![]() |
English version | ||||
MALMDATABASEN | |||||
Registrering 1838 - 003 Oterstrand | |||||
(Objekt Id: 2686) (Sist oppdatert: 02.07.2024) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Nordland | Kommune: | Gildeskål (1838) |
Kart 1:50000: | Glomfjord (1928-1) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 451628 m. | Nord: | 7424399 m. |
Lengdegrad: | 13.8936070 | Breddegrad: | 66.9335300 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Molybden | |
Element(er): | Mo |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 18.02.2015) |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1918 - 1920 | Regulær drift | ||
1937 - 1945 | Regulær drift | ||
1977 - 1977 | Geokjemi | Selskap/Institusjon:NGU | |
1977 - 1977 | Geologi | Selskap/Institusjon:NGU | |
1977 - 1977 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
Genese: | Form: | |||
Hovedtekstur: | Min. fordeling: |
Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Oterstrand gruve, tidligere også kalt Kattvassfjell gruve, ligger i den meget bratte lia sørvest for Laksådalsvatnet. Den er drevet på en noe avlang, tallerkenformet pegmatittlinse med 25-30 g fall. Malmen ble i driftsperioden fraktet ned med taubane. Mot sørvest er det drevet en ca 200 m lang undersøkelsesstoll og en kort stigort uten at mer malm ble påvist. Det meste av pegmatitten er utdrevet, men noe gjenstår i bergfester. (Often, 1980) |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Bøckman, K.L. , 1945 |
Opfaringsarbeider i Oterstrand molybdengruber, Gildeskål. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7383;7 sider |
Abstrakt: | |
Etter anmodning av Direktoratet for fiendtlig eiendom, Oslo meddeler rapporten informasjon om Oterstrand molybdengruber, d.v.s. Laksådal- og Oterstrandforekomstene, og fremlegger forslag til nye undersøkelser. |
Bøkcman, K.L. , 1945 |
Oterstrand molybdengruber. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7379;3 sider |
Abstrakt: | |
Dokumentet er et brev fra Bøckman til Direktoratet for fientlig eiendom, Oslo om malmmuligheter i Oterstrand. Brevet er fulgt av 2 skisser. |
Bølviken, Bjørn , 1969 |
Geokjemisk metodestudium Laksådal/Oterstrand 1968. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.837;8 sider |
Abstrakt: | |
Jord, bekkesedimenter og bergart er samlet inn i området nær de kjente Mo- mineraliseringer ved Laksådal. Prøvene er analysert på Mo ved hjelp av atom- absorpsjonsspektrommetri. Molybden-innholdet varierer mellom <2 og 125 ppm (følsomhetsgrense ca. 2 ppm). Alle prøvetyper gir dispersjonsmønstre som sannsynligvis har sammenheng med de kjente mineraliseringer. Ved leting etter mineralisering av samme type som den i Laksådal har man derfor for Mo flere geokjemiske metoder til rådighet. Hvilken av de prøvde metoder man skal velge vil avhenge av prospekteringens art. Analyse av prøvene på W mislyktes da følsomheten med metoder NGU disponerer er for lave. I følge H. Mason opptrer kobber sammen med molybden i de kjente forekomster. De innsamlede prøver anbefales derfor analysert på kobber. |
Flood, Eivind , 1945 |
Rapport over Oterstrand Gruber, Oterstrand i Gildeskål. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.3207;5 sider |
Abstrakt: | |
Oterstrand gruber bestOterstrand gruber består av hovedgruben (grube I) som ligger ved nordsiden av Laksådalsvannet, og Oterstandsfeltet (grube II) som ligger sørvest for vannet. Malmen opptrer i en serie av linser (piper) i pegmatitt med tildels mye kvarts. Gjennomsnittsgehalter i gruve I er 0,25 % Mo S 2. Punkt 6 og 9 fra grube II har gehalter på 0,5 og vel 1 % Mo S2. Rapporten beskriver malmens mektighet, orientering og tonnasje, driften i grubene og anlegget. Rapporten inneholder en oversikt over arbeider som bør utføres før gjenopptagelse av driften. Etter vår mening er det en sammenhengende malmsone som uten tvil vil avgi betydelig kvanta høyverdig malm for en rekke år fremover, og det er av stor betydning for grubenes fremtidsmuligheter for denne eller disse forekomster fortsatt undersøkes ved hjelp av diamantboringer. Å gi noen bestemt anvisning på hvor meget malm det kan være i feltet, er meget vanskelig, og heller ikke aktuellt før nærmere undersøkelser avgir sikre beregningsdata. Min personlige mening er at gruben, som nu er på et forsøksstadium, kommer til å bli den egentlige hovedgrube, hvis da ikke grube I ved nærmere undersøkelser skulle vise seg å fortsette både i østlig og vestlig retning utover det vi allerede har konstatert. |
Often, Morten , 1980 |
Gruvegeologiske undersøkelser i Laksådal og Oterstrand. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1575/20E;15 sider |
Abstrakt: | |
I Laksådal og Oterstrand gruver er det gjort geologisk kartlegging og prøvetaking av gjenstående malm. I tillegg er det gjort radiometriske målinger med scintillometer og scheelitt-leting ved hjelp av ultrafiolett belysning. Malmen er molybden, wolfram og uranførende pegmatitter i glimmergneis nær grensen mot den prekambriske Laksådalgranitten. Det gjenstår malm i dypet i Laksådalen gruve. I Oterstrand gruve gjenstår også noe malm. Molybdengehaltene er imidlertid lave, ca. 0,05% Mo. Wolfram- og uraninnholdet er for lavt til å gi noe tilskudd til malmverdien. Malmdannelsen er knyttet til en deformasjonsfase som har gitt folder med vesentlig fall i cm til m-skala med mulig sammenheng med oppdoming av Laksådalgranitten. De økonomiske muligheter vurderes som negative. |
Faktaarket ble generert 15.07.2025 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2025 Norges geologiske undersøkelse |