parallelt med båndingen i dolomitten. Senere, strukturløs dolomitt med magnetkis og sinkblende, men vanligvis uten svovelkis, framkommer som inntrengte masser i den båndede dolomitten og omgir fragmenter av den. I mindre mengder finnes overganger mellom disse typer. Mens sinkblende er nært sammenknyttet til svovelkis eller magnetkis, framkommer kobberkis mer erratisk i begge typene, ofte som årer. En tredje type, med mektighet vanligvis fra et par cm. til noen dm. (fraværende i enkelte hull), består av massiv mineralisering, hovedsakelig magnetkis, og med avrundede fragmenter av dolomitt og pegmatitt. Denne typen finnes kun direkte i hengen av sleppeflaten, og er skarpt avgrenset i dens heng. Første muting i feltet fant sted i 1896. Fra 1899 og fram til 1913 pågikk forsøk på drift foretatt av forskjellige interessenter, hovedsakelig engelske. Det ble drevet 710 m med stoller fordelt på fire nivåer over en strøklengde på vel 400 m. Det ble anlagt et vaskeri for oppredning av malmen, men effekten var meget dårlig. Totalt ble det utdrevet 15.000 tonn råmalm. Driften pågikk i tiden før alminnelig anvendelse av flotasjon og vasking tillot ikke separasjon av malmens sinkinnhold. Et selektivt flotasjonsforsøk foretatt i Frankfurt i 1928 ga gode resultater. Bjørkåsen Gruber bekostet geofysiske undersøkelser over forekomsten i 1946, og i 1957 utførte en prøvetaking i stollene og påsatte fire diamantborhull. For nærmere å vurdere forekomstens potensial ble nye undersøkelser foretatt av NGU i finansielt samarbeide med Nordsulfid i 1991 og for egen regning i 1992. Undersøkelsene omfattet geologisk kartlegging, geofysiske målinger og 2648 m diamantboringer fordelt på 17 hull over 525 m langs strøket. Samtlige hull skjærer sulfidsonen, men bare den midtre delen av feltet med strøklengde ca. 250 m gir registreringer med interessante mektigheter og gehalter. Videre mot nord og syd fører sonen betydelig svakere mineralisering. Boringene viser at mineralisering med relativt gode gehalter fortsetter til et dyp av 220 m langs sonens fall, mens strøkutholdenhet på dette dyp er ikke konstatert. Det eneste dypere hull boret skjærer sonen på 310 m, men viser bare tynn mektighet og svake gehalter. Hvor vidt dette representerer en lokal innsnevring av sonen eller at mineraliseringen dør ut i dypet, er uvisst. Variasjoner i mektighet og gehalt over korte avstander, som observert i stollene, og relativt store avstander mellom borhullene begrenser påliteligheten av en tonnasje-gehaltberegning. Et aritmetrisk gjennomsnitt av gehaltene registrert i den aktuelle delen av sonen, vektet for mektighet, gir et røft anslag for forekomsten: 1.0% Cu og 2.2% Zn over gjennomsnittsmektighet 3.3 m. Antar man forekomsten å ha strøklengde 250 m ned til 250 m og egenvekt 3.1 (målt gjennomsnitt), blir dette 640.000 tonn. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Foslie, Steinar , 1946 |
Melkedalen grube i Ofoten. Søndre Ofotens malmforekomster I. |
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.169;1-108 + p sider |
Abstrakt: | |
Melkedalen copper mine is situated at latitude 68 degrees 15 N, in the district of Ofoten, Northern Norway. It has formerly been mined only for chalcopyrite, but actually iron pyrites and sphalerite are equally important constituents of the ore. The whole district has been subject to considerable sulphidic mineralization, with numerous deposits of different types. The reason why Melkedalen is here teated in a separate paper, is because its genetic development seems to be quite evident. The deposits may briefly be characterized as an hypothermal, quartz-bearing breccia vein along a fault fissure in dolomite, the ore minerals being mainly deposited by replacement. The latter part of the paper, devoted to historical and technical objects, will not be referred to here, because it has only local interest. The mine was worked by several British companies, intermittently between the years 1899-1912, with little succes, however, mainly on account of the complete failure of the concentration plant. The Melkedalen area is composed of a thick series of homogenous mica schists, metamorphosed regionally in the epidote-amphibolite facies. |
Foslie, Steinar |
Melkedalen grube. Plankart over stoller og kalksone med daganlegg, 1:3 000. |
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 836 |
Foslie, Steinar |
Melkedalen grube. Plankart med malmsone i kalk, 1:2 000. |
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 834 |
Bøckman, K.L. |
Utskrift av befaringsprotokollen ved Nordlandske bergmesterembede fra befaring 15. juni 1949, hva angår Melkedalen kisgrube. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1972;1 sider |
Abstrakt: | |
Dokumentet refererer observasjoner gjort i stollene III og IV (I og II var utilgjengelige under en befaring av Melkedalgruben, samt litt om sikring av gruvehull og litt om eventuell diamantboring. |
Foslie, Steinar |
Melkedalen grube. Plankart og profil av gruva, 1:625. |
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 833 |
Rønning, Jan Steinar; Dalsegg, Einar , 1993 |
CP- og ledningsevnemålinger på Melkedalen CU-Zn-forekomst, Ballangen, Nordland |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.93.019;17 sider |
Abstrakt: | |
I forbindelse med undersøkelser av Melkedalen Cu-Zn-forekomst, har NGU utført CP-målinger på bakken og i de fleste borhull. I tre av borhullene ble det i tillegg også utført ledningsevnemålinger. CP-målingene på bakken har vist at forekomstens strøkutstrekning er ca. 1000 m, og ikke 500 m som tidligere antatt. Borhullsmålingene har vist at i de hull som var åpne og boret langt nok, representerer den påtrufne mineraliseringen den utgående "malmsonen".I de øvrige borhull viste målingene at de var boret for kort, noe som ble bekreftet da det ble påvist mineraliseringer i samtlige hull som ble forlenget. De to grafittsonene vest for forekomsten har forstyrret måledata i så stor grad, at en ikke har kunnet angi sonens dyp ut over det som er kjent fra boringene. |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
Folldal Verk AS, 1991: Diverse om Melkedalen, 97 s. Rapport Dir.Min - BV 4088 |
Navn på prøvepunkt: Bh 14 |
(Objekt Id: 39171 110,00,01) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Nordland | Kommune: | Narvik (1806) |
Kart 1:50000: | Evenes (1331-4) | Kart 1:250000: | Narvik |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 572284 m. | Nord: | 7571895 m. |
Lengdegrad: | 16.7482480 | Breddegrad: | 68.2511940 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
Element(er): | Zn Cu Kis |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
Bh14, 134.45-135.30 | Borkjerne |
|
||||
Bh14, 135.30-136.35 | Borkjerne |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på prøvepunkt: Bh 5 |
(Objekt Id: 39172 110,00,02) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Nordland | Kommune: | Narvik (1806) |
Kart 1:50000: | Evenes (1331-4) | Kart 1:250000: | Narvik |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 572390 m. | Nord: | 7572014 m. |
Lengdegrad: | 16.7508920 | Breddegrad: | 68.2522340 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
Element(er): | Zn Cu Kis |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
Bh5, 118.0-119.0 | Borkjerne |
|
||||
Bh5, 119.0-120.0 | Borkjerne |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på prøvepunkt: Bh 16 |
(Objekt Id: 39173 110,00,03) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Nordland | Kommune: | Narvik (1806) |
Kart 1:50000: | Evenes (1331-4) | Kart 1:250000: | Narvik |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 572237 m. | Nord: | 7571914 m. |
Lengdegrad: | 16.7471260 | Breddegrad: | 68.2513850 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
Element(er): | Zn Cu Kis |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
BH16, 204.4-205.25 | Borkjerne |
|
||||
Bh16, 206.0-207.0 | Borkjerne |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
fra |
Forekomstområde 1806 - 110 Melkedalen |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
Bh14, 134.45-135.30 | Borkjerne | 15450 | 65500 | 56 | 281 | 3 | 4.7 | 31.0 |
Bh14, 135.30-136.35 | Borkjerne | 20700 | 59500 | 1005 | 266 | 7 | 9.8 | 47.0 |
BH16, 204.4-205.25 | Borkjerne | 13300 | 27800 | 258 | 95 | 3 | 4.3 | 18.0 |
Bh16, 206.0-207.0 | Borkjerne | 7060 | 60200 | 77 | 264 | 4 | 2.2 | 19.0 |
Bh5, 118.0-119.0 | Borkjerne | 20300 | 12750 | 14 | 39 | 7 | 5.2 | 13.0 |
Bh5, 119.0-120.0 | Borkjerne | 22800 | 30900 | 21 | 64 | 6 | 6.9 | 33.0 |
------------------ |
Prøvenr. | Pt# | Pd# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sn* | Sb* | Bi* |
Bh14, 134.45-135.30 | 2.5 | .5 | 496 | 173.5 | 50 | 14.20 | 11 | 10 | 7 |
Bh14, 135.30-136.35 | 2.5 | .5 | 362 | 153.5 | 30 | 7.26 | 14 | 30 | 70 |
BH16, 204.4-205.25 | 2.5 | .5 | 199 | 70.5 | 30 | 2.16 | 9 | 9 | 14 |
Bh16, 206.0-207.0 | 2.5 | 1.0 | 278 | 158.0 | 40 | 9.99 | 9 | 8 | 6 |
Bh5, 118.0-119.0 | 2.5 | .5 | 15 | 35.1 | 140 | 9.82 | 3 | 4 | 3 |
Bh5, 119.0-120.0 | 2.5 | .5 | 40 | 79.4 | 30 | 7.26 | 3 | 5 | 3 |
------------------ |
Prøvenr. | Se* | Ga* | Ge* | In* | S% | V* | Cr* | Mn* | Fe% |
Bh14, 134.45-135.30 | 84.00 | 29.80 | 6.60 | 0.05 | 10.00 | 10 | 6 | 1275 | 25.70 |
Bh14, 135.30-136.35 | 82.00 | 30.70 | 4.73 | 0.05 | 10.00 | 6 | 6 | 1255 | 21.00 |
BH16, 204.4-205.25 | 45.00 | 24.60 | 1.58 | 0.01 | 10.00 | 14 | 8 | 1820 | 13.45 |
Bh16, 206.0-207.0 | 64.00 | 26.30 | 4.54 | 0.04 | 10.00 | 12 | 6 | 1865 | 17.35 |
Bh5, 118.0-119.0 | 43.00 | 13.10 | 0.31 | 0.07 | 6.35 | 28 | 19 | 1115 | 10.80 |
Bh5, 119.0-120.0 | 52.00 | 7.43 | 1.27 | 0.08 | 7.35 | 14 | 7 | 1105 | 10.50 |
------------------ |
Prøvenr. | Th* | U* | W* | Rb* | Sr* | Y* | Zr* | Nb* | Ta* |
Bh14, 134.45-135.30 | 0.70 | 1.20 | 19 | 9.4 | 123.0 | 1.5 | 4 | 0.70 | 0.06 |
Bh14, 135.30-136.35 | 0.29 | 0.60 | 19 | 5.3 | 118.0 | 1.1 | 3 | 0.30 | 0.03 |
BH16, 204.4-205.25 | 0.98 | 1.60 | 16 | 6.6 | 144.0 | 2.1 | 6 | 1.00 | 0.09 |
Bh16, 206.0-207.0 | 0.60 | 2.20 | 29 | 10.7 | 156.5 | 1.5 | 6 | 0.60 | 0.06 |
Bh5, 118.0-119.0 | 3.75 | 2.90 | 4 | 45.3 | 243.0 | 6.1 | 18 | 3.80 | 0.29 |
Bh5, 119.0-120.0 | 0.92 | 1.30 | 4 | 6.3 | 219.0 | 2.9 | 8 | 1.20 | 0.09 |
------------------ |
Prøvenr. | Cs* | La* | Ce* | Li* | Be* | P* | Sc* | Ti* | Te* |
Bh14, 134.45-135.30 | 0.51 | 1.60 | 3.19 | 7 | 0 | 440 | 0.60 | 250 | 0.53 |
Bh14, 135.30-136.35 | 0.28 | 1.00 | 2.30 | 5 | 0 | 300 | 0.50 | 120 | 2.02 |
BH16, 204.4-205.25 | 0.28 | 2.40 | 5.60 | 7 | 0 | 1030 | 0.90 | 310 | 0.72 |
Bh16, 206.0-207.0 | 0.54 | 1.40 | 3.31 | 9 | 0 | 470 | 0.70 | 220 | 0.66 |
Bh5, 118.0-119.0 | 1.52 | 9.00 | 17.20 | 24 | 1 | 1880 | 3.30 | 1010 | 0.31 |
Bh5, 119.0-120.0 | 0.25 | 3.40 | 7.31 | 5 | 0 | 1480 | 1.10 | 340 | 0.39 |
------------------ |
Prøvenr. | Hf* | Re* | Tl* | ||||||
Bh14, 134.45-135.30 | 0.20 | 0 | 1 | ||||||
Bh14, 135.30-136.35 | 0.10 | 0 | 1 | ||||||
BH16, 204.4-205.25 | 0.20 | 0 | 1 | ||||||
Bh16, 206.0-207.0 | 0.20 | 0 | 1 | ||||||
Bh5, 118.0-119.0 | 0.50 | 0 | 1 | ||||||
Bh5, 119.0-120.0 | 0.30 | 0 | 0 |
Faktaarket ble generert 28.03.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |