English version
MALMDATABASEN
Forekomst 1832 - 012 Bleikvassli
(Objekt Id: 2825)
(Sist oppdatert: 09.02.2017)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hemnes (1832)
Kart 1:50000: Røssvatnet (1926-1) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 448946 m. Nord: 7311810 m.
Lengdegrad: 13.8784700 Breddegrad: 65.9232420
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Pb Kis Cu Ag
Betydning
Råstoffbetydning: Regional betydning (reg. 28.05.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver: 1000 tusen tonn
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon: 5000 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Ag 25 g/t 10.12.1999
Cu 0.15 % 10.12.1999
Pb 2 % 10.12.1999
Zn 4.0 % 10.12.1999

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1916 - 1916 Røsking Selskap/Institusjon:Hans Ro
1941 - 1943 Prøvedrift Selskap/Institusjon:AS Bleikvassli gruber
1950 - 1973 Regulær drift Selskap/Institusjon:AS Bleikvassli gruber
1973 - 1993 Regulær drift Selskap/Institusjon:AS Sydvaranger
1993 - 1997 Regulær drift Selskap/Institusjon:AS Bleikvassli gruber
1997 - 1998 Kjerneboring Selskap/Institusjon:NGU
1998 - 1998 Kjerneboring Selskap/Institusjon:GeoDrilling

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Datering: 590 (-10\+10) million år Metode: Rb/Sr
Genese: Vulkeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Serisittisering
Strøk/Fall: 210 / 50 Retning: 205
Feltstupning: 30
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Kongsfjell Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Flogopitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Muskovitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Feltspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Karbonat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Epidot Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Staurolitt Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Apatitt Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Turmalin Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Blyglans Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Sølv Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Dufrenoysitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Hematitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Ilmenitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Rutil Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Argentitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Valleriitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Sternbergitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Ottemannitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Gahnitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Jordanitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Freibergitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Seligmannitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Stromeyeritt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral McKinstryitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Gudmunditt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Kesteritt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Elektrum Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Antimon Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Allargentum Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Arsen Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Breithauptitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Cernyitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Dyscrasitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Herzenbergitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Jalpaitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Meneghinitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Gull Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Vismut Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Stannitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Pyrargyritt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Jamesonitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Boulangeritt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Bournonitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Tennantitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Kobberglans Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Bornitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Markasitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Tetrahedritt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Cassiteritt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Molybdenglans Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Arsenkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetitt Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Garnet-mica schist Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt
Vertsbergart Microcline gneiss Intrusiv
Opprinnelig bergart :Alkalisyenitt
481 (-2\+2) mill. år;..Metode:U/Pb
Metamorf fase :Amfibolitt
Vertsbergart Kyanite schist
Metamorf fase :Amfibolitt
Vertsbergart Quartz-feldspar schist Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Dacitt
Metamorf fase :Amfibolitt
Vertsbergart Graphite schist Sedimentær
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Quartzite
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Muscovite schist
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :230 / 40 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Foldeakse Retn./Stupn. :205 / 25 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Historikk Forekomsten ble funnet av Gulle Kristiansen. Han var gårdbruker på en gård ved navn Budalsbakken, i nærheten av Bjerka. Han solgte imidlertid skjerpet sitt videre ganske snart til Hans Ro. Han drev en klesforretning i Mo i Rana, og i følge historien ble skjerpet solgt for en dress! I de offentlige bøkene er skjerpet registrert på Ro den 27.12.1916, og skjerpet gikk ut på at han kunne ta ut 1 mill. tonn rågods - totalt. Skjerpet ble senere solgt videre til Holger Fangel, som står som den personen som har startet A/S Bleikvassli Gruber. DRIFT I 1941 ble det startet prøvedrift (undersøkelsesdrift) i Bleikvasslia, og disse varte frem til 1943. Undersøkelsene viste at i en strøklengde på 400 meter ble det påvist malm ned til 300 meter - målt langs fallet på malmen. Med en gjennomsnittlig mektighet (tjukkelse) på 5,7 meter, og en egenvekt på 3,5 kg pr. m3 var det dermed påvist 2,4 mill. tonn råmalm. Prøvedriften ble i første omgang drevet som et dagbrudd, og først høsten 1950 ble det drevet inn en stoll (tunnel). Påhugget var på 450 m.o.h. Det var ennå ikke bygget oppredningsverk i Bleikvasslia, hvilket betyr at råmalmen måtte fraktes i sin helhet til Åga ved Mo i Rana. Det var heller ikke bygget veier fram til gruva, så malmen ble transportert ca 2 km med hest og kjerre, der den ble lastet om på biler, og kjørt ca 6 mil til Åga. Der hadde Fangel et opprednings- verk som oppredet malm fra Mofjellet Gruver. Denne gruva var forøvrig også eid av Fangel. Vinteren 1951/52 ble det bygget vei opp til gruva. Selve oppredningsverket ble bygget i 1957. I begynnelsen ble det drevet kun svovelkis, og først en del år senere ble det drevet ut kobber, sink og bly. Sølv har man tatt ut hele tiden, og i en periode var sølvinnholdet i malmen så høyt at det alene har dekket alle kostnader fra gruva til smelteverk i Tyskland. Når man begynte å drive på sink og bly, var inntektene fra svovelkisen nok til å betale alle utgiftene, slik at sølv, bly og sink var ren netto. Bedriften tjente så gode penger at man kjøpte inn 2 lastebåter for å frakte malm - og disse ble betalt kontant! Helt fram til batterilokomotivene kom i 1953 ble all masse i gruva transportert for hånd. Batterilokene lettet arbeidet dramatisk, og i 1960 gjorde diesellokomotivene sin entre. Disse var sterkere, og kunne frakte mer malm enn batterilokene. På grunn av Fangel sin medvirkning i Bidjovagge Gruber i Finnmark, ble det i 1973 Syd-Varanger som overtok Bleikvassli Gruber etter at Bidjovagge Gruber gikk konkurs. Bleikvassli Gruber ble drevet etter direktiver fra Syd-Varanger i mange år. I 1984 forsøkte Orkla-Borregård å kjøpe Bleikvassli Gruber. Syd-Varanger ville selge, men kjøper satte som betingelse at all gjeld til Distriktenes Utbyggingsfond og Industribanken ble slettet. Det dreide seg om en gjeld på ca 9 mill. kroner. Dette var ikke DU og Industribanken interessert i. Syd-Varanger kom med et nytt tilbud, hvor man var villig til å overta en del av gjelden. Dette ble heller ikke godtatt og Syd-Varanger fortsatte som eiere. Det gjorde de helt fram til 1993, da 67 av de ansatte kjøpte aksjer for kr. 10.000 hver. Samtidig ble gjelden til staten slettet og de ansatte fikk også alle driftsmidler fra tidligere eiere. Gruva ble drevet av de ansatte fram til slutten av september 1997, da setninger i fjellet førte til en katastrofal vann-inntrengning i gruva. Det viste seg i løpet av vinteren og våren 1998, at det var mulig å tette lekkasjene og pumpe ut vannet. For å starte opp igjen var det imidlertid på grunn av de store utgiftene nødvendig å øke reservene vesentlig. Reservene på 720000 tonn rakk i beste fall til tre års drift, noe som var for lite for å dekke kostnadene med pumping, gjenåpning og malmleting (totalt ca. 12 mill. kroner). Det ble derfor satt i gang boringer på dypet under de kjente mineraliseringene. Resultatene fra disse boringene var gjennomgående negative og gruva ble derfor besluttet nedlagt 12. august 1998. Totalt ble det tatt ut ca. 5.0 millioner tonn gods med gjennomsnittlig 0.15 % Cu, 4.0 % Zn, 2 % Pb og 25 g/t sølv. Dette har gitt 151 tonn Sølv 483, 5 kilo Gull 192 269 tonn Bly 355 399 tonn Sink 455 099 tonn Svovelkis 8318 tonn Kobber In-situ gehalter i malmen var gjennomsnittlig 0.27 % Cu, 2.72 % Pb, 5.17 % Zn, 45 g/t Ag og 0.2 g/t Au. Det siste ordinære driftsåret (1997) var planen å drive ut ca 200 000 tonn malm. Gehaltene man beregnet var: 0.14% Cu, 4% Zn, 2.1% Pb, 35-39 g/t Ag og et Cu-konsentrat med 12-24 g/t Au. Driftsmetoder Driftsmetoden gruva ble drevet etter, er en blanding av langhullsboring, ortdriving og ortdriving med røving mellom festene. Det ble forsøkt å få ca 70% av produksjonen fra langhullsboring, siden dette er en mye rimeligere måte å drive en gruve på. Geologi "Bleikvasslifeltet" består av metamorfe bergarter og ble utsatt for regional metamorfose under dannelsen av den Kaledonske fjellkjeden. Utfra mineralene ble bergartene i Bleikvasslia utsatt for en temperatur på nesten 600 grader celsius og et trykk på 8 kilobar, noe som tilsvarer at de var nede på et dyp på ca. 25 km i jordskorpen. Man skiller gjerne mellom 2 geologiske enheter i Bleikvasslia: Anders Larsa gruppen i vest og Kongsfjellgruppen i de sentrale, sydlige og østlige områder. Disse enhetene tilhører det såkalte Rødingsfjelldekket, som er et av skyvedekkene i de øverste delene av kaledonidene. Et annet skyvedekke, Helgelandsdekket, som ligger over dette finnes i syd ved Tustervatnet. Anders Larsa-gruppen består i stor grad av kalkspat- og dolomittmarmor, kalkglimmerskifer og mindre mengder granat-glimmergneis og amfibolitter. Det høye innholdet av karbonater i form av marmorer forteller oss at disse bergartene må være avsatt i gruntmarine områder, antakelig på en kontinentalplattform. Kongsfjellgruppen derimot er dominert av granat-glimmergneiser og skifre og i Bleikvasslia også større innslag av kvartsfeltspat-skifre og amfibolitter. Gneisene inneholder mye glimmer, granat og ikke sjelden kyanitt. Dette sier oss at bergartene har et stort innhold av aluminium og har nok da opprinnelig inneholdt mye leirmineraler. Slike leirrike sedimenter avsettes i lav-energimiljøer slik som større sedimentbassenger. Vi kan derfor regne med at Kongsfjellgruppens bergarter er avsatt i et større sedimentbasseng på dypt vann. Innslag av grafittskifre viser at i deler av bassenget var det et oksygenfattig miljø. Kvarts-feltspatskifrene og amfibolittene representerer henholdsvis metamorfoserte basalter og dels sure vulkanske bergarter. Disse kan ha vært viktige for malmdannelsen i Bleikvasslia. Utfra dateringer av marmorene i området med strontium-isotoper ble de sedimentære bergartene avsatt for 590-600 mill. år siden. En stor kropp med mikroklingneis som ligger i forbindelse med malmen, representerer antakelig en alkalisyenitt. Denne består av store mengder av mikroklin og trengte opp gjennom de allerede avsatte og dels metamorfoserte sedimentene. Dette skjedde for 481 mill. år siden i følge dateringer med uran-bly-metoden på zirkoner. Under fjellkjededannelsen ble bergartene kraftig deformert og foldet i flere retninger. Dette gav opphav til mange kompliserte strukturer i bergartene. Malmforekomsten i Bleikvasslia ligger på kontakten mellom Anders Larsa-gruppen og Kongsfjellgruppen. Malmkroppen klassifiseres som en stratiform og stratabunden kisforekomst. Det vil si at den er utstrakt og ligger parallelt med lagningen til de omgivende bergartene som er meget glimmer- og kvartsrike skifre. Grafittholdige skifre og kvartsitter forekommer særlig i liggen, dvs. under malmen. I nord ligger malmkroppen direkte på en 150 meter tykk mikroklingneis, som sannsynligvis tynner ut mot dypet. Malmkroppens struktur og form Malmsonen har et strøk ca. N30 oØ og kan følges i en lengde på ca. 1400 meter. På grunn av sterk folding varierer fallet mellom 30 o og 90 o mot NV, men er overveiende ca 50 oNV. Malmen er foldet med akser som stuper mellom 20o og 35o mot SV eller VSV, det vil si ikke parallell med malmens lengdeakse. Dette medfører at malmen opptrer i linser og plater som ligger stjert om stjert (én echelon), fordi malmen blir konsentrert i ombøyningssonene til foldene. Således opptrer nye linser i hengen av den forrige når en går langs strøket mot nord. Malmsonens bredde er maksimalt opptil 10-15 meter. Deformasjonen av malmen fører også til at platene og linsene er uregelmessige slik at de deler seg opp, forener seg eller tynner ut. Malmtyper Malmen inndeles gjerne i to hovedtyper: Hovedmalmen er svovelkis-malm med sinkblende, blyglans, magnetkis og mindre mengder kobberkis. Dette er også den økonomisk viktigste typen. In-situ gehalter for denne typen er 0.18 % Cu, 3.18 % Pb, 6.71 % Zn, 44 ppm Ag, 0.17 ppm Au. Mindre hyppig er magnetkis-malm med sinkblende, blyglans, kobberkis, og lite eller ingen svovelkis. Denne malmen forekommer med maksimalt 1-2 meter tykkelse mot liggen, men er ikke utviklet over alt. Malm av denne type er betydelig mer kobberrik enn svovelmalmen. Denne malmtypen er særlig konsentrert i syd og mot dypet. In-situ gehalter for denne typen er 0.39 % Cu, 2.14 % Pb, 3.76 % Zn, 49 ppm Ag, 0.24 ppm Au. I begge malmtyper opptrer dessuten en hel rekke malmmineraler i meget små mengder, eller "spor" som omfatter arsenkis, fahlerts, molybdenglans, cubanitt, valleriitt, gudmunditt, boulangeritt, stannitt, bournonitt, magnetitt, cassiteritt, gull, sølv, og mer enn 10 andre. Gangmineraler omfatter hovedsakelig kvarts, muskovitt, biotitt og litt plagioklas. Ellers finnes også staurolitt, turmalin og gahnitt (sink-spinell). Malmen er som regel mer eller mindre tydelig båndet. Malmens dannelse, tektonikk og metamorfose Bleikvassli-forekomsten er en stratiform malmforekomst. Malmkroppen ligger på kontakten mellom Anders Larsa og Kongsfjellgruppen. Dette er nok ingen tilfeldighet. Kontaktsonen mellom disse to enhetene representerer en svakhetssone hvor de metallførende løsningene kan ha trengt opp. Opprinnelig var løsningene sjøvann som trengte ned i bergartene. Sjøvannet ble varmet opp av de magmatiske bergartene i lagpakken til en temperatur på kanskje 3-400 oC og kunne da lute ut metallene fra bergartene, i første rekke sedimenter i Kongsfjellgruppen. Etter at malmen ble dannet gjennomgikk den flere faser med folding og regional metamorfose. Dette førte til svært kompliserte strukturer i malmkroppen og gjør den svært vanskelig å drive. Den siste tektoniske hendelsen relaterer seg til den kaledonske fjellkjededannelsen. Aldersdatering av muskovitt fra gruva gir en alder på 395 mill. år, og det stemmer godt med denne dannelsen. De tektoniske hendelsene førte til at mineralene i malmen ble rekrystallisert og ble mer grovkornet, men også ble nedknust og utgnidd under deformasjon (Durchbewegung). Deformasjonen førte også til at fragmenter av sidebergartene ble tatt opp i malmen. Det at malmen ble mer grovkornet er en stor fordel for oppredningen, idet en får større og rene korn uten særlig med inneslutninger, som gir bedre konsentrater. Særlig i foldeombøyningene, men også ellers, ble bløte mineraler som kobberkis, magnetkis og blyglans sammen med blant annet gull, sølv, fahlerts og en rekke mer sjeldne sulfosalter presset inn i sprekker og danner årer i sidebergartene. Disse årene er svært uregelmessige både i utstrekning (cm til 50 m) og tykkelse (mm til 1 meter).

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Aart; Kruse , 1977
Diamantborhullene 1-4/75 på anomali 1, A/S Bleikvassli Gruber.
;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6575;1 sider
Abstrakt:
Anomali 1, som ligger N-for hovedforekomsten ble funnet i 1973. Diamantboring i 1974 påviste malm med drivverdige mektigheter og gehalter. Dermed startet en systematisk oppboring av denne malmen. Diamantboringene fortsatte i 1975 og 1976 og skal også videreføres i 1977. I 1975 ble det boret 3 hull mot de dypere deler av anomali 1 med skjæringer med (den antatte) malmsonen på ca. nivå 180 m.o.h., og 1 hull fra land ytterst i nord med malmskjæring på ca. nivå 300 m.o.h. Unntatt hull 2/75 ble det påtruffet malmmineralisering, men bare i hull 4/75 ytterst i nord drivverdige gehalter og mektighet, (kfr.pro- filene). KONKLUSJON. Anomali 1 - malmens nordgrense er ennå ikke fastlagt. Malmen fortsetter nord for profil oB i Kjøkkenbukta. -Anomali 1 malmen er ikke påvist som drivverdig malm under nivå 280 m.o.h. Selv om det er boret for lite til å kunne fastlegge den drivverdige malmens nedre grense, må den i profil 4 og 6 ligge mellom 200 og 290 m.o.h. Borhull 1/75 i profil 6 med en malm- skering på 0,65 m med 3,5 % Zn på nivå 170 er ikke i strid med en slik mulighet.

Bjerkgård, Terje , 1998
Metal and mineral distribution in the Bleikvassli Zn-Pb deposit, Nordland, Norway
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.064;52 sider
Abstrakt:
Studies of metal zonations in the Bleikvassli deposit are important, both for detailed planning of a drilling program and for subsequent interpretations of the results. For this investigation, drillhole data were selected from profiles throughout the deposits at intervals of about 100 meters, except for the old, southern part of the deposit, where all profiles where used because of scarcity of data. The total number of drillcore intersections analysed is 461 and is composed of 1437 individual analyses, representing 1953 meters of drillcore. The data has been weighted according to the lengths of the analyzed intervals and average of each ore intersection have been calculated. This study show the presence of a pronounced metal zonation in the deposit, with enrichment of copper in the deeper, central part of the deposit, whereas zinc and lead are relatively enriched towards the upper and more northern part of the deposit. This zonation accords with a mineralogical zonation: pyrrhotite ore contains chlorite and/or biotite is relatively enriched in copper; pyrite ore contains muscovite and/or biotite, and is relatively enriched in zinc and lead. A strong correlation between zinc and lead shows that no major redistribution and separation of these metals took place during the tectonic events affecting the deposit, and that the large-scale zonation observed are likely to be of primary origin. Silver and lead are highly correlated, support- ing the view of galena as the main silver carrier in the deposit. Manganese, and to some extent barium, are associated with the copperrich part of the deposit. This could be a coincidence, due to a primary enrichment in the sediments. Referring to idealized models for SEDEX type deposits, the pyrrhotite-ore enriched in copper could represent the proximal part of the deposit and the pyrite-ore enriched in zinc would be the more distal part. A

Bjerkgård, Terje; Larsen, Rune B.; Marker, Mogens , 1997
Regional setting of the Bleikvassli Zn-Pb deposit in Nordland,Norway
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU Bulletin; No.433;34-35 sider

Cook, Nigel , 1993
Conditions of metamorphism estimated from alteration lithologies and ore at the Bleikvassli Zn-Pb-(Cu) deposit, Nordland, Norway.
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.73 (4);226-233 sider
Abstrakt:
Electron probe microanalysis of silicate and sulphide phases within ores, of microcline gneiss, garnet-biotite schist and other characteristic alteration assemblages associated with the Belikvassli Zn-Pb-(Cu) massive sulphide orebody were carried out. Using established geothermobarometric methods, peak metamorphic conditions for the portion of the Rødingsfjell Nappe Complex hosting the orebody are estimated. Most methods employed indicate peak conditions in the range 540-570°C and 7.5-8.5 kbar. Only a single metamorphic episode is recorded in the rocks studied here. Geothermometric calibrations based on compositions of garnet-chlorite pairs give temperature conditions of approx. 510-520°C, suggesting temperatures on the retrograde cooling path. Estimates of peak and retrograde metamorphism are consistent with observed mineralogical and textural evidence recorded in the rocks.

Dalsegg, Einar , 1999
CP-borhullsmålinger ved Bleikvassli Gruber i 1998, Hemnes, Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.004;21 sider
Abstrakt:
For vurdering av mulig gjenåpning av gruva ble det sommeren 1998 utført et omfattende borprogram i Bleikvassli for påvisning av eventuell ny malm langs hovedmalmens vestflanke. NGU fikk i oppgave å teste om en ved bruk av CP-målinger kunne følge mineraliserte nivåer og strukturer fra borhull til borhull, og dermed ha en bedre styring på boringene. I motsetning til tidligere CP-målinger i gruveområdet har årets målinger vist at bruk av CP-målinger gir nyttig tilleggsinformasjon. Selv om boringene ikke påviste nye malmfunn, gav CP-målingene informasjon om utbredelsen av malm- og grafittnivåene i denne delen av gruveområdet. Dette hadde stor betydning, spesielt i forbindelse med hvor langt de negative hullene skulle bores.

Dalsegg, Einar , 1999
TFEM-målinger Buktliklubben, Bleikvassli, Hemnes, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.003;42 sider
Abstrakt:
Som en del av Norlandsprogrammet undersøkelser tilknyttet gjenåpning av Bleikvassliforekomsten, ble det i 1998 utført TFEM-målinger i et område ved Buktliklubben øst for Bleikvassli Gruber. Hensikten vår å se om geofysiske bakkemålinger kunne føre til påvisning av økonomiske interessante mineraliseringer i dette området som ikke var undersøkt med denne type målinger tidligere. Målingene har innenfor det undersøkte området påvist flere anomalier hvor de aller fleste ser ut til å skyldes grunne ledere. Måledata indikerer at anomaliårsken til de mest markerte sonene skyldes grafitt, og undersøkelsen har ikke ført til indikasjoner som umiddelbart synes å skyldes massive sulfidmineraliseringer av betydning.

Elvebakk, Harald; Dalsegg, Einar , 1996
Geofysiske målinger på Kjøkkenbukta, Bleikvassli Gruber, Hemnes, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.076;64 sider
Abstrakt:
Det er gjort TFEM-målinger på Kjøkkenbukta like nord for Bleikvassli Gruber. Hensikten var å kartlegge en eventuell fortsettelse av Kjøkkenbuktmalmene (linse A og B) østover og utover bukta. Det ble benyttet et måleopplegg hvor energiseringskabelen var fjernet fra måleområdet for om mulig å redusere effekten av kjente, grunne grafittsoner. Resultatene viste at måleopplegget fungerte godt, og grunne, kjente grafitt- soner påvirket ikke målingene. Målingene indikerte en dyp leder med en utstrekning på minst 600 m med et tolket dyp på 100 - 150 m. Lederen har varierende ledningsevne, og bare en del av sonen har ledningsevne tilsvarende malmsonene det ble jordet i. Dette kan tyde på at malmsonen (linse A og B) ikke går vesentlig lenger østover, noe oppfølgende boringer har bekreftet. Målingene indikerte også forbindelsen vestover til Nordmalmen og en mulig fortsettelse av linse A vestover. Det anbefales boring på disse sonene og på dyplederen ute på Kjøkkenbukta.

Elvebakk, Harald; Rønning Jan S. , 1998
Sprekkekartlegging med georadar ved Bleikvassli Gruber
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.038;12 sider
Abstrakt:
I forbindelse med store setninger i fjellet ved gruveåpningen ved Bleikvassli Gruber er det gjort georadarmålinger for å kartlegge sprekker og sprekkesoner som kan tenkes å ha betydning for arbeidet med å tette fjellet og dermed hindre vanninntrengning i gruva.

Grønlie, Gisle , 1975
Gravimetriske målinger ved Bleikvassli Gruver, 30/6-2/7 1975.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6577;3 sider
Abstrakt:
Gravimetriske målinger er utført over 6 VLF-anomalier, hvorav 3 er i relativt nærhet av gruva og 3 er på nordsiden av Kjøkkenbukta. Hensikten med målingene var å prøve å skille ut grafitt-fylitt skifersoner som gir kraftige elektriske og elektromagnetiske anomalier fra andre ledende soner. Forsøk i Bleikvassli i fjor med gravimetriske målinger over den nye malmen og grafittskifre viste at over malmen er det en positiv tyngdeanomali mens grafittskiferen ikke gir noen anomali. Profilene er fra 120 til 240 m lange. Måleavstand er 20 m i utkanten av og 10 m over selve anomalien. Samtidig med de gravimetriske målingene foretok gruvemåler Henriksen høydebestemmelse av målepunktene. Ut fra de gravimetriske målingene peker 4 områder seg ut som interessante.

Horvath
Bleikvassli Grube Malmkart. Dagåpninger og diamantboringer 1 : 200?
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 9

Juve, Gunnar , 1961
Bleikvassli grube. Profilskisse av dagbrudd
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1790

Moralev, Gleb V.; Bjerkgård, Terje; Larsen, Rune B. , 1997
Geology of the Kjøkkenbukta orebody, Bleikvassli Gruber, Nordland, Norway
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.155;33 sider
Abstrakt:
The aim of the present study was to obtain more data regarding geological relations between the massive sulfide ore and wall rock, especially the microcline gneiss, the genesis of which is a subject of discussion. Another objective was to get more data about the distribution of gold in the ore and wall rocks. The choice of mapping target was influenced both by geological relationships and interests of the mining company. Mapping of the mining level 290 meters above sea level (m.a.s.l.) was completed during two weeks in April and May, 1996. Both walls and roof along 190 m of the underground workings were mapped in the scale 1:100. The working face of the drifts and some interesting localities on the walls were mapped in approximately the scale 1:50. The contact between the NNW part of the ore zone in the Kjøkkenbukta ore- body and the microcline gneiss body is discordant and the microcline gneiss is wrapped around the ore zone. The relationship between the microcline gneiss and the surrounding mica schist is complicated by superimposed tectonic events. A single observation of an angular unconformity between the schist and micro- cline gneiss can be interpreted in two ways; either as a primary intrusive, or a tectonic contact. Massive ore and wall rocks in the NNW ore zone have discor- dant relationships to each other, and the ore cuts through schistosity and the hinge zones of small F, folds. This is probably a result of tectonic emplacement of the ore along a shear zone. Microscopic recognizable native gold or electrum have not been found in the massive ore of the Kjøkkenbukta orebody. This is an agreement with previously obtained data for the Bleikvassli deposit in general (Moralev et al., 1995) Native gold and electrum have been found in veinlets of remobilized ore and deposition of gold and electrum can be correla- ted temporally with carbonate-chlorite veinlets.

Moralev, Gleb V.; Larsen, Rune B.; Bjerkgård, Terje , 1995
Distribution of precious metals in the Bleikvassli Zn-Pb Sedex type deposit, Nordland, Norway
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.154;120 sider
Abstrakt:
In contrast to the volcanic hosted massive sulfide deposits, the presence of recoverable gold is not a common feature of sedex type Pb-Zn deposits. However, the available data suggest that the gold content in the Bleikvassli deposit could be higher than previously assumed. This report comprise the results of field work on the Bleikvassli Pb-Zn deposit, Nordland, Norway. The main goals have been to study the distribution of precious metals in the massive ore in the wall rocks and furthermore to evaluate the mode of occurrence of precious metals. During the field season in 1995, 11 drillholes from profiles 360N, 520N and 700-740N were relogged and sampled in continuous intervals across the ore zone. Five short profiles were also sampled across the massive sulfide body in underground workings. Drill hole intersections, which showed gold and/or silver enrichment during routine analysis by the mining company, were sampled for microscopic and microprobe studies. During the study of gold and silver rich intervals from the drill holes, it was clear that mobilizate type veinlets and disseminated sulfide mineralizations hosted by quartz +- feldpar veins, "quartzite-like" rocks and muscovite schist dominate in the precious metal rich intervals. Until now, 434 samples have been analyzed.

Olesen, Odleiv; Rueslåtten, Håkon , 1997
Vurdering av årsak til setninger i Bleikvassli Gruber - delrappport om tilslamming av Kotabekken
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.97.191;36 sider
Abstrakt:
Bleikvassli Gruber ble den 25.september 1997 utsatt for setninger og vanninn- trenging. Dette resulterte i at gruva ble fylt med vann i løpet av en uke og at en 10 meter høy vannkraftsdam tilhørende Statkraft ble ødelagt. NTNU, NORSAR og NGU har fått i oppgave av Gjensidige Forsikring å vurdere årsakene til setningen i gruva, og spesielt muligheten for at et jordskjelv som er registrert i området kan ha utløst setningen. Denne rapporten utgjør NGU's bidrag til vurderingene. Det vil bli utarbeidet en felles konklusjon fra de tre institusjonene.

Ramberg, H. , 1942
Rapport fra Bleikvassli Zn - Pb forekomst.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1017;1 sider
Abstrakt:
Kort beskrivelse av Bleikvassli-malmens utgående og omgivende bergarter. Øverst til venste står navn og adresse til Hans Ramberg. Hvorvidt han er forfatter eller mottager av rapporten vites ikke.

Stuedahl, H. , 1942
Bleikvassli gruber. Malmkart 1:500
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 17

Stuedahl, H. , 1942
Bleikvassli gruber. Topografisk kart 1:2 000. Plankart med stoller og diamantboring
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 19

Vokes, F.M. , 1962
Contributions to the mineralogy of Norway. No. 15. Gahnite in the Bleikvassli ore.
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.42 (4);317-329 sider
Abstrakt:
Frie emneord: Gahnitt

Vokes, Frank M. , 1960
Contributions to the mineralogy of Norway. No. 7. Cassierite in the Bleikvassli ore.
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.40 (3-4);193-201 sider
Abstrakt:
Bleikvassli Gruber A/S in Nordland fylke, some 50 kilometres south of Mo i Rana, (Fig.1) is at the present mining about 100,000 tons per year of pyritic lead-zinc ore. Economic products are lead, zinc and pyrite concentrates. During the course of a systematic mineralogical examination of samples of the ore, the writer detected the presence of small, rounded to euhedral grains of a brown mineral in the heaviest, non-magnetic frcations. Optical and x-ray powder determinations proved this mineral to be cassiterite (SnO2)1. Following this, cassiterite was observed and studied in thin sections of the Bleikvassli ore. Colorimetric determinations of the SnO2 content of the ore were also made on more than 30 samples. At the same time, a large sample of the mine tailings was examined mineralogically and chemically. Cassiterite, being non-flotable or nearly so, would not be recovered in any of the concentrates being produced at the mine and would therefore report in the tailings. These are at the present time being allowed to fill up a small lake and thus would be available for re-treatment if the amount of tin in them should prove to be economically recoverable. Frie emneord: Kassiteritt

Ramberg, Ivar B. , 1967
Kongsfjell-områdets geologi, en petrografisk og strukturell undersøkelse i Helgeland, Nord-Norge.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.240;1-152 + k sider
Abstrakt:
The area investigated is situated in the Rødingsfjell nappe of the Norwegian Caledonides in Helgeland, North Norway. The study is divided into two main parts; the first structural and the second petrographic. The first section contains a description of different structural elements and the various mesoscopical and macroscopical structures encountered in each of the structural subareas. It is concluded that at least some parts of the area investigated have suffered three phases of folding. The first (F1) phase produced large-scale and small-scale similar-type folds following both WNW and SSW trending axes. Contemporaneously the western part of the area, the marble-rich Anders Larsa Group was thrust at a low angle to the east over the Kongsfjell Group constituting the complex, transversal Jørentind Synform. During the second phase of folding (F2) the Kongsfjell Group was "wrapped" around the Anders Larsa Group, the latter forming the core of a regional and almost isoclinal fold plunging to the SSW. The effects of the second phase are less evident towards the east. The small-scale second phase folds are more open, assymetric, flexural-slip folds. Both the Anders Larsa and the Kongsfjell Group are overthrust by a nappe in SSW (Tustervann region). During the third deformation the F1 and F2 structures were deformed in the western part of the area.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Bjerkgård, T. 1999: Metal distribution and formation of the Bleikvassli Zn-Pb-(Cu) deposit, Nordland, Norway. in Stanley ,C. et. al. Mineral Deposits: processes to processing. Conference Proceedings SGA-IAGOD, London 1999, p.931-934.


Cook, N.J., Spry, P.G. & Vokes, F.M. 1999: Mineralogy and textural relationships among sulphosalts and related minerals in the Bleikvassli Zn-Pb-(Cu) deposit, Nordland, Norway. Mineralium Deposita, v.34, p.35-56.


Rosenberg, J.L., Spry, P.G., Jacobson, C.E., Cook, N.J. & Vokes, F.M. 1999: Thermobarometry of the Bleikvassli Zn-Pb-(Cu) deposit, Nordland, Norway. Mineralium Deposita, v.34, p.35-56.


Skauli, H., 1992: On the formation of Zn-Pb deposits; a case study of the Bleikvassli deposit, Northern Norway. Doctoral thesis, Univ. Oslo, 1992

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
DH10-96 Borkjerne
Lager: Bleikvassli
Kommentar: Semimassiv pyritt-sinkblende-blyglans malm. Underordnet kobberkis. 3.4 m (151.1-154.5 m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
DH24-91 Borkjerne
Lager: Bleikvassli
Kommentar: Massiv pyritt-sinkblendemalm med blyglans. Underordnet kobberkis. 5.8 m (33.8-39.6 m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
DH24-96 Borkjerne
Lager: Bleikvassli
Kommentar: Massiv pyritt-sinkblende malm med en god del blyglans. Underordnet kobberkis. 2.6 m (9.5-12.1 m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
DH2-90A Borkjerne
Lager: Bleikvassli
Kommentar: Semimassiv magnetkis-sinkblende mineralisering. Underordnet blyglans og kobberkis. 0.95 m (393.5-394.45).
Antall registrerte elementanalyser = 1
DH2-90B Borkjerne
Lager: Bleikvassli
Kommentar: Semimassiv magnetkis mineralisering. Underordnet sinkblende, blyglans og kobberkis. 1.2 m (388.8-390 m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
DH2-90C Borkjerne
Lager: Bleikvassli
Kommentar: Semimassiv pyritt-sinkblende-blyglans malm. Noe kobberkis. 1.1 m (391-391.1 m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
DH29-96 Borkjerne
Lager: Bleikvassli
Kommentar: Massiv pyritt med underordnet sinkblende, blyglans og kobberkis. 1.2 m (20.1-21.3).
Antall registrerte elementanalyser = 1
DH3-93 Borkjerne
Lager: Bleikvassli
Kommentar: Pyritt-magnetkis impregnasjon i muskovittrik skifer. Rik i blyglans, ellers noe sinkblende og kobberkis. 1.2 m (30.2-31.4 m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
DH5-90 Borkjerne
Lager: Bleikvassli
Kommentar: Semimassiv pyritt-sinkblendemalm. Underordnet blyglans og kobberkis. 2.0 m (457.4-459.4 m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
DH6-94 Borkjerne
Lager: Bleikvassli
Kommentar: Impregnasjon av magnetkis med underordnet sinkblende, blyglans og kobberkis i muskovitt-biotittskifer. 1.3 m (1.4-2.7 m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 1832 - 012 Bleikvassli

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ag* Au# As*
DH10-96 Borkjerne 3114 56525 33260 26 14.6 100.0 311
DH24-91 Borkjerne 1318 88814 34108 39 77.7 134.0 50
DH24-96 Borkjerne 5510 49686 25930 96 33.1 110.0 740
DH2-90A Borkjerne 3183 33501 4644 1 7.7 50.0 3
DH2-90B Borkjerne 6392 15301 7561 1 11.8 144.0 7
DH2-90C Borkjerne 1865 58930 28954 33 31.0 59.0 26
DH29-96 Borkjerne 5065 25617 23336 112 90.0 425.0 185
DH3-93 Borkjerne 603 19215 41354 3 304.7 178.0 298
DH5-90 Borkjerne 904 52100 10214 25 7.2 41.0 37
DH6-94 Borkjerne 2334 18117 18471 3 60.3 178.0 45
------------------
Prøvenr. Cd* Ba* Sb* Bi* Mn* Fe%
DH10-96 181.1 17 82 21 704 18.53
DH24-91 284.0 11 101 101 200 32.16
DH24-96 206.8 38 77 50 669 22.03
DH2-90A 136.4 79 47 9 676 12.37
DH2-90B 49.1 181 144 25 437 10.65
DH2-90C 199.7 104 186 27 620 16.76
DH29-96 138.4 27 81 157 734 27.90
DH3-93 81.2 5 740 119 403 3.12
DH5-90 157.4 95 51 11 532 17.42
DH6-94 48.9 19 186 39 356 6.92


Faktaarket ble generert 28.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse