English version
	MALMDATABASEN
	Forekomst 5043 - 039 Joma
	(Objekt Id: 281) (Sist oppdatert: 13.03.2024)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Cu	1,0 %	27.09.1993
	Zn	1.66 %	27.09.1993

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1912 - 1916	Kjerneboring
	1943 - 1945	Geofysikk
	1956 - 1956	Prøvedrift
	1963 - 1965	Geologi
	1969 - 1972	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:Grong Gruber A/S
	1972 - 1998	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Grong Gruber A/S, Norsulfid A/S

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Genese:	Vulkeks	Form:	Plate
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

Albittisering

	Strøk/Fall:	240 / 12	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Kølidekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Leipikvatndekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Røyrvikgruppen

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Amfibol	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Kvarts	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Sølv	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Valleriitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Ilmenitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Koboltglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Arsenkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Blyglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Mackinawitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Tetrahedritt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Argentitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Kubanitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Albititt	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Grønnskifer
	Sidebergart	Grønnstein	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Ukjent	Foldeakse		Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Jomaforekomsten ligger ca. 15 km øst for Røyrvik, og bare 6 km fra svenskegrensen i luftlinje. Inngangen til gruva ligger i sørøstenden av Huddingsvannet, mens utgående i dagbruddet er ca. 2 km lengre sør. Koordinatene til hovedforekomsten er angitt til dagbruddet. Fra utgående stuper den bue- og tallerkenformede malmkroppen steilt mot sørvest og vest, flater ut horisontalt på 200 m's dyp, og har en lateral utbredelse på 1200-1500 m. Beskrivelsen av forekomsten er i stor grad hentet fra Reinsbakken (1986). Jomaforekomsten ble oppdaget i 1910 ved at de såkalte Elvegangene ble påvist. Etterfølgende undersøkelsesboringer i 1912-14 på hengsiden av Elvegangene fant Hovedmalmen. Første verdenskrig satte i august 1914 en stopper for all virksomhet. Jomamalmen ble undersøkt videre i perioder, bl.a. i tysk regi i 1942-43. På 1950-tallet ble Grunnstollen påbegynt og framover 1960-tallet var det stor undersøkelsesaktivitet. Plan om drift ble godkjent av Stortinget 30. mai 1969, og anlegget sto ferdig i juni 1972. Gruva var i drift fra september samme år til møllene ble stoppet 29. mai kl. 1300 1998. Eierskapet har vært skiftende. A/S Grong Gruber ble stiftet i 1912 av A/S Elektrokjemisk Industri, støttet av fransk kapital. Outokumpu OY overtok i 1987 driften gjennom selskapet Norsulfid AS (Haugen 2001). Jomaforekomsten ligger i den midtre av tre grønnsteinsenheter i Joma synformen (D3) i Røyrvikgruppen som består av grønnstein, fyllitt og båndkvartsitt ('ribbon chert'). Vertsbergartene ligger i en invertert posisjon og malmens form er kontrollert av to store deformasjonsfaser. Den tidlige fasen (D2) er representert ved isoklinal folding med akser NNV-SSØ med slakt fall mot nordvest. Den folder både malmen og vertsbergartene, og er sammen med overskyving ansvarlig for repetisjon av grønnsteinsenhetene. Den mest spektakulære deformasjonen av malmen skjedde under D3 ved dannelse av åpne, asymmetriske krenulasjonsfolder (F3) med akser normalt F2 og med slak stupning mot sørvest. Rester etter primære vulkanske strukturer i grønnsteinene er bevart; putelava, putebreksje og hyaloklastitter, og viser at de er avsatt i et submarint miljø. De har metabasaltisk (spilittisk) sammensetning med blandet MORB-WPB affinitet. Grønnsteinene som er avsatt under malmen (strukturell heng) består av massive lavastrømmer og grunne intrusjoner omgitt av lateralt utholdende putelava og putebreksje. De yngre metavulkanittene (strukturell ligg) består av tynnere putelava og putebreksje med gradvis overgang til vulkanoklastiske bergarter og tuffer. De har noe ulik kjemisk sammensetning. De eldre grønnsteinene er i stor grad hydrotermalt omvandlet i tilknytning til malmdannelsen; albittisering, klorittisering, serisittisering og sulfidisering er vanlig. Albititten og de albittrike bergartene fører årer og lag med pyritt sentralt i tilførselssona, mens klorittskiferen som opptrer nærmere den massive sulfidmalmen er dels anriket på kobberkis og mer distalt på sinkblende. Den massive malmen er antatt å være avsatt på havbunnen i tilknytning til hydrotermale ekshalative prosesser. Den består generelt nederst av kobberrike lag som gradvis går over til mer sinkrike og kobberfattige pyritt lag mot toppen. Følgende stratigrafi omkring malmen er fra topp til bunn: Topp 1. Lys, epidot- og kalkspatførende grønnstein og smale magnetittrike, kvartsittsiske bergarter (rekrystallisert chert) og kalkstein. 2. Massiv, i hovedsak pyrittisk malm med lag og linser av kalkstein og klorittskifer. Følgende malmtyper er kartlagt, trolig stratigrafisk vertikalt: a) Middels- til grovkornet pyrittmalm med karbonat og kloritt i grunnmassa; rik i sink men generelt uten kobber. b) Finkornet til flintaktig pyrittmalm, med lite til noe innhold både sink og kobber. c) Fin- til middelskornet, kobberrik pyritt-magnetkis-kobberkis malm med lag av disseminerte amfibolnåler, klorittskifer, magnetitt og mørk kvartsitt. 3. Kobberrik kobberkis-magnetkis breksjemalm med fragmenter av klorittskifer, kalkstein, magnetitt- og pyrittmalm. 'Durchbewegt' malm som kan være mer enn 2 m mektig med svært høyt innhold av kobber, opptil 20 % Cu. 4. Mørk, Fe-kloritt skifer med hyppig disseminasjon og lag av kobberkis-magnetkis. 5. Albititt med hyppig pyritt-kvarts-kalspat årer og disseminasjon, ofte rik i sink med mindre mengder bly. Gradvis overgang til lys magnesiumrik skifer (albitt+Mg-kloritt+aktinolitt+lys glimmer). 6. Middels grønn klorittisk grønnstein med epidotknoller og magnetkis disseminasjon. Bunn. Da produksjonen startet var reservene beregnet til ca. 20 mill. tonn malm med 30 % svovel, 1,3 % kobber og 1,7 % sink (Reinbakken 1986). Grunnlaget for driften var den kobberrike delen av forekomsten: 6,85 mill. tonn med 1,70 % kobber og 1,11 sink samt noe sølv. Den oppgitte råmalmgehalt er gruvas verdier fra de siste driftsårene. Planlagt årsproduksjon var ca. 0,3 mill. tonn, Denne økte til vel 0,6 mill. tonn de siste driftsårene. Til sammen tok Grong Gruber ut 11,453 mill. tonn som resulterte i 624.000 tonn kobberkonsentrat og 243.000 tonn sinkkonsentrat (Haugen 2001). Konsentratet ble kjørt 160 km med 30 tonns lastebiler til Namsos. Kobberkonsentratet ble sendt til ulike smelteverk i Europa, mens sinkkonsentratet i hovedsak ble levert til Norzink AS i Odda. Ved driftens avslutning står det igjen ca. 11 mill. tonn svovelkis-mineralisering, som bergverket aldri lyktes å finne en økonomisk utnyttelse av. De senere årene er imidlertid den svovelkisrike avgangen, som ligger under vann i Østre Huddingsvann, vurdert som råstoff. Det er verdt å merke seg at sur gruvevannavrenning aldri fant sted. Avgangen hadde alltid en pH omkring 7 og dette skyldtes høyt kalkinnhold i malmen. Småforekomstene. ---------------- Lindseth skjerp (Joma Vest) ligger ca. 1 km vest for dagbruddet og en kobberdominert mineralisering. Sjapmelia ligger mindre enn 2 km sørsørvest for dagbruddet og er en sinkrik mineralisering med forholdsvist høyt innhold av sølv. Det er også kalt Joma syd og ASPRO gjorde mye arbeid her i 1987/88 (Lieungh).

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Foslie, S. , 1926

	Rapport over: Joma forekomst.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4296;5 sider

	Abstrakt:
	Rapporten opplyser om malmgehalter i feltet, og malmen deles i følgende produksjonstyper: I Kobbermalm II Kobberholdig svovelkis IIIa Kobberholdig sinkfattig svovelkis IIIb Kobberfattig, sinkholdig svovelkis IV Koberholdig oppredningsmalm Rapporten er skrevet før forekomsten er ferdig oppboret, og opererer med 12,15 mill tonn påvist og 4,48 mill tonn sannsynlig malm.

Bjørlykke, H. , 1959

	Rapport over: Undersøkelsesarbeidet i Jomafeltet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4304;16 sider

	Abstrakt:
	Rapporten summerer alt som er gjort i og rapportert fra feltet fra det ble funnet i 1911 til dato. Følgende avsnitt finnes: 1. Malmberegning 2. Verdifulle bestandeler i malmen 3. Oppredningsmuligheter. 4. Vurdering av de tidligere utførte undersøkelser 5. Nyere undersøkelser 6. Forslag til videre undersøkelser.

Svinndal, S. , 1960

	Rapport over: Geologisk rapport, Joma.

;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4283;6 sider

	Abstrakt:
	Rapporten gjRapporten gjør opp status for diamantboringer og prøvedrift pr. rapportdato. Vedlagt er borlog for to borhull, nr. 106 og 108.

Singsaas, Per , 1963

	Geofysisk undersøkelse Joma kisfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.232-359;16 sider

Abstrakt:

Under 2. verdenskrig foretok Gesellschaft fur praktiche Lagerstattenforschung, Berlin, elektromagnetiske målinger over Joma-forekomsten og dens aller nærmeste omgivelser. (Rapport i Bergarkivet). Feltet er kartlagt geologisk av statsgeolog S. Foslie og professor Chr. Oftedal (kfr. NGU-publikasjon nr.202). Joma-forekomsten er undersøkt ved en rekke borhull fra dagen og er påvist til et vertikalt dyp av ca. 300 meter. En grunnstoll inn til forekomsten ble ferdig i 1961. De geofysiske målinger som nå er gjort dekker et areal på 21 km2, 14 km2 ble målt i 1958 og 7 km2 i 1962. Det ble utført Turammålinger på vanlig måte ut fra 5 konduktive kabelanlegg, tildels med direkte strøm- tilførsel til Joma-forekomsten. Det ble observert sterke indikasjoner på forekomsten som ble relativt nøye kartlagt. Malmsonens utgåender som er fulgt over en lengde av ca. 2 000 meter og for det aller meste er overdekket - danner en markert bue, Jomaombøyningen. Ellers i feltet ble det påvist en lang rekke tildels meget sterkt ledende soner som også tegner et klart bilde av Jomabuen. Disse soner - de aller fleste er sannsynligvis grafittførende - har ikke i vesentlig grad forstyrret målingene over Joma-forekomsten. På basis av stikningsnettet foretok geologene F. Skjerlie og T. H. Tan i 1958 en nøyere kartlegging av bergartsgrenser, strøk og fall etc.

Olsen, Jørn , 1980

	Genesis of the Joma stratiform sulfide deposit, central Norwegian Caledonides.

;E. Schweizerbart'sche Verlagsbuchhandlung, Stuttgart;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Proceedings of the Fifth Quadrennial IAGOD Symposium.;745-757 sider

Abstrakt:

The Joma orebody is a massive, stratiform sulfide deposit interbedded in a rock series consisting of greenstones, phyllites, and quartzites, belonging to a weakly metamorphosed nappe sequence in the central Scandinavian Caledonides. The area has undergone at least two episodes of penetrative deformation. The orebody is situated within a sequence of basaltic greenstones of tholeiitic composition. Trace-element contents of the greenstone suggest formation in a back-arc basin. The deposit consists of two principal ore types: (1) a massive, pyritic layer with interbedded meta-limestone and lenses of chlorite schist and (2) a massive chalcopyrite/pyrrhotite ore containing layers, lenses, and rolled fragments of pyritic ore, chlorite, schist, and quartz. The genesis of the chalcopyrite-pyrrhotite ore is discussed in the light of its stratigraphic position.

Odling, Noelle E. , 1989

	The structural history of the Leipikvattnet Nappe in the Joma area of Nord Trøndelag, central Scandinavian Caldonides, Norway.

;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.69 (3);141-161 sider

Abstrakt:

The Leipikkvattnet Nappe in the Joma area is composed of the stratigraphic sequence, greenstone, quartzitic phyllite, graphitic phyllite, tectonically repeated by thrusting and locally overturned in the area of the Joma sulphide deposit. The greenstones (Røyrvik Group) are composed of massive and pillowed lava flows overlain by volcaniclastic deposits and are thought to represent the remnants of a basaltic sea mount or oceanic island. In the Joma area, D1 and D2 deformations are associated with movements on the major and internal thrust planes, whereas D3 and D4 postdate them. This sequence is correlated with deformation histories from the rest of the central Scandinavian Caledonides, using the major NE-SW trending folds to which the F3 Joma Synform belongs. D3 deformation is suggested, from lineation distributions and finite strain results, to have resulted from late movement of the Børgefjell massif. Subhorizontally oriented F4 folds are suggested to have formed in response to overburden pressure when horizontal stress was reduced over the crest of the rising massif.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Reinsbakken, A. 1986: The Joma Cu-Zn massive sulphide deposit hosted by mafic metavolcanites. I Stephens, M.B. (red.): Stratabound sulphide deposits in the Central Scandinavian Caledonides. SGU Ca. 60, 45-50.

Haugen, A. 2001: Grong Gruber - en hjørnesteinsbedrift i indre Namdal. I Carstens, H. (red.) ...bygger i berge. Norsk bergindustriforening og Den Norske Bergingeniørforening, 132-133.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	Bh207, 10.00-15.00	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård/J.S. Sandstad Kommentar: Finkornet pyrittmalm Antall registrerte elementanalyser = 1
	Bh207, 15.00-19.60	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård/J.S. Sandstad Kommentar: Finkornet pyrittmalm Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Elvegangen

(Objekt Id: 490 39,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Raarvihke (5043)

Kart 1:50000:

Jomafjellet (1924-1)

Kart 1:250000:

Grong

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

447231 m.

Nord:

7192598 m.

Lengdegrad:

13.8870460

Breddegrad:

64.8535650

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Zn Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: Lindseth

(Objekt Id: 491 39,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Raarvihke (5043)

Kart 1:50000:

Jomafjellet (1924-1)

Kart 1:250000:

Grong

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

446181 m.

Nord:

7192618 m.

Lengdegrad:

13.8648980

Breddegrad:

64.8535780

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Zn Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	1031	Fastfjell	Kommentar: Lindseth skjerp. Antall registrerte elementanalyser = 1
	1032	Fastfjell	Kommentar: Lindseth skjerp. Antall registrerte elementanalyser = 1
	1033	Fastfjell	Kommentar: Lindseth skjerp. Antall registrerte elementanalyser = 1
	1034	Fastfjell	Kommentar: Lindseth skjerp. Antall registrerte elementanalyser = 1
	1035	Fastfjell	Kommentar: Lindseth skjerp. Antall registrerte elementanalyser = 1
	1036	Fastfjell	Kommentar: Lindseth skjerp. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Sjapmelia (Joma syd)

(Objekt Id: 492 39,03,00)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Raarvihke (5043)

Kart 1:50000:

Jomafjellet (1924-1)

Kart 1:250000:

Grong

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

446656 m.

Nord:

7190798 m.

Lengdegrad:

13.8755950

Breddegrad:

64.8373260

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Zn Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Navn på prøvepunkt: Bh 3135/3133

(Objekt Id: 39174 39,03,01)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Raarvihke (5043)

Kart 1:50000:

Jomafjellet (1924-1)

Kart 1:250000:

Grong

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

446439 m.

Nord:

7192518 m.

Lengdegrad:

13.8703590

Breddegrad:

64.8527230

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Zn Kis Co

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	Bh3133, 11.00-12.00	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård/J.S. Sandstad Kommentar: Sliret magnetkis-kobberkis malm Antall registrerte elementanalyser = 1
	Bh3135, 10.00-11.00	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård/J.S. Sandstad Kommentar: Finkornet massiv pyritt-kobberkis malm Antall registrerte elementanalyser = 1
	Bh3135, 13.40-14.40	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård/J.S. Sandstad Kommentar: Sliret pyritt-kobberkismalm Antall registrerte elementanalyser = 1
	Bh3135, 4.00-5.00	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård/J.S. Sandstad Kommentar: Massiv magnetkis-kobberkis Antall registrerte elementanalyser = 1
	Bh3135, 6.40-7.40	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård/J.S. Sandstad Kommentar: Disseminasjon av kobberkis-sinkblende Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: Bh 3118

(Objekt Id: 39175 39,03,02)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Raarvihke (5043)

Kart 1:50000:

Jomafjellet (1924-1)

Kart 1:250000:

Grong

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

446467 m.

Nord:

7192550 m.

Lengdegrad:

13.8709380

Breddegrad:

64.8530060

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Zn Kis Co

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	Bh3118, 37.00-38.00	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård/J.S. Sandstad Kommentar: Sliret sinkblende-pyritt malm Antall registrerte elementanalyser = 1
	Bh3118, 38.00-38.80	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård/J.S. Sandstad Kommentar: Sliret pyritt-kobberkis-sinkblende malm Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: Bh 3107

(Objekt Id: 39176 39,03,03)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Raarvihke (5043)

Kart 1:50000:

Jomafjellet (1924-1)

Kart 1:250000:

Grong

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

446952 m.

Nord:

7192335 m.

Lengdegrad:

13.8812650

Breddegrad:

64.8511630

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Zn Kis Co

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	Bh3107, 1.00-2.00	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård/J.S. Sandstad Kommentar: Finkornet pyritt-sinkblende malm Antall registrerte elementanalyser = 1
	Bh3107, 3.00-4.00	Borkjerne	Prøvetaker: T. Bjerkgård/J.S. Sandstad Kommentar: Finkornet pyrittmalm Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5043 - 039 Joma

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
Bh207, 10.00-15.00	Borkjerne	8460	21700	1085	2	14	30.9	172.0
Bh207, 15.00-19.60	Borkjerne	2890	14050	669	4	8	15.2	165.0
Bh3107, 1.00-2.00	Borkjerne	6550	17500	509	50	14	22.0	180.0
Bh3107, 3.00-4.00	Borkjerne	6650	25000	339	6	2	28.0	214.0
Bh3118, 37.00-38.00	Borkjerne	6840	12600	282	142	14	6.6	77.0
Bh3118, 38.00-38.80	Borkjerne	40900	6580	162	583	19	29.9	165.0
Bh3133, 11.00-12.00	Borkjerne	77200	2420	22	200	20	32.8	131.0
Bh3135, 10.00-11.00	Borkjerne	13600	7940	124	198	3	8.5	99.0
Bh3135, 13.40-14.40	Borkjerne	14450	2500	203	198	12	8.1	73.0
Bh3135, 4.00-5.00	Borkjerne	14150	546	20	231	14	7.2	32.0
Bh3135, 6.40-7.40	Borkjerne	18800	1025	21	131	5	8.1	39.0
1031	Fastfjell	3509	13830	380	6	10	7.8	284.0
1032	Fastfjell	57693	2175	45	94	4	60.9	376.0
1033	Fastfjell	16658	898	42	244	25	18.2	108.0
1034	Fastfjell	4572	382	16	241	23	5.5	102.0
1035	Fastfjell	4096	21817	916	8	14	11.0	296.0
1036	Fastfjell	42977	3712	102	267	5	52.0	405.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sn*	Sb*	Bi*
Bh207, 10.00-15.00	2.5	.5	619	123.5	10	21.50	2	7	8
Bh207, 15.00-19.60	2.5	.5	544	75.4	10	18.75	2	8	8
Bh3107, 1.00-2.00	2.5	.5	946	91.6	5	17.25	1	7	8
Bh3107, 3.00-4.00	2.5	1.0	1055	106.5	5	31.70	1	8	3
Bh3118, 37.00-38.00	5.0	.5	249	63.4	20	13.30	2	5	5
Bh3118, 38.00-38.80	2.5	.5	358	37.4	10	13.40	1	9	5
Bh3133, 11.00-12.00	2.5	.5	16	19.1	40	5.65	0	1	2
Bh3135, 10.00-11.00	2.5	.5	258	46.8	5	14.40	1	11	7
Bh3135, 13.40-14.40	2.5	.5	223	11.0	40	5.81	1	8	4
Bh3135, 4.00-5.00	2.5	.5	20	3.5	40	5.75	0	1	6
Bh3135, 6.40-7.40	2.5	.5	62	5.8	5	5.07	0	2	4
1031	1.0	3.0	144	82.3	2	3.00		4	5
1032	1.0	3.0	79	18.5	5	1.00		3	18
1033	1.0	4.0	46	7.8	2	3.00		5	6
1034	2.0	2.0	35	2.3	2	4.00		2	2
1035	1.0	2.0	246	121.1	2	4.00		5	16
1036	1.0	3.0	48	24.9	2	3.00		2	64

------------------

Prøvenr.	Se*	Ga*	Ge*	In*	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%
Bh207, 10.00-15.00	32.00	5.96	0.28	0.60	10.00	22	5	340	42.90
Bh207, 15.00-19.60	19.00	8.24	0.29	0.32	10.00	19	5	251	39.10
Bh3107, 1.00-2.00	31.00	5.38	0.26	0.53	10.00	16	7	389	38.90
Bh3107, 3.00-4.00	13.00	2.17	0.26	0.14	10.00	7	2	455	40.80
Bh3118, 37.00-38.00	38.00	4.26	0.24	0.36	10.00	21	10	667	32.20
Bh3118, 38.00-38.80	113.00	3.20	0.46	0.90	10.00	13	8	296	38.60
Bh3133, 11.00-12.00	120.00	0.95	0.46	0.68	10.00	11	5	163	39.00
Bh3135, 10.00-11.00	62.00	1.49	0.31	0.48	10.00	6	2	139	42.10
Bh3135, 13.40-14.40	70.00	2.53	0.34	0.23	10.00	27	20	657	33.10
Bh3135, 4.00-5.00	122.00	1.65	0.49	0.53	10.00	6	5	355	46.90
Bh3135, 6.40-7.40	63.00	0.79	0.24	0.34	10.00	1	6	32	24.30
1031					40.80	1	3	95	25.50
1032					35.33	1	4	28	26.96
1033					38.73	1	1	28	29.38
1034					33.81	2	1	108	25.79
1035					37.52	1	3	101	20.70
1036					40.30	1	4	17	22.12

------------------

Prøvenr.	Th*	U*	W*	Rb*	Sr*	Y*	Zr*	Nb*	Ta*
Bh207, 10.00-15.00	0.01	1.30	0	0.4	41.8	1.4	1	0.05	0.03
Bh207, 15.00-19.60	0.02	1.50	0	0.4	47.0	1.0	4	0.10	0.03
Bh3107, 1.00-2.00	0.01	0.20	0	0.1	57.6	1.0	2	0.05	0.03
Bh3107, 3.00-4.00	0.01	0.50	0	0.1	37.0	0.1	-1	0.05	0.03
Bh3118, 37.00-38.00	0.02	0.90	0	2.8	232.0	2.4	4	0.10	0.03
Bh3118, 38.00-38.80	0.01	0.50	0	0.6	69.9	1.3	2	0.10	0.03
Bh3133, 11.00-12.00	0.01	0.10	0	1.8	31.6	1.0	1	0.05	0.07
Bh3135, 10.00-11.00	0.01	0.60	0	0.1	44.3	0.8	-1	0.05	0.03
Bh3135, 13.40-14.40	0.03	0.60	0	4.0	124.0	3.0	6	0.20	0.05
Bh3135, 4.00-5.00	0.01	0.10	0	4.4	43.8	1.0	2	0.10	0.03
Bh3135, 6.40-7.40	0.01	0.05	0	0.1	5.9	0.1	-1	0.05	0.03
1031	2.00	5.00	1		1.0
1032	3.00	5.00	3		2.0
1033	3.00	5.00	1		2.0
1034	2.00	5.00	1		2.0
1035	2.00	5.00	3		1.0
1036	2.00	5.00	6		2.0

------------------

Prøvenr.	Cs*	La*	Ce*	B*	Li*	Be*	P*	Sc*	Ti*
Bh207, 10.00-15.00	0.93	0.25	0.30		0	0	120	0.20	25
Bh207, 15.00-19.60	0.43	0.25	0.52		1	0	20	0.80	310
Bh3107, 1.00-2.00	0.09	0.25	0.35		2	0	20	2.10	210
Bh3107, 3.00-4.00	0.32	0.25	0.09		1	0	5	0.05	25
Bh3118, 37.00-38.00	5.15	0.25	0.80		2	0	100	1.60	380
Bh3118, 38.00-38.80	1.34	0.25	0.50		1	0	20	1.10	200
Bh3133, 11.00-12.00	2.98	0.25	0.23		0	0	10	2.10	120
Bh3135, 10.00-11.00	0.03	0.25	0.06		1	0	5	0.05	25
Bh3135, 13.40-14.40	0.29	0.25	1.12		6	0	80	3.20	770
Bh3135, 4.00-5.00	26.30	0.25	0.26		0	0	10	0.90	220
Bh3135, 6.40-7.40	0.03	0.25	0.05		0	0	5	0.05	25
1031		2.00		3
1032		2.00		2
1033		2.00		2
1034		2.00		2
1035		2.00		2
1036		2.00		2

------------------

Prøvenr.	Te*	Hf*	Re*	Tl*
Bh207, 10.00-15.00	2.95	0.10	0	3
Bh207, 15.00-19.60	3.98	0.10	0	3
Bh3107, 1.00-2.00	2.10	0.10	0	4
Bh3107, 3.00-4.00	1.04	0.05	0	9
Bh3118, 37.00-38.00	1.03	0.10	0	2
Bh3118, 38.00-38.80	2.57	0.10	0	1
Bh3133, 11.00-12.00	1.06	0.05	0	0
Bh3135, 10.00-11.00	3.49	0.05	0	1
Bh3135, 13.40-14.40	1.17	0.20	0	1
Bh3135, 4.00-5.00	1.55	0.10	0	0
Bh3135, 6.40-7.40	2.56	0.05	0	0
1031
1032
1033
1034
1035
1036

---

Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse