English version | |||||
MALMDATABASEN | |||||
Forekomst 1833 - 076 Mofjellet | |||||
(Objekt Id: 2774) (Sist oppdatert: 19.03.2024) |
Borkjerner: Mofjellet |
|
Lokalisering |
Fylke: | Nordland | Kommune: | Rana (1833) |
Kart 1:50000: | Mo i Rana (1927-1) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 462130 m. | Nord: | 7353930 m. |
Lengdegrad: | 14.1555640 | Breddegrad: | 66.3029150 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
Element(er): | Zn Pb Cu Kis |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Regional betydning (reg. 28.05.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | 1000 tusen tonn | |
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: | 4350 tusen tonn |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Ag | 10 ppm | 19.03.1992 | |
Au | 0.3 ppm | 19.03.1992 | |
Cu | 0.31 % | 19.03.1992 | |
Pb | 0.71 % | 19.03.1992 | |
Zn | 3.61 % | 19.03.1992 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1852 - 1862 | Prøvedrift | ||
1899 - 1904 | Prøvedrift | ||
1912 - 1914 | Prøvedrift | ||
1918 - 1920 | Prøvedrift | ||
1926 - 1987 | Regulær drift |
Mineralisering |
Genese: | Vulkeks | Form: | Linjal | |
Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Semi-massiv |
Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: | Serisittisering |
Strøk/Fall: | Retning: | 87 | ||
Feltstupning: | 0 |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Rødingsfjelldekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | Uppermost Allochthon | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Mofjell Group | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kalkspat | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Epidot | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Kyanitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Hornblende | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Muskovitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Plagioklas | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Granat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Flusspat | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Gangmineral | Kloritt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Gangmineral | Barytt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Blyglans | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Molybdenglans | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Gudmunditt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Dyscrasitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Bournonitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Boulangeritt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Arsenkis | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Tennantitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Hessitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Gull | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Tetrahedritt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Meneghinitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Antimon | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Sølv | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Ukjent | Grå gneis med granat | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff |
|
Metamorf fase :Amfibolitt | |||
Ukjent | K-omvandlede bgt.er | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
Metamorf fase :Amfibolitt | |||
Ukjent | Hornblendegneis | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff |
|
Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Ukjent | Minerallineasjon | Strøk :87 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer | |
Ukjent | Skjærplan | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer | ||
Ukjent | Foldeakse | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Malmforekomsten ble oppdaget i 1688. Blyanvisningene i Mofjellet ble første gang registrert i 1852. I 1860 ble interesseselskapet "Ranens Bly og Sølv-verk" dannet. Mellom 1860 og 1914 ble det flere ganger satt igang forsøks-drift (i 1912-1914 med elektrisk smelting av den komplekse sulfidmalmen!), alle med negativt resultat.I 1926 overtok det fransk dominerte "Bergverks-selskapet Nord-Norge A/S (BNN). Etter franskmennenes omfattende systematiske undersøkelser med kjerneboring, oppfaring og forsøk med selektiv flotasjon, kom i 1928 en meget moderne og rasjonell gruvedrift igang. Flotasjonsverket i Andfiskå (ca.4.5km fra gruven) produserte først bare sink- og blykonsentrater, fra 1931 også kobber- og svovelkiskonsentrater. I 1953 kjøpte det norske selskapet "Norske Sink- og Blygruber A/S" opp de franske interesser. I 1973 ble BNN A/S sammen alle de øvrige Fangel-selskapene overtatt av Aktieselskapet Sydvaranger.Til tross for meget intensiv malmleting i gruven og dens nære og fjerne områder (detalj-geologisk/strukturgeologisk kartlegging, geokjemi, geofysikk og kjerneboring), tok malmreservene slutt, og i juli 1987 opphørte driften i Mofjellet Gruber. Fra 1928 t.o.m. 1987 er det i Mofjellet Gruber blitt produsert 4.35 mill. tonn råmalm som har gitt ca: 304.000 tonn sinkblendekonsentrat (54-56% sink), 39.900 tonn kobberkiskonsentrat (22-25% Cu fra 1931), 37.800tonn blyglans-konsentrat (60-65% Pb), 207.000tonn svovelkiskonsentrat (46-49% S 1931-1978) I 1985 og 1986 fordelingen av gull og sølv slik: Råmalm 1985: Au 0.33ppm, Ag 8.3ppm, Pb 0.56%, Cu 0.32%, Zn 3.58%. Råmalm 1986: Au 0.2ppm, Ag 7.4ppm, Pb 0.47%, Cu 0.39%, Zn 3.98%. I konsentratene: 1985: ppm Au i Pb-kons.6.95, ppm Au i Cu-kons.3.32. ppm Ag i Pb-kons.579, ppm Ag i Cu-kons.166, ppm Ag i Zn-kons 113. I 1986: ppm Au i Pb-kons.6.4, ppm Au i Cu-kons.6.3. ppm Ag i Pb-kons.501, ppm Ag i Cu-kons.170, ppm Ag i Zn-kons.121. Mellom Nye Vest Stoll i vest over Oskar til Münster Stollen i øst finnes det mange røsker over utgående av linse I. Mofjellet Gruber ligger i den såkalte Mofjellsonen som består av over-veiende glimmerfattige grågneiser(som er den mest utbredte bergarten i området),og enkelte relativt tynne (5-30m) hornblenderike lag. Grågneisen fører noen keratofyrlignende lag, og har også muligens et vulkansk tilslag. Hornblendebergartene kan tildels være av ekstrusiv opprindelse.Nær malmforekomsten opptrer en betydelig K-metasomatose som gjør grågneisene mye mere muskovittrike, mens granat hornblendegneisene/amfibolittene omdannes til hornblende-biotittgneiser, hornblende-biotitt-muskovittgneiser, biotitt-muskovittgneiser a16+-granat. Disse omvandlinger har skjedd før hoved-metamorfosen. Forekomsten ligger i en grå gneis, oftest mot grensen til hornblendeførende gneiser. Strukturelt ligger forekomsten i flanken av en regional F1-foldebøyning (prekambrisk?), som synes å ha liten innflydelse på forekomstens form. Gruvefeltet er derimot sterkt preget av liggende tette til isoklinale regionale F2-folder med omtrent flatliggende Ø-V akser. De yngre F3 folder består i gruvefeltet av åpne folder med steiltstående akse-plan som er koaksialt med F2. De yngste F4-foldene i gruvefeltet er svake, med NNØ-SSV liggende akseretning, og det er disse svake folder som forårsaker variasjonene i F2-foldenes (svake) stupning. Forekomstens form er helt dominert av de Ø-V gående F2-foldene som også er områdets overherskende lineasjonsretning. Malmen i Mofjellet Gruber er tradisjonelt delt opp i en øverste linse I, en mellomliggende linse II, og nederste III, alle orientert vertikalt under hverandre. Linse I og II er en og samme malmplate som er sammenfoldet. Om linse III tilhører samme malm-plate med avslitt foldeforbindelse i syd, eller om den danner et eget malm-nivå er usikkert. (Kruse mener det siste er tilfellet). Linsene er maksimalt 100m brede. Forekomstens lengde er minimum 3.71km med utgående i vest. Linsene er i virkelighet linjaler dannet av F2-foldene, med tykkest malm nær eventuelle foldeombøyninger. Malmen kan best karakteriseres som en malmgneis: tykkere og tynnere malmbånd veksler med malmimpregnasjonsbånd og sidesteinsbånd. Malmbåndene er nesten aldri virkelig kompakte og holder skjeldent over 50% sulfider. De viktigste malmmineraler sinkblende og svovelkis opptrer i omtrent samme mengde.I tillegg kommer mindre mengder blyglans, kobberkis og magnetkis. Mer enn 20 andre ertsmineraler opptrer aksesorisk: sulfider, antimonider, sulfosalter, oksyder, etc. (Saager 1966). P.g.a. forekomstens form har den overveiende driftsform vært rom og pilar-bryting, ortdrift og langhullsboring. P.g.a. malmens inkompentanse i forhold til de tilgrensende "stivere" bergarter under den (de) metamorfe deformasjon(er), er malmen ofte tettere og mer sammenfoldet enn bergartene forøvrig. Dette forårsaker også tap av (den primære) båndingen i foldeombøyningene, "durchbevegung", boudinering, avrevne folder av gneis og pegmatitt som "flyter" i malmen etc. Spesielt linse III har mange steder en tydelig skyvegrense med avskjeringer i liggen. Til tross for malm-mineralenes mobilisering, er migrasjonsavstandene relativt små. I de massive malmbånd består gangmineralene (i mer eller mindre avtagende hyppighet) av kalsitt, kalksilikater (tilsammen hovedmineraler; kalksilikatene består av skapolitt, epidot-zoisitt, diopsid, hornblende), kvarts, barytt, glimmer, plagioklas (An 25-35), kloritt. Mer aksessorisk: zirkon, apatitt, rutil, titanitt, orthitt og gahnitt. Østover avtar kalsitt-innholdet, mens kalksilikatinnholdet øker (ofte i kalsitt-kalksilikat-boudins i malmen). På den andre siden er forskjellen mellom malmimpregnasjonsbåndene og sidebergartene bare deres innhold av opake mineraler. Malmimpregnasjonene er derfor bare å betrakte som malmholdige varianter av de malmfrie sidebergarter. Sidebergartens sulfidimpregnasjon betraktes hovedsakelig som syngenetiske, og bare delvis som remobilisert materiale fra de massive malmbånd, med bare kort migrasjonsavstand. Forekomsten ligger i den nederste sjenkel av en liggende regional fold med foldelukking i nord. Den intenssive F2-deformasjonen under høymetamorfe forhold har ført til en meget høy grad av parallelisering av elementer som i utgangspunktet ikke var parallele. Også malmforekomsten er deformert til langstrakte linjaler "parallelt" F2-foldeaksene. Parallelliseringen er ikke 100%: Forekomstens nåværende primærakse avviker noen få grader fra F2-aksene(gjenspeiling av: malmens opprinnelige retning?; en tydelig F1-deformasjon?; skyvning?). Glidespeil, mindre skyvninger og avskjæringer finnes flere steder i gruven.Men større pre- til syn- F2- og syn- til post F2-skyvninger er tilstede, og kan være årsak til at hele Mofjellsonen kiler ut i den regionale liggende folds øverste sjenkel og at malmmineral-iseringen i selve forekomsten kiler ut i samme F-2 foldens nederste sjenkel. TEKNISK INFORMASJON/TIPPVOLUM: 3 større tipper opptrer, fra V mot Ø:Oskar stoll, Ny Øst-stoll og Munster-stoll. Stollene er i virkeligheten svakt mot syd fallende slepesynker, opptil 120m lang, alle ned mot og i linse I. Oskar-stollen er den desidert største, fordi linse I i sin helhet går ut i dagen her. Malmen i hallen er som oftest den dårligste kvalitet av skeidemalmen. Oskar-hallen: Den eldste hallen. Oskar-hallen er tredelt. Vestre del er ca.5700m2, og består av relativt grovblokket gråberg og malm. Midtre del er ca.2000m2, og består av storblokket masse. P.g.a. skrapingen i f. m. produksjonen på 1970-tallet, er det meste av massen tatt her. Østre del ca. 3400 m2 eller anslagsvis 12000m3, består av malm + gråberg + mye sub (sterkt forvitret). I denne østre del er hallen sannsynligvis tykkest. Den totale Oskarhallen er ca. 11.000m2 i projeksjon på horisontalplanet, langs terrengets helling ca 12.500m2. Det totale volum er vanskelig å anslå: 20.000m3 ansees å være størrelsesorden ialt. Nye Øst-stollen: En bratt fjellskrent deler hallen i en stor øvre- og en liten nedre del. Den øverste delen er tykkest øverst og i øst, 3-4m anslagsvis, lenger ned ca. 2m, og i vest bare ca. 1m. Hallens vestre del består av blokket malm og sidesten, hallens østlige del av malm og gråberg samt mye sub. Hallens totale areal i projeksjon på horisontalplanet er ca. 2.000m2 (langs terrengets hellning ca. 2.500m2) og volumet anslås til å være i størrelsesorden 4.000m3. Münster-stollen: Hallen er tykkest øverst, i vest ca.2m og i øst ca.3m. Resten av hallen er ca.1m tykk. Münster-hallen består av malm, gråberg samt sub og er i projeksjon på horisontalplanet ca. 1.700m2 (langs terrengets helling ca. 2.000m2). Volumet er i størrelses-orden 2.500m3. Hallene ved Oskar + Nye Øst-stoll + Münster-stollen er tilsammen på kart-planet i størrelsesorden 26.000m3. I tillegg kommer en ren gråbergtipp utenfor Callon-stollen som er svært ettertraktet av entreprenører og derfor forventes å forsvinne nokså fort. Nåværende størrelse ca. 1.000m2 eller ca. 5.000m3. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Bjerkgård, T.; Marker, M.; Sandstad, J.S.; Cook, N.J.; Sørdahl, T. , 2001 |
Ore potential with emphasis on gold in the Mofjellet deposit, Rana, Nordland, Norway |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.050;24 sider |
Bjerkgård, Terje ; Marker, Mogens ; Gagama, Margrete Vik , 2006 |
The Mofjellet Mine: Results of diamond drilling 2005 |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2006.058;31 s. sider |
Abstrakt: | |
The report presents the results of diamond drilling carried out by MoMin AS in the Mofjellet Mine in 2005, and also some reinterpretation of older data. Twelve boreholes were drilled in 2005, distributed in three profiles, with the main target to further define an economic gold-rich mineralization related to the main sulfide ore bodies. The most interesting results from the work in 2005 were found in the western half of the deposit, where drilling in profile 43480Y revealed a possible gold-rich sulfide zone following the AKP structure, about 70-80 m long and 1-3 m wide containing on average 4,4% Cu+Pb+Zn, 20 ppm Ag and 0.9 ppm Au. More work is recommended in this area by drilling short holes from an old reailway tunnel. Interpretation of old data from the westernmost 800 m of the deposit show average grades of 3% Cu+Pb+Zn, 21 ppm Ag and 0.9 ppm Au over an average thickness of nearly 3 m. More work, including further interpretation of old data, structural geology and drilling is highly recommended in this part of the deposit to define economic resources, |
Cook, Nigel J. , 2001 |
Ore mineralogical investigation of the Mofjell deposit (Mo i Rana, Nordland, Norway) with emphasis on gold and silver distribution |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.051;31 sider |
Bjerkgård, Terje; Marker, Mogens; Slagstad, Trond; Solli, Arne , 2013 |
The Mofjell project: summary and conclusions |
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2013.048;87 sider |
Abstrakt: | |
The Mofjell project commenced in 2008 as a cooperation between GEXCO Norge AS, the county administration of Nordland and NGU. As GEXCO faced financial difficulties the external funding ended in 2009. The project area included Mofjellet and the eastern part of Plurdalen, an area with a large potential for economic sulfide deposits with Zn, Cu, Pb, Ag and Au. NGU has focused on establishing the geological setting of the Mofjell Group and its relation to ore formation. Another very important goal has been to assess the potential for economic ore deposits in the area, including enrichment of precious metals. On the basis of lithological observations and geochemistry, the Mofjell Group consists of a largely bimodal volcanic-sedimentary assemblage formed in an island-arc to back-arc setting. The data also show that the proportion of felsic volcanic rocks is much higher than previously described. A bimodal volcanic suite mixed with sediments is a geological environment which is regarded as favorable for both rich and large sulfide deposits. |
Fangel, H. , 1959 |
Uredning ang. langsiktig drift av Mofjellet Gruber og Andfiskåga flotasjonsverk. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7403;12 sider |
Abstrakt: | |
Resultatene av innsatsen for å effektivisere diften, bedre utnyttelse av råmalmen og for å oppnå billigere produksjon er fremlagt. Vanskeligheter med ugunstig malmforløp mot vest og uheldige konjunkturer er også beskrevet. Til slutt er planene for åpning av malmfeltet mot øst lagt fram. |
Dalsegg, Einar , 1984 |
Turammålinger i Mofjellet, Mo i Rana, Nordland |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.84.168;21 sider |
Singsaas, Per , 1961 |
Geofysiske forsøksmålinger Mofjellet Gruber. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.285;9 sider |
Saager, R. , 1967 |
Drei typen von Kieslagerstätten om Mofjell-Gebiet, Nordland, und ein neuer vorschlag zur gliederung der kaledonischen kieslager Norwegens |
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.47 (4);333-358 sider |
Abstrakt: | |
Recent detailed investigations on Palaeozoic sulphide ore bodies in the Mofjell area, south of Mo i Rana (lat. 66°20'N) in northern Norway, revealed three different types of deposits. All these ore bodies lie in highly metamorphosed rocks of the Nordland facies above the Rødingsfjell thrust plane. The Mofjell-type deposits are banded pyritic zinc-lead ores while the Tretthammern-type deposits are less regular and poorly banded pyrrhotitic copperzinc ores. It is believed that the ores of both the above types are pre-metamorphic and have been formed by submarine hydrothermal solutions (initial magmatism of the Caledonan orogenesis) during the deposition of the sediments in the geosyncline. They can thus be regarded as of the exhalative-sedimentary type. The Hauknestind-type deposits are epigenetic pyrrhotitic zinc-lead replacement ores in marble layers and tectonic breccia zones. The ore-forming materials of these deposits probably originated from primary syngenetic sulphide ores, mobilized and emplaced in their present position during the later stage of the orogenesis. Based on this regional division in the Mofjell area, a new non-genetic, description classification of the sulphide ore bodies in the Caledonian mountain chain of Norway is proposed. The pyrite-type, consists dominantly of banded pyritic ores, and the mixed pyrite-pyrrhotite-typw, having a somewhat less distinct banding, consists of pyrite and pyrrhotite in equal amounts. The Cu-pyrrhotite-type contains irregular pyrrhotite-sphalerite ores while finally, the Zn-pyrrhotite-type is made up of pyrrhotite-sphalerite ores, which show a breccia texture. Comparison with the groups introduced by Stanton and Vokes show that the new classification is more comprehensive and does not include the discrepancies of the genetic differences in the Carstens-Foslie classes. |
Bjørlykke, H. , 1951 |
Rapport over geologiske undersøkelser ved Mofjellet gruber, sommeren 1951. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6461;33 sider |
Abstrakt: | |
Det er foretatt befaringer av tilgjengelige deler av gruva og i dagen. Detaljerte dagboknotater fra 7/8 - 13/8 1950 og 18/6 - 21/6 1951 er vedlagt. Bergartene i området består av glimmerskifer og marmor med underordnete lag av amfibolitt. De er intrudert av granittiske lagerganger og gjennomskjærende ganger. De malmførende løsningene er antatt å være knyttet til den granittiske smelten. Malmen opptrer i tre linser eller soner; massiv impregnasjonsmalm i marmor og "stripet" malm paralellt skifrigheten i glimmerskiferen. De vigtigste malmmineraler er sinkbkende, svovelkis, blyglans og kobberkis. I mindre mengder finnes magnetkis, molybdenglans og vismutglans. Bergartene er sterkt foldet og overskyvninger er vanlig. Nøyaktig geologisk kartlegging og diamantboring fra feltort anbefales. Lister over innsamlete bergartsprøver med slip og analyser fra borkjerneprøver er vedlagt. |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
Marker, M. og Mohr, Chr., 1974: Vestre Mofjellet: Strukturgeologiske træk fra kortbladene Langnes, Svabo, Hammeren og Kjempeheia. Int. rapp. Mofjellet Gruber. |
Marker, M. 1976: Mofjell: Kortbladet Langnes. Strukturgeologiske træk fra kortbladet Langnees og vestlige del av kortbladet Svabo. Int. rapp. Mofjellet Gruber. |
Kruse, A. 1964: Oversikt over malmfelt og malmletingsarbeider i Ranen (+Mosbergvik). Int. rapp. Mofjellet Gruber. |
Kruse, A. og Burman, S. 1987: Gull og sølv i Mofjellet Gruber. Int. rapp. Mofjellet Gruber. |
Saager, R. 1966: Erzgeologische Untersuchungen an Kaledonischen Blei, Zink und Kupfer fürenden Kieslagerstätten im Nord-Rana Distrikt, Nordnorwegen. (Mit besonderer berücksichtung der Mofjell Grube bei Mo i Rana). Prom. nr. 3732, City-Druck AG,Zürich |
Spross, W. 1956: Bericht über die Untersuchungsarbeiten im Sommer 1956. Int. rapp. Mofjellet Gruber. |
Kruse, A. 1979: "Geology and ore deposits of the area around Mo i Rana, N. Norway" in IGCP Project No. 60: Symposium on Caledonian - Appalachian Stratabound Sulphides. Guide Book for Pre-symposium excursion to Caledonian Ore Deposits in Norway and Sweden |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
DH531 17.2-19.0 M | Borkjerne |
|
||||
DH536 5.1-10.25 M | Borkjerne |
|
||||
DH631 1.8-7.0 M | Borkjerne |
|
||||
DH7005.0.0-2.2 M | Borkjerne |
|
||||
DH7101 268.9-294 M | Borkjerne |
|
||||
DH7604 253-254.75 M | Borkjerne |
|
||||
NO0655.01 | Fastfjell |
|
||||
NO0655.02 | Fastfjell |
|
||||
NO0655.03 | Fastfjell |
|
||||
NO0655.04 | Fastfjell |
|
||||
NO0655.05 | Fastfjell |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på prøvepunkt: Finnsete |
(Objekt Id: 36729 76,00,01) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Nordland | Kommune: | Rana (1833) |
Kart 1:50000: | Mo i Rana (1927-1) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 461595 m. | Nord: | 7353779 m. |
Lengdegrad: | 14.1436820 | Breddegrad: | 66.3015040 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
Element(er): | Zn Pb Cu Kis |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Stollinngang, nå gjenmurt. Antakelig opprinnelig Finnsete skjerp. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
MOFJ-1 | Fastfjell |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Skistua |
(Objekt Id: 36728 76,01,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Nordland | Kommune: | Rana (1833) |
Kart 1:50000: | Storforshei (2027-4) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 465357 m. | Nord: | 7353809 m. |
Lengdegrad: | 14.2275450 | Breddegrad: | 66.3022120 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
Element(er): | Zn Pb Cu Kis |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Gjengrodd røsk, 2 m lang og 1m dyp. Noen få blokker å finne. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
SKISTUA-01 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
fra |
Forekomstområde 1833 - 076 Mofjellet |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
DH531 17.2-19.0 M | Borkjerne | 3554 | 141272 | 15361 | 10 | 35 | 9.0 | 48.0 |
DH536 5.1-10.25 M | Borkjerne | 3289 | 34403 | 7314 | 8 | 20 | 12.0 | 159.0 |
DH631 1.8-7.0 M | Borkjerne | 3321 | 41741 | 11694 | 20 | 18 | 17.5 | 349.0 |
DH7005.0.0-2.2 M | Borkjerne | 3564 | 27391 | 5935 | 11 | 18 | 8.9 | 283.0 |
DH7101 268.9-294 M | Borkjerne | 4084 | 34883 | 6128 | 11 | 18 | 10.9 | 197.0 |
DH7604 253-254.75 M | Borkjerne | 3687 | 58576 | 7432 | 19 | 20 | 13.1 | 173.0 |
MOFJ-1 | Fastfjell | 247 | 186500 | 20600 | 7 | 32 | 11.1 | 49.0 |
SKISTUA-01 | Tipprøve | 3910 | 30800 | 8750 | 22 | 21 | 11.0 | 440.0 |
------------------ |
Prøvenr. | Pt# | Pd# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sn* | Sb* | Bi* |
DH531 17.2-19.0 M | 2.0 | 2.0 | 17 | 603.1 | 51 | 61.00 | 12 | 14 | |
DH536 5.1-10.25 M | 2.0 | 5.0 | 13 | 148.1 | 23 | 18.00 | 9 | 6 | |
DH631 1.8-7.0 M | 2.0 | 2.0 | 7 | 175.8 | 9 | 41.00 | 11 | 6 | |
DH7005.0.0-2.2 M | -2.0 | 2.0 | 13 | 134.5 | 30 | 37.00 | 11 | 5 | |
DH7101 268.9-294 M | 3.0 | 2.0 | 10 | 152.3 | 28 | 30.00 | 12 | 7 | |
DH7604 253-254.75 M | 2.0 | 4.0 | 13 | 279.0 | 29 | 18.00 | 7 | 2 | |
MOFJ-1 | 10.0 | 5.0 | 7 | 760.0 | 645 | 283.00 | -1 | 18 | 9 |
SKISTUA-01 | -5 | 99700 | 88.00 | 1 | 14 | 15 |
------------------ |
Prøvenr. | Se* | Ga* | Ge* | In* | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* |
DH531 17.2-19.0 M | 505 | ||||||||
DH536 5.1-10.25 M | 459 | ||||||||
DH631 1.8-7.0 M | 347 | ||||||||
DH7005.0.0-2.2 M | 653 | ||||||||
DH7101 268.9-294 M | 479 | ||||||||
DH7604 253-254.75 M | 942 | ||||||||
MOFJ-1 | 27.00 | 21.00 | -1.00 | 2.00 | 89 | 66 | 695 | 9.73 | -1.00 |
SKISTUA-01 | 13.00 | 6.87 |
------------------ |
Prøvenr. | U* | W* | Rb* | Sr* | Y* | Zr* | Nb* | Ta* | La* |
DH531 17.2-19.0 M | |||||||||
DH536 5.1-10.25 M | |||||||||
DH631 1.8-7.0 M | |||||||||
DH7005.0.0-2.2 M | |||||||||
DH7101 268.9-294 M | |||||||||
DH7604 253-254.75 M | |||||||||
MOFJ-1 | 10.00 | 5 | 10.0 | 149.0 | 7.0 | 7 | -1.00 | -1.00 | -1.00 |
SKISTUA-01 |
------------------ |
Prøvenr. | Ce* | Sc* | Ti* | Te* | Hf* | Re* | |||
DH531 17.2-19.0 M | |||||||||
DH536 5.1-10.25 M | |||||||||
DH631 1.8-7.0 M | |||||||||
DH7005.0.0-2.2 M | |||||||||
DH7101 268.9-294 M | |||||||||
DH7604 253-254.75 M | |||||||||
MOFJ-1 | 2.00 | 3.00 | 300 | 7.00 | -1.00 | -1 | |||
SKISTUA-01 |
Faktaarket ble generert 28.03.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |