(Sist oppdatert: 01.03.2000)
|
|
English version | ||||
| MALMDATABASEN | |||||
| Registrering 1816 - 007 Ole Henriksendalen | |||||
| (Objekt Id: 2942) (Sist oppdatert: 01.03.2000) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Vevelstad (1816) |
| Kart 1:50000: | Eiterådalen (1826-2) | Kart 1:250000: | Mosjøen |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 405922 m. | Nord: | 7280798 m. |
| Lengdegrad: | 12.9560490 | Breddegrad: | 65.6353810 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Edelmetaller (Au, Ag, PGE) | Ressursundertype: | Sølv | |
| Element(er): | Ag Pb As |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1982 - 1983 | Geokjemi | Selskap/Institusjon:BP Norge A/S Minerals | |
| 1990 - 1990 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU-malmreg. |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Devon | |
| Genese: | Hydrotermal gang | Form: | Plate | |
| Hovedtekstur: | Sprekkefylling | Min. fordeling: | Uregelmessig |
| Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Serisittisering |
| Strøk/Fall: | 49 / 67 | Retning: | ||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Silur |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Helgelanddekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: | Bindalsbatolitten |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kloritt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Muskovitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Blyglans | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Arsenkis | Hovedmineral (>10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Grå toglimmergranitt | Intrusiv Opprinnelig bergart :Granitt |
|
| Sidebergart | Migmatittisk biotittgneis | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Vertsbergart | Sprekker | Strøk/Fall :52 / 68 | Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Forekomsten ligger i taksonen til Visttind granittmassiv og på kontakten mot overliggende migmatittiske gneiskompleks som er som er gjennomsatt av mange granittganger. Mineraliseringen ble påvist av NGU under oppfølging av bekkesediment-anomalier (Au, As) som hadde framkommet under de regionale gullundersøkelser på Helgeland i 1982-83 (BP Norge A/S Minerals/Norsk Hydro A/S). Forekomsten ligger like på sørsiden av et lite dalsøkk som skjærer oppover SV-sida av Vistfjellan og over toppen mot Eiterdalen. Søkket representerer sannsynligvis en forkastningssone som nær toppen (UTM 406970 7281830) fører flere meter brede kvartsbreksjer med druserom mellom fragmenter av omkringliggende granitt/granittgang. Fylonittiske serisittskifre er utviklet i enkelte granittganger hvo de skjærer søkket (UTM 406510 7281450). Forekomsten utgjøres av et sett med tynne årer (1-10 mm) som ofte følger kanten av 1-10 cm brede ganger av glasskvarts, dels med muskovittrik rand og med druserom langs midten. Noen av årene skjærer gjennom kvartsganger og over på motsatte gangkontakt. Kvartsgangene er oreientert NØ-SV med steilt SØ-lig fall. Avstanden mellom dem varierer mellom 0,2-1 m. De har en utstrekning på maksimalt 20 m hvorav 10 m er blottet. De er mineralisert over en bredde på ca. 10 m. Tre mineraliseringstyper opptrer: Type 1: Kvartsganger med druserom langs midten som er fylt med blyglans som også finnes på sprekker (1-3 mm årer) i den svakt serisittomvandlete granitten langs druserommene. Type 2 (Mest vanlig): Finkornet arsenkis, blyglans og litt svovelkis som semimassive sprekkefyllinger (1-10 mm) langs kant av og inne i massive kvartsganger. Dels også som årer i granitten langs kvartsgangen. Sulfidårene viser foliert tekstur på forvitret overflate , og kvartsårene viser ofte glidespeil, noe som antyder differensiale bevegelser. Type 3: Finkornet svovelkisdisseminasjon med varierende innhold av blyglans langs sprekker omgitt av klorittomvandlet granitt. Lokalt overgang til semimassive svovelkislinser (1 cm x 5 cm lange). Referanse: BV? 1985: Helgelandprosjektet 1985. Forslag til videre detalj-undersøkelser av gullfunn i Helgeland. BP Norge A/S Minerals rapport, 11 sider. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Myrland, Rolf , 1972 |
| Velfjord. Beskrivelse til det berggrunnsgeologiske gradteigskart I 18 - 1:100 000. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; Skrifter; No.274; 1;1-30 + ka sider |
| Abstrakt: | |
| The various lithologies are described. These comprise granitic basements rocks of supposed Pre-Cambrian age and Cambro-Silurian supracrustals and intrusives. The intrusives are mostly found within the Bindal and Velfjord massifs. These massifs are younger than the supracrustals, but their mutual age relationship is uncertain. Tectonically the rocks are sitated in "the high metamorphic nappe-complex" of central and western Helgeland. The supracrustal rocks have undergone at least three phases of Caledonian folding, the F2 phase producing the main regional structures. The rocks have mineral assemblages which place them in the almandine-amphibolite metamorphic facies. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||
| 610 | Fastfjell |
|
|||
| 611 | Fastfjell |
|
|||
| 612 | Fastfjell |
|
|||
| 613 | Fastfjell |
|
|||
| 614 | Fastfjell |
|
|||
| 615 | Fastfjell |
|
|||
| 616 | Fastfjell |
|
|||
| 617 | Fastfjell |
|
|||
| 618 | Fastfjell |
|
|||
| 619 | Fastfjell |
|
|||
| 620 | Fastfjell |
|
|||
| 621 | Fastfjell |
|
|||
| 622 | Fastfjell |
|
|||
| 623 | Fastfjell |
|
| Faktaarket ble generert 25.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |