English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 1833 - 102 Høgtuva 4
	(Objekt Id: 2855) (Sist oppdatert: 01.09.2015)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Be	200 ppm	21.05.1992

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1988 - 1988	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Mesoproterosoikum
	Genese:	Ortomagmatisk	Form:	Uregelmessig
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Disseminert

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	340 / 25	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Mesoproterosoikum

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Rødingsfjelldekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Høgtuvkomplekset

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Albitt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kalifeltspat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Amfibol	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Apatitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Kalkspat	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Flusspat	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Titanitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Kloritt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Muskovitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Fenakitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Beryll	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Fluoceritt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Cassiteritt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Wolframitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Magnetitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Ilmenitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Sinkblende	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Blyglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Molybdenglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Kobberkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Svovelkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Monazitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Yttrialitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Thalenitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Kainositt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Euxenitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Fergusonitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Uraninitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Arsenkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Zirkon	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Pyroklor	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Allanitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Danalitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Gadolinitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Thoritt	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Granittisk gneis	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Rhyolitt
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Minerallineasjon	Strøk/Fall :100 / 20	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :340 / 25	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Mineraliseringene ble funnet i 1988 og detaljkartlagt, prøvetatt, scintillometer- og beryllometermålt og boret samme år. Mineraliseringene i området som kalles Tverrbekkfjellet vest domineres av paragenesen beryll, fenakitt og gadolinitt. Mineraliseringstypen med høgtuvaitt istedenfor beryll, som dominerer i Tverrbekkfjellet øst, er underordnet. (Beryll og høgtuvaitt opptrer ikke sammen.) De beryllførende og ofte flusspatrike mineraliseringene med mindre mengder fenakitt er lokalt rike, med innhold på opptil 6% Be. Denne mineraliseringstypen opptrer enten som utholdende men tynne lag i foliasjonen, eller som helt lokale disseminasjoner og årer. De kan imidlertid være bundet til gneishorisonter som har strøklengde på opptil 600m. Ved UTM 451100 7364880 (kalt Tverrbekkfjellet VII) opptrer grønn til gulgrønn beryll disseminert i gneisen og er ofte konsentrert i cm-mektige bånd, både konkordant og diskordant med foliasjonen. Enkelte steder finnes euhedral beryll i semikonkordante kvartsårer. Både mineralogisk, kjemisk og teksturelt ligner mineraliseringen på Snøfjell-mineraliseringen. Det mest spesielle for disse er at beryll dominerer som Be-mineral. Fenakitt finnes bare som rester i beryllkorn. Beryll synes å være dannet fra fenakitt ved tilførsel av silisium og aluminium. Mineraliseringene har begge en klar dominans av Na i forhold til K. Be-innholdet i beryllbånd fra Tverrbekkfjellet VII er analysert til opptil 3.2% Be, men slike anrikninger er svært lokale. Beryllometermålinger viser at den 200m lange gneishorisonten, som lokalt fører beryll og fenakitt, inneholder 100-200 ppm Be over 8-10m bredde. Denne horisonten ligger i hengen til en noen meter mektig biotittitt som stedvis har forgreininger inn i gneisen, ofte bestående av amfibol og granat. Disse er diskordante med foliasjonen. Den mektige biotittitten har steilere fall enn foliasjonen og påtreffes ikke i borhull som er boret i dette området. I den mineraliserte kontaktsonen er gneisen omdannet rundt diabasgangen (biotittitten) og 10-15m utover. Den er lite foliert, massiv og inneholder mer hornblende enn biotitt. Området ligger utenfor den mineraliserte gneisen og har lavt strålingsnivå uten radiometriske anomalier assosiert med Be-mineraliseringene. I områdene som er kalt S (UTM 450830 7365490), T (UTM 450640 7365560) og U (UTM 450340 7365620) opptrer begge de nevnte mineraliseringstyper over en lengde på ca. 600m umiddelbart over en biotittitt i hengen til den mineraliserte gneisen. Nærmest biotittitten opptrer høgtuvaitt-fenakitt-gadolinitt-mineralisering mer eller mindre sammenhengende. Over dette nivået er det to nærliggende nivåer med beryll-fenakitt-gadolinitt-mineralisering som antas å være sammenhengende under overdekket over hele strøklengden på 600m. Mineraliseringene er relativt tynne (noen dm) lag i foliasjonen. Den beryll-førende typen er ofte meget rik, opptil 6.05% Be. Det intime forholdet mellom fenakitt og beryll opptrer ikke her. Mineralene finnes som anhedrale enkeltkorn i kvarts, feltspat og flusspat. Flusspat-innholdet er stedvis meget høyt og også endel kalkspat er tilstede. Kornstørrelsen varierer endel. Ofte sees 5-6mm store beryllpoikiloblaster, mens det i andre områder er mindre enn 0.1mm store beryll- og fenakittkorn pepret i kvarts og feltspat. Endel pegmatittlinser og seine udeformerte kvartsårer fører også beryll. Radioaktive mineraler er stedvis konsentrert i mineraliseringene og gir høyt strålingsnivå, mens andre deler av mineraliseringene ikke har høyere stråling enn sidesteinen. Innholdet av inkompatible litofile sporelementer er anomalt, men betydelig under nivået i Bordvedåga-forekomsten.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Wilberg, Rune , 1989

	Snøfjellet beryllium-mineralisering, Høgtuva-vinduet

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.89.070;34 sider

Abstrakt:

Da det i 1987 ble funnet beryll og fenakitt i tilknytning til radioaktive aplitter på Snøfjellet, som kjemisk og mineralogisk er svært lik den mineraliserte gneisen (MG) ved Bordvedåga, ble det besluttet å videreføre undersøkelsene i 1988, med geologisk kartlegging, beryllometermåling, scintillometermåling og Pack-Sack boring. Mineraliseringen er geologisk og mineralogisk interessant da er det mineraliseringer av flere generasjoner og flere sjeldne mineraler som gjenspeiler det høye innholdet av mange granitofile sporelementer (Y, Nb, REE, U, Th, Zr, etc). Det beryllium-mineraliserte området på Snøfjellet er 330 m langt og opptil 15 m bredt. 10 borhull over en strøklengde på 95 m har påvist 6000-7000 tonn inneholdende 300-400 ppm Be ned til et dyp på 10-12 m langs fallet. Boringene viser at mineraliseringen er konkordant med foliasjonen. Da både gehalt og tonnasje er for lave og mineraliseringen avtar mot dypet kan det konkluderes med at Snøfjellet-mineraliseringen ikke er av økonomisk interesse.

Wilberg, Rune , 1989

	Data for malmsonering for Bordvedåga-forekomsten, analyser fra Be-mineraliseringer og regional geologi i Høgtuva-området

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.89.097;67 sider

Abstrakt:

I denne rapporten er det samlet forskjellig ikke tidligere rapportert materiale fra undersøkelser i Høgtuva-prosjektet. 1) Sporelementanalyse av borkjerner er foretatt for å undersøke malmsonderingen mot dypet. Analysene viser at forholdene har endret seg fra den dagnære delen hvor U, Th, Zr, Nb, Sn, Mo, Ba og Cu er anriket i Be-sonene. I det dypere nivået er det bare Sn som er anriket sammen med Be. 2) Parallellanalyser på Be ved NGU og eksterne laboratorier viser at nivået ligger ca. 10 % for høyt på de hittil utførte Be-analyser med totaloppslut- ning og atomabsorpsjon ved NGU. 3) Nøytron-aktiveringsanalyser på sjeldne jordartselementer og andre elementer fra Bordvedåga-forekomsten med omgivende bergarter og mineralkonsentrater bekrefter stort sett nivåene fra tidligere analyser. 4) Analyser av hovedbestanddeler og sporelementer fra mineraliseringene på Snøfjellet og Tverrbekkfjellet presenteres. Forholdet mellom alkaliene Na og K viser forskjellig Na/K forhold. 5) Metodikk ved de regionalgeologiske undersøkelser foretatt i 1987 omtales kort.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	JSHog85	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1 Antall registrerte oksydanalyser = 1
	JSHog87	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1 Antall registrerte oksydanalyser = 1
	JSHog88	Fastfjell	Antall registrerte elementanalyser = 1 Antall registrerte oksydanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skjerp 1

(Objekt Id: 3654 102,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Rana (1833)

Kart 1:50000:

Mo i Rana (1927-1)

Kart 1:250000:

Mo i Rana

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

450762 m.

Nord:

7365287 m.

Lengdegrad:

13.8976860

Breddegrad:

66.4032040

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Spesialmetaller (Nb,Ta,Be,Li,Sc,REE)	Ressursundertype:	Beryllium
			Element(er):	Be

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Prospektering	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: Skjerp 2

(Objekt Id: 3655 102,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Rana (1833)

Kart 1:50000:

Mo i Rana (1927-1)

Kart 1:250000:

Mo i Rana

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

450572 m.

Nord:

7365357 m.

Lengdegrad:

13.8934060

Breddegrad:

66.4038020

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Spesialmetaller (Nb,Ta,Be,Li,Sc,REE)	Ressursundertype:	Beryllium
			Element(er):	Be

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Prospektering	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: Skjerp 3

(Objekt Id: 3656 102,03,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Rana (1833)

Kart 1:50000:

Mo i Rana (1927-1)

Kart 1:250000:

Mo i Rana

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

450272 m.

Nord:

7365417 m.

Lengdegrad:

13.8866660

Breddegrad:

66.4042920

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Spesialmetaller (Nb,Ta,Be,Li,Sc,REE)	Ressursundertype:	Beryllium
			Element(er):	Be

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Prospektering	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 1833 - 102 Høgtuva 4

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Co*	Ni*	Ag*	Au#	As*
JSHog85	Fastfjell	5	187	1	1	.9	26.1
JSHog87	Fastfjell	3	6	2	1			12
JSHog88	Fastfjell	1	166	1	1	.4	6.9	1

------------------

Prøvenr.	Cd*	Ba*	Mo*	Sn*	Sb*	Bi*	Ga*	V*	Th*
JSHog85	1.0	59	6.70	33	0	1	35.00		111.00
JSHog87		4	59.80	2	0		28.80	19	126.80
JSHog88	.1	86		12		1	35.20		57.60

------------------

Prøvenr.	U*	W*	Rb*	Sr*	Y*	Zr*	Nb*	Ta*	Cs*
JSHog85	81.60	2	646.9	37.2	198.3	4905	122.30	9.80	2.20
JSHog87	29.00	2	23.7	35.1	70.9	983	22.30	2.70	11.50
JSHog88	21.60	4	578.4	16.0	254.3	1475	69.30	4.00	1.60

------------------

Prøvenr.	La*	Ce*	Pr*	Nd*	Sm*	Eu*	Gd*	Tb*	Dy*
JSHog85	94.30	243.10	29.35	117.40	32.13	0.98	32.63	6.20	39.64
JSHog87	59.00	115.70	11.20	36.40	9.27	0.66	8.56	2.15	13.19
JSHog88	189.40	341.30	43.21	167.50	37.74	1.12	36.80	7.83	41.00

------------------

Prøvenr.	Ho*	Er*	Tm*	Yb*	Lu*	Be*	Hf*	Tl*
JSHog85	9.22	36.90	8.10	65.22	9.35	103	172.20	1
JSHog87	3.22	10.51	1.75	10.99	1.59	10000	32.60
JSHog88	10.59	30.77	4.56	25.63	4.25	43	47.60	2

Oksydanalyser

(Alle verdier er i %)

Prøvenr.	Prøvetype	SiO2	Al2O3	TiO2	Fe2O3	MnO	MgO	CaO
JSHog85	Fastfjell	73.93	10.49	0.14	3.58	0.04	0.26	1.87
JSHog87	Fastfjell	68.07	12.36	0.09	1.47	0.01	1.44	0.31
JSHog88	Fastfjell	74.92	11.18	0.18	3.40	0.04	0.68	0.31

------------------

Prøvenr.	Na2O	K2O	P2O5	Loss	Sum
JSHog85	2.87	4.82	0.02	1.00	99.00
JSHog87	3.06	0.03	0.02	1.70	89.00
JSHog88	3.60	4.62	0.02	0.50	99.00

---

Faktaarket ble generert 18.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse