English version
MALMDATABASEN
Registrering 1824 - 008 Seljeli
(Objekt Id: 2807)
(Sist oppdatert: 28.04.2020)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Elsfjord (1927-3) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 436556 m. Nord: 7333992 m.
Lengdegrad: 13.5954500 Breddegrad: 66.1199600
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver: 16000 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon: ,007 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe 19 % 29.10.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1912 - 1913 Røsking
1913 - 1913 Geofysikk
1953 - 1953 Kjerneboring Selskap/Institusjon:British & European Sales Limited
1957 - 1957 Kjerneboring Selskap/Institusjon:British & European Sales Limited
1974 - 1978 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber
1976 - 1976 Geofysikk Selskap/Institusjon:Rana Gruber

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 60 / 60 Retning: 240
Feltstupning: 30
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Helgelanddekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Elsfjord gruppen Formasjon: Jernmalm-formasjon

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Karbonat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Epidot Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Apatitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Ukjent Amfibolitt Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent KarboKarb.-aktino.amfib. Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Staurol.-gran.gl.sk Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ukjent Primær lagning Strøk/Fall :60 / 60 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Seljeli jernmalmfelt er delt inn i 11 såkalte malmkropper, nr. 1 til 11, tilsammen 3 km i lengdeutstrekning. Mektigheten av rik skifrig, båndet hematittmalm med Fe tot.=34% er maksimalt 20m, men denne ligger i aktinolitt-karbonatrik hematitt-magnetittmalm som kan ha Fe-tot. opptil 25%. Rike magnetittbånd er ofte 0,01-1m mektige. De største mektigheter (60 m i malmkropp 5) er hematitt og/eller magnetitt-impregnert aktinolitt-karbonat-bergart med 10-20% Fe-tot.. Malmen i Seljeli holder, i følge diamantboringen 1953 og 1957 (18 hull - tilsammen 2 537m) og nye kjemiske analyser 1978-79, i følge gjennomsnitt av 815 bormeter og 257 analysesoner: 19% Fe total 5,9% Fe magnetisk 0,46% Mn 0,47% TiO2 0,19% P 0,03% S Dagbruddstonnasjen i 100 m dype dagbrudd i de to største malmkropper 4 og 5 er h.hv. 9 og 15 millioner tonn jernmineralisering. Mere realistisk dagbruddsmalm er tilsammen totalt bare 16 mill.t. Den lave gehalt og finkornete jernerts (0,01-0,2mm) er i dag ikke drivverdig. De 11 mineraliserte kropper er: Kropp m.o.h. UTM-ØST-NORD lengde gj.sn.br % Fe tot. 1 Golenderskogen Ø 335-350 437600-7334050 300m 10m 11,1 2 Golenderskogen 330-350 437475-7334150 340m 30m 13,0 3 Bjørnlortmyr-G.s 300-335 437000-7334000 800m 17,5m 13,3-16,1 4 Sørdalshaugen 270-340 436850-7334150 700m 50m 20,8 5 Norddalshaugen 225-325 436600-7334150 520m 100m 20-20,5 6 Gardslimoen 170-270 436000-7333950 970m 17,5m 17,6-23.7 7 Almlia-Fjorden 0-125 435050-7333300 420m 13m 24,3 8 Brynnmyra 205-240 435650-7333450 360m 21,8m ikke avgj. 9 Brynnmyra 190-240 435450-7333400 500m 17m < 15 10 Brynnmyra 120-190 435250-7333200 370m 34m svak imp. 11 Brynnmyra 250 435900-7333650 400m 20m ikke avgj. Feltet er nokså overdekket, likevel er det gått flere gode profiler over Seljelimalmen bl.a. a: Ved jernbanen der malmkropp 7 er en 5 m mektig rik hematittmalm (Bilag 2, M=1:5 000 geol.kart). b: I Seljeli-veiskjæringen der malmkropp 10 er fra sør mot nord: 3 m, 0.5 m og 5m mektig magnetittførende lag i amfibolitt og malmkropp 6 er 5-10m mektig magnetittimpregnert amfibolitt. c: Over Gardslimoen der malmkropp 6 er minst 10m mektig hematitt-magnetitt-impregnert amfibolitt. d: I røskegrøftene til malmkropp 4 og 5 der man har det mektigste malmsnitt h.h.v. 90 m og 180 m lange skutte røskegrøfter. e: Langs Gardsbekken som skjærer malmkropp 4 og 5. f: Ved Golenderskogen der malmkropp 3 er svakt magnetittimpregnert amfibolitt, og en 2 m mektig rik magnetittmalm. I følge den geologiske kartlegging 1974-76 og kjernebeskrivelsen 1977, kan man sette opp følgende typer malm og mineralisering: 1 Skifrig hematittmalm. Båndet magnetitt-hematittmalm,kvartsrik og lokalt aktinolitt. Magnetitt er anriket i bånd. Ofte er denne malmen umagnetisk hematittdominert, men magnetittførende bånd er karakteristisk. 2. Rike magnetittbånd. Rik, ikke-båndet magnetittmalm med grønn grunnmasse. Denne malmen finnes i Bh 2 ved 104.1m og 110.0m,begge steder 0.5m mektig; i Bh 8 ved 39.0m (1m mektig) og ved Golenderskogen i dagen 1.5-2m mektig. Det er observert spor olivin i disse båndene. Den rike magnetittmalmen opptrer også i : Bh 5, 9, 10, 11 og 14 0.2-0.9m tykk (opptil 4.2m). Ellers er de rike magnetittbåndene 1-10cm tykke. 3. Aktinolitt-karbonatrik magnetitt og/eller hematittmalm: I forhold til skifrig hematittmalm og rike magnetittbånd har den aktinolitt-karbonatrike malmen mye større mektigheter. Magnetitt/hematitt-forholdet varierer benkvis slik at 3 typer kan skilles ut: a: Aktinolitt-karbonatrik hematittmalm lokalt svak magnetisk. b: Aktinolitt-karbonatrik magnetittmalm, magnetitt-anriket i bånd. c: Aktinolitt-karbonatrik magnetitt-hematittmalm. 4. Magnetitt og/eller hematitt-impregnasjon i aktinolitt-karbonat-rik bergart. Har de største mektigheter(se bilag 4A-7 og 10-12, M=1:2 000 profiler). Impregnasjonen er fra svak til god. Det er ingen skarp grense mellom aktinolitt-karbonatrik malm 3a,b,c,og impregnasjonen: a: Hematitt-impregnert aktinolitt-karbonat-bergart. b: Magnetitt-impregnert aktinolitt-karbonat-bergart. Magnetitt kan være anriket i diffuse bånd. c: Magnetitt-hematitt-impregnert aktinolitt-karbonat-bergart. R.C. PARGETER 03.07.1956. THE ELSFJORD IRON DEPOSITS (Seljeli jernmalmfelt). Oppsummering og konklusjon: 1. Seljeli jernmalmfelt representerer en lav gehalt jernmalm av middels størrelse som er interessant, p.g.a. den gunstige beliggenhet. 2. Malmen består av et eller muligens to, opprinnelige lag amfibolittisk jernmalm som er tett foldet og sammenpresset i to hovedlinser av betydelig dimensjon. 3. Den indre struktur av disse malmlegemer er alternerende bånd av god og fattig malm. Med henblikk på dette anbefales forsiktighet når det gjelder gjennomsnitts-gehalten. 4. De største malm-kropper er de som kalles 4 og 5, pluss sannsynligvis 3. Av den geologiske kjennskap nå, kan man vente at disse inneholder over 25 millioner tonn. Malmkroppene 4 og 5 er sannsynligvis begrenset mot dypet, men der er gode muligheter for en videre utstrekning mot SV mot dypet. 5. Prøvetakingen på overflaten og av diamantborkjerner hittil i de sentrale deler av malmen 4 og 5 viser en gjennomsnittsgehalt av ca. 20% syre- løselig jern. Men p.g.a. tvil når det gjelder analysemetoder og kjerne- tap av den rikeste malmen, er det mulig at gjennomsnittsgehalten er nærmere 25% Fe. Grunnet malmstrukturen er gjennomsnittsgehalten en langt mer usikker faktor enn tonnasjen. Det er ikke mulig å forutsi forholdet mellom rike og fattige malmbånd over hele forekomstens lengde. Flere malmberegninger er gjort under de mange år Seljeli-forekomsten har vært kjent.Den viktigste beregningen er: Oscar Stave, mars 1913. Malm Lengde Gj.sn. Malmareal Dybde Volum Tonnasje(sp.v.= 3) legeme m bredde loddret m m3 tonn m fallet m2 1. 300 8.9 2 670 20 53 200 159 200 2. 340 30.3 10 285 30 308 550 925 650 3. 810 17.5 14 200 40 568 000 1 704 000 4. 670 52.3 35 056 100 3 505 600 10 516 800 5. 520 104.9 54 560 100 5 456 000 16 368 000 6. 1 000 18.4 18 400 50 920 000 2 760 000 7. 420 10.3 4 340 50 217 000 651 000 8. 360 21.8 7 864 40 314 560 943 680 9. 500 17.4 8 710 40 326 800 980 400 10. 370 34.0 12 600 60 756 000 2 268 000 11. 800 20.0 16 000 50 800 000 2 400 000 184 135m2 13.2 mill.m3 39.6 mill.tonn Denne beregningen ble gjengitt i J.Deschamps rapport juli 1914 som anså forekomsten interessant, men fremhevet ikke at der var tilstrekkelig bevis for at malmen fortsetter videre mot dypet. I november 1915 skrev O. Stave at hans beregning var konservativ og at ifølge den geofysiske tolkning er den totale tonnasje i størrelsesorden 80 millioner tonn, derav malmlegeme 5 alene 31 millioner tonn. En senere rapport av Dewes (udatert) refererer igjen Stave's rapport, og konkluderer med at de hittil utførte arbeider bare er tilstrkkelig til å indikere en sannsynlig tonnasje på 8-15 millioner tonn. I løpet av 1953 ble 8 diamantborehull, tilsammen 823 m, boret i malmlegeme 4,5, 7 og 10. I malmlegeme 4 viste Bh 1 at malmliggen er tilstede 170 m ned langs fallet, og Bh 4 viste malmliggen 130 m ned langs fallet. Pargeters mening er følgende: 1. Det magnetiske kart, som er basis for Stave's rapport, er klart ganske godt laget, og jernmalmen var omtrent korrekt lagt inn. Utgående i dagen i Stave's beregninger er derfor realistisk. 2. De eneste forekomster som kan ansees som potensiell malm ved billigst drift er malmlegemene 11, 4 og 5. Malmlegeme 4 er vist å fortsette mot dypet mer enn 100 m med samme mektighet som i dagen, og en tonnasje av mulig malm på 10.5 millioner tonn er fornuftig.For å se det på en annen måte: Man kan vente at malmlegeme 4 består av 6 blokker 100 m dyp, 100 m lang og 50 m mektig, d.v.s. 1.5 mill. tonn i hver blokk eller totalt 9 mill. tonn. Malmlegeme 5 er vist 170m mot dypet,og en mulig tonnasje på 16 mill. tonn er fornuftig.Igjen for å se det blokkvis: Man kan tenke seg 5 malmblokker 100m dyp, 100m lang og 100m mektig, d.v.s. 3 mill. tonn i hver blokk, eller totalt 15 mill. tonn. I tillegg har man i det nærliggende malmlegeme 3 omtrent 2 mill. tonn. Rolf Denckewitz 22.07.57. (fullført Berlin 15.01.58). Iron Ore Deposits of Elsfjord.(=Seljeli jernmalmfelt). Rapporten til Pargeter er utmerket og gir et godt bilde av Seljeli jern-malmfelt. I tiden 10.06.-14.09.1957 ble det boret nye 10 diamantborhull med tilsammen 1 617 meter. For fullstendigheten kan nå tilføyes: Malmtypene: De rike hematittbåndene er bare få millimeter tykke, men i de rikere partier ligger disse bånd tett sammen.Hematittens kornstørrelse er fra 0.001 mm opptil 0.2mm med gjennomsnitt ca 0.1mm.Generelt har den båndete hematittmalm et høyere Fe-innhold. Magnetitt-rike bånd kan ha en tykkelse opptil 3 cm, skjønt den vanlige tykkelse av slike bånd ikke overskrider 0.5-1 cm. Magnetitt-kornstørrelsen er mellom 0.05 mm og 0.5 mm. Hovedmengden av jernmineraliseringen er en kompakt, ikke-båndet grønn bergart. Magnetitt-hematitt-impregnasjonen varierer fra spor opptil en rikhet som tilsvarer den båndete malm.Bortsett fra få unntak er kornstørrelsen til jernerts meget liten, særlig hematitt med anslått kornstørrelse 0.05 mm. Som Pargeter allerede har, nevnt er det makroskopisk neppe mulig å danne seg en avgjørende mening om malmkvaliteten. Følgende mineraler i malmen er bestemt: Kvarts, kalkspat, grønn hornblende, epidot, biotitt, feltspat, apatitt, granat og olivin (olivin er det lite av). Malmkropp 3 i øst (rik mt-malm). Hornblende dominerer, ofte også som rene opptil få cm tykke hornblendebånd. Hornblende og kvarts inneholder ofte meget finkornet impregnasjon av hematitt. Jern-innholdet varierer mellom få % Fe opptil 35% Fe. Mengden av rik malm med over 30% Fe er ganske liten og finnes bare lokalt i den mektigste malmkropp 5.I gjennomsnitt viser de rikeste malmsnitt mellom 18% Fe og 23% Fe. Malmkroppene og malmkvaliteten: Bruker man de gamle betegnelsene på malmkroppene, kan man stadfeste følgende angående malmkvaliteten: Malmkropp 1: Hittil ikke undersøkt. Strøklengde 300 m og gj.sn. bredde 10 m. Horisontalt malmareal 3 000 m2. Malmkvaliteten er ikke helt avgjort, men innsamlede prøver ga 11.1% Fe. Sannsynligvis ikke drivverdig. Malmkropp 2: Hittil ikke undersøkt. Strøklengde 340 m og gj.sn. bredde 30 m. Horisontalt malmareal 10 200 m2.Malmkvaliteten er ikke helt avgjort,men innsamlede prøver ga 13% Fe.Sannsynligvis ikke drivverdig. Malmkropp 3: Delvis undersøkt ved Bh 9, 10 og 11.Strøklengde 800 m og gj.sn. bredde 17.5 m. Horisontalt malmareal 14 200 m2. Malmen i den vestre halvdelen er ikke drivverdig fordi den holder mindre enn 15% Fe. Bare i borhull 10 i 2.50 meters dybde er der 22.8% Fe. To analyser av innsamlede prøver fra malmkropp 3 ga 16.1% og 13.3% Fe. I det hele ikke drivverdig. Malmkropp 4: Undersøkt ved Bh 9, 12, 1, 10, 13, Bh 2, 14, 11, 18 og 19. Strøklengde omtrent 700 m i det blottede området. 6.5 mill. tonn dagbruddsmalm med ca 20.7-20.9% Fe. Malmkropp 5: Undersøkt ved Bh 10, 17, 17A, 2, 3, Bh 14, 4, 11, 18 og 19. Strøklengde omtrent 520 m i det blottede området. 9.7 mill. tonn dagbruddsmalm med ca. 20-20.5% Fe. Malmkropp 6: Hittil ikke undersøkt. Strøklengde 970 m og gj.sn.bredde 17.5 m. Horisontalt malmareal 17 000 m2. Malmkvaliteten er ikke helt avgjort, men innsamlede prøver av rikere malm ga 17.6% og 23.7% Fe. Malmkropp 7: Delvis undersøkt ved Bh 7 og 8. Strøklengde 420 m og gj.sn. bredde 13 m. Horisontalt malmareal 5 460 m2. Borkjerneanalyser viser i gj.sn. 24.3% Fe. Generelt drivverdig. Malmkropp 8: Hittil ikke undersøkt. Strøklengde 360 m og gj.sn.bredde 21.8m. Horisontalt malmareal 7 850 m2. Malmkvalitet ikke helt avgjort. Malmkropp 9: Hittil ikke undersøkt. Strøklengde 500 m og gj.sn.bredde 17 m. Horisontalt malmareal 8 500 m2. Malmkvalitet ikke avgjort, antakelig i de rikere partier ikke over 15% Fe. Malmkropp 10: Delvis undersøkt ved Bh 5 og 6. Strøklengde 370 m og gj.sn. bredde 34 m. Horisontalt malmareal 12 600 m2. Bh 5 viste bare svake impregnasjoner ved 5.4 m,mens Bh 6 viste ingen mineralisering.I lys av dette, ikke drivverdig. Malmkropp 11: Hittil ikke undersøkt. Strøklengde 800 m og gj.sn.bredde 20 m. Horisontalt malmareal 16 000 m2.Malmkvaliteten er ikke helt avgjort. I følge disse data angående malmkvaliteten som er de eneste tilgjengelige nå, og som er nokså skissemessige, men som i realiteten allerede gir et meget godt bilde av hovedmengden malm-mineralisering som kunne brukes for dagbruddsdrift, råmalm med omtrent 20% Fe. Det er fullstendig missvisende å basere ens ideer på de maksimale analyse-verdier i borkjernene. Den praktiske grubemann i bruddet må også ta betydelige mengder fattig mineralisering som råmalm under eventuell drift. Størrelsen av malmkroppene for eventuell drift kan allerede beregnes meget tilfredsstillende. Bh 1, 2, 3, 4 og 9, 10, 11 gir allerede gode data med henblikk på dette, likedan Bh 7 og 8 for malmkropp 7. Med den meget lave Fe-gehalt i råmalmen er det eventuelt bare mulig å lage dagnære dagbrudd, like dyp som malmens bredde. For malmberegningen er det derfor tatt en teoretisk største dybde i dagbrudd på 100 m. Forholdet gråberg/malm=1:3 uttrykt i m3 fast berg. For malmkroppene 3, 4 og 5, i det oppborede område, kan man da teoretisk beregne en sannsynlig råmalm-mengde på 16 mill. tonn med i gj.sn. 20% Fe. Dersom vi trekker fra 10% som representerer det uunngåelige tap ved anrikningen, har vi tilbake et beregnet tall på 14.4 mill. tonn. Med et utbytte på 27% ved anrikning av råmalmen gir dette: 3.9 MILLIONER TONN KONSENTRAT MED 58-60 % Fe FRA MALMKROPP 3 , 4 , OG 5 . Fra alle de andre malmkropper: 1, 2, 6, 7, 9 og 11, når det antas at halvparten av den totale malmmengde når opp i 20% Fe, kan man neppe vente mer enn 1 mill. tonn konsentrat. I følge dette kan dagbruddsmalm-reservene i Seljeli-feltet beregnes til totalt 16.5-17 mill. tonn råmalm som kan anrikes, la oss si til 4.0-4.1 mill. tonn konsentrat. Tallene ovenfor kan til å begynne med synes alt for små, men de er helt sikre mot enhver kritikk. Alle tidligere beregninger av malm-tonnasjen, som generelt var mye høyere, har ingen reell virkelighet med henblikk på praktisk grubedrift. Kjemiske analyser av prøver tatt under kartlegging 1974 og 1976: Lokalitet Fe tot. Fe HCL. Fe magn. P S TiO2 ------------------------------------------------------------------------- Seljelikart C6 41.0% 39.2% 20.0% 0.13% spor Hovedmalm 19.3% 18.7% 13.2% 0.19% spor Hovedmalm 17.5% 17.3% 11.8% 0.17% spor Hovedmalm 28.5% 27.0% 3.1% 0.24% spor Hovedmalm 22.2% 20.6% 5.9% 0.14% spor Hovedmalm 14.4% 14.2% 1.1% 0.12% spor Hovedmalm 15.4% 14.7% 0.5% 0.16% spor Hovedmalm 18.9% 18.7% 4.1% 0.15% spor Hovedmalm 33.9% 31.9% 15.3% 0.10% spor ----------------------------------------------------------------- Aritm. middel 9 pr. 23.5% 22.5% 8.3% 0.16% Gåstjønna kart 19.4% 17.5% 12.5% 0.16% spor Gåstjønna kart 22.9% 22.0% 16.8% 0.16% 0.01% Elsfjordkart bilv.sk. 41.1% 40.3% 38.7% 0.18% spor Elsfjordkart bilvei 23.7% 23.7% 22.7% 0.22% spor Elsfjordkart bilvei 25.7% 22.7% 22.5% 0.10% spor Elsfjordkart bilvei 26.7% 19.2% 13.9% 0.19% spor ---------------------------------------------------------------- Arirm. middel 6 pr. 26.6% 24.2% 21.2% 0.17% 356 Golenderskogen 42.5% 40.6% 40.8% 0.432% 0.017% 0.26% 357 Sørdalshaugen 20.8% 18.5% 0.7% 0.156% 0.010% 0.31% 358 Sørdalshaugen 28.7% 27.4% 3.7% 0.224% 0.008% 0.29% 359 Sørdalshaugen 21.4% 21.2% 8.9% 0.136% 0.011% 0.03% 361 Sørdalshaugen 27.3% 24.0% 8.1% 0.216% 0.005% 0.53% 362 Norddalshaugen 33.1% 31.9% 7.2% 0.260% 0.010% 0.29% 363 Norddalshaugen 22.7% 20.1% 4.0% 0.196% 0.007% 0.88% 364 Norddalshaugen 26.4% 26.3% 4.5% 0.068% 0.008% 0.83% 365 Norddalshaugen 22.6% 20.4% 0.6% 0.144% 0.004% 0.55% 366 Norddalshaugen 21.3% 18.5% 14.3% 0.124% 0.007% 0.33% 367 Norddalshaugen 25.3% 24.1% 16.7% 0.148% 0.005% 0.36% 368 Stormyra N 17.0% 16.7% 12.4% 0.044% 0.007% 0.33% 369 Stormyra N 14.7% 14.2% 9.2% 0.076% 0.029% 1.13% 370 Hegglia 16.7% 14.3% 9.9% 0.164% 0.004% 0.57% 371 Gardslimoen 16.1% 13.6% 9.6% 0.156% 0.028% 0.57% -------------------------------------------------------------------------- Aritm. middel 15 pr. 23.8% 22.1% 10.0% 0.170% 0.010% 0.48%

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bøckman, K.L. , 1947
Seljeli jernmalmfelt.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1987;1 sider
Abstrakt:
Rapporten beskriver en 1-dags befaring av Seljeli jernmalmfelt i Elsfjord 1947. Ved Heglihaugen er malmsonen avdekket med en rekke røsker. Malmen som vesentlig består av hematitt har varierende mektighet og beskrives som fattig.

Bøckman, K.L. , 1947
Seljeli jernmalmforekomster i Elsfjord.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1986;5 sider
Abstrakt:
Lokalitetsnummer forts.: 40456, 40458 - 40460 Rapporten er en brevkopi og omhandler Seljeli jernmalmforekomster. Det blir referert til magnetometerundersøkelser og gitt en detaljert beskrivelse av nødvendige undersøkelsesarbeider av forekomsten. Det er også utført malmberegninger og driftsoverslag.

Stadheim, J. F. , 1939
Seljelid.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3722;1 sider
Abstrakt:
Rapporten er en utskrift av dagbok og gir en meget kort beskrivelse av Seljelidfeltet i Elsfjord. Kisforekomsten beskrives som en blanding av jernmalm og svovelkis. Mektigheten er 0,6 m og sonene er regelmessig og flere kilometer lang.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
JS_FE1720 Fastfjell
Prøvetaker: J.S. Sandstad
Kommentar: Massive hematite-magnetite in calc-amphibole rock
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
JS_FE1721 Fastfjell
Prøvetaker: J.S. Sandstad
Kommentar: Hematite+magnetite, folded and banded
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0695.04 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Fink. hm-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: Prøvepunkt 1
(Objekt Id: 4120 8,00,01)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Elsfjord (1927-3) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 436722 m. Nord: 7333937 m.
Lengdegrad: 13.5991660 Breddegrad: 66.1195050
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe


Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0695.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Fink. hm-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0695.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Mt-hm-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: Prøvepunkt 2
(Objekt Id: 4121 8,00,02)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Elsfjord (1927-3) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 436852 m. Nord: 7333827 m.
Lengdegrad: 13.6020970 Breddegrad: 66.1185440
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe


Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0695.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Mt-hm-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: Prøvepunkt 3
(Objekt Id: 36447 8,00,03)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Elsfjord (1927-3) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 435158 m. Nord: 7332980 m.
Lengdegrad: 13.5650440 Breddegrad: 66.1105970
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe


Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
The iron formations at Seljeli can be studied along road-cuts along the road from Elsfjord to the Seljeli dolomite quarry, in small pits on top of the quarry and along old overgrown trenches east of the quarry. Two horizons of IF are found in the road-cuts along the road from Elsfjord to the Seljeli dolomite quarry. The southern horizon consists of a 8 m thick layer of banded, calcareous amphibole-mica schist with disseminated magnetite+hematite and accessory iron sulphides (Sample JS_FE1716). Staurolite-garnet-mica schist dominates on both sides, but a minor, 1.5 m thick bed of pinkish marble occurs at the foot-wall of the IF (bedding 320°/65°).

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
JS_FE1716 Fastfjell
Prøvetaker: J.S. Sandstad
Kommentar: Magnetite+hematite dissemination in calcareous amphibole-mica schist
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: Prøvepunkt 4
(Objekt Id: 36449 8,00,04)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Elsfjord (1927-3) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 435300 m. Nord: 7333517 m.
Lengdegrad: 13.5678920 Breddegrad: 66.1154420
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe


Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
The iron formations at Seljeli can be studied along road-cuts along the road from Elsfjord to the Seljeli dolomite quarry, in small pits on top of the quarry and along old overgrown trenches east of the quarry. Two horizons of IF are found in the road-cuts along the road from Elsfjord to the Seljeli dolomite quarry. The northern horizon comprises magnetite disseminations and bands in a 3-4 m thick amphibolitic rock with foliation 40°/70° (Sample JS_FE1717). The same horizon with magnetite+hematite? disseminated, calcareous amphibolite is observed along a forest road ca. 350 m further ENE.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
JS_FE1717 Fastfjell
Prøvetaker: J.S. Sandstad
Kommentar: Magnetite+hematite dissemination in calcareous amphibole-mica schist
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: Prøvepunkt 5
(Objekt Id: 36450 8,00,05)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Elsfjord (1927-3) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 436086 m. Nord: 7333789 m.
Lengdegrad: 13.5851690 Breddegrad: 66.1180420
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe


Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
The iron formations at Seljeli can be studied along road-cuts along the road from Elsfjord to the Seljeli dolomite quarry, in small pits on top of the quarry and along old overgrown trenches east of the quarry. Two horizons of IF are found in the road-cuts along the road from Elsfjord to the Seljeli dolomite quarry. The northern horizon comprises magnetite disseminations and bands in a 3-4 m thick amphibolitic rock (Sample JS_FE1717). The same horizon with magnetite+hematite? disseminated, calcareous amphibolite is also exposed in a minor trench ca. 450 m further E, 20 m south of the S-end of the dolomite quarry (Sample JS_FE1718). This trench is probably performed for mapping of the exploitable dolomite and shows that the IF occurs in close contact to the pure dolomite.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
JS_FE1718 Fastfjell
Prøvetaker: J.S. Sandstad
Kommentar: Magnetite+hematite dissemination in calcareous amphibole-mica schist
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: Prøvepunkt 6
(Objekt Id: 36451 8,00,06)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Elsfjord (1927-3) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 436526 m. Nord: 7333933 m.
Lengdegrad: 13.5948340 Breddegrad: 66.1194220
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe


Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
JS_FE1719 Fastfjell
Prøvetaker: J.S. Sandstad
Kommentar: Magnetite+hematite dissemination in amphibolitic rock
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: Prøvepunkt 7
(Objekt Id: 36452 8,00,07)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Elsfjord (1927-3) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 437269 m. Nord: 7334036 m.
Lengdegrad: 13.6112040 Breddegrad: 66.1205030
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe


Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Magnetite disseminated, calcareous amphibolite was also found at Middagshaugen 700 m E of the major trench (Sample JS_FE1722). A minor outcrop with calcareous schist that resembles diamictite was observed in between this localities in an area with only few outcrops.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
JS_FE1722 Fastfjell
Prøvetaker: J.S. Sandstad
Kommentar: Magnetite+hematite dissemination in amphibolitic rock
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 1824 - 008 Seljeli

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
JS_FE1716 Fastfjell 5 15 6 12 14 -.5
JS_FE1717 Fastfjell 19 22 2 9 12 6.3
JS_FE1718 Fastfjell 2 7 3 8 8 2.4
JS_FE1719 Fastfjell 45 39 2 12 22 4.3
JS_FE1720 Fastfjell 7 19 2 13 14 5.1
JS_FE1721 Fastfjell 3 15 1 7 10 3.6
JS_FE1722 Fastfjell 2 23 3 13 14 3.0
NO0695.01 Fastfjell 5 12 -3 1 10 -.3 -2.0
NO0695.02 Fastfjell 38 11 6 2 10 -.3 -2.0
NO0695.03 Fastfjell 8 13 3 5 17 -.3 -2.0
NO0695.04 Fastfjell 6 11 -3 -1 8 -.3 -2.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# Rh# As* Cd* Ba* Mo* Sn* Sb*
JS_FE1716 1 62 0.70 -1
JS_FE1717 -1 75 0.30 2
JS_FE1718 2 52 0.20 2
JS_FE1719 1 217 0.30 1
JS_FE1720 3 127 0.60 -1
JS_FE1721 4 319 0.80 -1
JS_FE1722 1 71 0.30 -1
NO0695.01 -3.0 -3.0 -5.0 -2 1.0 26 2.00 -2
NO0695.02 -3.0 -3.0 -5.0 -2 1.4 12 1.00 -2
NO0695.03 -3.0 -3.0 -5.0 4 2.5 16 2.00 2
NO0695.04 -3.0 -3.0 -5.0 5 .7 13 1.00 -2
------------------
Prøvenr. Bi* Se* Ga* S% V* Cr* Mn* Fe% Th*
JS_FE1716 -0.50 4.30 65 2.60
JS_FE1717 0.70 8.20 110 3.60
JS_FE1718 -0.50 7.40 96 2.90
JS_FE1719 -0.50 10.50 121 4.80
JS_FE1720 -0.50 5.50 97 2.30
JS_FE1721 -0.50 7.40 79 5.20
JS_FE1722 0.90 9.30 111 5.00
NO0695.01 11 .01 30 23 2280 12.23 3.00
NO0695.02 20 -.01 56 16 2029 25.26 -2.00
NO0695.03 25 -.01 49 26 1646 26.93 3.00
NO0695.04 8 -.01 20 16 1293 11.07 2.00
------------------
Prøvenr. U* W* Rb* Sr* Y* Zr* Nb* Ta* Cs*
JS_FE1716 0.50 -1 37.5 207.1 18.8 57 5.50 0.30 9.00
JS_FE1717 0.60 -1 29.1 97.2 19.4 82 7.30 0.50 4.70
JS_FE1718 0.50 -1 35.2 81.2 18.3 76 7.00 0.40 13.90
JS_FE1719 0.80 -1 60.1 230.0 23.2 119 13.00 0.70 1.80
JS_FE1720 0.50 1 19.3 134.0 21.7 57 5.90 0.30 1.10
JS_FE1721 0.80 1 36.6 276.4 29.8 115 6.10 0.30 2.30
JS_FE1722 0.80 -1 57.9 141.8 27.3 112 10.10 0.70 3.80
NO0695.01 -5.00 -2 21.0
NO0695.02 -5.00 -2 12.0
NO0695.03 -5.00 -2 15.0
NO0695.04 -5.00 -2 66.0
------------------
Prøvenr. La* Ce* Pr* Nd* Sm* Eu* Gd* Tb* Dy*
JS_FE1716 12.00 25.50 2.94 12.00 2.35 0.60 2.63 0.42 2.74
JS_FE1717 18.20 38.50 4.52 17.80 3.57 0.79 3.43 0.57 3.33
JS_FE1718 15.50 31.70 3.71 14.80 2.94 0.69 3.11 0.48 3.20
JS_FE1719 25.60 51.00 5.99 23.00 4.49 1.11 4.60 0.69 4.15
JS_FE1720 17.00 35.10 4.11 16.30 3.49 0.85 3.77 0.57 3.72
JS_FE1721 28.10 56.10 6.55 26.00 5.18 1.23 5.31 0.81 4.82
JS_FE1722 25.80 54.30 6.50 25.80 5.07 1.37 5.40 0.83 4.95
NO0695.01 6.00
NO0695.02 3.00
NO0695.03 8.00
NO0695.04 9.00
------------------
Prøvenr. Ho* Er* Tm* Yb* Lu* B* Be* Hf*
JS_FE1716 0.59 1.88 0.29 1.95 0.31 1 1.30
JS_FE1717 0.65 2.11 0.30 1.99 0.32 -1 2.00
JS_FE1718 0.69 2.07 0.29 1.92 0.30 1 1.90
JS_FE1719 0.84 2.50 0.37 2.41 0.37 2 3.10
JS_FE1720 0.76 2.42 0.34 2.20 0.35 5 1.40
JS_FE1721 1.04 3.08 0.47 3.07 0.49 -1 3.20
JS_FE1722 1.00 2.87 0.38 2.48 0.36 -1 2.80
NO0695.01 -3
NO0695.02 -3
NO0695.03 -3
NO0695.04 -3

Oksydanalyser

(Alle verdier er i %)
Prøvenr. Prøvetype SiO2 Al2O3 TiO2 Fe2O3 MnO MgO CaO
JS_FE1716 Fastfjell 37.20 3.65 0.31 35.30 0.71 4.88 9.77
JS_FE1717 Fastfjell 42.40 5.24 0.46 35.20 0.10 4.15 7.72
JS_FE1718 Fastfjell 37.00 4.84 0.38 30.70 0.46 6.49 11.70
JS_FE1719 Fastfjell 45.20 8.06 0.67 26.30 0.14 5.51 8.14
JS_FE1720 Fastfjell 36.70 3.57 0.35 47.90 0.52 2.72 4.36
JS_FE1721 Fastfjell 33.80 6.48 0.52 44.80 0.43 3.56 5.27
JS_FE1722 Fastfjell 43.60 7.33 0.59 25.70 0.16 5.55 10.00
------------------
Prøvenr. Na2O K2O P2O5 Loss Sum
JS_FE1716 1.11 0.81 0.38 5.15 99.00
JS_FE1717 0.53 0.67 0.45 1.63 99.00
JS_FE1718 0.42 1.09 0.46 5.22 99.00
JS_FE1719 0.67 1.40 0.42 1.99 99.00
JS_FE1720 0.59 0.45 0.70 1.11 99.00
JS_FE1721 1.24 0.76 1.09 0.65 99.00
JS_FE1722 0.78 1.51 0.83 3.16 99.00


Faktaarket ble generert 23.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse