English version
	MALMDATABASEN
	Forekomst 1833 - 050 Vesteråli
	(Objekt Id: 2731) (Sist oppdatert: 28.04.2020)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Fe-mag.	10.3 %	07.01.1993
	Fe-total	35.3 %	07.01.1993

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1942 - 1945	Geologi	Selskap/Institusjon:Rana Gruber (J.W.A. Bugge)
	1963 - 1969	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Rana Gruber
	1969 - 1983	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Rana Gruber
	1982 - 1982	Geologi	Selskap/Institusjon:Rana Gruber (Søvegjarto)

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Neoproterosoikum
	Genese:	Sedeks	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	110 / 60	Retning:	270
			Feltstupning:	20

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Neoproterosoikum

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Rødingsfjelldekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Midtre allokton
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Ørtfjell

Formasjon:

Dunderland

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Apatitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Kalkspat	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Epidot	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Amfibol	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Granat	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Svovelkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Magnetitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Hematitt	Hovedmineral (>10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Ukjent	Lys.gl.sk. m/rhyol.	Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Ukjent	Karb.gl.sk.m/dolom.	Sedimentær Opprinnelig bergart :Leirstein
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Ukjent	Primær lagning	Strøk/Fall :110 / 60	Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
	Ukjent	Foldeakse
	Ukjent	Foliasjon

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Vesteråli (300 m.o.h.). ------------------------------- Gjenværende underjordsmalm er 22 mill. t ned til nivå 100 langs en 2,2 km lang strøklengde. Total malmproduksjon i Vesteråli i driftsperioden 1969-83 var 14,6 mill.t. I tillegg er det drevet ut 25,3 mill.t gråberg som med sp.v. 1,7 (steintipp) gir 14,9 mill.m3 gråbergstipp. Det er diamantboret 15074 m i Vesteråli i perioden 1963-69. Råmalmgehalten er for Vesteråli (%): 35,3 % Fe-tot., 10,3 % Fe-magn., 0,23 % P, 0,104 % S, 0,26 % TiO2, 0,32 % MnO, 0,64 % Na2O, 0,63 % K2O. Forholdet hematitt/magnetitt: 71/29= 2,45. Opprinnelig tonnasje: 36,6 mill.t. Råmalmgehalt for Vesteråga: 39,3 % Fe-total, 16,7 % Fe-magn. og 0,20 % P. Forholdet hematitt/magnetitt: 58/42 = 1,38. Tonnasje: 3,0 mill. t over kote 75. Mineralogien er (Vesteråli - vekt%): 35,7 % hematitt, 14,2 % magnetitt, 28,2 % kvarts, 4,8 % epidot, 4,8 % kalkspat/dolomitt, 4,6 % kloritt, 3,2 % amfibol, 1,0 % oligoklas, 1,0 % biotitt, 1,0 % muskovitt, 1,2 % apatitt, 0,2 % svovelkis og 0,1 % granat. Vesteråli- og Vesteråga-forekomsten henger sammen og danner en stor M-formet fold med akse 20° mot vest. De to antiklinaler er trange med en mellomliggende vid synklinal. Malmhorisontens totale feltlengde er 4 km med tykkelse 20-40 m. Malmbredden i antiklinalene kan være 65 m. Hematittmalmen er rikest i øvre del av malmlaget med en gradvis avtagende Fe-gehalt mot liggsiden. Malmgrensen mot ligg er under profiltegningen satt ved 20 % Fe, men Fe-føringen kan fortsette som impregnasjon enda i flere meter. Vesteråga-malmen er tynnere, men har høyere Fe-gehalt enn Vesteråli. Malm-lagrekken er: Vesteråga Vesteråli ------------------------------------------------------------------------------------------------- Granatfels Magnetitt, meget tynn Magnetitt Hematitt, bladet Hematitt, sukkerkornet (tykkeste lag) Hematitt, sukkerk. (tykkeste lag) Hematitt, bladet " " Magnetitt, tynn Magnetitt Granatfels (er borte i midtfeltet) Magnetitt-impregnasjon (Lagrekken for Vesteråli er skrevet omvendt i forhold til Vesteråga, slik at granatfelsen som står nederst er øverst i lagrekken). Malmen kan deles i følgende grupper: 1. Sukkekornet hematitt 2. Grovbladet hematitt 3. Finbladet hematitt 4. Blandingsmalm 5. Grovkornet magnetitt Hematittmalmene er alltid sterkt båndet med 1-8 mm tykke rike hematitt-bånd og mellomliggende like tykke gråbergbånd (vesentlig 70 % kvarts og 10-15 % kalkspat). Hematitt-malmene er rikere på kalkspat enn magnetittbenkene. Ved diamantboringen gjorde man den erfaring at de sukkerkornete hematitt-malmene slet meget hardt på bor-kronene. Dette skyldes at enkeltkorn av hematitt lett blir revet løs. De løse enkeltkornene ligger senere under boringen som slipepasta for borkronen og sliter sterkt på denne.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Snelus, J. , 1898

	Report upon the iron ore deposits of North-Dunderland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4139;6 sider

	Abstrakt:
	This report is a description of travel and observations of deposits in North Dunderland. 14 ore samples were collected. Contents of iron and insolub- le residue are reported. Locations mentioned are Urfjeldmo, Kvittinge, Bjørnhei and Vesterålid. Costs of mining and transport to England are estimated, and the ore is considered valuable. Boreholes are recommended to estimate size of the deposits.

	Dunderland jernmalmfelter. Urtvann og Vesterålid, plankart 1:8 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 195

Bugge, Jens A.W. , 1948

	Rana gruber. Geologisk beskrivelse av jernmalmfeltene i Dunderlandsdalen.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.171;1-149 + f sider

Abstrakt:

(forkortet) The mining company A/S Rana Gruber has made extensive exploration of the iron ore deposits in Dunderlandsdalren under the leadership of mining engineer Worm Lund and. The field work comprises the following sections: Geodetic works and constructions of topographic maps. - Geology. - Exploration of the ore deposits by diamond drilling. - Exploration of the ground above the solid rocks (for foundation). The present paper gives and outline of the geology. Map 1 illustrates the main geological features of Rana. The sedimenatary rocks belong to the lower part of the sediments of the Caledonian mountain range. They are older than the fossil-bearing Sulitjelma-schists described by Th. Vogt, and are probably of lower Ordovician or Upper Cambrianage age. The most characterisitctic features in the western part of the area illustrate d in map 2 are the graeat folds in with axes striking E-W and dipping 10-20 W There are two anticlinededs seperated by syncline. The northern Bomfjell- anticline is superseded toward south by the Svanheim-syncline and this again by the Nevernes-Lasken anticline. Toward east the fold axes turn from E-W to NNE -SSW, while the pitch varies between NE and SW. The compression of the rocks is higher in the eastern parts than in the western ones.

Vogt, Johan H.L. , 1894

	Praktisk-geologiske undersøkelser af Nordlands amt II. Dunderlands- dalens jernmalmfelt (i Ranen, Nordlands amt, lidt søndenfor polar- kredsen)

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.15;1-103 sider

	Abstrakt:
	Forkortet: Diese Abhandlung erscheint als zweiter Theil einer geologischen Beschreibung von Nordlands Amt; in der hier vorliegenden Fortsetzung sind die Eisenerz-Vorkomnisse, namenlich im Dunderlandsthale in Mo i Rana, auf's neue meht eingehend dargestellt.

Corneliussen, O.A. , 1899

	Dunderlandsdalens jernforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4140;8 sider

	Abstrakt:
	Rapporten drøfter mulighetene for økonomisk utnyttelse av jernmalmene, og tre steder blir regnet som mest lovende m.h.p. drift: 1. Dunderland Gård. 2. Bjørnehei. 3. Vesteråli. Det er foretatt grove malmberegninger og malmkvaliteten vurderes. Økonomiske kalkyler er gjort, og forfatteren tviler ikke på forekomstens drivverdighet. Det er antydet en produksjon på 500 000 tonn pr. år.

Klie , 1928

	Betrifft: Dunderland Iron ore Company L.t.d.

;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1631;14 sider

	Abstrakt:
	Rapporten er et brevkopi og behandler jernmalmforekomstene i Dunderlandsdalen. Det blir gitt en malmgeologisk beskrivelse av forekomstene og en bred utredning vedrørende oppredningen og lønnsomhetsberegninger.

Åsen, H.S. , 1935

	Dunderland jernmalmfelter. Vesterålid, Borhull nr.4 og 8 med beskrivelse og analyser 1:400

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 191

Åsen, H.S. , 1935

	Dunderland jernmalmfelter. Vesterålid og Urtvann, diamantborhull nr. 2 og 3 m/analyser 1:400

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 192

Åsen, H.S. , 1935

	Dunderland jernmalmfelter. Vesterålid diamantborhull I, m/analyser 1:400

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 193

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	NO0611.01	Fastfjell	Prøvetaker: Søvegjarto, U./...Lager: Løkken Kommentar: Fe-malm. Antall registrerte elementanalyser = 1
	NO0611.02	Fastfjell	Prøvetaker: Søvegjarto, U./...Lager: Løkken Kommentar: Fe-malm. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 1833 - 050 Vesteråli

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
NO0611.01	Fastfjell	7	9	3	-1	5	.3	2.0
NO0611.02	Fastfjell	7	6	3	-1	4	-.3	-2.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
NO0611.01	-3.0	-3.0	-5.0	-2	2.6	203	-1.00	-2	-2
NO0611.02	-3.0	-3.0	-5.0	-2	1.2	6	1.00	-2	2

------------------

Prøvenr.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
NO0611.01	.07	28	10	1947	29.47	2.00	6.00	-2	161.0
NO0611.02	-.01	18	6	328	24.81	-2.00	-5.00	-2	15.0

------------------

Prøvenr.	La*	B*
NO0611.01	7.00	-3
NO0611.02	1.00	4

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse