Norsk versjon
	THE ORE DATABASE
	Occurence 5052 - 015 Sjøhaug
	(Object Id: 298) (Last updated: 04.01.1999)

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1904 - 1904	Test mining
	1985 - 1989	Sampling	Company/Institution :BVLI/NTNF
	1988 - 1988	Geophysics	Company/Institution :NGU
	1996 - 1996	Sampling	Company/Institution :NGU/Malmreg.

Mineralization

	Era:	Paleozoic	Period:
	Genesis:	Shear zone formation	Form:	Lens
	Main texture:	Vein network	Min. distribution:	Semi-massive (20-50 % ore minerals)

Main grain size:

Fine grained (< 1 mm)

Main alteration:

Carbonatisation

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Paleozoic

Period:

Ordovician

	Province:	Caledonides
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex:	Leka Ophiolite Complex

Group:

Formation:

Mineralogy

	Relationship	Mineral	Amount
	Gangue mineral	Hornblende	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Chlorite	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Plagioclase	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Quartz	Major mineral (>10%)
	Gangue mineral	Calcite	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Tourmaline	Subordinate mineral (1-10%)
	Gangue mineral	Epidote	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Chalcopyrite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Pyrrhotite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Sphalerite	Major mineral (>10%)
	Ore mineral	Pyrite	Subordinate mineral (1-10%)
	Ore mineral	Ilmenite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Pentlandite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Arsenopyrite	Accessory mineral (<1%)
	Ore mineral	Magnetite	Accessory mineral (<1%)

Lithology:

	Relationship	Rock	Origin
	Host rock	Gabbro	Intrusive Original rock :Gabbro
			Metamorphic facies :Amphibolite

Information(s) in free text format

Free text

Beskrivelse hovedsaklig fra Rundhovde (1992): Sjøhaug-mineraliseringen ligger på et nes som stikker ut i Leknessjøen, og like vest for veien. Prøvedrift foregikk i perioden mai - november 1904 da det ble drevet en 19 m dyp synk og endel ortdrift, tilsammen 113.8 m3. Malmproduksjonen var 51 tonn kobbermalm, og 46 tonn a 12 % kobber ble utskipet (Gust 1964). Det har sannsynligvis også foregått prøvedrift etter 1904, for Horvath (1944) oppgir synkens dybde til 30 m. Bergartene rundt mineraliseringen er påvirket av deformasjon, som har gitt dem et tildels inhomogent preg. Dette henger bl.a. sammen med at mineraliseringen ligger tett assosiert med en større tektonisk sone, som går mellom Sjøhaug og Frøviksundet. I mindre deformerte områder er det bevart veldefinert kumulatlagning. I noen av disse blotningene kan det observeres rustforvitrede metapyroksenittiske lag. Langs strandlinjen på østsiden av neset er det blottet kumulatgabbro som kuttes av diabasganger. Mineraliseringen ligger på østsiden av den tektoniske sonen mellom Sjøhaug og Frøviksundet, der gabbro av varierende tekstur dominerer. Dette, sammen med at kumulatgabbroen ved mineraliseringen er intrudert av diabasganger, indikerer at Sjøhaug-mineraliseringen ligger på et relativt høyere pseudostratigrafisk nivå enn Frøvik-mineraliseringen (NT 0192). Mineraliseringen ligger med vinkel på kumulatlagningen og subparallelt med den tektoniske sonen i området. Geofysiske undersøkelser, med bruk av SP, IP og RP (Rønning 1989), identifiserer mineraliseringen, men gir ingen indikasjon på lengde og kontinuitet. Det er bare mindre blotninger av mineraliseringen. Disse er knyttet til den gamle sjakta, på 8 x 6 m, som nå er støpt igjen. Mineraliseringen sitter i en saussurittisert metagabbro, og danner to skrå- til steiltstående sulfidrike soner på opptil 0.5 m hver. De er karakterisert av kobberkis, magnetkis, sinkblende og svovelkis med mindre mengder arsenkis, magnetitt, Co-pentlanditt og ilmenitt. Teksturelt er mineraliseringen karakterisert av fragmenterte silikatrester. Mineraliseringen inneholder også høyreflektive faser. Disse er bl. a. observert mellom fragmenterte, subhedrale svovelkiskorn. Mikrosondeundersøkelser (Vokes & Rundhovde 1990) av disse viser at de er bygd opp av varierende mengder sølv, gull og kvikksølv, og da hovedsaklig i form av tellurider. Disse er bygd opp som Ag-Te-faser eller som coloradoitt-lignende faser (HgTe). Det er også registrert Au-Ag-Hg-amalgam. Av analyserte prøver fra mineraliseringen viser de tre gullrikeste gehalter på mellom 1.7 og 5.7 ppm Au, og viser et klart sammenfall med høye Cu-verdier. En fase som i tillegg til de opake fasene synes å være viktig er turmalin, som en finner ujevnt fordelt i bergarten, ofte assosiert med mineraliseringen og/eller i karbonatrike sprekker og lommer. Denne karbonatiseringen er tolket å være påtrykt bergarten under D4-utviklingen. Turmalinkrystallene er ofte delvis brudt opp og sulfider har trengt inn i sprekkene, hvilket tyder på at mineraliseringen har vært remobilisert eller trengt inn i bergarten på et sent stadium av deformasjonsutviklingen.

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Sjølander, A. , 1908

	Leka Kopparfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1670;3 pages

Abstract:

Leka kobberfelt ligger langs østsiden av Leka i Nord-Trøndelag fylke. Feltet er sikret med 27 mutninger hvorav 8 er tildelt utmål. Malmen består av kobberkis, svovelkis og magnetkis. Malmmektighet fra 1 til flere meter er konstatert, lengde ikke ubetydelig. Det oppgis skiping av 70 tonn malm, 45 tonn med 12 % Cu og 25 tonn med 8,75 % Cu. Frøviksynken ligger 300 m fra Frøviksundet. Synken er et titalls meter dyp, malmgangen har en mektighet på 1-2 m. Malmgangens strøk er NØ-SV, fallet er loddrett. Prøve fra utskutt malm viser 4,36 % Cu. Malmen optrer i grønne skifre med kvarts som gangart. Nordoddens grube ligger 600 m NØ for Frøviksynken, skjaktdybden er 12 - 17 m og malmgangens mektighet er 1 m i gjennomsnitt. Her er uttatt 10-15 tonn malm med 10,33 % Cu. Ved Borneskleven er en 2,5 m bred svovelkisgang med kobber kisimpregnering konstatert og ved Markussynken opptrer en 1 m bred kvartsgang med kobberkis og magnetkis. Ved Sjøhaugen er det gjort betydelig undersøkelse. Ved Huleberget på Madsøya er det utsprengt 2-3 tonn, Kobberkismalm med sinkblende. Avsenkning og ortdrift i strøkretning anbefales ved Frøviksynken og ved Nordodden gruber.

Rønning, Jan Steinar , 1989

	Geofysiske målinger ved gullundersøkelser på Leka, Nord-Trøndelag.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.89.025;11 pages

Abstract:

I forbindelse med gullprospektering på Leka er det utført geofysiske målinger ved tre lokaliteter langs en forkastning. Hensikten var å vurdere potensialet for gullførende sulfidmineraliseringer. Over en kjent sulfidmineralisering ved Leknes (UTM 6277 72237) er det målt IP, RP og SP. Målingene viser at denne har svært liten lateral utstrekning. Målingene påviser ulike geologiske strukturer, men ingen klare indikasjoner på nye interessante mineraliseringer. Ved Lekneselva (UTM 6260 7228) er det målt VLF og SP. Her gir VLF anomalier på forkastningen, men ingen sulfidmineralisering indikeres. Ved Frøvika (UTM 6243 72185) gav VLF og SP anomalier på en kjent minerali- sering, men lateral utstrekning er også her sterkt begrenset.

Rundhovde, Egil , 1992

	Epigenisk mineraliseringsutvikling i Leka ofiolittkompleks.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Gust, J. , 1964

	Sjøhaugen gruve, Leka.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4665;1 pages

	Abstract:
	Utdrag fra Norges Bergverksdrift 1904. Forekomsten ligger ved Sjøhaugen dampskipsutløp i Leknesbukt på nordsiden av Leka. Driften foregikk 1/5 - 1/11 1904, ialt 1121 dagsverk. Det er drevet med en 19 m dyp synk og endel ortdrift, tilsammen 113,8 m3. Malm produksjonen er ialt 57 tonn kobbermalm, av dette er utskipet 46 tonn med 12 % kobber.

Pollack; Horvath , 1944

	Kupfererz-Lagerstatte Leka. (identisk med rapport BA 886)

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1161;2 pages

Abstract:

Rapporten beskriver kobberskjerp ved Leknesbukta og ved Frøviken. Ved Leknesbukta sees en vannfylt synk, angivelig 30 m dyp. Ved skjerpet sees to 1 m mektige impregnasjonssone med kobberkis og mindre mengde svovelkis og magnetkis. Kobbergehalten i impregnasjonsonen anslås til 2-3 % Cu. Omlag 100m NV for skjerpet er det en liten vannfylt synk. Frøviken: Like vest for vegen ved Frøviken er det et skjerp En 2 m mektig kobberkis impregnert sone sees. I 1918 ble det avbygget en 30 m dyp skjakt. Her ble det tatt ut 30 tonn skeidemalm med 2 % Cu. Ca 1 km lengre mot NØ er det et nytt skjerp med 1 m mektig kisimpregnert sone. Her er mindre kobberkis i forhold til svovelkis og magnetkis. Nær og paralelt til gabbro- serpentin grensen strekker det seg en kisimpregnert sone i NØ-Sv retning. Sonen er av liten mektighet og er av brutt flere steder på den 8 km lange strekning mellom. Frøviken og Linkesbukta. Den kisførende sone faller antagelig sammen med en bevegelsessone.

References not to be found in NGU's Reference Archive.:

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	NT0346.01	Bedrock	Sampler: Wilberg/...Stored: Løkken Comment: Fine grained diabase with chalcopyrite-pyrrhotite-sphalerite mineralisation. No. of registrated element analyses = 1
	NT0346.02	Bedrock	Sampler: Wilberg/...Stored: Løkken Comment: Fine grained diabase with chalcopyrite-pyrrhotite-sphalerite mineralisation. No. of registrated element analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

---

Analyse Results

from

Deposit Area 5052 - 015 Sjøhaug

Element analyses

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative values means below detection limit value.)

Sample No.	Sample Type	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
NT0346.01	Bedrock	30197	160	-3	117	10	2.6	127.0
NT0346.02	Bedrock	23900	110	4	115	8	2.3	91.0

------------------

Sample No.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
NT0346.01	2.0	-1.0	-1.0	17	.5	9	-1.00	2	16
NT0346.02	1.0	-1.0	-1.0	-2	.9	4	-1.00	-2	6

------------------

Sample No.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
NT0346.01	2.98	201	21	799	11.83	-2.00	-5.00	2	5.0
NT0346.02	3.18	186	2	540	8.53	-2.00	-5.00	3	4.0

------------------

Sample No.	La*	B*
NT0346.01	-1.00	7
NT0346.02	-1.00	5

---

The fact sheet was created on 24.04.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway