English version | |||||
MALMDATABASEN | |||||
Registrering 1833 - 052 Bjørneheia | |||||
(Objekt Id: 2736) (Sist oppdatert: 25.02.2005) |
Tilhører provinsen: Dunderlandsdalen jern |
|
Lokalisering |
Fylke: | Nordland | Kommune: | Rana (1833) |
Kart 1:50000: | Storforshei (2027-4) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 477582 m. | Nord: | 7364797 m. |
Lengdegrad: | 14.4981700 | Breddegrad: | 66.4018930 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) | Ressursundertype: | Jern | |
Element(er): | Fe |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Fe-mag. | 6,4 % | 06.01.1993 | |
Fe-total | 34,8 % | 06.01.1993 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1908 - 1908 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:D.I.O.C. | |
1944 - 1944 | Røsking | ||
1949 - 1949 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:A/S Sydvaranger | |
1969 - 1969 | Geologi | Selskap/Institusjon:Rana Gruber |
Mineralisering |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum | |
Genese: | Sedeks | Form: | Lag | |
Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | 120 / 50 | Retning: | 270 | |
Feltstupning: | 20 |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Rødingsfjelldekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | Midtre allokton | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Ørtfjell-gruppen | Formasjon: | Dunderland |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kloritt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Kalkspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Oligoklas | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Epidot | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Apatitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Muskovitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Amfibol | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Granat | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Gangmineral | Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Hematitt | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Magnetitt | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Ukjent | Amfibolitt | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
Metamorf fase :Amfibolitt | |||
Ukjent | Rusten grafittgl.sk. | Sedimentær Opprinnelig bergart :Leirstein |
|
Metamorf fase :Amfibolitt | |||
Ukjent | Lys glimmerskifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Ukjent | Primær lagning | Strøk/Fall :120 / 50 | Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen | |
Ukjent | Foliasjon | |||
Ukjent | Foldeakse |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Bjørnhei magnetitt- hematittmalm (100 - 300 m.o.h.). ---------------------------------------------------------------------- 2 parallelle malmlag er 3 - 35 m tykke langs en 800 m lang strøklengde (strøk 120°, fall 55° mot SV). 500 m videre vestover er malmen få meter tykk, krysser mot vest Rana-elva og kiler ut ved Kviteng, mens den i øst flater ut (strøk N30°Ø, fall 30°vestover). Midtre del av forekomsten er dekket av terasseformede silt- og grus-avsetninger. Tykkelsen på denne overdekningen kan være ganske stor (10-50m). Utkilingen mot vest er også overdekket under Rana-elva og i sil-terasser på nordsida av E6 ved Kviteng. Malmen er således blottet bare ved jernbaneskjæringen og mot SØ over kote 100, som også er terassehøyden på Storforshei. Forekomsten er diamantboret første gang i 1908 av D.I.O.C. med tre hull, tilsammen 169,8 m. I 1949 ble det boret 6 nye hull (693 m), hvorav tre hull utelukkende for å undersøke den overliggende kalken. I 1964 ble E6 utbedret der malmen krysser veien, og det ble derfor boret 1 hull (69,8 m) på nordsida av Rana-elva i det området som etterpå ble overdekket med veifylling. Man har således 7 snitt i Bjørnheia-malmen langs 1100 m strøklengde. Gjennomsnittsgehalter for disse oppborete profiler er 34,8 % Fe-total og 6,4 % Fe-magn. Den midlere malmtykkelse for disse 7 snitt er 11,5 m. Regnet ned til 50 m dyp og 850 m av den østligste del vil dette gi: (15x50x850)x3,5 = 2,23 mill. tonn. Dypeste malmsnitt er imidlertid 100 m ned uten at malmen minker, slik at tonnasjen kan settes til 5 mill.tonn, hvorav bare (15x50x580)x3,5=1,52 mill. tonn kan tas i dagbrudd. Malmtykkelse Malmtykkelse Bjørnheia profil nr. hengmalmlaget liggmalmlaget -------------------------------------------------------------------------------- i nordvest 700 15 m 2 m 750 11 m 3 m 850 11 m 3 m 1030 23-25 m 6-8 m 1170 21 m 35 m i sørøst 1280 20 m 30 m Forholdet hematitt/magnetitt= 81,6/18,4= 4,4, og mineralogien er (vekt%): 40 % hematitt, 8,8 % magnetitt, 28,8 % kvarts, 4,8 % epidot, 5,9 % kalkspat/dolomitt, 3,0 % kloritt, 3,2 % amfibol, 1,0 % oligoklas, 1 % biotitt, 1,0 % muskovitt, 1,1 % apatitt, 0,1 % granat og 0,05 % svovelkis. Sø-enden av Bjørnheia-malmen er opptil 5 m tykk, ren magnetittmalm. Rapporter: Bugge, J.A.W. 1948: Rana Gruber, NGU nr.171 (Bjørnhei jernfelt) side 35. Jensen, R. 1971: Samlemappe internrapport Rana Gruber. Søvegjarto, U. 1983: Bjørnhei kalkfelt. Vurdering av mulighetene for kalk av stålverkskvalitet, maks 2.5% uløst i gjennomsnitt. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Bugge, Jens A.W. , 1948 |
Rana gruber. Geologisk beskrivelse av jernmalmfeltene i Dunderlandsdalen. |
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.171;1-149 + f sider |
Abstrakt: | |
(forkortet) The mining company A/S Rana Gruber has made extensive exploration of the iron ore deposits in Dunderlandsdalren under the leadership of mining engineer Worm Lund and. The field work comprises the following sections: Geodetic works and constructions of topographic maps. - Geology. - Exploration of the ore deposits by diamond drilling. - Exploration of the ground above the solid rocks (for foundation). The present paper gives and outline of the geology. Map 1 illustrates the main geological features of Rana. The sedimenatary rocks belong to the lower part of the sediments of the Caledonian mountain range. They are older than the fossil-bearing Sulitjelma-schists described by Th. Vogt, and are probably of lower Ordovician or Upper Cambrianage age. The most characterisitctic features in the western part of the area illustrate d in map 2 are the graeat folds in with axes striking E-W and dipping 10-20 W There are two anticlinededs seperated by syncline. The northern Bomfjell- anticline is superseded toward south by the Svanheim-syncline and this again by the Nevernes-Lasken anticline. Toward east the fold axes turn from E-W to NNE -SSW, while the pitch varies between NE and SW. The compression of the rocks is higher in the eastern parts than in the western ones. |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
Jensen, R. 1971: Samlemappe, internrapport Rana Gruber, "Rana II". 2 sider om Bjørnheiforekomsten. |
Søvegjarto, U. 1983: Bjørnhei kalkfelt. Vurdering av mulighetene for kalk av stålverkskvalitet, maks 2,5 % uløst i gj.snitt. Int. rapp. Rana Gruber AS. 2 sider, 9 vedlegg. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
NO0616.01 | Fastfjell |
|
||||
NO0616.02 | Fastfjell |
|
||||
NO0616.03 | Fastfjell |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
fra |
Forekomstområde 1833 - 052 Bjørneheia |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
NO0616.01 | Fastfjell | 9 | 10 | 3 | -1 | 17 | .3 | 2.0 |
NO0616.02 | Fastfjell | 7 | 7 | -3 | -1 | 7 | -.3 | 3.0 |
NO0616.03 | Fastfjell | 8 | 7 | 4 | -1 | 12 | -.3 | -2.0 |
------------------ |
Prøvenr. | Pt# | Pd# | Rh# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sb* | Bi* |
NO0616.01 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | -2 | 1.1 | 32 | 3.00 | -2 | 2 |
NO0616.02 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | -2 | .5 | 4 | 1.00 | -2 | -2 |
NO0616.03 | -3.0 | 3.0 | -5.0 | -2 | .4 | 2 | 3.00 | -2 | 3 |
------------------ |
Prøvenr. | S% | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* | U* | W* | Sr* |
NO0616.01 | -.01 | 24 | 14 | 1118 | 26.38 | -2.00 | -5.00 | 3 | 47.0 |
NO0616.02 | -.01 | 16 | 10 | 1496 | 18.87 | -2.00 | -5.00 | -2 | 103.0 |
NO0616.03 | -.01 | 21 | 14 | 207 | 22.85 | -2.00 | -5.00 | -2 | 51.0 |
------------------ |
Prøvenr. | La* | B* | |||||||
NO0616.01 | 2.00 | 4 | |||||||
NO0616.02 | -1.00 | -3 | |||||||
NO0616.03 | 2.00 | 4 |
Faktaarket ble generert 29.03.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |