English version | |||||
INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
Prospekt 1833 - 309 Bolnadalen | |||||
(Objekt Id: 34832) (Sist oppdatert: 26.03.2019) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Nordland | Kommune: | Rana (1833) |
Kart 1:50000: | Bjøllådal (2028-2) | Kart 1:250000: | Saltdal |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 507259 m. | Nord: | 7379399 m. |
Lengdegrad: | 15.1633800 | Breddegrad: | 66.5336160 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Silika | Ressursundertype: | Hydrotermal kvarts |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 16.03.2017) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Mineralisering |
Genese: | Form: | |||
Hovedtekstur: | Min. fordeling: |
Kornstørrelse: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Omkring 5 km NV for Bolna stasjon på Saltfjellet opptrer i 760 meters høyde en hydrotermal kvartsgang i kontakten mellom grunnfjellsgranitt og de overliggende granittiske gneiser. Gangen som i følge 1:50 000 berggrunnskart Bjøllådal er flere hundre meter lang, ligger i kontakt med grafittisk skifer. Gangen står opp som en markert rygg i terrenget, og ligger i følge det geologiske kartet på samme geologiske nivå som den klart større kvartskroppen på Nasafjell 8 km lengre mot sørøst. I følge S. Gjelle (pers. komm.) er den også av tilsvarende type. H. Øines antyder (pers. komm.) at mektigheten er omkring 20 m, og han husker ikke å ha observert indikasjoner på kalkspat i denne gangen. Vi har ingen prøver av forekomsten, som imidlertid i følge kartet inneholder noe magnetkis, og Gjelle har notert i sin dagbok at det er partivis mye rust på forekomsten. Forekomsten ligger ca 200 m utenfor grensa til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og selv om vi ikke har ytterligere opplysninger er forekomsten såpass stor at den muligens kan regnes som en fremtidig kvartsressurs. Den inneholder trolig flere hundre tusen tonn kvarts, muligens omkring 1 mill. tonn. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Wanvik, Jan Egil , 2001 |
Kvartsressurser i Nordland |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.020;103 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten gir en oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Nordland fylke Sammenstillingen har som basis en gjennomgang av relevant rapport, kart og arkiv-materuale ved NGU og tilgjengelig skriftlige og muntlige informasjoner fra privat industri. For å kunne framskaffe en mest mulig helhetlig oversikt over forekomstene i hele fylket har det blitt gjennomført supplerende felt- undersøkelser med prøvetaking og kjemiske analyser av en rekke forekomster. Rapporten konkluderer med at det ikke er lokalisert kvartsittforekomster som kan overta når Mårnes innstiller driften, og kun i Fauske-Sørfold området opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet. Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift. Foruten kvartforekomstene på Drag er forekomster på Saltfjellet og i Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver for mer høyverdige formål. |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
Badkar, K & Cunningham, J. 1970. Report on preliminary ge3ological fieldwork in the region of Bolna, Stødi, Brøyte and Lønsdal. Sulitjelma Gruber rapport, Bervesen rapport BV 2239. |
Faktaarket ble generert 24.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |