(Sist oppdatert: 22.03.2024)
|
|
English version | ||||
| MALMDATABASEN | |||||
| Prospekt 1833 - 110 Hesjelia | |||||
| (Objekt Id: 2877) (Sist oppdatert: 22.03.2024) |
|||||
| Tilhører provinsen: Mofjellet sink-bly |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Rana (1833) |
| Kart 1:50000: | Mo i Rana (1927-1) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 460980 m. | Nord: | 7351434 m. |
| Lengdegrad: | 14.1307170 | Breddegrad: | 66.2803910 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
| Element(er): | Zn Cu Kis |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 09.02.2017) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ,1 tusen tonn | |
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: | ,04 tusen tonn |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Ag | 11 ppm | 22.03.2024 | |
| Cu | .2 % | 26.03.1992 | |
| Kis | 20 % | 26.03.1992 | |
| Pb | 0.3 % | 26.03.1992 | |
| Zn | 3 % | 26.03.1992 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1959 - 1959 | Kjerneboring | ||
| 1976 - 1977 | Geologi | ||
| 1977 - 1977 | Geofysikk | ||
| 1984 - 1984 | Kjerneboring | ||
| 2007 - 2007 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:GEXCO Norge AS | |
| TEM (by Skytem) | |||
| 2008 - 2008 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:GEXCO Norge as | |
| One drillhole between the Hesjelia and Hammertjønna deposits, which confirmed the connection between the two outcropping mineralizations. | |||
| 2008 - 2009 | Geologi | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum | |
| Genese: | Vulkeks | Form: | Linjal | |
| Hovedtekstur: | Durchbewegt | Min. fordeling: | Semi-massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | 95 / 10 | Retning: | 95 | |
| Feltstupning: | 5 |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Neoproterosoikum |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Rødingsfjelldekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Uppermost Allochthon | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Mofjell Group | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Plagioklas | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Amfibol | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Epidot | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Blyglans | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Muskovittgneis | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt | |||
| Sidebergart | Granatglimmergneis | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :95 / 10 | Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen | |
| Vertsbergart | Foldeakse | Strøk/Fall :95 / 5 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer | |
| Vertsbergart | Primær lagning | Strøk/Fall :95 / 10 | Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Mineraliseringen er knyttet til en foldeombøyning. Tre skjerp ligger i muskovittgneis som ligger som en synform i grå gneis (granatglimmergneis). Mineraliseringen klassifiseres av Saager (1966) sammen med Sølvberg Grube og Tretthammern som Tretthammern-type, som er magnetkisførende Zn-Cu-erts. Den semi-massive malmen (prøve 01, 02, 03 og 05) er påvist i borhull over en mektighet på opptil 4.90 m (2.23 % Zn, 0.16 % Cu, spor av Pb). Gjennomsnittsgehalt i borhullene er: 2.9-3.4 % Zn og 0.19-0.25 % Cu ved en mektighet på 2.95 m. Malm-mineralene er anriket i bånd i denne sonen. 10 hull ble boret i 1959 og 3 i 1984. Vanligste sulfid er magnetkis, med svovelkis-porfyroblaster opptil 1 cm store, sinkblende, små mengder kobberkis og spor av blyglans. Blyglans er vanlig opptredende i opptil 10 cm mektige, boudinerte pegmatittbånd i malmsonen. Liggbergart er skifrig muskovittgneis med svovelkis- og sinkblende-disseminasjon (04). I hengen er det uregelmessig overgang til kvartsrik skifer med noe magnetkis og så granatglimmerskifer. Hovedskjerpet: Det støste skjerpet er ca. 15 m langt, 2 m bredt og 1 m høyt. Malmsonen (01, 02 og 03) er ca. 50 cm mektig, med muskovittgneis med svovelkis og sinkblende (04) som sideberg. 40 m mot SV: Skjerp 1 med 5 m3 tipp. Samme type mineralisering i samme bergart. Skjerp 2: 10 m lang røsk og et lite skjerp (20 m3 tipp, 05 og 06). Linjalens stupning avtar østover for deretter å stige og komme i dagen igjen ved Hesjeli øst, hvor det også ble boret i 1984. Forekomsten er således avgrenset. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Bjerkgård, Terje ; Marker, Mogens ; Slagstad, Trond ; Solli, Arne , 2008 |
| Mofjell-prosjektet. Statusrapport 2008 |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.088;25 s. sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten gir en status for Mofjellprosjektet, et 4-årig samarbeidsprosjekt mellom GEXCO Norge AS og NGU. Prosjektområdet er øst og sør for Mo i Rana, et område som kan inneholde økonomiske sulfidforekomster med Cu, Zn, Pb, Ag og Au. Målet er å få fram dette potensialet gjennom å kartlegge berggrunnen, de kjente og delvis drevne sulfidforekomstene og andre mineraliseringer i området. Berggrunnskartleggingen i 2008 har fokusert på den østlige delen av området, som omfatter fortsettelsen av Plurdalgruppen sørover og relasjonen til bergartsgrupper i øst. Dette innbefatter den viktige tidlig Kaledonske skyvestrukturen som kalles Langfjellsonen, som kan representere et malmgeologisk provinsielt skille, med jernmalmene i nord og sulfidforekomstene i sør. Under feltarbeidet ble det systematisk innsamlet 95 bergartsprøver til geokjemi, geokronologi og petrologi for å undersøke bergartenes dannelse som bakgrunn for relasjonen til malmgenese. Malmgeologiarbeidet har i 2008 fokusert på å skaffe oversikt over sulfidforekomster i Mofjellgruppen og en rekke nøkkelforekomster i de forskjellige mineraliserte sonene er kartlagt og prøvetatt. I tillegg har GEXCO innsamlet mange prøver, dels i form av håndstykkeprøver og dels i form av boring med packsack utstyr. Sammen med resultater fra GEXCOs diamantboringer viser arbeidet så langt at en rekke forekomster og soner i området kan være av økonomisk interesse og bør følges opp videre. De mest interessante områdene og forekomstene i Mofjellgruppen som peker seg ut så langt i tillegg til forekomstene i Mofjellet og Sølvberget er Hellerfjellet, Hesjelia-Hammertjønna, Heramb-Bertelberget og Småvatnan. Mer arbeid med dataene, blant annet sammenholdt med data fra tidligere prospekteringsaktivitet i området, er nødvendig for å komme nærmere inn på potensialet i både de ovenfor nevnte forekomstene og andre i området. |
| Bjerkgård, Terje ; Slagstad, Trond ; Solli, Arne ; Marker, Mogens , 2009 |
| Mofjell-prosjektet: Statusrapport pr. juni 2009 |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2009.038;31 s. sider |
| Abstrakt: | |
| I alt ble 95 bergartsprøver innsamlet under feltarbeidet i 2008; av disse 81 prøver for geokjemi og 26 prøver for mineralseparasjon og aldersbestesmmelse (de fleste av disse også for geokjemi). Geokjemi av både amfibolitter og felsiske metavulkanitter i Mofjellgruppen viser øybuesignatur. Resultatene er således i stor grad i overensstemmelse med det som tidligere er publisert. En god del av de grå gneisene ser ut til å representere felsiske metavulkanitter, noe som betyr at det er et større innslag av vulkanske bergarter i området enn tidligere antatt. Dette kan også være en av grunnene til at området er anomalt når det gjelder gull-innhold. Det blir viktig å identifisere de tykkere enhetene med grå gneis. Dersom disse er vulkanske, kan de ha vært viktige som både varme- og metallkilde for dannelse av sulfidforekomstene. |
| Bjerkgård, Terje; Marker, Mogens; Slagstad, Trond; Solli, Arne , 2013 |
| The Mofjell project: summary and conclusions |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2013.048;87 sider |
| Abstrakt: | |
| The Mofjell project commenced in 2008 as a cooperation between GEXCO Norge AS, the county administration of Nordland and NGU. As GEXCO faced financial difficulties the external funding ended in 2009. The project area included Mofjellet and the eastern part of Plurdalen, an area with a large potential for economic sulfide deposits with Zn, Cu, Pb, Ag and Au. NGU has focused on establishing the geological setting of the Mofjell Group and its relation to ore formation. Another very important goal has been to assess the potential for economic ore deposits in the area, including enrichment of precious metals. On the basis of lithological observations and geochemistry, the Mofjell Group consists of a largely bimodal volcanic-sedimentary assemblage formed in an island-arc to back-arc setting. The data also show that the proportion of felsic volcanic rocks is much higher than previously described. A bimodal volcanic suite mixed with sediments is a geological environment which is regarded as favorable for both rich and large sulfide deposits. |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| Sager, R. 1866: Erzgeologische Untersuchungen an Kaledonischen Blei, Zink und Kupfer fürenden Kieslagerstätten im Nord-Rana Distrikt, Nord-Norwegen. Doktoravhandling ETH, Zürich. |
| Kruse, A. 1980: Undersøkelse av Hesjelia. Internrapport nr. 8003. Bergverkselskapet Nord-Norge A/S. |
| Kruse, A. 1984: Hesjeli. Interimrapport. Status pr.10.09.1984. Intern rapp. nr. 8405, Prospektering A/S. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| HES-01-09 | Fastfjell |
|
||||
| HES-03 | Fastfjell |
|
||||
| HES-04 | Tipprøve |
|
||||
| NO0773.01 | Fastfjell |
|
||||
| NO0773.02 | Fastfjell |
|
||||
| NO0773.03 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Skjerp 1 |
| (Objekt Id: 3705 110,01,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Rana (1833) |
| Kart 1:50000: | Mo i Rana (1927-1) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 460951 m. | Nord: | 7351392 m. |
| Lengdegrad: | 14.1300740 | Breddegrad: | 66.2800100 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
| Element(er): | Zn Cu Kis |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Skjerp 1 ligger omlag 45 m SV for hovedskjerpet. Det er en ca. 3m lang skjæring som har avdekket malmsonen.Det er ca. 5 kbm tipp. Massiv finkornet pyritt-sinkblendemineralisering er avdekket. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| HES-02 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Skjerp 2 |
| (Objekt Id: 3706 110,02,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Rana (1833) |
| Kart 1:50000: | Mo i Rana (1927-1) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 461057 m. | Nord: | 7351355 m. |
| Lengdegrad: | 14.1324560 | Breddegrad: | 66.2796930 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
| Element(er): | Zn Cu Kis |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Skjerp 2: 10 m lang røsk, omlag 1 m dyp. Lengst nordøst i røsken er det en ca. 20 cm massiv pyrittlinse. En tilsvarende linse med semimassiv pyritt finnes noen meter mot syd i røsken. Matriks er kvartsrik og er omgitt av kvarts-sericittskifer. Det er et lite skjerp ca. 10 m vest for røsken. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| HES-01 | Tipprøve |
|
||||
| NO0773.04 | Fastfjell |
|
||||
| NO0773.05 | Fastfjell |
|
||||
| NO0773.06 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Skjerp 3 |
| (Objekt Id: 36723 110,03,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Rana (1833) |
| Kart 1:50000: | Mo i Rana (1927-1) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 461054 m. | Nord: | 7351480 m. |
| Lengdegrad: | 14.1323320 | Breddegrad: | 66.2808060 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
| Element(er): | Zn Cu Kis |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Røsking/sprengt i kant av skrent. minst 3 m mektig sone med svak pyrittdisseminasjon med noe sinkblende. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| HES-02-09 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 1833 - 110 Hesjelia |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
| Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
| HES-01 | Tipprøve | 296 | 77 | 111 | 9 | -5 | 2.0 | 30.0 |
| HES-01-09 | Fastfjell | 1990 | 32700 | 4500 | 2 | 12 | 19.0 | 70.0 |
| HES-02 | Fastfjell | 1660 | 107000 | 132 | 4 | 14 | 2.0 | 230.0 |
| HES-02-09 | Fastfjell | 1190 | 4020 | 101 | -1 | -5 | 9.0 | 70.0 |
| HES-03 | Fastfjell | 3980 | 94200 | 244 | 16 | -5 | 4.0 | 50.0 |
| HES-04 | Tipprøve | 5160 | 78100 | 384 | 11 | -5 | 6.0 | 150.0 |
| NO0773.01 | Fastfjell | 23910 | 62755 | 245 | 28 | 18 | 29.1 | 237.0 |
| NO0773.02 | Fastfjell | 16187 | 66926 | 204 | 28 | 22 | 16.9 | 54.0 |
| NO0773.03 | Fastfjell | 27866 | 82625 | 358 | 38 | 15 | 31.4 | 280.0 |
| NO0773.04 | Fastfjell | 2523 | 38447 | 482 | 5 | 7 | 4.5 | 16.0 |
| NO0773.05 | Fastfjell | 3696 | 5358 | 45 | 45 | 16 | 11.2 | 26.0 |
| NO0773.06 | Fastfjell | 50 | 501 | 2 | 8 | 4 | 1.0 | 16.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Pt# | Pd# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sn* | Sb* | Bi* |
| HES-01 | 133 | 24.00 | -1 | ||||||
| HES-01-09 | 10 | 52500 | 33.00 | 2 | 20 | 27 | |||
| HES-02 | 44248 | 14.00 | 3 | ||||||
| HES-02-09 | 7 | 3470 | 2.00 | 2 | 15 | 6 | |||
| HES-03 | 26513 | 11.00 | 1 | ||||||
| HES-04 | 27856 | 10.00 | 3 | ||||||
| NO0773.01 | 3.0 | 4.0 | 48 | 358.8 | 60 | 12.00 | 27 | 18 | |
| NO0773.02 | 4.0 | 4.0 | 76 | 366.7 | 52 | 4.00 | 28 | 21 | |
| NO0773.03 | 7.0 | 9.0 | 102 | 460.7 | 44 | 8.00 | 33 | 22 | |
| NO0773.04 | 1.0 | 5.0 | 15 | 213.2 | 23 | 7.00 | 3 | 6 | |
| NO0773.05 | 1.0 | 5.0 | 25 | 40.7 | 36 | 1.00 | 2 | 2 | |
| NO0773.06 | 1.0 | 3.0 | 14 | 11.9 | 2 | 7.00 | 2 | 2 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Ga* | S% | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* | U* | W* |
| HES-01 | 2.00 | 232 | |||||||
| HES-01-09 | 20.00 | 6.86 | |||||||
| HES-02 | 17.00 | 697 | |||||||
| HES-02-09 | 13.00 | 3.45 | |||||||
| HES-03 | 9.00 | 465 | |||||||
| HES-04 | 13.00 | 620 | |||||||
| NO0773.01 | 25.24 | 5 | 1 | 748 | 28.20 | 3.00 | 5.00 | 1 | |
| NO0773.02 | 32.37 | 5 | 2 | 891 | 34.94 | 3.00 | 5.00 | 1 | |
| NO0773.03 | 32.27 | 6 | 2 | 860 | 29.68 | 3.00 | 7.00 | 1 | |
| NO0773.04 | 8.95 | 21 | 3 | 402 | 9.38 | 2.00 | 5.00 | 2 | |
| NO0773.05 | 33.50 | 2 | 1 | 749 | 37.68 | 1.00 | 5.00 | 1 | |
| NO0773.06 | 27.11 | 1 | 2 | 207 | 18.63 | 1.00 | 5.00 | 1 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Sr* | La* | B* | ||||||
| HES-01 | |||||||||
| HES-01-09 | |||||||||
| HES-02 | |||||||||
| HES-02-09 | |||||||||
| HES-03 | |||||||||
| HES-04 | |||||||||
| NO0773.01 | 8.0 | 4.00 | 30 | ||||||
| NO0773.02 | 8.0 | 4.00 | 30 | ||||||
| NO0773.03 | 8.0 | 4.00 | 37 | ||||||
| NO0773.04 | 4.0 | 5.00 | 6 | ||||||
| NO0773.05 | 2.0 | 2.00 | 2 | ||||||
| NO0773.06 | 1.0 | 2.00 | 2 |
| Faktaarket ble generert 25.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |