English version
	MALMDATABASEN
	Forekomst 1833 - 088 Båsmo
	(Objekt Id: 2789) (Sist oppdatert: 19.02.2019)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Cu	.13 %	03.06.1992
	S	20 %	03.06.1992
	Zn	.14 %	03.06.1992

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1894 - 1921	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Bossmo Grube
	1926 - 1929	Regulær drift	Selskap/Institusjon:2 privatmenn
	1932 - 1937	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Verkets arbeidere med statsstøtte

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Genese:	Sedeks	Form:	Linjal
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Grovkornet (>3 mm)

Hovedomvandling:

Klorittisering

	Strøk/Fall:	90 / 50	Retning:	90
			Feltstupning:	20

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Rødingsfjelldekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Midtre allokton
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Plurdalsgruppen

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kalifeltspat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Plagioklas	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kloritt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Granat	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Sinkblende	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Granat-klorittskifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Ukjent	Primær lagning	Strøk/Fall :90 / 50	Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Båsmo grube har vært i regelmessig drift 1894-1921. Etter den tid drev to privatmenn fra 1926 til februar 1929. Engelske interesser holdt gruben i gang fra februar til september 1929. Fra 1932 til 1937 drev verkets arbeidere med statsstøtte. Feltet omfatter fem adskilte svovelkis-legemer som alle har linjalform med aksefall 20 grader mot øst. Malmlinjalene består av flere kompakte svovelkis-bånd med mellomliggende impregnasjoner. Malmlinjalene ligger stjert om stjert og synes å minke østover mot dypet. 1. Bjørnhauggangen er kjent ved flere røsker som viser fattig impregnasjon med feltlengde 250m. Gjennomsnittstykkelse er ca. 2m. Den største røsken viser 6m god impregnasjon, men brukbart malmareal er neppe over 200m2. Malmen på dypet er påvist i et tverrslag fra en av Fjeldgangens feltorter på nivå 254. Dette tverrslag viste noen desimeter svovelkis, foruten impregnasjon. I 1934-35 ble det stålsandboret 3 loddrette hull 112m, 103m og 51m dype som viser to-tre 0.1-0.3m tykke svovelkisbånd i en fattig impregnasjonssone. 2. Fjeldgangen er åpnet fra Hovedgangen ved to feltorter. Den øvre på nivå 254 og den nedre (Krokremmen) på nivå 133. Fjeldgangen er nesten helt avbygget til dette nivå 133. Uttatt råmalm: 478500 tonn. Akselengde for utdrevet parti: 380m. Gj.sn. brytningshøyde: 4.7m. Linjalbredde: 82m. I 1935 er stålsandboret to loddrette hull 192m og 193m dype. I dybde 161.5m og 187.5m er det i 192m-hullet hhv. 1.5m og 2.5m tykke vekslende lag ren kis og delvis rik impregnasjon. Fjeldgangen har altså delt seg i to parallelle kisbenker med avstand 26m. I 193m-hullet er påtruffet 0.75m ren kis i dybde 165m. Boringen har således bekreftet at Fjeldgangen fortsetter 400m videre langs aksen fra Krokremmen. Men den kjente linjalbredden er her kun 40m. Fra 1926 til driftsstansen i 1937 har produksjonen for det meste foregått i Fjeldgangen. Fjeldgang-kisen fortsetter 400m videre østover fra Krokremmen, dog med noe mindre malmareal (i følge ovennevnte boring). Reservene er maksimalt 400000 tonn svovelkis-malm. 3. Hovedgangen: Den nordre malmlinjal i Hovedgangen er den største og mest vedholdende, og den er kjent fra nivå 245 til nivå -65 etter en akselengde på 960m. Den søndre malmlinjal er ikke sammenhengende etter aksen. Den har mindre gj.sn.tykkelse og er kjent fra sitt utgående på nivå 265 til nivå 25. Disse to kislinjaler ligger nær hverandre og behandles her samlet. Uttatt råmalm: 1370000 tonn. Akselengde for utdrevet parti: 620m. Gj.sn.brytningshøyde: 4.9m. Linjalbredde: 150m. Driften er åpnet ved dagbrudd i de øverste partier og tverrslag etterhvert nedover til kote 54 hvor Grunnstollen er drevet inn. Fra Grunnstoll-nivået (nivå 54) er de dypere partier åpnet med en synk, Hovedsynken (400m lang med fall 21 grader mot øst) som går etter akseretningen ned til nivå -65. Våren 1912 skjedde et ras i hengen på kote 40. Vann og leire strømmet inn og fylte de nedre partier som siden har stått under vann. Hovedgangens malmføring synes å avta mot dypet. Den søndre malmlinjal er i det hele tatt ikke kjent til større dyp enn nivå 20. MALMENS KVALITET: Malmen er en kompakt svovelkis med mer eller mindre kvarts-grunnmasse og spor av hornblendekorn. Svovelkis-kornene er 1-5mm store. Malmen er ryen, lett å knuse og egner seg for anrikning med sets-maskiner. Malmlegemet er ikke sammenhengende kompaktmalm, men flere parallelle malmbånd med mellomliggende impregnasjon. Dette kan best studeres i dagbruddet der kompaktkis-slirer og -bånd på 0.1-0.5m er ganske hyppige. De er delvis sterkt foldet. I dagbruddet ser man på tvers av strøkretningen 9 forskjellige kompaktkis-lag med mektighet 0.6-4m. Mektigheten varierer i et og samme kisbånd, og det finnes opptil 5 meters mektighet. Noen av malmlagene antas gjentatt pga. folding Den utdrevne malm inneholdt 20 % svovel. Ved håndskeiding har man tatt ut ca. 20 % gråberg med 4 % S. Den etterfølgende våtanrikning har gitt 35 % eksportkis med over 49 % S og 45 % avgang med 4.5 % S. Anrikning ga 1 tonn eksportkis (svovelkis-konsentrat) av 2.9 tonn råmalm. Konsentratet hadde analysen: 49.2 % S, 43.6 % Fe, 0.4 % Cu, 0.4 % Zn.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Lindgård, B. , 1963

	Båsmo - Malmhaug, Nord-Rana.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4426;4 sider

	Abstrakt:
	Arbeidet besto i å bli kjent med sulfidmalmens paragenser i området. Forekomstene er delt inn i tre typer: 1) Båsmo - Malmhaugtypen, 2) Flatli - Sterdaltypen, 3) Malmhaug - Flatli-forekomsten av Bleikvassli-typen, 4) Mosgruben-typen. Dette er en foreløpig rapport for en hovedfagsoppgave.

Hofseth, A. , 1939

	Elektriske og Elektromagnetiske målinger ved Båsmo og Malmhaug gruber - høsten 1939.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1133;6 sider

Abstrakt:

lok. Nr. 40419, 40442. Dette er en foreløpig rapport til GM-rapp. nr. 17 (NGU-rapp. nr. 17). Rapporten mangler to kart som skulle vært vedlagt. Hofseth sier at malmsonens bergart ved Båsmo inneholder sedimenter og kanskje sure intrusiver. Bergarten er sterkt tektoniserte sure intrusiver. Bergarten er sterkt tektonisert og klorittisert. Strekningsstruktur og malmakse diskuteres ut fra uttalelser fra Foslie og Vogt. Betegner også bergarter ved Malmhaug som metasomatisk.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	BÅSMO-1	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Massiv pyrittmalm Antall registrerte elementanalyser = 1
	BÅSMO-2	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Semimassiv pyrittmalm Antall registrerte elementanalyser = 1
	BÅSMO-3	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Massiv pyrittmalm Antall registrerte elementanalyser = 1
	BÅSMO-4	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Semimassiv pyrittmalm Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Bjørnhauggangen

(Objekt Id: 3458 88,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Rana (1833)

Kart 1:50000:

Mo i Rana (1927-1)

Kart 1:250000:

Mo i Rana

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

457996 m.

Nord:

7357098 m.

Lengdegrad:

14.0623580

Breddegrad:

66.3308100

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Sulfider
			Element(er):	Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Underjordsdrift	Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Bjørnhauggangen er kjent ved flere røsker som viser fattig impregnasjon med feltlengde 250m. Gjennomsnittstykkelse er ca. 2m. Den største røsken viser 6m god impregnasjon, men brukbart malmareal er neppe over 200m2. Malmen på dypet er påvist i et tverrslag fra en av Fjeldgangens feltorter på nivå 254. Dette tverrslag viste noen desimeter svovelkis, foruten impregnasjon. I 1934-35 ble det stålsandboret 3 loddrette hull 112m, 103m og 51m dype som viser to-tre 0.1-0.3m tykke svovelkisbånd i en fattig impregnasjonssone.

Navn på lokalitet: Fjeldgangen

(Objekt Id: 3459 88,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Rana (1833)

Kart 1:50000:

Mo i Rana (1927-1)

Kart 1:250000:

Mo i Rana

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

458437 m.

Nord:

7357268 m.

Lengdegrad:

14.0721380

Breddegrad:

66.3323970

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Sulfider
			Element(er):	Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Underjordsdrift	Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Fjeldgangen er åpnet fra Hovedgangen ved to feltorter. Den øvre på nivå 254 og den nedre (Krokremmen) på nivå 133. Fjeldgangen er nesten helt avbygget til dette nivå 133. Uttatt råmalm: 478500 tonn. Akselengde for utdrevet parti: 380m. Gj.sn. brytningshøyde: 4.7m. Linjalbredde: 82m. I 1935 er stålsandboret to loddrette hull 192m og 193m dype. I dybde 161.5m og 187.5m er det i 192m-hullet hhv. 1.5m og 2.5m tykke vekslende lag ren kis og delvis rik impregnasjon. Fjeldgangen har altså delt seg i to parallelle kisbenker med avstand 26m. I 193m-hullet er påtruffet 0.75m ren kis i dybde 165m. Boringen har således bekreftet at Fjeldgangen fortsetter 400m videre langs aksen fra Krokremmen. Men den kjente linjalbredden er her kun 40m. Fra 1926 til driftsstansen i 1937 har produksjonen for det meste foregått i Fjeldgangen. Fjeldgang-kisen fortsetter 400m videre østover fra Krokremmen, dog med noe mindre malmareal (i følge ovennevnte boring). Reservene er maksimalt 400000 tonn svovelkis-malm.

Navn på lokalitet: Aanesgangen

(Objekt Id: 3460 88,03,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Rana (1833)

Kart 1:50000:

Mo i Rana (1927-1)

Kart 1:250000:

Mo i Rana

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

459432 m.

Nord:

7357697 m.

Lengdegrad:

14.0942150

Breddegrad:

66.3363720

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Sulfider
			Element(er):	Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Underjordsdrift	Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: Nymalmen

(Objekt Id: 3461 88,04,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Rana (1833)

Kart 1:50000:

Mo i Rana (1927-1)

Kart 1:250000:

Mo i Rana

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

459632 m.

Nord:

7357947 m.

Lengdegrad:

14.0986000

Breddegrad:

66.3386400

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Sulfider
			Element(er):	Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Gruvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Underjordsdrift	Historisk produksjon:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 1833 - 088 Båsmo

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
BÅSMO-1	Tipprøve	8880	4360	11	200	7	20.2
BÅSMO-2	Tipprøve	3010	4040	20	89	5	3.0	16.0
BÅSMO-3	Tipprøve	260	89	9	17	9	8.0	377.0
BÅSMO-4	Tipprøve	5590	3170	9	224	11	7.6	90.0

------------------

Prøvenr.	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sn*	Sb*	Bi*	Se*	Ga*
BÅSMO-1	118	26.3	-10	34.00	5	-1	7	93.00	2.00
BÅSMO-2	13	10.3	160	10.00	2	-1	2	26.00	10.00
BÅSMO-3	58	.2	10	14.00	-1	-1	6	46.00	-1.00
BÅSMO-4	39	9.9	30	8.00	2	-1	2	70.00	4.00

------------------

Prøvenr.	Ge*	In*	Mn*	Fe%	Te*
BÅSMO-1	1.00	2.00	37	38.10	22.00
BÅSMO-2	-1.00	1.00	864	20.00	6.00
BÅSMO-3	-1.00	-1.00	12	41.20	10.00
BÅSMO-4	-1.00	1.00	374	32.20	8.00

---

Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse