English version
MALMDATABASEN
Registrering 1841 - 010 Hanshaugen-malmen
(Objekt Id: 2625)
(Sist oppdatert: 01.03.2005)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Fauske (1841)
Kart 1:50000: Fauske (2129-4) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 511183 m. Nord: 7471996 m.
Lengdegrad: 15.2603910 Breddegrad: 67.3641290
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe P
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe 30 % 23.11.1992
P 1.3 % 23.11.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1901 - 1901 Geofysikk
1975 - 1975 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber
1976 - 1976 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Rana Gruber

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 210 / 60 Retning: 8
Feltstupning: 40
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex: Øverste allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Valnesfjord marm.gr. Formasjon: Neverhaugen jernmalmformasjon

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Ukjent Diopsid-aktinolitt Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Amfibolitt Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ukjent Primær lagning Strøk/Fall :210 / 60 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Hanshaugen-,Jordbru-,Stollveg-,Halsvatn- finkornet fosfor-rik mt.-malm i Neverhaugen feltet. Gode malmblotninger langs den 8.4 km lange strøklengde er: M.o.h. UTM-øst UTM-nord 310A Hanshaugen 77 511250 7472200 310B Jordbru 100 513600 7474625 310B Jordbru 125 513900 7474850 310B Jordbru 150 514400 7475250 310C Stollveg 180 514600 7475800 310C Stollveg 215 515100 7476350 310C Stollveg 245 515350 7476550 310D Halsvatn 260 515700 7476950 310D Halsvatn 210 516000 7477650 310D Halsvatn 225 516450 7478250 310D Halsvatn 225 516550 7478500 Fosfor-rik magnetittmalm har gehaltmessig stor spredning fra malm med maks. 37% Fe total,32% Fe magnetisk og 1.6% P til svak impregnasjon med 10% Fe total, 2,5% Fe magnetisk og 0,4% P. Malmen er finkornet (0,02-0,1 mm).Denne malmtypen er konsentrert i 4 hovedmalmer med gjennomsnittsmektigheter større enn 10 m (lokalt 50-60 m) og strøklengder opptil 2000 m:Hanshaugen-,Jordbru-,Stollveg- og Halsvatn-malmen. Man er interessert både i magnetitten og apatitten.To mikrosonde-analyser av apatitt fra Halsvatn-malmen og Jordbru-malmen viser at det er en fluor-holdig hydroksyl-apatitt. Geologisk kartlegging i M=1:5 000 ble foretatt sommeren 1975 av et 15 km2 stort område,hvorav den malmførende bergarts-gruppen representerer 3 km2. Et 7,3 km2 stort område ble dekket med magnetometermålinger sommeren 1976 og malmgrenser under overdekning ble gått opp med elektromagnetiske stavmålinger. Sommeren 1976 ble 934 m diamantboret i 10 hull fordelt på 5 borprofiler. Av de 4 forekomster med fosfor-rik magnetittmalm som Rana Gruber har undersøkt er det bare Halsvatn-malmen som kan gi tonnasjemessige muligheter for drift.Forutsetningen er at det i første omgang finnes minst 30 mill.t. dagbruddsmalm med 20 % Fe magnetisk og 1,1-1,2 % P. RANA GRUBER'S UNDERSØKELSER 1975-76. Flere paralelle malmlag med mektighet fra noen dm opptil 70 m kan følges gjennom hele feltet.Følgende 4 forekomster av fosfor-rik magnetittmalm har en gjennomsnittsmektighet større enn 10 m: Forekomst Malmbredde Strøklengde Malmareal i dagen m. m i dagen m2 20 1600 32 000 40 __210___ ___8 400___ Hanshaugen 1810 40 400 _____________________________________________________________ Jordbru 22.5 2150 48 400 _____________________________________________________________Stollveg 14 1250 17 500 _____________________________________________________________ Halsvatn 24 800 19 000 50 375 18 700 30 250 7 500 52 __850__ __44 200__ ____________________________________2275_________89 400______________ SUM 7485 195 700 Diamantboringen i 1976 (934 m i 10 hull fordelt på 5 borprofiler) har gitt: to snitt gjennom Hanshaugen-malmen,to snitt gjennom Jordbru-malmen og et snitt gjennom Halsvatn-malmen. I 4 av profilene er mektigheten av den malmførende sonen tilfredsstillende.Kvaliteten er imidlertid noe skuffende både p.g.a. svak impregnasjon og innblandet gråberg.Profil 2 280 i Hanshaugen-malmen er oppløftende. Profil 9 500 som gir eneste snitt gjennom Halsvatn-malmen er skuffende. Konklusjonen etter boringen er at Hanshaugen-malmen har de beste gehalter mens Halsvatn-malmen har størst mineralisert bredde med laveste gehalter. Sørvest og sør for Hanshaugen på nord- og østsida av Valnesfjordvatn opptrer noen ultrabasitt-kropper sammen med amfibolitt. Slike ultrabasitt/amfibolitt-soner regnes som opphavet til jern-tilførselen og malmen er rikest nærmest denne sonen. TIDLIGERE UNDERSØKELSER Ingen brukbar geologisk kartlegging var utført før 1975,men et 1:10 000 mutingskart fra 1920 var til hjelp under planleggingen. Malmfeltet var dekket med 79 anvisninger over en 12 km lang strøklengde. De eldste anvisninger (29 stk) var fra 1875,den siste fra 1906. Rana Gruber har mutet feltet på nytt med 10 arealer i 1975. Store deler av Neverhaugen jernmalmfelt er i 1901 målt med Thalen-Tiberg magnetometer, profilavstand 20 m og punktavstand 10 m i profilene.Magnetometerkartene dekker en strøklengde på 7,3 km mellom Halsvatn sørstrand og Hanshaugen. Målingene,123 profil-km,er detaljert og av stor praktisk verdi også idag. Det er 7 gamle røskegrøfter (fra 1901) i den fosfor-rike magnetitt-malmen. 22 prøver tatt i dagen er analysert ved Norsk Jernverk 1975 og viser: Fe tot. Fe magn. P S 16 Hanshaugen, Storhaugen sørh. 34.1% 23.7% 1.46% 0.02% 15 Hanshaugen, Storhaugen topp 36.6% 23.1% 1.46% 0.09% 14 Hanshaugen, Storhaugen topp 39.2% 27.0% 1.29% 0.12% Aritmetrisk middel: 36.6% 24.6% 1.40% 0.08% 17 Jordbu, veikryss ved Jordbu 16.1% 5.7% 1.45% 0.10% 18 Jordbu, 130m ØNØ for veikryss 44.2% 39.7% 1.29% 0.01% 19 Jordbu, 400m SV for Neverh.g. 35.2% 25.2% 0.74% 0.05% Aritmetrisk middel: 31.8% 23.5% 1.49% 0.05% Stollveg, NNV for Neverhaug gård 36.3% 29.4% 1.14% spor Stollveg, NNV for Neverhaug gård 20.7% 12.9% 0.59% 0.07% Stollveg, vest for Mastuklipa 29.0% 27.2% 0.34% 0.02% Stollveg, SØ for Lille Svartvatn 37.8% 30.3% 1.39% 0.14% Stollveg, SØ for Lille Svartvatn 32.9% 28.6% 1.21% 0.07% Stollveg, SØ for Lille Svartvatn 22.4% 11.3% 0.66% 0.09% Aritmetrisk middel: 29.8% 23.3% 0.89% 0.07% Halsvatn, Hømmervassli øst 33.6% 29.0% 1.31% 0.01% Halsvatn, Hømmervassli øst 29.3% 23.1% 1.06% 0.03% Halsvatn, Hømmervassli øst 40.1% 33.1% 1.70% spor Halsvatn, SØ for Trollvatn 33,4% 25.0% 1.24% 0.02% Halsvatn, sør for Djupvatn 22.0% 16.1% 0.81% 0.08% Halsvatn, sør for Djupvatn 32.3% 22.7% 1.20% 0.01% Halsvatn, sør for Djupvatn 14.9% 5.1% 0.42% 0.11% Halsvatn, øst for Djupvatn 32.3% 24.6% 2.92% 0.05% Halsvatn, øst for Djupvatn 17.7% 9.6% 0.60% 0.05% Halsvatn, øst for Djupvatn 35.8% 24.0% 1.21% 0.02% Aritmetrisk middel: 29.1% 21.2% 1.25% 0.04% Gehaltene er noe lavere mot nordøst. (Samme konklusjon boringene ga). Sørvest og sør for Hanshaugen på nord- og østsida av Valnesfjordvatn opptrer noen ultrabasittkropper sammen med amfibolitt. Slike ultrabasitt- /amfibolittsoner regnes som opphavet til jerntilførselen og malmen er rikest nærmest denne sonen. Tykkelsen av hele den jernmalmførende formasjon øker mot NØ: Hanshaugen profil 2280 tykkelse av formasjonen 150 meter. Neverhaug-Jordbru profil 6630 tykkelse av formasjonen 250 meter. Halsvatn profil 9500 tykkelse av formasjonen 390 meter. Malmpotensialet er således nokså begrenset.


Faktaarket ble generert 25.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse