English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Prospekt 1875 - 319 Jennybruddet
	(Objekt Id: 34730) (Sist oppdatert: 02.04.2019)

Mineralisering

	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:		Min. fordeling:

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Dette er hovedbruddet i det såkalte Jennyhaug-området. Det har her vært tatt ut en god del kvarts i tillegg til feltspat. Hovedproduksjonen foregikk før 1950. I en rapport fra 1963 (Sverdrup) beskrives at mye kvarts stod igjen på flere steder i bruddet. Bruddet er 90 m langt og har en største bredde på omkring 50 m. Kjerneboringer i 1983 viste at det da gjenstod ca 23.000 t med kvarts. Usikkert om en del av disse er drevet ut i tiden etter dette. Gruvedrifta i Jennygruva startet 27. mai 1908 av svensken Radman, som inngikk en leieavtale hos grunneier Ellingsen for kvarts og feltspat. Den gang visste man lite om hva slags betydning dette skulle få i et nytt århundre. Schattenstein overtok driften i 1914. I årene som fulgte vokste gruvevirksomheten. Det ble utvunnet både feltspat og kvarts. Kvartsen ble sendt til Meråker smelteverk og feltspaten ble eksportert, særlig til England, men også noen laster til Russland og Tyskland. Gruvedrifta ekspanderte og teller i dag mange gruver, de fleste drives ikke i dag. Jennygruva er fortsatt i drift, og drives av Arne Ellingsen. Men historia begynte altså for drøye 100 år siden, da Jenny tok vare på en stein hun fant og viste den til noen som hadde interesse og kunnskap om, at dette måtte undersøkes nærmere! Den første gruva fikk navnet Jennygruva, og både bumenn og samer ble ansatt som arbeidere i gruvene. Dette ble begynnelsen på et industriforetak som i 2008 – 100 år senere – knyttet Ájluokta/Drag til den globale høyteknologien.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Wanvik, Jan Egil , 2001

	Kvartsressurser i Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.020;103 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Nordland fylke Sammenstillingen har som basis en gjennomgang av relevant rapport, kart og arkiv-materuale ved NGU og tilgjengelig skriftlige og muntlige informasjoner fra privat industri. For å kunne framskaffe en mest mulig helhetlig oversikt over forekomstene i hele fylket har det blitt gjennomført supplerende felt- undersøkelser med prøvetaking og kjemiske analyser av en rekke forekomster. Rapporten konkluderer med at det ikke er lokalisert kvartsittforekomster som kan overta når Mårnes innstiller driften, og kun i Fauske-Sørfold området opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet. Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift. Foruten kvartforekomstene på Drag er forekomster på Saltfjellet og i Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver for mer høyverdige formål.

Åmli, Reidar , 1975

	Kvarts-feltspat-undersøkelser i Tysfjord og Hamarøy kommuner, Nordland fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1358/1;81 sider

Abstrakt:

Bakgrunnen for dette undersøkelsesprogrammet er den vanskelige sysselsett- ingssituasjonen i dette området, hvor det tidligere var betydelig aktivitet i forbindelse med drift på kvarts- og feltspatførende pegmatitter. Den utførte kjerneboring i 1975 viste at det i eller i tilknytning til de gamle brudd kan finnes meget store kvarts/(feltspat)-reserver. I tilknytning til Nedre Øyvoll-forekomsten ble det påvist et antatt minimum på 260 000 tonn kvarts. Det er sannsynlig at forekomsten vil vise seg å være en av Norges største pegmatittforekomster. Kvartsen er dessuten av en spesielt høyverdig kjemisk kvalitet. Tysfjordgranittens potensial av kvarts/feltspat-pegmatitter ansees for å være stort; dette gjelder både reserver i tilknytning til hittil kjente pegmatittanvisninger og reserver i områder utenfor disse. Dette potensial kan kun evalueres ved et større undersøkelsesopplegg som vil måtte strekke seg over flere år og innbefatte utstrakt bruk av kjerneboring samt geokjem- iske/geofysiske prospekteringsmetoder.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Sverdrup, T.L. 1963: Rapport vedrørende befaring av kvarts-feltspatforekomstene Drag og Innhavet, Nordland. August 1963. NGU Bergarkivrapport 5553.

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse