English version
MALMDATABASEN
Registrering 1833 - 078 Aagesens skjerp
(Objekt Id: 2777)
(Sist oppdatert: 28.02.2000)
Tilhører provinsen: Mofjellet sink-bly

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Mo i Rana (1927-1) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 464182 m. Nord: 7353782 m.
Lengdegrad: 14.2013750 Breddegrad: 66.3018350
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Pb Cu Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1927 - 1927 Røsking
1933 - 1933 Geofysikk
1968 - 1969 Geologi
1969 - 1969 Kjerneboring
1974 - 1979 Geologi

Mineralisering
Genese: Sedeks Form: Linjal
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Serisittisering
Strøk/Fall: Retning: 270
Feltstupning: 4
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Øverste allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjellgruppen Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Muskovitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kalifeltspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Blyglans Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Ukjent Grå gneis Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Hornblendegneis Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Distengneis Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ukjent Minerallineasjon Strøk/Fall :270 / 4 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Det UTM-koordinatgitte skjerp er Aagesens skjerp nr. I (ØKO-koord. ca.44.170Y, 925.430X, 190 m.o.h.). Skjerpet ligger ved østsiden av Skarbekken, men er nå overdekket av en traktorvei. Aagesens skjerp nr. II ligger ca. 420 m rett øst for nr. I på østbredden av Hammerbekken (ØKO-koord. ca.44.590Y, 925.440X, 190 m.o.h.). Aagesens skjerp nr I. Den beste beskrivelse gir Spross (1956), som skiller mellom et øverste og et nederste Aagesens skjerp (I) + et skjerp 3.5 m østenfor. Det øverste Aagesens skjerp ved Skarbekken viser 1-20 cm semi-massiv malm som ligger etter lineasjonen med akse 10 grader V. Fallet på malmen er 55 grader syd, ca. loddrett på de omgivende glimmerskifre (fall 65 grader N). Fra 1 cm tykkelse svulmer det linseformige malmlaget opp til 20 cm, i nær kontakt med et kvartslag som viser samme utvikling. Gangarten er meget biotittrik. Malm-mineraliseringen består av kobberkis, svovelkis og sinkblende. Blyglans er nesten helt fraværende. Tynne, biotittrike malmførende partier stikker inn i de avgrensede lyse glimmergneiser. En analyse over malmmektigheten viste 1.14 % Cu, 3.36 % Zn og 11.51 % S. I tillegg kommer et ca. 30 cm tykt lag med svake svovelkis- og blyglans-impregnasjoner i glimmergneisen og konkordant med denne. Det nederste Aagesens skjerp ved Skarbekken viser 70 cm impregnert glimmerskifer med svovelkis og kobberkis, lite sinkblende og ingen synlig blyglans. Fallet er 40 grader N etter skifrigheten, lineasjonen 0 grader V. Kruse beskrev dette skjerp i 1968 beliggende på østbredden av Skarbekken, bestående av en 12 m (horisontal) rustsone med svovelkis-impregnasjoner + noen smale, sinkblendeførende bånd i glimmergneis. Mot hengen opptrer litt hornblende. De sinkblendeførende bånd i glimmergneisen med svovelkis-impregnasjoner utgjør ca. 2 m. Kruse mente å kunne observere at lagdelingen var N90graderØ, 70graderN, mens skifrigheten var N85graderØ, 40graderN. Spross beskriver videre et skjerp like ved Aagesens skjerp nr. I som ligger 3.5 m øst for Skarbekken. En mørk glimmerskifer viser bånd med sterkere svovel- og kobberkis-impregnasjoner. Fallet er 5graderS, strøket V-Ø-lig. I tillegg forekommer finfordelt sinkblende og blyglans. En prøve over denne 50 cm tykke mineraliseringen viste 0.51 % Pb, 0.78 % Cu, 2.41 % Zn og 6.73 % S. Liggen består av svakt svovelkis-impregnert glimmerskifer, mens hengen består av en 50 cm mektig kvartslinse. Kruse nevner i 1968 også et lite skjerp ca. 25 m øst for Aagesens skjerp nr. I. Fra hengen til liggen kunne observeres: 0.5 m svake impregnasjoner av svovelkis + litt sinkblende i glimmergneis, 0.5 m pegmatitt, 1.0 m impregnasjon av svovelkis og sinkblende i glimmergneis og 0.2 m hornblende-førende granat-glimmergneis (=ligg). Aagesens skjerp nr. II. Iflg. Kruses observasjoner fra 1968 består skjerpet av lyse glimmergneiser med minst 0.5 m Zn-Pb-svovelkis-malm mot bunnen. Nord for Aagesens malm-mineraliserte horisont forekommer flere små og mer eller mindre uinteressante skjerp som: - I Hammerbekken ca. 110 m NV for Aagesens skjerp nr. II: Grå gneis , tildels biotittrik med granat- og svovelkisimpregnasjoner, tildels litt magnetkis. - Et helt overgrodd, lite skjerp ca. 100 m vest for forrige, etter gamle opplysninger merket med bolt N10. - Ca. 75 m vest for forrige: ditto. - På ca. 44.210Y, 925.470X, 185 m.o.h. - et lite Pb-Zn-skjerp. - Etter gamle opplysninger merket med bolt N9. Kruses befaring i 1968 viste bare de vanlige svake svovelkis-impregnasjoner i disten-gneis (ca. 130 m NV for Aagesens skjerp nr. I, og på vestbredden av Skarbekken). - Med gammel bolt N8 (bolten funnet, merket uleselig i 1968): Glimmergneis (+- granat) + svake impregnasjoner av svovelkis. N95graderØ, 50graderS (44.060Y, 925.580X, 165 m.o.h.). - På sydbredden av Hammerbekken ca. 260 m NNV for Aagesens skjerp nr. II (ca. 44.470Y, 925.670 X, 155 m.o.h.) med spor av Pb-Zn i amfibolitt. - På østbredden av Hammerbekken ca. 140 m NØ for forrige på ca. 44.585Y, 925.740X, 150 m.o.h. med spor av Pb-Zn i amfibolitt. GENERELT Aagesens sone med skjerpene nr. I og II, og Ro's skjerp (kfr. Ro's skjerp) + skjerpene på ca. 925.500X (N9-N10 m.fl.) beliggende ca. 60-70 m N for sonen Aagesen I - Ro - Aagesen II, er knyttet til samme bergartslaget på kanskje 25 m tykkelse her i øst. Laget består av de samme bergarter som Mofjellet Gruber ligger i (et inhomogent lag bestående av grå gneis, glimmergneis, distengneis og hornblendegneis), slik at alle disse skjerpene er fortsettelsen av malmforekomsten i Mofjellet Gruber i en høyere del av den liggende foldepakken. De under Aagesen omtalte skjerp med X-koordinat ca. 925.440 og ca. 925.500 ligger på ligg- og heng-siden av nevnte bergartslag. Markers kartlegging av 1974-1979 ligger til grunnlag for denne konklusjonen. Denne sonen fortsetter østover til Træthammer-skjerpene og skjerpene like nedenfor skistua. Borhull på den nordlige N9-N10-sonen: - 69-6 og 7, boret fra ca. 44.570Y, 925.510X, 185 m.o.h. viste ingen malm-mineralisering (uheldig påsatt?). - 69-2, boret fra ca. 44.380Y, 925.535X, 185 m.o.h. (35graderS) viste 7 cm stripet malm med sinkblende, svovelkis, blyglans, litt kobberkis og litt magnetkis i muskovittgneis. Adskilt av 70 cm muskovittgneis ligger ovenfor den 15 cm magnetkis-impregnasjoner med litt kobberkis og spor av sinkblende og blyglans. Borhull på den sydlige sonen: Like nord for Aagesens skjerp nr. II ble hull 69-43 boret fra ca. 44.575Y, 925.450X, 190 m.o.h. (35graderS). Sonen ble påtruffet med følgende sammenhengende skjæringer: Skjæring Antatt reell (m) mektighet (m) % Pb % Cu % Zn % S --------------------------------------------------------------------------------- 0.65 0.35 0.24 0.41 0.56 4.28 Heng 1.00 0.50 0.90 0.52 6.20 11.02 Ligg --------------------------------------------------------------------------------- Malmen ligger i hornblendeførende glimmergneis med litt karbonat. Det henvises videre til Ro's skjerp som ligger i samme sydlige malmsone.


Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse