English version
MALMDATABASEN
Registrering 1833 - 052 Bjørneheia
(Objekt Id: 2736)
(Sist oppdatert: 25.02.2005)
Tilhører provinsen: Dunderlandsdalen jern

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 477582 m. Nord: 7364797 m.
Lengdegrad: 14.4981700 Breddegrad: 66.4018930
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe-mag. 6,4 % 06.01.1993
Fe-total 34,8 % 06.01.1993

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1908 - 1908 Kjerneboring Selskap/Institusjon:D.I.O.C.
1944 - 1944 Røsking
1949 - 1949 Kjerneboring Selskap/Institusjon:A/S Sydvaranger
1969 - 1969 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 120 / 50 Retning: 270
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Midtre allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjell-gruppen Formasjon: Dunderland

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Oligoklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Epidot Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Amfibol Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Granat Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Ukjent Amfibolitt Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Rusten grafittgl.sk. Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Lys glimmerskifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ukjent Primær lagning Strøk/Fall :120 / 50 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Ukjent Foliasjon
Ukjent Foldeakse

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Bjørnhei magnetitt- hematittmalm (100 - 300 m.o.h.). ---------------------------------------------------------------------- 2 parallelle malmlag er 3 - 35 m tykke langs en 800 m lang strøklengde (strøk 120°, fall 55° mot SV). 500 m videre vestover er malmen få meter tykk, krysser mot vest Rana-elva og kiler ut ved Kviteng, mens den i øst flater ut (strøk N30°Ø, fall 30°vestover). Midtre del av forekomsten er dekket av terasseformede silt- og grus-avsetninger. Tykkelsen på denne overdekningen kan være ganske stor (10-50m). Utkilingen mot vest er også overdekket under Rana-elva og i sil-terasser på nordsida av E6 ved Kviteng. Malmen er således blottet bare ved jernbaneskjæringen og mot SØ over kote 100, som også er terassehøyden på Storforshei. Forekomsten er diamantboret første gang i 1908 av D.I.O.C. med tre hull, tilsammen 169,8 m. I 1949 ble det boret 6 nye hull (693 m), hvorav tre hull utelukkende for å undersøke den overliggende kalken. I 1964 ble E6 utbedret der malmen krysser veien, og det ble derfor boret 1 hull (69,8 m) på nordsida av Rana-elva i det området som etterpå ble overdekket med veifylling. Man har således 7 snitt i Bjørnheia-malmen langs 1100 m strøklengde. Gjennomsnittsgehalter for disse oppborete profiler er 34,8 % Fe-total og 6,4 % Fe-magn. Den midlere malmtykkelse for disse 7 snitt er 11,5 m. Regnet ned til 50 m dyp og 850 m av den østligste del vil dette gi: (15x50x850)x3,5 = 2,23 mill. tonn. Dypeste malmsnitt er imidlertid 100 m ned uten at malmen minker, slik at tonnasjen kan settes til 5 mill.tonn, hvorav bare (15x50x580)x3,5=1,52 mill. tonn kan tas i dagbrudd. Malmtykkelse Malmtykkelse Bjørnheia profil nr. hengmalmlaget liggmalmlaget -------------------------------------------------------------------------------- i nordvest 700 15 m 2 m 750 11 m 3 m 850 11 m 3 m 1030 23-25 m 6-8 m 1170 21 m 35 m i sørøst 1280 20 m 30 m Forholdet hematitt/magnetitt= 81,6/18,4= 4,4, og mineralogien er (vekt%): 40 % hematitt, 8,8 % magnetitt, 28,8 % kvarts, 4,8 % epidot, 5,9 % kalkspat/dolomitt, 3,0 % kloritt, 3,2 % amfibol, 1,0 % oligoklas, 1 % biotitt, 1,0 % muskovitt, 1,1 % apatitt, 0,1 % granat og 0,05 % svovelkis. Sø-enden av Bjørnheia-malmen er opptil 5 m tykk, ren magnetittmalm. Rapporter: Bugge, J.A.W. 1948: Rana Gruber, NGU nr.171 (Bjørnhei jernfelt) side 35. Jensen, R. 1971: Samlemappe internrapport Rana Gruber. Søvegjarto, U. 1983: Bjørnhei kalkfelt. Vurdering av mulighetene for kalk av stålverkskvalitet, maks 2.5% uløst i gjennomsnitt.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bugge, Jens A.W. , 1948
Rana gruber. Geologisk beskrivelse av jernmalmfeltene i Dunderlandsdalen.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.171;1-149 + f sider
Abstrakt:
(forkortet) The mining company A/S Rana Gruber has made extensive exploration of the iron ore deposits in Dunderlandsdalren under the leadership of mining engineer Worm Lund and. The field work comprises the following sections: Geodetic works and constructions of topographic maps. - Geology. - Exploration of the ore deposits by diamond drilling. - Exploration of the ground above the solid rocks (for foundation). The present paper gives and outline of the geology. Map 1 illustrates the main geological features of Rana. The sedimenatary rocks belong to the lower part of the sediments of the Caledonian mountain range. They are older than the fossil-bearing Sulitjelma-schists described by Th. Vogt, and are probably of lower Ordovician or Upper Cambrianage age. The most characterisitctic features in the western part of the area illustrate d in map 2 are the graeat folds in with axes striking E-W and dipping 10-20 W There are two anticlinededs seperated by syncline. The northern Bomfjell- anticline is superseded toward south by the Svanheim-syncline and this again by the Nevernes-Lasken anticline. Toward east the fold axes turn from E-W to NNE -SSW, while the pitch varies between NE and SW. The compression of the rocks is higher in the eastern parts than in the western ones.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Jensen, R. 1971: Samlemappe, internrapport Rana Gruber, "Rana II". 2 sider om Bjørnheiforekomsten.


Søvegjarto, U. 1983: Bjørnhei kalkfelt. Vurdering av mulighetene for kalk av stålverkskvalitet, maks 2,5 % uløst i gj.snitt. Int. rapp. Rana Gruber AS. 2 sider, 9 vedlegg.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0616.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Hm-mt-malm, gj.snittsprøve.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0616.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Hm-mt-malm, semimassiv.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0616.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Hm-mt-malm, massiv.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 1833 - 052 Bjørneheia

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
NO0616.01 Fastfjell 9 10 3 -1 17 .3 2.0
NO0616.02 Fastfjell 7 7 -3 -1 7 -.3 3.0
NO0616.03 Fastfjell 8 7 4 -1 12 -.3 -2.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# Rh# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi*
NO0616.01 -3.0 -3.0 -5.0 -2 1.1 32 3.00 -2 2
NO0616.02 -3.0 -3.0 -5.0 -2 .5 4 1.00 -2 -2
NO0616.03 -3.0 3.0 -5.0 -2 .4 2 3.00 -2 3
------------------
Prøvenr. S% V* Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr*
NO0616.01 -.01 24 14 1118 26.38 -2.00 -5.00 3 47.0
NO0616.02 -.01 16 10 1496 18.87 -2.00 -5.00 -2 103.0
NO0616.03 -.01 21 14 207 22.85 -2.00 -5.00 -2 51.0
------------------
Prøvenr. La* B*
NO0616.01 2.00 4
NO0616.02 -1.00 -3
NO0616.03 2.00 4


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse