English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Prospekt 1875 - 305 Lapplægret Nedre
(Objekt Id: 34719)
(Sist oppdatert: 13.05.2020)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hábmer (1875)
Kart 1:50000: Ulsvåg (1231-2) Kart 1:250000: Narvik
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 541874 m. Nord: 7548137 m.
Lengdegrad: 16.0036090 Breddegrad: 68.0442420
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Silika Ressursundertype: Pegmatittisk kvarts

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 14.04.2020)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver: 15000 tusen tonn
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon: 30000 tusen tonn


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
- 1957 Regulær drift Selskap/Institusjon: H. Stange & Co
1957 - 1970 Regulær drift Selskap/Institusjon:Brødrene Ellingsen

Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Større pegmatittkropp helt vest i Drag-feltet. Drevet av H. Stange & Co fram til 1957 da brødrene Ellingsen overtok og drev i perioder fram til 70-tallet. I årene 1957-60 og 1963-64 ble det tatt ut til sammen 30 000 tonn kvarts sammen med ubetydelige mengder feltspat. Forekomsten har på flere steder hatt store sammenhengende kvartsmasser som var lett å drive ut, og produksjonen var i en periode oppe i ca. 220 tonn pr. dag. NGU boret 2 kjernehull i 1975 og 5 hull i 1983. Boringene viste noe kvarts som gjenstår. Kvartsen er imidlertid betydelig innblandet med slirer av pegmatitt og spormineraler. I alt ca 15 000 tonn kvarts regnes å være påvist på dyp fra 2 til 30 m under dagoverflaten og med mektigheter varierende fra 3 til 7 meter.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Wanvik, Jan Egil , 2001
Kvartsressurser i Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.020;103 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Nordland fylke Sammenstillingen har som basis en gjennomgang av relevant rapport, kart og arkiv-materuale ved NGU og tilgjengelig skriftlige og muntlige informasjoner fra privat industri. For å kunne framskaffe en mest mulig helhetlig oversikt over forekomstene i hele fylket har det blitt gjennomført supplerende felt- undersøkelser med prøvetaking og kjemiske analyser av en rekke forekomster. Rapporten konkluderer med at det ikke er lokalisert kvartsittforekomster som kan overta når Mårnes innstiller driften, og kun i Fauske-Sørfold området opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet. Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift. Foruten kvartforekomstene på Drag er forekomster på Saltfjellet og i Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver for mer høyverdige formål.

Frigstad, O. F. , 1975
Kvarts-feltspat-undersøkelser i Tysfjord og Hamarøy kommuner, Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1243/7B;43 sider
Abstrakt:
Befaringen av forekomstene er ment som en innledning til kommende større prospektering i dette området. Rapporten tar først for seg den regionale geologien, og går deretter inn på de enkelte forekomster. Mulig anvendelse av geofysiske målemetoder blir også diskutert. Det konkluderes med at et mer detaljert geologisk kart enn det som eksister- er må være grunnlaget for den videre prospektering etter nye forekomster, og det foreslås en mer utstrakt bruk av geofysikk. Fordi det vil ta lang tid å finne nye forekomster, er det ønskelig å starte boringer på kjente forekomster. Etter en sesongs undersøkelser er nå de mest positive valgt ut for boring, og det er grunn til å tro at disse vil åpenbare nye driv- verdige partier.

Åmli, Reidar , 1975
Kvarts-feltspat-undersøkelser i Tysfjord og Hamarøy kommuner, Nordland fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1358/1;81 sider
Abstrakt:
Bakgrunnen for dette undersøkelsesprogrammet er den vanskelige sysselsett- ingssituasjonen i dette området, hvor det tidligere var betydelig aktivitet i forbindelse med drift på kvarts- og feltspatførende pegmatitter. Den utførte kjerneboring i 1975 viste at det i eller i tilknytning til de gamle brudd kan finnes meget store kvarts/(feltspat)-reserver. I tilknytning til Nedre Øyvoll-forekomsten ble det påvist et antatt minimum på 260 000 tonn kvarts. Det er sannsynlig at forekomsten vil vise seg å være en av Norges største pegmatittforekomster. Kvartsen er dessuten av en spesielt høyverdig kjemisk kvalitet. Tysfjordgranittens potensial av kvarts/feltspat-pegmatitter ansees for å være stort; dette gjelder både reserver i tilknytning til hittil kjente pegmatittanvisninger og reserver i områder utenfor disse. Dette potensial kan kun evalueres ved et større undersøkelsesopplegg som vil måtte strekke seg over flere år og innbefatte utstrakt bruk av kjerneboring samt geokjem- iske/geofysiske prospekteringsmetoder.

Åmli, Reidar , 1984
Kvartsprospektering i Dragfeltet
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.84.013;10 sider
Abstrakt:
Det er boret ialt 2521 meter i Dragfjellet i Tysfjord kommune, fordelt med 1737 meter på seks kjente pegmatittanvisninger og 784 meter i totaloverdekket område


Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse