(Sist oppdatert: 05.09.2018)
|
|
English version | ||||
| MALMDATABASEN | |||||
| Prospekt 1833 - 084 Småvatnan | |||||
| (Objekt Id: 2785) (Sist oppdatert: 05.09.2018) |
|||||
| Tilhører provinsen: Mofjellet sink-bly |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Rana (1833) |
| Kart 1:50000: | Store Akersvandet (2027-3) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 469317 m. | Nord: | 7347006 m. |
| Lengdegrad: | 14.3174900 | Breddegrad: | 66.2415910 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
| Element(er): | Zn Pb Cu Ag |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 09.02.2017) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dag- og underjordsdrift | Historisk produksjon: | ,05 tusen tonn |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| Prøvedrift | |||
| 2007 - 2007 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:GEXCO Norge AS | |
| TEM (by SkyTEM) | |||
| 2008 - 2009 | Geologi | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum | |
| Genese: | Vulkeks | Form: | Linse | |
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Semi-massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | 245 / 25 | Retning: | 275 | |
| Feltstupning: | 20 |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Rødingsfjelldekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Uppermost Allochthon | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Mofjell Group | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kalifeltspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Plagioklas | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Blyglans | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Barytt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Arsenkis | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Granatamfibolgneis | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt | |||
| Sidebergart | Amfibolitt | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :245 / 25 | Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen | |
| Vertsbergart | Minerallineasjon | Strøk/Fall :275 / 20 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer | |
| Vertsbergart | Foldeakse | Strøk/Fall :275 / 20 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Mineraliseringen er undersøkt over 30 m strøklengde med to skjerp og en stoll. Stollen (hovedskjerpet) er 15 m lang, drevet mot sør og med 70 m3 tipp. I hengen utenfor inngangen er det finkornet granat-hornblendegneis med litt biotitt (prøve 01). Hele stollen er drevet i grå granat-biotittgneis (02), med et sulfid-disseminert parti (1.5 m) nedfoldet i taket midtveis i stollen. I stuffen er det et sulfid-disseminert bånd på 10 cm mektighet. Gneisen er relativt biotittrik de første 5 m under amfibolitten i inngangspartiet, med 1 m mektig steil (uregelmessig) tonalitt 2 m innenfor stollåpningen. Gneisenes fall øker fra 25 grader innerst i stollen til 50 grader ved inngangen. 30 m ØSØ for stollåpningen er det et 3x4 m og 4 m dypt skjerp (skjerp 1) med 40 m3 tipp. Semimassiv magnetkisdominert, kobberkis-sinkblende-blyglansholdig malm med spor av arsenkis (03 og 07) opptrer over 10 cm mektighet (uregelmessig), men relativt rik disseminasjon av kobberkis, sinkblende og magnetkis i glimmergneis (04) er ca. 1 m mektig. Magnetkisen er grovkornet og kataklastisk. Iberegnet svakere disseminasjon er den mineraliserte sonens bredde 3-4 m. Stedvis sees sulfider å være anriket (10-15 % sinkblende, 5-7 % kobberkis og 1-2 % blyglans) i bånd rundt kvartslinser (sannsynligvis foldekjerner) over 4-5 cm mektighet (06). Også ellers i disseminasjonsmalmen opptrer sulfidene i bånd, ofte i kvartsrik, lite foliert gneis (05). Mellom stollen og skjerp 1, 5-6 m høyere i terrenget enn stollåpningen, er et 2x1 m og 1.5 m dypt skjerp 2 (15 m3 tipp), hvor det er sprengt litt på overflaten ved siden av. Semimassiv-malmen er her ca. 1 m mektig. Magnetkis er dominerende sulfid, men malmen er også rik på kobberkis og sinkblende (08 og 09). Det er også betydelig mer blyglans (og litt svovelkis) enn i det andre, lavereliggende skjerpet. Malmsonen og nærliggende gneiser er sterkt tektonisert til stengel- og linseutvikling. Folding gjør fallet svært varierende. Malmsonen er bare touchet i stollen, og det tyder på at den er overflatenær og har blyantform. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Bjerkgård, Terje ; Marker, Mogens ; Slagstad, Trond ; Solli, Arne , 2008 |
| Mofjell-prosjektet. Statusrapport 2008 |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.088;25 s. sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten gir en status for Mofjellprosjektet, et 4-årig samarbeidsprosjekt mellom GEXCO Norge AS og NGU. Prosjektområdet er øst og sør for Mo i Rana, et område som kan inneholde økonomiske sulfidforekomster med Cu, Zn, Pb, Ag og Au. Målet er å få fram dette potensialet gjennom å kartlegge berggrunnen, de kjente og delvis drevne sulfidforekomstene og andre mineraliseringer i området. Berggrunnskartleggingen i 2008 har fokusert på den østlige delen av området, som omfatter fortsettelsen av Plurdalgruppen sørover og relasjonen til bergartsgrupper i øst. Dette innbefatter den viktige tidlig Kaledonske skyvestrukturen som kalles Langfjellsonen, som kan representere et malmgeologisk provinsielt skille, med jernmalmene i nord og sulfidforekomstene i sør. Under feltarbeidet ble det systematisk innsamlet 95 bergartsprøver til geokjemi, geokronologi og petrologi for å undersøke bergartenes dannelse som bakgrunn for relasjonen til malmgenese. Malmgeologiarbeidet har i 2008 fokusert på å skaffe oversikt over sulfidforekomster i Mofjellgruppen og en rekke nøkkelforekomster i de forskjellige mineraliserte sonene er kartlagt og prøvetatt. I tillegg har GEXCO innsamlet mange prøver, dels i form av håndstykkeprøver og dels i form av boring med packsack utstyr. Sammen med resultater fra GEXCOs diamantboringer viser arbeidet så langt at en rekke forekomster og soner i området kan være av økonomisk interesse og bør følges opp videre. De mest interessante områdene og forekomstene i Mofjellgruppen som peker seg ut så langt i tillegg til forekomstene i Mofjellet og Sølvberget er Hellerfjellet, Hesjelia-Hammertjønna, Heramb-Bertelberget og Småvatnan. Mer arbeid med dataene, blant annet sammenholdt med data fra tidligere prospekteringsaktivitet i området, er nødvendig for å komme nærmere inn på potensialet i både de ovenfor nevnte forekomstene og andre i området. |
| Bjerkgård, Terje ; Slagstad, Trond ; Solli, Arne ; Marker, Mogens , 2009 |
| Mofjell-prosjektet: Statusrapport pr. juni 2009 |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2009.038;31 s. sider |
| Abstrakt: | |
| I alt ble 95 bergartsprøver innsamlet under feltarbeidet i 2008; av disse 81 prøver for geokjemi og 26 prøver for mineralseparasjon og aldersbestesmmelse (de fleste av disse også for geokjemi). Geokjemi av både amfibolitter og felsiske metavulkanitter i Mofjellgruppen viser øybuesignatur. Resultatene er således i stor grad i overensstemmelse med det som tidligere er publisert. En god del av de grå gneisene ser ut til å representere felsiske metavulkanitter, noe som betyr at det er et større innslag av vulkanske bergarter i området enn tidligere antatt. Dette kan også være en av grunnene til at området er anomalt når det gjelder gull-innhold. Det blir viktig å identifisere de tykkere enhetene med grå gneis. Dersom disse er vulkanske, kan de ha vært viktige som både varme- og metallkilde for dannelse av sulfidforekomstene. |
| Bjerkgård, Terje; Marker, Mogens; Slagstad, Trond; Solli, Arne , 2013 |
| The Mofjell project: summary and conclusions |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2013.048;87 sider |
| Abstrakt: | |
| The Mofjell project commenced in 2008 as a cooperation between GEXCO Norge AS, the county administration of Nordland and NGU. As GEXCO faced financial difficulties the external funding ended in 2009. The project area included Mofjellet and the eastern part of Plurdalen, an area with a large potential for economic sulfide deposits with Zn, Cu, Pb, Ag and Au. NGU has focused on establishing the geological setting of the Mofjell Group and its relation to ore formation. Another very important goal has been to assess the potential for economic ore deposits in the area, including enrichment of precious metals. On the basis of lithological observations and geochemistry, the Mofjell Group consists of a largely bimodal volcanic-sedimentary assemblage formed in an island-arc to back-arc setting. The data also show that the proportion of felsic volcanic rocks is much higher than previously described. A bimodal volcanic suite mixed with sediments is a geological environment which is regarded as favorable for both rich and large sulfide deposits. |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| Kruse, A. 1964: Oversikt over malmfelt og malmletingsarbeider i Ranen. Rapport Bergverksselskapet Nord-Norge. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| NO0666.01 | Fastfjell |
|
||||
| NO0666.02 | Fastfjell |
|
||||
| NO0666.03 | Fastfjell |
|
||||
| NO0666.04 | Fastfjell |
|
||||
| NO0666.05 | Fastfjell |
|
||||
| NO0666.06 | Fastfjell |
|
||||
| NO0666.07 | Fastfjell |
|
||||
| NO0666.08 | Fastfjell |
|
||||
| NO0666.09 | Fastfjell |
|
||||
| TB99.006 | Tipprøve |
|
||||
| TB99.007 | Tipprøve |
|
||||
| TB99.008 | Tipprøve |
|
||||
| TB99.009 | Tipprøve |
|
||||
| TB99.010 | Tipprøve |
|
||||
| TB99.011 | Tipprøve |
|
||||
| TB99.012 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Skjerp 1 |
| (Objekt Id: 3440 84,01,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Rana (1833) |
| Kart 1:50000: | Store Akersvandet (2027-3) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 469318 m. | Nord: | 7346980 m. |
| Lengdegrad: | 14.3175240 | Breddegrad: | 66.2413630 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
| Element(er): | Zn Pb Cu Ag |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| 30 m ØSØ for stollåpningen er det et 3x4 m og 4 m dypt skjerp (skjerp 1) med 40 m3 tipp. Semimassiv magnetkisdominert, kobberkis-sinkblende-blyglansholdig malm med spor av arsenkis (03 og 07) opptrer over 10 cm mektighet (uregelmessig), men relativt rik disseminasjon av kobberkis, sinkblende og magnetkis i glimmergneis (04) er ca. 1 m mektig. Magnetkisen er grovkornet og kataklastisk. Iberegnet svakere disseminasjon er den mineraliserte sonens bredde 3-4 m. Stedvis sees sulfider å være anriket (10-15 % sinkblende, 5-7 % kobberkis og 1-2 % blyglans) i bånd rundt kvartslinser (sannsynligvis foldekjerner) over 4-5 cm mektighet (06). Også ellers i disseminasjonsmalmen opptrer sulfidene i bånd, ofte i kvartsrik, lite foliert gneis (05). |
Navn på lokalitet: Skjerp 2 |
| (Objekt Id: 3441 84,02,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Rana (1833) |
| Kart 1:50000: | Store Akersvandet (2027-3) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 469315 m. | Nord: | 7346998 m. |
| Lengdegrad: | 14.3174620 | Breddegrad: | 66.2415210 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
| Element(er): | Zn Pb Cu Ag |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Mellom stollen og skjerp 1, 5-6 m høyere i terrenget enn stollåpningen, er et 2x1 m og 1.5 m dypt skjerp (nr. 2 - 15 m3 tipp), hvor det er sprengt litt på overflaten ved siden av. Semimassiv-malmen er her ca. 1 m mektig. Magnetkis er dominerende sulfid, men malmen er også rik på kobberkis og sinkblende (08 og 09). Det er også betydelig mer blyglans (og litt svovelkis) enn i det andre, lavereliggende skjerpet. |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 1833 - 084 Småvatnan |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
| Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
| NO0666.01 | Fastfjell | 333 | 487 | 13 | 44 | 38 | .6 | 4.0 |
| NO0666.02 | Fastfjell | 28 | 230 | 5 | 33 | 81 | .1 | 1.0 |
| NO0666.03 | Fastfjell | 19236 | 46034 | 14817 | 35 | 132 | 227.0 | 75.0 |
| NO0666.04 | Fastfjell | 6107 | 5922 | 2325 | 7 | 12 | 82.3 | 63.0 |
| NO0666.05 | Fastfjell | 2450 | 25293 | 13970 | 33 | 71 | 103.8 | 149.0 |
| NO0666.06 | Fastfjell | 6057 | 72522 | 31894 | 40 | 70 | 207.2 | 251.0 |
| NO0666.07 | Fastfjell | 1305 | 11642 | 8939 | 70 | 214 | 77.6 | 31.0 |
| NO0666.08 | Fastfjell | 197 | 99999 | 37801 | 15 | 5 | 377.0 | 209.0 |
| NO0666.09 | Fastfjell | 121 | 99999 | 44508 | 13 | 9 | 357.7 | 1165.0 |
| TB99.006 | Tipprøve | 1267 | 2694 | 273 | 17 | 18 | 14.4 | 15.8 |
| TB99.007 | Tipprøve | 2183 | 18166 | 10162 | 20 | 58 | 87.0 | 174.0 |
| TB99.008 | Tipprøve | 205 | 220 | 90 | 14 | 27 | 3.8 | 8.0 |
| TB99.009 | Tipprøve | 16 | 183 | 9 | 24 | 8 | -.1 | 1.0 |
| TB99.010 | Tipprøve | 460 | 170444 | 31189 | 9 | 7 | 99.9 | 391.0 |
| TB99.011 | Tipprøve | 28300 | 144324 | 28138 | 15 | 49 | 99.9 | 499.0 |
| TB99.012 | Tipprøve | 14122 | 119691 | 22850 | 18 | 65 | 99.9 | 664.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Pt# | Pd# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sn* | Sb* | Bi* |
| NO0666.01 | 1.0 | 2.0 | 2 | 1.5 | 111 | 2.00 | 2 | 2 | |
| NO0666.02 | 1.0 | 1.0 | 2 | .3 | 427 | 1.00 | 2 | 2 | |
| NO0666.03 | 1.0 | 1.0 | 203 | 192.5 | 71 | 12.00 | 138 | 10 | |
| NO0666.04 | 1.0 | 2.0 | 23 | 22.5 | 65 | 5.00 | 16 | 38 | |
| NO0666.05 | 1.0 | 5.0 | 6 | 106.1 | 20 | 40.00 | 86 | 12 | |
| NO0666.06 | 3.0 | 1.0 | 2 | 319.3 | 59 | 44.00 | 130 | 45 | |
| NO0666.07 | 82.0 | 6.0 | 3401 | 48.6 | 64 | 11.00 | 95 | 4 | |
| NO0666.08 | 1.0 | 1.0 | 35 | 1810.0 | 67 | 34.00 | 606 | 88 | |
| NO0666.09 | 1.0 | 2.0 | 52 | 1863.2 | 34 | 62.00 | 505 | 68 | |
| TB99.006 | 11 | 1.1 | 43253 | 4.00 | -1 | 10 | -1 | ||
| TB99.007 | -1 | 77.5 | 13912 | 87.00 | -1 | 98 | 2 | ||
| TB99.008 | 16 | -1.0 | 35633 | 12.00 | -1 | -1 | -1 | ||
| TB99.009 | 1 | .6 | ###### | 3.00 | -1 | -1 | -1 | ||
| TB99.010 | 66 | 921.3 | 52460 | 62.00 | 4 | 423 | 58 | ||
| TB99.011 | 115 | 780.1 | ###### | 42.00 | 10 | 492 | 62 | ||
| TB99.012 | 526 | 647.0 | 30508 | 39.00 | 7 | 778 | 103 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Se* | Ga* | In* | S% | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* |
| NO0666.01 | 1.27 | 101 | 9 | 426 | 4.76 | 2.00 | |||
| NO0666.02 | .17 | 80 | 62 | 345 | 5.79 | 2.00 | |||
| NO0666.03 | 16.88 | 37 | 3 | 507 | 21.24 | 1.00 | |||
| NO0666.04 | 3.04 | 13 | 4 | 214 | 4.44 | 7.00 | |||
| NO0666.05 | 13.72 | 5 | 1 | 130 | 10.58 | 1.00 | |||
| NO0666.06 | 12.43 | 6 | 1 | 240 | 12.72 | 1.00 | |||
| NO0666.07 | 22.60 | 27 | 2 | 194 | 35.61 | 2.00 | |||
| NO0666.08 | 22.09 | 12 | 4 | 1723 | 6.10 | 1.00 | |||
| NO0666.09 | 15.85 | 18 | 2 | 1571 | 6.45 | 1.00 | |||
| TB99.006 | -1.00 | 3.00 | -1.00 | 390 | 4.61 | ||||
| TB99.007 | 4.00 | 9.00 | 1.00 | 130 | 7.95 | ||||
| TB99.008 | 2.00 | 5.00 | -1.00 | 295 | 4.49 | ||||
| TB99.009 | -1.00 | 13.00 | -1.00 | 328 | 4.97 | ||||
| TB99.010 | 15.00 | 30.00 | 15.00 | 1334 | 4.05 | ||||
| TB99.011 | 14.00 | 29.00 | 10.00 | 1434 | 9.72 | ||||
| TB99.012 | 17.00 | 28.00 | 8.00 | 1167 | 9.77 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | U* | W* | Sr* | La* | B* | Te* | Hg* | ||
| NO0666.01 | 5.00 | 1 | 15.0 | 9.00 | 2 | ||||
| NO0666.02 | 5.00 | 1 | 29.0 | 26.00 | 2 | ||||
| NO0666.03 | 10.00 | 2 | 8.0 | 2.00 | 2 | ||||
| NO0666.04 | 5.00 | 8 | 18.0 | 11.00 | 2 | ||||
| NO0666.05 | 7.00 | 3 | 37.0 | 2.00 | 2 | ||||
| NO0666.06 | 6.00 | 1 | 16.0 | 2.00 | 2 | ||||
| NO0666.07 | 5.00 | 1 | 6.0 | 2.00 | 2 | ||||
| NO0666.08 | 5.00 | 2 | 6.0 | 2.00 | 2 | ||||
| NO0666.09 | 5.00 | 2 | 5.0 | 3.00 | 2 | ||||
| TB99.006 | -1.00 | 90 | |||||||
| TB99.007 | -1.00 | 2530 | |||||||
| TB99.008 | -1.00 | 41 | |||||||
| TB99.009 | -1.00 | 16 | |||||||
| TB99.010 | 1.00 | 35209 | |||||||
| TB99.011 | 1.00 | 39066 | |||||||
| TB99.012 | 2.00 | 32216 |
| Faktaarket ble generert 19.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |