(Sist oppdatert: 01.11.2017)
|
|
English version | ||||
| INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
| 1853 - 311 Evenes-Håfjellet karbonater | |||||
| (Objekt Id: 36411) (Sist oppdatert: 01.11.2017) |
|||||
| Tilhører provinsen: Evenes-Håfjellet karbonater |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Evenes (1853) |
| Kart 1:50000: | Tjeldsundet (1332-3) | Kart 1:250000: | Narvik |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 560132 m. | Nord: | 7603696 m. |
| Lengdegrad: | 16.4728740 | Breddegrad: | 68.5391520 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Kalk |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Jordbrukskalk | 04.01.2001 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1972 - 1972 | Geokjemi | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1972 - 1972 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | Salangsdekket | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Mineral | Mengde | |
| Kalkspat | Hovedmineral (50-90%) | |
| Glimmer | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Feltspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Grafitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Apatitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| De prøvetatte og vurderte lokalitetene er mindre blotninger langs rv. 824 forbi Ramstad. Den dominerende kalksteinstypen i området er utpreget foliert og gråblå av farge og med et relativt høyt innhold av forurensende komponenter. De mest fremtredende forurensningene er kvarts, glimmer og feltspat. Forurensningene er særlig iøynefallende på vitrede flater hvor de står opp som lave utholdende rygger som gir overflaten et riflet utseende. I det befarte området er kalksteinsdraget splittet opp av et stort antall soner med glimmerskifer. Dette, i tillegg til at kalksteinsdraget er gjennomsatt av et stort antall årer/ganger av sekundær kvarts, gjør at kalksteinen i dette området er uten økonomisk interesse. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Øvereng, Odd , 1973 |
| Råstoffundersøkelser i Nord-Norge. Kalkstein- og dolomittundersøkelser i Troms fylke. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1118/10;32 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomittundersøkelser som NGU har utført i Troms fylke i 1972. Ved Mehus (12321 Kvæfjord 387 317) i Kvæfjord kommune ligger en mektig sone med en middels- til grovkornet, gråhvit kalkstein. Konsistensen virker løs og ryen. Kvaliteten er imidlertid for dårlig til at forekomsten på det nåværende tidspunkt har økonomisk interesse. Det ble også foretatt orienterende undersøkelser i Skånland, Eve- nes og Tjeldsund kommuner. I dette området var kalksteinen temmelig ensartet. Den er middels- til grovkornet og gråblå av farge. Løs og ryen konsistens. Forurensninger i form av kvartsårer og -linser samt tynne (dm) lag av glimmer- skifer har stor utbredelse i de undersøkte kalksteinsfeltene. Ved Blåfjell- vann, Fjelldal og Evenestangen kan kalksteinen være av økonomisk interesse. Inne ved Blåfjellvann ble det påvist et ca. 50-60m mektig drag med en hvit, finkornet til tett dolomitt. Meget god kvalitet; >97% CaMg(CO3)2. Beliggen- heten er lite gunstig for økonomisk utnyttelse. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||
| NO0301.01 | Fastfjell |
|
|||
| NO0301.02 | Fastfjell |
|
|||
| NO0301.03 | Fastfjell |
|
|||
| NO0301.04 | Fastfjell |
|
|||
| NO0301.05 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Evenes (1853) |
| Kart 1:50000: | Tjeldsundet (1332-3) | Kart 1:250000: | Narvik |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 563532 m. | Nord: | 7603396 m. |
| Lengdegrad: | 16.5559300 | Breddegrad: | 68.5357130 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Kalk |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Nasjonal betydning (reg. 20.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Fyllstoff | 11.12.2000 | ||
| Pigment | 11.12.2000 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1998 - 1998 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1998 - 1998 | Geokjemi | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1998 - 1999 | Detaljkartlegging | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Seve-Kølidekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Salangsdekket | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Mineral | Mengde | |
| Kalkspat | Hovedmineral (>90%) | |
| Glimmer | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Feltspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Dolomitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Magnetitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Apatitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Rutil | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Titanitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Grafitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Sammendrag |
| Kalkspatmarmoren oppe på Fjelldalsheia dekker store arealer. Rekognoserende undersøkelser utført sommeren 1997 indikerte at marmoren er av en kvalitet som gjør den interessant for en industriell utnyttelse. For å oppnå en bedre dokumentasjon av kvaliteten utførte NGU undersøkelser/prøvetaking i marmorfeltet høsten 1998. Det er utført systematisk overflateprøvetakning langs profiler i feltet. Totalt er det analysert 58 overflateprøver fordelt på tre profiler på tvers over kalkspatmarmorformasjonen. I feltet opptrer flere typer kalkspatmarmor. Kvantitativt er de grå båndete typene dominerende. Kornstørrelsen er overveiende middels til grovkornet. Dette er et resultat av den til dels sterke omvandlingen bergartene i feltet har gjennomgått. Innholdet av syreløselig CaO (karbonatbundet CaO) varierer fra 55.4 til 43.6 vekt %, med et gjennomsnitt på 52.03 vekt %. Innholdet av syreløselig MgO (karbonatbundet MgO) varierer fra 0.2 til 7.47 vekt- %, med et gjennomsnitt på 1.9 vekt %. De viktigste forurensningene er: kvarts, feltspat og glimmer. I aksessoriske mengder er det påvist: dolomitt, grafitt, titanitt, rutil, apatitt og magnetitt. NGU har kartlagt marmorfeltet i målestokk 1:5000. Analyseresultatene samt feltobservasjonene indikerer at dette feltet kan være en meget interessant ressurs for økonomisk utnyttelse. |
| Fri tekst |
| Det prøvetatte området ligger inne på det geologiske kartbladet Ofoten 1:100.000 av Magne Gustavson, NGU (1972). NGU har kartlagt feltet geologisk i målestokk 1: 5000. Ulike typer kalkspatmarmor av varierende renhet og utbredelse dekker over 80% av arealet oppe på Fjelldalsheia. Inne i dette komplekset opptrer lag/bånd av dolomittmarmor, men deres opptreden synes imidlertid å være av underordnet betydning. Videre er det påvist tynne soner med glimmerskifer, men også deres opptreden synes å være meget begrenset. De komplekse foldestrukturene i feltet viser at området har gjennomgått en kompleks deformasjonshistorie. Resultatet er en veksellagning/repetisjon av de ulike marmortypene. Makroskopisk kan en skille ut flere typer av kalkspatmarmor i feltet. De grå båndete typene synes å være de kvantitativt dominerende. Det er gradvise overganger mellom de ulike typene. Båndingen representerer høyst sannsynlig variasjonen i den primære avsetningen. Den grå fargen skyldes i hovedsak et varierende innhold av grafitt (organisk materiale). Kornstørrelsen er overveiende middels til grovkornet og mektigheten på båndene varierer fra < 1 cm opptil 1 dm. De mest fremtredende forurensningene er silikatene: kvarts, feltspat, biotitt og muskovitt. Det er påvist aksessoriske mengder av følgende mineraler: dolomitt, titanitt, rutil, magnetitt, grafitt og apatitt. Videre er det påvist soner med grå finlaminert kalkspatmarmor hvor lagene er adskilt av mm-tynne sjikt sterkt anriket på ulike typer silikater. De mest fremtredende forurensningene er også her: kvarts, feltspat, biotitt og muskovitt. Av aksessoriske mineraler er det påvist: rutil, titanitt, magnetitt, grafitt og apatitt. Urenhetene er særlig fremtredende i denne typen hvor forurensningene er anriket i de mørke grå sjiktene som på vitrede flater står opp som små "rygger" og som gir overflaten et riflet utseende. I området ved Klubban og oppe ved toppen av Kvitberget opptrer soner av hvit til blek grå grovkornet kalkspatmarmor. I partier opptrer den med grå diffuse flammestrukturer. De kjemiske analysene viser at dette er meget ren kalkspatmarmor. De grå flammestrukturene har et lite innhold av grafitt (organisk materiale). I tynnslipene fremtrer grafitten som sorte prikker. Kalkspatmarmoren er overveiende granulær og allotriomorf mens både tekstur og kornstørrelse kan variere noe. Marmoren er overveiende jevnkornet med kornstørrelser i intervallet 0 -1mm. I enkelte nivåer opptrer den med en bimodal kornstørrelsesfordeling hvor kalkspatkorn på 0.5 - 1.2 mm er omgitt av en grunnmassekalkspat med kornstørrelse på 0.03-0.1 mm . Teksturen på kalkspaten er i flere av tynnslipene karakterisert av en plastisk deformasjon og flytning. Bøyde tvillinglammer i kalkspaten er vanlig. På det geologiske kartet er bare hovedtypene av kalkspatmarmor skilt ut. Med utgangspunkt i det geologiske bilde som foreligger er det vanskelig å antyde noe om mektigheten på de ulike marmortypene. Her vil det være et behov for diamantboringer som i tillegg til mektigheten også vil gi viktige opplysninger om kvalitet og variasjoner i kvalitet. Opplysninger som er av største viktighet i arbeidet med å vurdere det økonomiske potensialet som ligger i denne forekomsten. |
| Beliggenhet |
| Kalksteinsfeltet dekker store områder oppe på Fjelldalsheia syd for tettstedet Fjelldal. Feltet har adkomst på to bomveier av god standard. Den ene veien tar av fra riksvei 824 ved Bakkland i bunnen av Lavangsfjorden, opp langs østsiden av Kvitfjellet opp til Klubban på høyde 411 m.o.h. Klubban har en sentral beliggenhet med tanke på videre arbeider i feltet. Den andre adkomsten er en bomvei som tar av fra rv. 824 ved Forholten og går oppover langs vestsiden av Fjelldalsheia. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Øvereng, Odd ; Furuhaug, Leif , 1999 |
| Fjelldalsheia kalksteinsfelt, sonderende undersøkelser av kvalitet |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.99.021;21 sider |
| Abstrakt: | |
| Kalkspatmarmoren oppe på Fjelldalsheia, syd for tettstedet Fjelldal, dekker store arealer. Rekognoserende undersøkelser utført sommeren 1997 indikerte at marmoren er av en kvalitet som gjør den interessant for en industriell utnyttelse. For å oppnå en bedre dokumentasjon av kvaliteten ble det i møte den 01.10.98 mellom representanter for kommunene Tjeldsund, Evenes og Skånland og styringsgruppen for geologiprogrammet for Nordland avtalt at NGU skulle utføre supplerende prøvetaking i marmorfeltet. Feltarbeidet ble utført i okt.-98 og det ble samlet inn totalt 58 prøver. I feltet opptrer flere typer kalkspatmarmor. Kvantitativt er de grå båndete typene dominerende. Kornstørrelsen er overveiende middels til grovkornet p.g.a. den til dels sterke omvandlingen bergartene i feltet har gjennomgått. Innholdet av syreløselig CaO varierer fra 55.4 til 43.6 vekt %, med et gjennomsnitt på 52.03 vekt %. Innholdet av syreløselig MgO varierer fra0.2 til 7.47 vekt-%, med et gjennomsnitt på 1.9 vekt %. De viktigste forurensningene er: kvarts, feltspat og glimmer. I aksessoriske mengder er det påvist: grafitt, titanitt, rutil, apatitt og magnetitt. NGU har kartlagt marmorfeltet i målestokk 1:5000. Det geologiske kartet er under bearbeidelse og vil bli ferdigstilt i løpet av våren 1999. Analyseresultatene samt feltobservasjonene gjort under innsamlingen av prøvemateriale indikerer at dette feltet kan være en interessant ressurs som bør undersøkes videre m.h.p. økonomisk utnyttelse. |
| Korneliussen, Are ; Gautneb, Håvard ; Raaness, Agnes , 2008 |
| Karakterisering av karbonatforekomster i Nordland |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.041;93 s. sider |
| Abstrakt: | |
| Karbonatforekomster er bergarter som har høyt innhold av karbonatmineralene kalkspat og dolomitt. Slike bergarter har i mange tilfeller gjennomgått en kompleks geologisk utvikling, noe som har resultert i forekomster med stor spennvidde i karakteristika og egnethet for forskjellige anvendelser. Karbonatbergarter i form av forskjellige varianter av kalkstein, kalkspatmarmor, dolomitt og dolomittmarmor er karakteristiske bergartstyper i visse deler av Norge. Ressursgrunnlaget i Nordland er betydelig og en kan forvente at gruvedrift på karbonatforekomster, særlig kalkstein og kalkspatmarmor, vil få stor betydning også i framtiden. Til sammen er det drift på 22 karbonatforekomster i Norge, hvorav 6 i Nordland. Formålet med rapporten er å belyse nye muligheter som kan stimulere til ny aktivitet og verdiskaping. Arbeidet er utført i form av et sammenliknende kjemisk og mineralogisk studium av karbonatprøver fra ulike deler av fylket. Prøveutvalget omfatter både forekomster som er ansett som viktige i dagens situasjon og forekomster som hittil ikke har vært særlig påaktet. Et felleskrav for bruk av karbonater til industrielle formål er lavt innhold av jern både i bergart og mineraler. Langt flere forekomster enn forventet inneholder kalkspat og/eller dolomitt med lavt jerninnhold. Det betyr at det ved oppredning kan være mulig å produsere kalk av høy kvalitet fra eventuelle "nye" forekomster som tidligere ikke har vært ansett som interessante til industrielle formål. Ut fra de data som foreligger er de mest interessante regionene for kalkspatmarmor i Nordland (1) Ytre Helgeland inkl. Brønnøyområdet hvor Brønnøy Kalk har drift på Akselbergforekomsten og (2) Ofoten/Evenes-regionen som strekker seg inn i Sør-Troms (også kalt Ofoten - Sør-Troms regionen). Disse regionene krever særskilt oppfølging i form av nye undersøkelser for å oppnå bedre oversikt over ressursgrunnlaget. |
| Korneliussen, A. ; Raaness, A. ; Schaller, A. ; Gautneb, H. , 2011 |
| Forekomster av kalsiumkarbonat i Evenesområdet |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2011.040;40 s. sider |
| Abstrakt: | |
| Evenesområdet og deler av Ballangen inneholder forekomster av kalsiumkarbonat som kan tenkes å kunne bli attraktive som råvare for produksjon av høyverdige karbonatprodukter. Viktige faktorer i denne sammenheng er lavt innhold av karbonatbundet jern og mangan, fortrinnsvis under 250 ppm Fe+Mn; tilsvarende ønskes lavt innhold av magnesium, fortrinnsvis under 1 % MgO. I tillegg er det nødvendig at mineralogien er slik at det faktisk kan la seg gjøre å produsere høyverdige produkter. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||||
| NO0163.1 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.10 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.11 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.12 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.13 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.14 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.15 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.16 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.17 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.18 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.19 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.2 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.20 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.21 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.22 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.23 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.24 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.25 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.26 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.27 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.28 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.29 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.3 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.30 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.31 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.32 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.33 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.34 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.35 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.36 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.37 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.38 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.39 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.4 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.40 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.41 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.42 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.43 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.44 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.45 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.46 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.47 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.48 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.49 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.5 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.50 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.51 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.52 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.53 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.54 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.55 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.56 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.57 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.58 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.6 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.7 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.8 | Fastfjell |
|
|||||
| NO0163.9 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Evenes (1853) |
| Kart 1:50000: | Tjeldsundet (1332-3) | Kart 1:250000: | Narvik |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 560950 m. | Nord: | 7603249 m. |
| Lengdegrad: | 16.4926150 | Breddegrad: | 68.5349740 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Dolomitt |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 07.12.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Jordbrukskalk | 02.04.2003 | ||
| Fyllstoff | 02.04.2003 | ||
| Isolasjonsmateriale | 02.04.2003 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1996 - 1997 | Geokjemi | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1996 - 1997 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU | |
| Enkeltprøver i en veiskjæring på skogsbilveien opp fra Ramstad. |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Silur | |
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Strukturløs | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Silur |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Mineral | Mengde | |
| Dolomitt | Hovedmineral (>90%) | |
| Kalkspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Magnetitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Apatitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Grafitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Feltspat | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Glimmer | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Dolomittmarmorsonen, som tilhører Evenesflakets bergarter, har en mektighet som er anslått til å ligge i intervallet 50 - 100 m. I veiskjæringen er dolomittmarmoren splittet opp av tynne kalkspatmarmorssoner. Dolomittmarmoren er hvit til blek grå av farge, finkornet (sukkerkornet)og massiv til svak båndet. De viktigste forurensningene er: kvarts, feltspat og glimmer. I aksessoriske mengder opptrer foruten grafitt både magnetitt og svovelkis. Kommentarer: Dolomittmarmoren er av en kvalitet som høyst sannsynlig vil kunne tilfredsstille kravene til en lang rekke anvendelser. Denne antagelsen bygger imidlertid på undersøkelse foretatt i et begrenset parti av forekomsten / sonen. Av det geologiske kartet går det fram at sonen har en utstrekning mot syd på flere km. Området har en kompleks deformasjonshistorie slik at det vil være behov for en betydelig kartleggingsinnsats før en kan trekke noen konklusjoner vedrørende det økonomiske potensialet som ligger i denne forekomsten. |
| Beliggenhet |
| Det prøvetatte partiet er en veiskjæring på skogsbilveien opp fra Ramstad oppover mot Fjelldalsheia. Avstanden langs skogsbilveien og ned til sjøen er anslått til ca. 1 km. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||||
| NO0420.01 | Håndstykke |
|
|||||
| NO0420.02 | Håndstykke |
|
|||||
| NO0420.03 | Håndstykke |
|
|||||
| NO0420.04 | Håndstykke |
|
|||||
| NO0420.05 | Håndstykke |
|
|||||
| NO0420.06 | Håndstykke |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Evenes (1853) |
| Kart 1:50000: | Evenes (1331-4) | Kart 1:250000: | Narvik |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 570732 m. | Nord: | 7596096 m. |
| Lengdegrad: | 16.7271510 | Breddegrad: | 68.4685460 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Kalk |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 07.12.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Jordbrukskalk | 18.01.2001 | ||
| Fyllstoff | 18.01.2001 | ||
| Isolasjonsmateriale | 18.01.2001 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1993 - 1993 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU / Hustadkalk A/S | |
| 1993 - 1993 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:NGU / Hustadkalk A/S | |
| 1993 - 1993 | Geokjemi | Selskap/Institusjon:NGU/ Hustadkalk A/S |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Perm | |
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Helgelanddekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Salangsdekket | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Mineral | Mengde | |
| Dolomitt | Hovedmineral (>90%) | |
| Kalkspat | Hovedmineral (>90%) | |
| Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Glimmer | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Zirkon | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Magnetitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Grafitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Apatitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Rutil | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Feltspat | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Tremolitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Det aktuelle marmorfeltet tilhører den såkalte: Evenes-marmorgruppen (Gustavson,1974) som tektonisk tilhører "Helgelandskomplekset". Alderen antas å være kaledonsk. Undersøkelsene viste at området har en meget kompleks deformasjonshistorie. Dette avspeiler seg blant annet i et komplekst tektonisk bilde. Som et resultat av denne kompleksiteten er marmorformasjonen splittet opp i partier/soner av varierende utbredelse og kvalitet. I tillegg er marmorformasjonen splittet opp av større og mindre soner/nivåer med ulike typer glimmerskifre. Opptreden av linser og ganger av sure og basiske bergarter komplisere bildet ytterligere. På grunn av foldning er feltet bygget opp av en veksellagning/repetisjon av de ulike marmortypene. Den komplekse deformasjonshistorien med foldning, refolding og forkastninger har ført til lokale laterale utvidelser av de ulike "enhetene". Bergartene i området stryker N20° Ø med fall mot øst på 20-40°. Med utgangspunkt i de arbeider som er utført kan en grovt dele marmortypene inn i følgende enheter: - Grå kalkspatmarmor, utpreget båndet, med varierende innhold av silikater og med relativt grovkrystallinsk tekstur. Den kvaliteten synes å være den dominerende i området. - Hvit til blek grå kalkspatmarmor, "homogen", grå flammestrukturer og med grovkrystallinsk tekstur. - Grå/mørk grå kalkspatmarmor m/ uregelmessige årer og linser anriket på glimmer og kvarts. Stedvis utpreget tynnlaminert, høyt innhold av silikater og middels til grovkornet. Overganger til kalkglimmerskifer. - Fargebåndet (rød/hvit) kalkspatmarmor med middels til grovkornet tekststur. - Hvit, sukkerkornet dolomittmarmor, med gulig farge på vitret overflate. Kalkspatmarmor: Den mest fremtredende forurensningen i de ulike kalkspatmarmortypene er grafitt. Grafitten er som oftest anriket i avgrensede uregelmessige slirer og bånd men kan også opptre som impregnasjon jevnt fordelt gjennom hele bergarten. Grafitt opptrer i alle de undersøkte kalkspatmarmorkvalitetene i Evenesområdet. De mest fremtredende forurensningene, foruten grafitt, er ulike typer silikater. Silikatene er knytt til bestemte stratigrafiske nivåer som igjen avspeiler de opprinnelige avsetningsforhold. De mest fremtredende silikater er: kvarts, feltspat og glimmer (biotitt og muskovitt). I de båndete typene er disse mineralene som oftest anriket i de mørkegrå båndene. I aksessoriske mengder opptrer : tremolitt, rutil, apatitt, zirkon, magnetitt og kis (pyritt). Dolomittmarmor: Dolomittmarmoren i det undersøkte området, må karakteriseres som meget ren med liten innblanding av forurensende mineraler. Stedvis er den imidlertid preget av grå flammestrukturer som skyldes en viss innblanding av organisk materiale (grafitt). Tremolitt er funnet på slepper/glidespeil i de dolomittiske sonene. Totalt er det boret 493.60 m fordelt på 4 hull. Analyseresultatene viser at kalkspatmarmoren i de oppborete partiene av feltet er relativt innhomogen. Tildels betydelige variasjoner i den kjemiske sammensetningen avspeiler variasjoner i tilblandingen av de forurensende komponentene. Kvarts og glimmer er de dominerende silikatene. Innholdet av SiO varierer fra 2.36 - 8.24 vekt%. Karbonatbundet CaO varierer fra 47.65 - 53.08 vekt%. Karbonatbundet MgO fra 0.91 - 3.09 vekt%. Innholdet av fri dolomitt må imidlertid karakteriseres som beskjedent. KOMMENTAR (A. Korneliussen 24.02.2020): For anvendelser av karbonat hvor hvithet er et kvalitetskriterium er innhold av karbonatbundet (krystallbundet/syreløselig) Fe og Mn avgjørende, og bør være lavt (helst under 250 ppm Fe+Mn) for å oppnå høy hvithet i et eventuelt mineralkonsentrat, jo lavere jo bedre. NGU innførte i 2007 ICP-AES som standard analysemetode for å bestemme innhold av karbonatbundet Fe. Mn, Ca, Mg m.fl. Karbonatrapporter etter den tid har følgelig denne type informasjon. Som det framgår av Korneliussen m fl. (2011, 2018) har den hvite marmoren ved Evenestangen gjennomgående høyt innhold av karbonatbundet Fe og Mn, og vil derfor ha liten interesse for anvendelser hvor høy hvithet er et kvalitetskriterium. Derimot har den grå marmoren like øst for denne lavt innhold av Fe og Mn, og er derfor av potensiell interesse mht. høy hvithet. Denne sonen av hovedsakelig grå marmor ble nærmere fulgt opp av Korneliussen m. fl. (2018), fra sjøen ved Rørvika like øst for Evenestangen og 8-9 km mot nord. Ressursgrunnlaget er ut fra denne undersøkelsen formidabelt. |
| Beliggenhet |
| Beliggenhet: Det undersøkte kalksteinsfeltet strekker seg fra Evenestangen (rv.833) ved Ofotfjorden og ca. 3 km mot nord. Feltet dekker deler av Evenesåsen (vestsiden) samt Evenesfløya. Fra riksvei 833 går det en skogsbilvei innover i feltet. Ut fra denne går det en rekke "anleggsveier" inn til de ulike områdene av feltet. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Korneliussen, A. ; Raaness, A. ; Schaller, A. ; Gautneb, H. , 2011 |
| Forekomster av kalsiumkarbonat i Evenesområdet |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2011.040;40 s. sider |
| Abstrakt: | |
| Evenesområdet og deler av Ballangen inneholder forekomster av kalsiumkarbonat som kan tenkes å kunne bli attraktive som råvare for produksjon av høyverdige karbonatprodukter. Viktige faktorer i denne sammenheng er lavt innhold av karbonatbundet jern og mangan, fortrinnsvis under 250 ppm Fe+Mn; tilsvarende ønskes lavt innhold av magnesium, fortrinnsvis under 1 % MgO. I tillegg er det nødvendig at mineralogien er slik at det faktisk kan la seg gjøre å produsere høyverdige produkter. |
| Korneliussen, A.; Raaness, A.; Lynum, R.; Viken, G. , 2019 |
| Kalkspatmarmor i Evenesmarka og Nestbylia, Evenes og Saltdal, Nordland |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2018.023;110 sider |
| Abstrakt: | |
| Nordland har gode naturgitte forutsetninger for karbonatforekomster. En rekke gruver er i drift, med ulike produktkvaliteter og anvendelser. Ut fra de geologiske forutsetningene er potensialet for videre utvikling betydelig. Dette prosjektet tar for seg utvalgte karbonatbergarter ved Evenes (Evenesmarka) og i Saltdal (Nestbylia) som har gunstige mineralkjemiske egenskaper, og potensielt kan få framtidig industriell interesse for anvendelser hvor hvithet er et kvalitetskriterium. Det ble i Evenesmarka kjerneboret fem borehull langs veier i området, mens prøvetakingen i Nestbylia var som borkaks overflateprøvetaking i terrenget. I begge områdene ble det i tillegg utført feltanalyser direkte på fjell med bærbart XRF-analyseinstrument. Analyser bekrefter at begge områdene inneholder store mengder av karbonatbergart med lavt innhold av karbonatbundet (krystallbundet) jern og mangan, som er en forutsetning for industrielle anvendelser som stiller krav til høy hvithet. Magnesiuminnholdet er gjennomgående høyt (3-8 % MgO, lokalt høyere), først og fremst i Evenesmarka. Et karakteristisk trekk for begge forekomstene er kompleks mineralogi med mange inneslutninger av andre mineraler i karbonat, inkludert finfordelt grafitt. Evenesmarka er i varierende grad bebygd, og berører i de sydlige deler militært område øst for Evenes flyplass. Arealkonflikten mht. eventuell framtidig gruvedrift er derfor potensielt stor. I Nestbylia er det ingen bebyggelse og arealproblematikken vil kunne være enklere å håndtere. Nestbylia ansees å være mer egnet for videre utvikling i dagens situasjon, hovedsakelig fordi magnesiuminnhold er lavere enn for Evenesmarka, samt at arealsituasjonen er relativt gunstig. |
| Øvereng, Odd , 1973 |
| Råstoffundersøkelser i Nord-Norge. Kalkstein- og dolomittundersøkelser i Troms fylke. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1118/10;32 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomittundersøkelser som NGU har utført i Troms fylke i 1972. Ved Mehus (12321 Kvæfjord 387 317) i Kvæfjord kommune ligger en mektig sone med en middels- til grovkornet, gråhvit kalkstein. Konsistensen virker løs og ryen. Kvaliteten er imidlertid for dårlig til at forekomsten på det nåværende tidspunkt har økonomisk interesse. Det ble også foretatt orienterende undersøkelser i Skånland, Eve- nes og Tjeldsund kommuner. I dette området var kalksteinen temmelig ensartet. Den er middels- til grovkornet og gråblå av farge. Løs og ryen konsistens. Forurensninger i form av kvartsårer og -linser samt tynne (dm) lag av glimmer- skifer har stor utbredelse i de undersøkte kalksteinsfeltene. Ved Blåfjell- vann, Fjelldal og Evenestangen kan kalksteinen være av økonomisk interesse. Inne ved Blåfjellvann ble det påvist et ca. 50-60m mektig drag med en hvit, finkornet til tett dolomitt. Meget god kvalitet; >97% CaMg(CO3)2. Beliggen- heten er lite gunstig for økonomisk utnyttelse. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| NO0310.01 | Fastfjell |
|
||||
| NO0310.02 | Fastfjell |
|
||||
| NO0310.03 | Fastfjell |
|
||||
| NO0310.04 | Fastfjell |
|
||||
| NO0310.05 | Fastfjell |
|
||||
| NO0310.06 | Fastfjell |
|
||||
| NO0310.07 | Fastfjell |
|
||||
| NO0310.08 | Fastfjell |
|
||||
| NO0310.09 | Fastfjell |
|
||||
| NO0310.10 | Fastfjell |
|
||||
| NO0310.11 | Fastfjell |
|
||||
| NO0310.12 | Fastfjell |
|
||||
| NO0310.13 | Fastfjell |
|
||||
| NO0310.14 | Fastfjell |
|
||||
| NO0310.15 | Fastfjell |
|
||||
| NO0310.16 | Fastfjell |
|
||||
| NO0310.17 | Fastfjell |
|
||||
| NO0310.18 | Fastfjell |
|
||||
| NO0310.19 | Fastfjell |
|
||||
| NO0310.20 | Fastfjell |
|
||||
| NO0310.21 | Fastfjell |
|
||||
| NO0310.22 | Fastfjell |
|
||||
| NO0310.23 | Fastfjell |
|
||||
| NO0310.24 | Fastfjell |
|
||||
| NO0310.25 | Fastfjell |
|
||||
| NO0310.26 | Fastfjell |
|
||||
| NO0310.27 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Evenes (1853) |
| Kart 1:50000: | Evenes (1331-4) | Kart 1:250000: | Narvik |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 565832 m. | Nord: | 7594396 m. |
| Lengdegrad: | 16.6064820 | Breddegrad: | 68.4544960 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Kalk |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Jordbrukskalk | 17.04.2001 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1972 - 1972 | Geokjemi | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1972 - 1972 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | ||
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: |
| Kornstørrelse: | Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Helgelanddekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Salangsdekket | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Mineral | Mengde | |
| Kalkspat | Hovedmineral (50-90%) | |
| Glimmer | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Dolomitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Feltspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Kloritt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Grafitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Kalksteinen er middels-til grovkornet og grå av farge og med et varierende men jevnt over et høyt innhold av forurensende komponenter. De mest fremtredende forurensningene er glimmer og kvarts. Den grå fargen skyldes i hovedsak et varierende innhold av grafitt. Kalksteinen er i hovedsak utpreget båndet. Kalksteinsformasjonen er her splittet opp av et ukjent antall lag ( opp til 2 - 3 dm ) med finkornet tett og hvit dolomitt. Kvaliteten på kalksteinen i det prøvetatte profilet (veiskjæring) er for dårlig for kommersiell utnyttelse. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Bøckman, K.L. , 1967 |
| Norges kalksteins- og kvartsforekomster. |
| ;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 sider |
| Øvereng, Odd , 1973 |
| Råstoffundersøkelser i Nord-Norge. Kalkstein- og dolomittundersøkelser i Troms fylke. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1118/10;32 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomittundersøkelser som NGU har utført i Troms fylke i 1972. Ved Mehus (12321 Kvæfjord 387 317) i Kvæfjord kommune ligger en mektig sone med en middels- til grovkornet, gråhvit kalkstein. Konsistensen virker løs og ryen. Kvaliteten er imidlertid for dårlig til at forekomsten på det nåværende tidspunkt har økonomisk interesse. Det ble også foretatt orienterende undersøkelser i Skånland, Eve- nes og Tjeldsund kommuner. I dette området var kalksteinen temmelig ensartet. Den er middels- til grovkornet og gråblå av farge. Løs og ryen konsistens. Forurensninger i form av kvartsårer og -linser samt tynne (dm) lag av glimmer- skifer har stor utbredelse i de undersøkte kalksteinsfeltene. Ved Blåfjell- vann, Fjelldal og Evenestangen kan kalksteinen være av økonomisk interesse. Inne ved Blåfjellvann ble det påvist et ca. 50-60m mektig drag med en hvit, finkornet til tett dolomitt. Meget god kvalitet; >97% CaMg(CO3)2. Beliggen- heten er lite gunstig for økonomisk utnyttelse. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| NO0311.01 | Håndstykke |
|
||||
| NO0311.02 | Håndstykke |
|
||||
| NO0311.03 | Håndstykke |
|
||||
| NO0311.04 | Håndstykke |
|
||||
| NO0311.05 | Håndstykke |
|
||||
| NO0311.06 | Håndstykke |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Evenes (1853) |
| Kart 1:50000: | Evenes (1331-4) | Kart 1:250000: | Narvik |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 570299 m. | Nord: | 7594688 m. |
| Lengdegrad: | 16.7156110 | Breddegrad: | 68.4560370 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Kalk |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 07.12.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Jordbrukskalk | 02.04.2003 | ||
| Fyllstoff | 02.04.2003 | ||
| Sement | 02.04.2003 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1972 - 2001 | Geokjemi | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1972 - 2001 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1993 - 1993 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Hustadkalk A/S | |
| 1996 - 2001 | Detaljkartlegging | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Silur | |
| Genese: | Regionalmetamorf | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Silur |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Mineral | Mengde | |
| Kalkspat | Hovedmineral (>90%) | |
| Dolomitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Feltspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Rutil | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Apatitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Zirkon | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Magnetitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Glimmer | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Kvarts | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Grafitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Geologi: Bergartene antas å være av kambrosilurisk alder. De viktigste strukturelle trekkene i området er av kaledonsk alder. Deformasjonshistorien i dette området kan i grove trekk deles inn i 3 faser. En tidlig fase med sterk plastisk deformasjon samtidig med regionalmetamorfosen. Etterfulgt av to faser av mindre gjennomgripende karakter. De mest fremtredende foldene i den tidlige fasen er tilnærmet liggende, isoklinale eller subisoklinale. Retningen på disse foldene som er påvirket av refoldninger i senere faser er tilnærmet NØ-SV. Bergartene i området stryker tilnærmet N20° Ø med fall mot øst på 20-40° . Feltet inneholder flere typer av kalkspatmarmor, og av disse er det to typer som peker seg ut som økonomisk interessante, nemlig: 1. Grå kalkspatmarmor, utpreget båndet, med varierende innhold av silikater og med relativt grovkrystallinsk tekstur. Den typen synes å være den dominerende i området. 2. Hvit til blek grå kalkspatmarmor, "homogen", grå flammestrukturer og med grovkrystallinsk tekstur. Gråfargen på de ulike karbonatbergartene i området, skyldes i hovedsak et varierende innhold av grafitt, en forurensning som kan være kritisk når det gjelder fremstilling av høyrene/høyhvite kalkprodukter. De mest fremtredende forurensningene foruten grafitt er: glimmer (biotitt og muskovitt), kvarts og feltspat. I de båndete typene er de forurensende mineralene som oftest anriket i de mørke grå båndene. I aksessoriske mengder opptrer: rutil, apatitt, zirkon, magnetitt og kis (pyritt). De ulike kalkspatmarmortypene er splittet opp av soner med en hvit sukkerkornet og ren dolomittmarmor. Mektighetene på disse sonene varierer intervallet 5 - 10 m. Det er rimelig å anta at disse sonene tilhører samme dolomittmarmorlag og at bildet slik det fremtrer i dag med separate soner, er et resultat av folding og erosjon. Det fibrøse silikatmineralet tremolitt er funnet på slepper/glidespeil i disse sonene. De ulike marmortypene er splittet opp av større og mindre ganger/ kropper av intrusivt materiale (amfibolitter). Kommentarer: I 1993 gjennomførte Norsk Mineral A/S en omfattende råstoffundersøkelse i dette området. Hensikten var å få verifisert om ressursene var egnet for fremstilling av økonomisk interessante kalkprodukter. Det undersøkte området dekket et areal på ca. 1500 mål. For Norsk Mineral var beliggenhet og tonnasje, i tillegg til kvalitet, viktige parametere for utvelgelsen av dette området. Resultatene fra diamantboringene, samt omfattende feltundersøkelser, indikerer at området inneholder "rene" partier i en størrelsesorden som burde være interessante for industrien. |
| Beliggenhet |
| Det aktuelle området strekker seg fra sjøen m/ riksvei 833 ute ved Evenestangen, og 3-4 km mot nord. Fra riksveien går det en skogsbilvei innover i feltet med forgreninger av "anleggsveier" inn til de ulike områder av feltet. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Korneliussen, Are ; Gautneb, Håvard ; Raaness, Agnes , 2008 |
| Karakterisering av karbonatforekomster i Nordland |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.041;93 s. sider |
| Abstrakt: | |
| Karbonatforekomster er bergarter som har høyt innhold av karbonatmineralene kalkspat og dolomitt. Slike bergarter har i mange tilfeller gjennomgått en kompleks geologisk utvikling, noe som har resultert i forekomster med stor spennvidde i karakteristika og egnethet for forskjellige anvendelser. Karbonatbergarter i form av forskjellige varianter av kalkstein, kalkspatmarmor, dolomitt og dolomittmarmor er karakteristiske bergartstyper i visse deler av Norge. Ressursgrunnlaget i Nordland er betydelig og en kan forvente at gruvedrift på karbonatforekomster, særlig kalkstein og kalkspatmarmor, vil få stor betydning også i framtiden. Til sammen er det drift på 22 karbonatforekomster i Norge, hvorav 6 i Nordland. Formålet med rapporten er å belyse nye muligheter som kan stimulere til ny aktivitet og verdiskaping. Arbeidet er utført i form av et sammenliknende kjemisk og mineralogisk studium av karbonatprøver fra ulike deler av fylket. Prøveutvalget omfatter både forekomster som er ansett som viktige i dagens situasjon og forekomster som hittil ikke har vært særlig påaktet. Et felleskrav for bruk av karbonater til industrielle formål er lavt innhold av jern både i bergart og mineraler. Langt flere forekomster enn forventet inneholder kalkspat og/eller dolomitt med lavt jerninnhold. Det betyr at det ved oppredning kan være mulig å produsere kalk av høy kvalitet fra eventuelle "nye" forekomster som tidligere ikke har vært ansett som interessante til industrielle formål. Ut fra de data som foreligger er de mest interessante regionene for kalkspatmarmor i Nordland (1) Ytre Helgeland inkl. Brønnøyområdet hvor Brønnøy Kalk har drift på Akselbergforekomsten og (2) Ofoten/Evenes-regionen som strekker seg inn i Sør-Troms (også kalt Ofoten - Sør-Troms regionen). Disse regionene krever særskilt oppfølging i form av nye undersøkelser for å oppnå bedre oversikt over ressursgrunnlaget. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||||
| NO0418.01 | Håndstykke |
|
|||||
| NO0418.02 | Håndstykke |
|
|||||
| NO0418.03 | Håndstykke |
|
|||||
| NO0418.04 | Håndstykke |
|
|||||
| NO0418.05 | Håndstykke |
|
|||||
| NO0418.06 | Håndstykke |
|
|||||
| NO0418.07 | Håndstykke |
|
|||||
| NO0418.08 | Håndstykke |
|
|||||
| NO0418.09 | Håndstykke |
|
|||||
| NO0418.10 | Håndstykke |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
| Borkjerner: Stunes |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Evenes (1853) |
| Kart 1:50000: | Evenes (1331-4) | Kart 1:250000: | Narvik |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 568599 m. | Nord: | 7595400 m. |
| Lengdegrad: | 16.6746360 | Breddegrad: | 68.4628320 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Kalk |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 07.12.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Kjemikalier | 03.04.2003 | ||
| Fyllstoff | 03.04.2003 | ||
| Pigment | 03.04.2003 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1996 - 1996 | Geokjemi | ||
| 1996 - 1996 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU | |
| Prøvene er enkeltprøver tatt i en veiskjæring som går på tverrs gjennom sonen øst for Stuenes. |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Silur | |
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Strukturløs | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Silur |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Mineral | Mengde | |
| Kalkspat | Hovedmineral (>90%) | |
| Grafitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Glimmer | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Feltspat | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Kvarts | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Geologi: De økonomisk interessante partiene av kalkspatmarmoren i dette området tilhører Ramstadflakets kalkspatmarmorer. Bergartene i området stryker tilnærmet NNØ. Hvor veien vestover til Skardsvika krysser sonen ved Stuenes er marmoren overveiende massiv, grovkornet og hvit av farge, stedvis med diffuse grå flammestrukturer eller med lys grå bånd av en noe mer finkornet type. Marmorlagene ligger her tilnærmet horisontale og mektigheten er, som et resultat av tektonisk fordobling, anslått til ca. 80 m. Analyser: Det analyserte prøvematerialet er enkeltprøver fra et snitt langs riksveien som skjærer tilnærmet på tvers gjennom sonen øst for Stuenes. Visuelt synes det å være bare ubetydelige variasjoner i kvaliteten, noe som er bekreftet gjennom analyser av enkeltprøver langs et tverrprofil gjennom sonen. Kommentarer: Her finner vi, etter vår oppfatning, den beste kalkspatmarmorkvaliteten i hele regionen, noe som bekreftes gjennom de kjemiske analysene. Området har en sentral beliggenhet ettersom feltet strekker seg ned til Ofotfjorden. Området er tilnærmet uten relieff, med høyeste punkt over havet på ca. 30 m. Feltet ligger rett under innflygningen fra syd til Evenes lufthavn, noe som selvfølgelig er en stor ulempe for en eventuell drift. |
| Beliggenhet |
| Det undersøkte området ligger like øst for Stuenes, ca. 1.5 km vest for Evenes kirke og strekker seg fra sjøen syd for Kjerkberget og nordover til den forsvinner i Kjerkvannet under innflygningen fra syd til Evenes Lufthavn. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Korneliussen, Are ; Gautneb, Håvard ; Raaness, Agnes , 2008 |
| Karakterisering av karbonatforekomster i Nordland |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.041;93 s. sider |
| Abstrakt: | |
| Karbonatforekomster er bergarter som har høyt innhold av karbonatmineralene kalkspat og dolomitt. Slike bergarter har i mange tilfeller gjennomgått en kompleks geologisk utvikling, noe som har resultert i forekomster med stor spennvidde i karakteristika og egnethet for forskjellige anvendelser. Karbonatbergarter i form av forskjellige varianter av kalkstein, kalkspatmarmor, dolomitt og dolomittmarmor er karakteristiske bergartstyper i visse deler av Norge. Ressursgrunnlaget i Nordland er betydelig og en kan forvente at gruvedrift på karbonatforekomster, særlig kalkstein og kalkspatmarmor, vil få stor betydning også i framtiden. Til sammen er det drift på 22 karbonatforekomster i Norge, hvorav 6 i Nordland. Formålet med rapporten er å belyse nye muligheter som kan stimulere til ny aktivitet og verdiskaping. Arbeidet er utført i form av et sammenliknende kjemisk og mineralogisk studium av karbonatprøver fra ulike deler av fylket. Prøveutvalget omfatter både forekomster som er ansett som viktige i dagens situasjon og forekomster som hittil ikke har vært særlig påaktet. Et felleskrav for bruk av karbonater til industrielle formål er lavt innhold av jern både i bergart og mineraler. Langt flere forekomster enn forventet inneholder kalkspat og/eller dolomitt med lavt jerninnhold. Det betyr at det ved oppredning kan være mulig å produsere kalk av høy kvalitet fra eventuelle "nye" forekomster som tidligere ikke har vært ansett som interessante til industrielle formål. Ut fra de data som foreligger er de mest interessante regionene for kalkspatmarmor i Nordland (1) Ytre Helgeland inkl. Brønnøyområdet hvor Brønnøy Kalk har drift på Akselbergforekomsten og (2) Ofoten/Evenes-regionen som strekker seg inn i Sør-Troms (også kalt Ofoten - Sør-Troms regionen). Disse regionene krever særskilt oppfølging i form av nye undersøkelser for å oppnå bedre oversikt over ressursgrunnlaget. |
| Korneliussen, A. ; Raaness, A. ; Schaller, A. ; Gautneb, H. , 2011 |
| Forekomster av kalsiumkarbonat i Evenesområdet |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2011.040;40 s. sider |
| Abstrakt: | |
| Evenesområdet og deler av Ballangen inneholder forekomster av kalsiumkarbonat som kan tenkes å kunne bli attraktive som råvare for produksjon av høyverdige karbonatprodukter. Viktige faktorer i denne sammenheng er lavt innhold av karbonatbundet jern og mangan, fortrinnsvis under 250 ppm Fe+Mn; tilsvarende ønskes lavt innhold av magnesium, fortrinnsvis under 1 % MgO. I tillegg er det nødvendig at mineralogien er slik at det faktisk kan la seg gjøre å produsere høyverdige produkter. |
| Øvereng, Odd , 2003 |
| En vurdering av kalkspat- og dolomittmarmorpotensialet i kommunene Tjeldsund, Evenes og Skånland |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.009;58 sider |
| Abstrakt: | |
| I 1996 ble det ved NGU utabeidet planer for et landsdekkende karbonatprogram: "to locate and characterise Norwegian carbonate deposits and provinces of economical interest". Evenes-området ble valgt ut som det første som skulle evalueres. Undersøkelsene har i hovedsak vært begrenset til geologisk nykartlegging og kjemostratigrafisk aldersdatering av de ulike typene av kalkspatmarmor og dolomittmarmor i området. Resultatene fra kartleggingen er oppsummert i NGU Rapport 2002.088. I prosjektperioden, 1996-2001 ble det også foretatt en vurdering av karbonatpotensialet med tanke på en kommersiell utnyttesle. Rapporten gir en oversikt over resultatene fra den økonomiske evalueringen av karbonatpotensialet i regionen. Karbonatbergartene dekker store arealer i området og gjennom den geologiske kartleggingen har en delt karbonatene inn i ulike hovedtyper/enheter. Undersøkelsene viser at det kan være betydelige variasjoner i renhet, både mellom- og innenfor de enkelte enhetene. Industrien stiller strenge krav til kvalitet, slik at bare begrensede partier av den undersøkte marmoren tilfredsstiller dagens krav for økonomisk utnyttelse. Rapporten konkluderer med at det er kalkspatmarmoren som i første rekke er det interessante råstoffet med tanke på industriell utnyttelse. Følgende 5 forekomster / områder er trukket fram som særlig interessante: Fjelldalsheia. Tjeldsund kommune Sandstrand. Skånland kommune Evenestangen. Evenes kommune Stuenes. Evenes kommune I området finnes en lang rekke soner med dolomittmarmor som i partier har en kvalitet som tilfredsstiller kraven for økonomisk utnyttelse, men mektigheten er for liten (fra 5 til 20 m), til at de lar seg utnytte industrielt. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||||
| IL07 | Håndstykke |
|
|||||
| NO0419.01 | Håndstykke |
|
|||||
| NO0419.02 | Håndstykke |
|
|||||
| NO0419.03 | Håndstykke |
|
|||||
| NO0419.04 | Håndstykke |
|
|||||
| NO0419.05 | Håndstykke |
|
|||||
| NO0419.06 | Håndstykke |
|
|||||
| NO0419.07 | Håndstykke |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Evenes (1853) |
| Kart 1:50000: | Evenes (1331-4) | Kart 1:250000: | Narvik |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 568755 m. | Nord: | 7598306 m. |
| Lengdegrad: | 16.6803770 | Breddegrad: | 68.4888470 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Evenes (1853) |
| Kart 1:50000: | Skjomen (1331-1) | Kart 1:250000: | Narvik |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 575132 m. | Nord: | 7588196 m. |
| Lengdegrad: | 16.8287990 | Breddegrad: | 68.3965880 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Dolomitt |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Internasjonal betydning (reg. 20.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Abrasiv | 09.11.2000 | ||
| Jordbrukskalk | 09.11.2000 | ||
| Fyllstoff | 09.11.2000 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1971 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Franzefoss Bruk A/S |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Strukturløs | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | Bogen group, Hekkelstrand Marb | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Mineral | Mengde | |
| Grafitt | ||
| Dolomitt | Hovedmineral (>90%) | |
| Kalkspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Tremolitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Glimmer | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Kloritt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Franzefoss Kalk AS har sitt produksjonsanlegg av dolomitt i Ballangen kommune. Anlegget ligger ved Hekkelstrand , 6 mil sør for Narvik. Her produseres det to typer dolomitt i et dagbrudd. Det er produksjon på Arctic Dolomitt S med et høyt Mg - innhold og Arctic Dolomitt SH med en høy hvithet. Videre er det store mengder av kalkstein av varierende kvalitet i området. Det ta ut ca. 350 000 tonn stein fra bruddet hvert år. Det er 11 ansatte og en lærling ved anlegget som tar seg av boring, sprengning og knusing. Alt transportarbeide er satt ut til en lokal entreprenør. Anlegget er sertifisert iht. ISO 9002. Geologien i området er svært komplisert da forekomsten har gjennomgått fire foldefaser, og forekomsten blir gjennomtrengt av glimmerskifer, amfibolittlinser og gneis. Dette stiller store krav til brytingen av stein. |
| Beliggenhet |
| Forekomsten ligger ute ved Hekkelstrand på rv.819 mellom Ballangen og Kjeldebotn, ca. 10 km fra Ballangen. Anlegget med bruddområdet ligger like ved veien. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Korneliussen, Are ; Gautneb, Håvard ; Raaness, Agnes , 2008 |
| Karakterisering av karbonatforekomster i Nordland |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.041;93 s. sider |
| Abstrakt: | |
| Karbonatforekomster er bergarter som har høyt innhold av karbonatmineralene kalkspat og dolomitt. Slike bergarter har i mange tilfeller gjennomgått en kompleks geologisk utvikling, noe som har resultert i forekomster med stor spennvidde i karakteristika og egnethet for forskjellige anvendelser. Karbonatbergarter i form av forskjellige varianter av kalkstein, kalkspatmarmor, dolomitt og dolomittmarmor er karakteristiske bergartstyper i visse deler av Norge. Ressursgrunnlaget i Nordland er betydelig og en kan forvente at gruvedrift på karbonatforekomster, særlig kalkstein og kalkspatmarmor, vil få stor betydning også i framtiden. Til sammen er det drift på 22 karbonatforekomster i Norge, hvorav 6 i Nordland. Formålet med rapporten er å belyse nye muligheter som kan stimulere til ny aktivitet og verdiskaping. Arbeidet er utført i form av et sammenliknende kjemisk og mineralogisk studium av karbonatprøver fra ulike deler av fylket. Prøveutvalget omfatter både forekomster som er ansett som viktige i dagens situasjon og forekomster som hittil ikke har vært særlig påaktet. Et felleskrav for bruk av karbonater til industrielle formål er lavt innhold av jern både i bergart og mineraler. Langt flere forekomster enn forventet inneholder kalkspat og/eller dolomitt med lavt jerninnhold. Det betyr at det ved oppredning kan være mulig å produsere kalk av høy kvalitet fra eventuelle "nye" forekomster som tidligere ikke har vært ansett som interessante til industrielle formål. Ut fra de data som foreligger er de mest interessante regionene for kalkspatmarmor i Nordland (1) Ytre Helgeland inkl. Brønnøyområdet hvor Brønnøy Kalk har drift på Akselbergforekomsten og (2) Ofoten/Evenes-regionen som strekker seg inn i Sør-Troms (også kalt Ofoten - Sør-Troms regionen). Disse regionene krever særskilt oppfølging i form av nye undersøkelser for å oppnå bedre oversikt over ressursgrunnlaget. |
| Melezhik, Victor; Sørdal, Torbjørn; Øvereng, Odd , 1998 |
| Dolomite marble potential in the Ofotenfjord area |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.97.184;29 sider |
| Abstrakt: | |
| This report will show the results obtained within the co-operative project concerning the dolomite marble potential in the Ofotensjord area. The main objectives were to find dolostones which may be used in the industry as an industrial mineral. The entirely tectono-stratigraphic section of the area only two from three marble sequences are known to contain the major developments of the dolomite marbles. These are the Evenes and Hekkelstrand Marble. Two major units of dolomite marble have been documented in the Evenes Marble. One is near the structural base of the group, other is in the upper part of the Evenes Marble sequence. Based on the limited mapping seven localities of dolomite marble have been selected in the Ofotenfjord area. Four occurrences of dolomite marble out of seven studied may be considered for future follow-up work. These are the dolomite marbles exposed at Ramstad, Sinklia, Skårnesdalen and Tjeldsundet. The Skårnesdalen occurrence is located in the Hekkelstrand Marble whereas the other three are a part of the Evenes Marble sequence. If all factors are con- sidered (geographic location, accessibility, possible volume, quality, extraction) the Ramstad occurrence is considered to have the highest potential. The final assessment should include detail mapping of a limited area in order to evaluate the volume and distribution of different quality dolomite marbles. |
| Melezhik, Victor; Zwaan, Bouke K.; Motuza, Gedeminas; Roberts, David; Solli, Arne; Fallick, Anthony E.; Gorokhov, Igor M.; Kusnetzov, Anton B. , 2003 |
| New insights into the geology of high-grade Caledonian marbles based on isotope chemostratigraphy |
| ;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.83;209-242 sider |
| Abstrakt: | |
| A first attempt to employ carbon and strontium isotope stratigraphy together with 1.20, 000 scale mapping for chronostratigraphic subdivision and geological correlation of non-fossiliferous sedimentary successions in the polydeformed, high-grade, marble-dominated terrane has been successful. The isotope stratigraphy was based on 315 analyses of major and trace elements [...] Forkortet abstract |
| Vogt, Johan H.L. , 1897 |
| Norsk marmor |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider |
| Abstrakt: | |
| Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie. |
| Flood, Boye , 1962 |
| Rapport fra en undersøkelse av Hekkelstrand marmorfelt i Ballangen, Nordland fylke. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5656;3 sider |
| Abstrakt: | |
| Marmoren går ut i sjøen litt øst for midten av Haafjeldsmulden. Forekomsten ble tidligere drevet med henblikk på marmorblokker til bygningsstein. Berg- arten er en sterkt dolomittisert kalkmarmor, med økende grad av dolomitt- isering mot vest eller mot hengen. Undersøkelsene ble konsentrert til dette området, hvor også den tidligere drift har funnet sted. Dolomittens strøk er ca. 260 gr. SV og fall 75 gr. mot NV. Det ble tatt to prøver fra forekomsten. I det gamle bruddet ved sjøen som går inn i bakken ca. 3 m under veiplanet, ble prøve 1 tatt over en mektighet på ca. 4.5 m. Prøve 2 ble tatt over en mektighet på ca. 8 m i det gamle bruddet ovenfor Hekkelstrand gård. Prøve 1 Prøve 2 Prøve 1 Prøve 2 ---------------------------------------------------- CaO 33.14% 32.71% MgO 19.01% 19.27% CO2 47.06% 47.02% P2O5 0.02% 0.03% SiO2 0.55% 0.45% FeO 0.15% 0.14% Al2O3 - - Hvis sammensetningen er tilfredsstillende for industriell utnyttelse, kan det tas ut større representative prøver i og ved det øvre bruddet. |
| Kvalheim, Aslak , 1962 |
| Analyser av dolomitt fra Hekkelstrand og kvartsitt fra Bøelv, Ballangen, Nordland. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5708;1 sider |
| Abstrakt: | |
| Forekomster: 1907 Hekkelstrand 33 5752 75885, 5754 75884, 5760 75881, 1909 Bøelv 33 5769 75866. Rapporten presenterer analyseresultater fra kjemisk analyse på prøver fra de ovenfornevnte forekomster. Det er analysert på følgende oksyder; CaO, MgO, CO2, P2O5, SiO2, FeO, Al2O3. |
| Mortensen, M. , 1962 |
| Hekkelstrand grube. Kjemiske analyser av profilprøver 1:500 |
| ;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1565 |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| NO0313.01 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.02 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.03 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.04 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.05 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.06 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.07 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.08 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.09 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.10 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.100 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.101 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.102 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.103 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.104 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.105 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.106 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.107 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.108 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.109 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.11 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.110 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.111 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.112 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.113 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.114 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.115 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.116 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.117 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.118 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.119 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.12 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.120 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.121 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.122 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.123 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.124 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.125 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.126 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.127 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.128 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.129 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.13 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.130 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.131 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.132 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.133 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.134 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.135 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.136 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.137 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.138 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.139 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.14 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.140 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.141 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.142 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.15 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.16 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.17 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.18 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.19 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.20 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.21 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.22 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.23 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.24 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.25 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.26 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.27 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.28 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.29 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.30 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.31 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.32 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.33 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.34 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.35 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.36 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.37 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.38 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.39 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.40 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.41 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.42 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.43 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.44 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.45 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.46 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.47 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.48 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.49 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.50 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.51 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.52 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.53 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.54 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.55 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.56 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.57 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.58 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.59 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.60 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.61 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.62 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.63 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.64 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.65 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.66 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.67 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.68 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.69 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.70 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.71 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.72 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.73 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.74 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.75 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.76 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.77 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.78 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.79 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.80 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.81 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.82 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.83 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.84 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.85 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.86 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.87 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.88 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.89 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.90 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.91 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.92 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.93 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.94 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.95 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.96 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.97 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.98 | Fastfjell |
|
||||
| NO0313.99 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Evenes (1853) |
| Kart 1:50000: | Skjomen (1331-1) | Kart 1:250000: | Narvik |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 575246 m. | Nord: | 7583733 m. |
| Lengdegrad: | 16.8283380 | Breddegrad: | 68.3565510 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Kalk |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 07.12.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1900 - 1900 | Røsking | Selskap/Institusjon:Ankerske |
Mineralisering |
| Genese: | Form: | |||
| Hovedtekstur: | Min. fordeling: |
| Kornstørrelse: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Periode: |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Mineral | Mengde | |
| Kalkspat | Hovedmineral (>90%) | |
| Muskovitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Grafitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| O. Ø.: Grå kalk, relativt rein. O.Ø. har analyser av kalk fra forekomsten. I. L.: Forkomsten ligger i grenseland til Statsgrunn men kalkdraget går inn på Stasgrunn mot VSV. Kalken er forsøkt drevet som naturstein på slutten av 1800-tallet. Ankerske sto for uttaket. Blokkene ligger i dag lagret på Murstranden ved fjorden tilhugd etter spesielle mål. Blokkene er ved tidligere befaring vurdert som temmelig ren grå, middelkornig kalk. Mekanisk ser det ut til å være en god stein. En av disse blokkene kan betraktes på torvet i Ballangen i steinen med relieff av oberst Hyldmo som etablerte realskolen i Ballangen. Analyseresultater fra Hammerfall Dolomitt AS: uløst Fe2O3 Al2O3 CaO MgO I bruddstuff: 0.69 0.02 0.01 54.0 1.4 Plukkprøver: 0.69 0.03 0.01 54.7 0.9 Befaring 5.7.00: Forekomsten er utnyttet som naturstein. Kalk-marmoren er ren kjemisk sett. Den er massiv og tykkbenket som har medført at den er brukt som naturstein. De andre kalkene som hele fjellsida opp mot Håfjellbruna består av er mer forskifret kalk som er mer forurenset med glimmer. Enheten kan følges flere km i retning SV-NØ. Se Foslies geologiske kart i M 1:12 500 over Bjørkåsens gruvers konsesjonsområde. Området er nokså overdekket og frodig så det er vanskelig å anslå mektigheten av denne massive typen grå marmor. Kvaliteten synes å være til stede over flere titalls meter. Fallet på enheten ligger på 30-40 grader mot NV, og terrenget er såpass flatt at driftsforhold synes å være til stede. Lok.: 68.20.603 / 16.43.703. Marmoren er middelkornet til grovkornet og det kan mest sannsynlig ikke forventes at den er brennbar. To prøver ble ved befaringen tatt for å sjekke kjemien av kalk-marmoren. En prøve er tatt midt i bruddet i fast fjell, mens en er tatt på tippen med chips fra forskjellige blokker. Konklusjon: Marmoren må også vurderes som naturstein. Den er ikke inne i natursteinsdatabasen. Forekomsten bør registreres av SSF dersom den ligger på Statsgrunn. Den er såpass homogen og ren at den også bør vurderes som ny registrering der den går inn på Statsgrunn. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||
| NO0316 | Tipprøve |
|
|||
| NO0316 | Fastfjell |
|
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Evenes (1853) |
| Kart 1:50000: | Evenes (1331-4) | Kart 1:250000: | Narvik |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 569332 m. | Nord: | 7577096 m. |
| Lengdegrad: | 16.6803390 | Breddegrad: | 68.2985610 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Kalk |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Regional betydning (reg. 10.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Jordbrukskalk | 04.12.2000 | ||
| Sement | 03.01.2001 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1974 - 1974 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU/Norcem A/S | |
| 1974 - 1974 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:NGU/Norcem A/S | |
| 1974 - 1974 | Geokjemi | Selskap/Institusjon:NGU/Norcem A/S |
Mineralisering |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | ||
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: |
| Kornstørrelse: | Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Seve-Kølidekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Salangsdekket | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Evenes gruppen | Formasjon: |
Mineralogi |
| Mineral | Mengde | |
| Kalkspat | Hovedmineral (>10%) | |
| Muskovitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Feltspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Amfibol | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Granat | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Kloritt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Dolomitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| O. Ø: I samarbeide med Norcem A/S gjennomførte NGU i 1974 et sonderende diamantborprogram i et kalkfelt oppe i Djupåsen på nordsiden av Djupvatnet. Råstoffundersøkelsene var et ledd i Norcem´s planer om å sikre tilskuddskalk til sementproduksjonen i Kjøpsvik. Det undersøkte feltet utgjør et begrenset område innenfor de mektige karbonatformasjonene i Håfjellsmulden. Feltet strekker seg ned til nord-siden av Djupvatnet. Kalksteinen er middels - til finkornet. Den er utpreget båndet med alternerende grå og mørke grå bånd/lag. De mørke grå båndene er jevnt over sterkt forurenset av glimmer og kvarts. Disse båndene står opp som "rygger" på vitrede flater og gir bergarten et riflet overflate. I partier må kalksteinen karakteriseres som meget uren. I tillegg er den i partier gjennomvevet av større og mindre linser / årer av sekundær kvarts. Videre er karbonatsonen i dette området splittet opp av soner med glimmerskifer. Kalksteinen i feltet kan i ubearbeidet form muligens brukes til jordbrukskalk. I. L.: NORCEM boret totalt 5 hull på tilsammen 600 m. Kjernene er på NGU. Tilhører kalkene på østsiden av Håfjellsmulden og sannsynligvis under Ballangen - Narvik ofiolittfragment (Boyd). Rapport er kjøpt inn til SSF arkiv. Rapporten forklarer boringen og analysene, med ingen virkelig geologiske profiler eller geologisk kontroll. Borkjernene er fotografert og beskrevet. Gjennomsnittanalyse: MgO - 1.6% SiO2 - 14% Al2O3 - 3.7% Fe2O3 - 1.7% TiO2 - 0.4% K2O+Na2O - 0.98% S - 0.35% Konklusjon: Dette er en sementkalkstein! Kun deler av forekomsten er på Statsgrunn. Trengs ikke med registrering. Litteratur: NGU rapp. 1254 |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Øvereng, Odd , 1974 |
| Diamantboring, geologisk beskrivelse av borkjerner, Djupåsen kalkfelt i Nordland fylke. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1254;10 sider |
| Abstrakt: | |
| Mellom A/S Norcem og NGU ble det våren 1974 inngått avtale om en sonderende diamantboring i Djupåsen kalkfelt. Det undersøkte feltet ligger i ombøy- ningen av Harefjellsmulden. Kalksteinen er middels til finkornet, lys til mørk grå og har linser av kvarts og gjerne linser og slirer med rekrystalli- sert kalkstein i seg. Tynne glimmerskiferlag er vanlig forurensning i kalken. Fem loddhull på tilsammen 600,20 m er boret, og borkjernene er beskrevet geologisk, prøvetatt og analysert kjemisk pr. 2 meter på totalt karbonat og MgO. Videre er samleprøver pr. 14 m borkjernelengde analysert på CO2, SiO2, Al2O3, TiO2, MgO, Na2O, K2O og S. Analyseresultatene viser at kalksteinen er av varierende og jevnt over dårlig kvalitet. Gjennomsnittsverdier er: totalt karbonat = 78,92 %, CaCO3 = 74,82 %, MgO = ca.1,6 %, SiO2 = ca.14,0 %, Al2O3 = ca.3,7 %, Fe2O3 = ca.1,7 %, TiO2 = ca.0,4 %, Na2O+K2O = 0,98 % og S = 0,35 %. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| NO0383.01 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.02 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.03 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.04 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.05 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.06 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.07 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.08 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.09 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.10 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.11 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.12 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.13 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.14 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.15 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.16 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.17 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.18 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.19 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.20 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.21 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.22 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.23 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.24 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.25 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.26 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.27 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.28 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.29 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.30 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.31 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.32 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.33 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.34 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.35 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.36 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.37 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.38 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.39 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.40 | Fastfjell |
|
||||
| NO0383.41 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Evenes (1853) |
| Kart 1:50000: | Evenes (1331-4) | Kart 1:250000: | Narvik |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 569331 m. | Nord: | 7577088 m. |
| Lengdegrad: | 16.6803110 | Breddegrad: | 68.2984850 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Kalk |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | (Ingen data) |
Mineralisering |
| Genese: | Form: | |||
| Hovedtekstur: | Min. fordeling: |
| Kornstørrelse: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Periode: |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Se NO0383 Djupåsen for mer informasjon. |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Evenes (1853) |
| Kart 1:50000: | Evenes (1331-4) | Kart 1:250000: | Narvik |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 571332 m. | Nord: | 7585496 m. |
| Lengdegrad: | 16.7345090 | Breddegrad: | 68.3733690 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Dolomitt |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1999 - 2000 | Geologi | Selskap/Institusjon:SSF |
Mineralisering |
| Genese: | Form: | |||
| Hovedtekstur: | Min. fordeling: |
| Kornstørrelse: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Periode: |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Mineral | Mengde | |
| Dolomitt | Hovedmineral (>90%) | |
| Kalkspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Muskovitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Kvarts | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| I. L.: Dolomitten er fortsettelsen av Hekkelstrand dolomitten som drives av Franzefoss.. På Kvitbergan synes dolomitten ren, homogen og har svært lite inklusjoner av skifer etc. som på Hekkelstrand, er et stort problem. Ugunstig faktor er lengre fra avstand fra havet og høyere til fjells. Avstanden er imidlertid ikke så stor til Kjeldebotn ned gjennom Skårnesdalen med et kort stykke ny vei fra gårdene i Skårnesdalen. Det er også et alternativ å bruke vei til Hekkelstrand gjennom eksiterende brudd. Her vil det bli vei etter hvert som brytingen følger forekomsten langs strøket mot Kvitbergan. Kaianlegg for store båter er etablert på Hekkelstrand. Det går an å lage en fornuftig bryting. Underjordsdrift vil kunne pågå etter et elegant opplegg med fordring av dolomitten ved hjelp av tyngdekraften. Franzefoss har boret på dolomittforekomsten på Nilsheimen like nedenfor (mot ØNØ). Det kan kanskje være aktuelt med et samarbeid mellom SSF og Franzefoss. Befaring 3.7.00: Ovenfor skoggrensen har dolomitten en mektighet på i størrelsesorden 50 m hvor den er ren og uten innblanding av skifer eller andre forurensninger. Kun et par klyser med kvarts er observert. Som ligg for den tykke og rene dolomitten er det funnet en metertykk skifer og under (litologisk) denne er det også en dolomittbenk på minst 10 m. Under dette finnes det igjen en grågul kalk før en kommer inn i glimmerskifer og granatglimmerskifer. Lenger opp mot det høyeste punktet for utgående på Håfjellet er det imidlertid igjen mer innblanding av glimmerskiferlag og lag med grafittførende skifer i dolomitten. Den svakt grålige varianten og den mer finlaminerte grålige båndete varianten er på snaufjellet SV for Kvitbergan mindre mektig enn i eksisterende brudd på Hekkelstrand. Når det gjelder motstandsdyktighet mot forvitring er det tydelig at dolomitten er bedre enn kalkene i området. I tykke grå kalksteiner noen hundre meter i ligg av dolomitten er det ofte utviklet karst og vannet drenerer på sprekker og hulrom nede i kalken. I dolomittsonen renner derimot vannet på overflaten og gir utmerkede renvaskede bekkeprofiler. Det samme gjelder langs hele den undersøkte strøklengden av dolomitten, også NØ over mot Hekkelstrand. Det ble samlet inn tre prøver over mektigheten fra heng til ligg (1 - 3) av den hvite dolomitten. GPSen ga følgende avlesning på prøvelokalitetene: 1: N 68.22.309, Ø 16.43.541 - mot heng 2: N 68.22.298, Ø 16.43.553 - midt i sonen 3: N 68.22.291, Ø 16.43.566 - mot ligg Analyser fra Hammerfall Dolomitt: uløst Fe3O3 Al2O3 CaO MgO Rx Ry Rz R457 Gulverdi 1. 0.30 0.09 0.01 31.2 21.1 94.4 94.3 93.3 93.3 1.2 2. 0.37 0.06 0.02 30.7 21.1 92.6 92.4 91.7 91.7 1.0 3. 0.67 0.09 0.03 30.6 21.5 Konklusjon: Kvitbergan bør registreres som interessant forekomst på Statsgrunn NGU rapp. 1254. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||
| NO0040 | Fastfjell |
|
|||
| NO0040 | Fastfjell |
|
|||
| NO0040 | Fastfjell |
|
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Evenes (1853) |
| Kart 1:50000: | Astafjorden (1332-2) | Kart 1:250000: | Narvik |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 575232 m. | Nord: | 7620196 m. |
| Lengdegrad: | 16.8546910 | Breddegrad: | 68.6834120 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Kalk |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Jordbrukskalk | 14.02.2001 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1972 - 1972 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1972 - 1972 | Geokjemi | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 2000 - 2001 | Detaljkartlegging | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Seve-Kølidekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Salangsdekket | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: | Øverste dekkeserie |
Mineralogi |
| Mineral | Mengde | |
| Kalkspat | Hovedmineral (>10%) | |
| Glimmer | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Dolomitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Feltspat | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Grafitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Lokaliteten ligger ved det lille tettstedet Tovik og tilhører et større karbonatkompleks. Området er kraftig overdekket og blotningene er få og spredte. De beste snittene får en i veiskjæringer og i områdene nede ved sjøen. I det aktuelle området er kalksteinen splittet opp av et stort antall nivåer/lag med glimmerskifer. Utbredelsen av større og mindre årer/linser av kvarts er meget stor i dette området. Kalksteinen er middels til grovkornet og grå til mørke grå av farge og utpreget båndet. Båndingen kommer tydelig frem på vitrede flater hvor de resistente kvars-glimmeranrikede båndene/sjiktene står opp som rygger noe som gir overflaten et riflet utseende. Spetter av svovelkis er vanlig. Prøvene merket: P.Aa. 72-86...-88 representerer en mektighet på ca. 40 m. Analyseresultatene viser at kalksteinen i dette området er noe dolomittisk. Analyseresultatene skulle være representative for store partier i området. Den kraftige tilblandingen av forurensninger i form av glimmerskifer og kvartslinser samt det høye innholdet av MgO gjør at en industriell utnyttelse synes uaktuell. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Øvereng, Odd , 1973 |
| Råstoffundersøkelser i Nord-Norge. Kalkstein- og dolomittundersøkelser i Troms fylke. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1118/10;32 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomittundersøkelser som NGU har utført i Troms fylke i 1972. Ved Mehus (12321 Kvæfjord 387 317) i Kvæfjord kommune ligger en mektig sone med en middels- til grovkornet, gråhvit kalkstein. Konsistensen virker løs og ryen. Kvaliteten er imidlertid for dårlig til at forekomsten på det nåværende tidspunkt har økonomisk interesse. Det ble også foretatt orienterende undersøkelser i Skånland, Eve- nes og Tjeldsund kommuner. I dette området var kalksteinen temmelig ensartet. Den er middels- til grovkornet og gråblå av farge. Løs og ryen konsistens. Forurensninger i form av kvartsårer og -linser samt tynne (dm) lag av glimmer- skifer har stor utbredelse i de undersøkte kalksteinsfeltene. Ved Blåfjell- vann, Fjelldal og Evenestangen kan kalksteinen være av økonomisk interesse. Inne ved Blåfjellvann ble det påvist et ca. 50-60m mektig drag med en hvit, finkornet til tett dolomitt. Meget god kvalitet; >97% CaMg(CO3)2. Beliggen- heten er lite gunstig for økonomisk utnyttelse. |
| Øvereng, Odd; Furuhaug, Leif , 2002 |
| Karbonatressurser i Troms fylke |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.028;94 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten gir en tilnærmet samlet oversikt over registrerte forekomster av kalkstein- og dolomitt i Troms fylke. Sammenstillingen bygger på tilgjengelig arkivmateriale i form av rapporter og geologiske kart. I tillegg er det i programperioden utført undersøkelser med innsamling av prøver for kjemiske analyser på nye lokaliteter, samt supplerende undersøkelser på flere av de tidligere kjente forekomstene. Forekomstene av kalkstein og dolomitt er spredt utover hele fylket. Til sammen 60 forekomster er omtalt i rapporten. Langt de flest av forekomstene er for urene til at de tilfredsstiller dagens krav for industriell utnyttelse. Det finnes imidlertid unntak. Kalksteinsforekomsten Sandstrand (Skånland) har kvaliteter som kan være egnet til bruk som indistriråstoff. Breivoll kalksteinsforekomst ute på Rolla (Ibestad) er av en kvalitet som kan være egnet for produksjon av høyhvite fyllstoffprodukter. Usikkerheten her er i første rekke knyttet til dokumentasjon av brytbar tonnasje. Videre finnes et kalksteinsbrudd (fortiden ikke i drift) ved Karlstad (Målselv) hvor kalksteinen er av en kvalitet som kan være egnet for industriell utnyttelse. Bruk til fremstilling av brent kalk kan her være en av mulighetene. Når det gjelder forekomster av dolomitt synes mulighetene for industriell utnyttelse og være noe mer positive enn for kalksteinsforekomstene i fylket. Her kan vi trekke fram en rekke forekomster: Skøelv (Sørreisa), Potrasbukt (Balsfjord), Nakken, Breivikeidet (Tromsø) og Karlsøy (Karlsøy). Forekomstene ved Skøelv, Potrasbukt og Karlsøy har en kvalitet som burde være interessant med tanke på produksjon av høyhvite - og høyrene dolomittprodukter. Forekomsten ved Potrasbukt er så vidt interessant at den vil bli undersøkt nærmere i 2002. Brennforsøk med prøvemateriale fra forekomstene Nakken og Breivikeidet viser at kvaliteten i disse to forekomstene tilfredsstiller kravene t |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| TR0049.01 | Håndstykke |
|
||||
| TR0049.02 | Håndstykke |
|
||||
| TR0049.03 | Håndstykke |
|
||||
| TR0049.04 | Håndstykke |
|
||||
| TR0049.05 | Håndstykke |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Evenes (1853) |
| Kart 1:50000: | Tjeldsundet (1332-3) | Kart 1:250000: | Narvik |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 571000 m. | Nord: | 7618000 m. |
| Lengdegrad: | 16.7488620 | Breddegrad: | 68.6648360 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Kalk |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Nasjonal betydning (reg. 11.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | 500000 tusen tonn | |
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Jordbrukskalk | 08.01.2001 | ||
| Sement | 08.01.2001 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1974 - 1975 | Detaljkartlegging | Selskap/Institusjon:NGU / Norcem A/S | |
| 1974 - 1975 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon: NGU/Norcem A/S | |
| 1974 - 1975 | Geokjemi | Selskap/Institusjon:NGU / Norcem A/S |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Strukturløs | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Seve-Kølidekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Salangsdekket | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Mineral | Mengde | |
| Kalkspat | Hovedmineral (50-90%) | |
| Dolomitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Glimmer | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Apatitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Zirkon | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Grafitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Magnetitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Rutil | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Kalksteinsfeltet utgjør et begrenset område av en større karbonatformasjon som strekker seg fra Ballangenområdet i syd til Astadfjorden i nord. Syd for Ofotfjorden blir formasjonen omtalt som Håfjeldsmulden (Foslie 1949). Nord for fjorden blir den omtalt som "Ofoten-synformen" (Gustavson 1972). Synformen består hovedsakelig av metasedimenter som antas å være av kambrosilurisk alder. Metasedimentene er delt inn i fire grupper: Niingen-, Bogen-, Evenes- og Narvikgruppen. Det undersøkte kalksteinsfeltet ligger i Evenesgruppen. Feltet gjenspeiler en meget kompleks deformasjonshistorie. Det finnes spor etter minst tre hoveddeformasjonsfaser. Foldeaksene har en noe varierende retning, med to tyngdepunkter, et rundt NV-SØ og et rundt VNV-ØSØ. Mot liggen grenser kalksteinen til granat-glimmerskifer. I det undersøkte området stryker kalken tilnærmet NØ med slakt fall mot SØ (10 - 15° ). Kalksteinen er middels til finkornet med en farge som varierer fra lys til mørk grå. Fargen synes avhengig av grafittinnholdet. Kalksteinen er vanligvis utpreget foliert med alternerende lyse og mørke grå bånd. De mørke båndene representerer en konsentrasjon av grafitt og glimmer med litt feltspat og kvarts. En forurensning med betydelig utbredelse er tynne opptil 10-15 cm mektige nivåer med glimmerskifer. Linser og ganger med amfibolittisk materiale er påvist i flere av borhullene. Kalksteinen er overalt impregnert av svovelkis. Analysene viser at de reneste kalksteinspartiene opptrer mot liggen. Som et samarbeidsprosjekt mellom Norcem A/S og NGU for å lokalisere nye forekomster av sementråstoff ble kalksteinsfeltet detaljkartlagt og diamanboret. Totalt ble det diamantboret ca.3400 m. Det oppborete feltet har en lengdeutstrekning på ca. 2.5 km. Analysene som er lagt inn i databasen er analyser av diamantborkjernemateriale fra hull sentralt i kalksteinsfeltet. Den påviste kalktonnasje er beregnet til ca. 500 mill tonn fordelt på følgende kvaliteter: 131.5 mill tonn av kvalitet > 90 % totalkarbonat. 172.0 mill tonn av kvalitet 80-90 % totalkarbonat. 196.5 mill tonn av kvalitet > 80 % totalkarbonat. |
| Beliggenhet |
| Sandstrand kalksteinsfelt, som ligger like syd for Sandstrand, dekker store partier av Sandfjellet som ligger mellom Sandvatnet i øst og Astafjorden i vest. Fra rv. 825 går det vei opp fra Sandstrand til Sandvatnet og videre går det en utmarksvei på vestsiden av Sandvatnet (langs foten av Sandfjellet). Det undersøkte området har en meget gunstig beliggenhet med tanke på utskipning av råstoffet. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Øvereng, Odd , 1976 |
| Råstoffundersøkelser i Nord-Norge. Sandstrand kalkfelt, Skånland kommune, Troms fylke. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1242 A-B;97 sider |
| Abstrakt: | |
| Undersøkelsene har kommet i stand som en avtale mellom A/S Norcem og NGU, der A/S Norcem skulle yte et tilskudd til Nord-Norge-prosjektet. Denne rapp- orten behandler resultater fra boringer i 1974 (4 lange og flere korte bor- hull). Diamantboringen i Sandstrand kalkfelt sommeren 1974 dannet avslut- ningen på et omfattende diamantborprogram som ble påbegynt februar 1974. I alt er det boret 3416.15 m i kalkfeltet, fordelt på 25 langhull og 3 korte hull. Fra det oppborete profilet lengst mot NØ (profil 400) til profil 2000 i SV, er den påviste kalktonnasje beregnet til ca. 500 mill. tonn. For tonn- asje av forskjellige kvaliteter har undertegnede kommet fram til følgende verdier: 131.5 mill. tonn av kvalitet >90% totalkarbonat 172.0 mill. tonn av kvalitet 80-90% totalkarbonat 196.5 mill. tonn av kvalitet <80% totalkarbonat |
| Øvereng, Odd , 1973 |
| Råstoffundersøkelser i Nord-Norge. Kalkstein- og dolomittundersøkelser i Troms fylke. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1118/10;32 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomittundersøkelser som NGU har utført i Troms fylke i 1972. Ved Mehus (12321 Kvæfjord 387 317) i Kvæfjord kommune ligger en mektig sone med en middels- til grovkornet, gråhvit kalkstein. Konsistensen virker løs og ryen. Kvaliteten er imidlertid for dårlig til at forekomsten på det nåværende tidspunkt har økonomisk interesse. Det ble også foretatt orienterende undersøkelser i Skånland, Eve- nes og Tjeldsund kommuner. I dette området var kalksteinen temmelig ensartet. Den er middels- til grovkornet og gråblå av farge. Løs og ryen konsistens. Forurensninger i form av kvartsårer og -linser samt tynne (dm) lag av glimmer- skifer har stor utbredelse i de undersøkte kalksteinsfeltene. Ved Blåfjell- vann, Fjelldal og Evenestangen kan kalksteinen være av økonomisk interesse. Inne ved Blåfjellvann ble det påvist et ca. 50-60m mektig drag med en hvit, finkornet til tett dolomitt. Meget god kvalitet; >97% CaMg(CO3)2. Beliggen- heten er lite gunstig for økonomisk utnyttelse. |
| Øvereng, Odd; Furuhaug, Leif , 2002 |
| Karbonatressurser i Troms fylke |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.028;94 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten gir en tilnærmet samlet oversikt over registrerte forekomster av kalkstein- og dolomitt i Troms fylke. Sammenstillingen bygger på tilgjengelig arkivmateriale i form av rapporter og geologiske kart. I tillegg er det i programperioden utført undersøkelser med innsamling av prøver for kjemiske analyser på nye lokaliteter, samt supplerende undersøkelser på flere av de tidligere kjente forekomstene. Forekomstene av kalkstein og dolomitt er spredt utover hele fylket. Til sammen 60 forekomster er omtalt i rapporten. Langt de flest av forekomstene er for urene til at de tilfredsstiller dagens krav for industriell utnyttelse. Det finnes imidlertid unntak. Kalksteinsforekomsten Sandstrand (Skånland) har kvaliteter som kan være egnet til bruk som indistriråstoff. Breivoll kalksteinsforekomst ute på Rolla (Ibestad) er av en kvalitet som kan være egnet for produksjon av høyhvite fyllstoffprodukter. Usikkerheten her er i første rekke knyttet til dokumentasjon av brytbar tonnasje. Videre finnes et kalksteinsbrudd (fortiden ikke i drift) ved Karlstad (Målselv) hvor kalksteinen er av en kvalitet som kan være egnet for industriell utnyttelse. Bruk til fremstilling av brent kalk kan her være en av mulighetene. Når det gjelder forekomster av dolomitt synes mulighetene for industriell utnyttelse og være noe mer positive enn for kalksteinsforekomstene i fylket. Her kan vi trekke fram en rekke forekomster: Skøelv (Sørreisa), Potrasbukt (Balsfjord), Nakken, Breivikeidet (Tromsø) og Karlsøy (Karlsøy). Forekomstene ved Skøelv, Potrasbukt og Karlsøy har en kvalitet som burde være interessant med tanke på produksjon av høyhvite - og høyrene dolomittprodukter. Forekomsten ved Potrasbukt er så vidt interessant at den vil bli undersøkt nærmere i 2002. Brennforsøk med prøvemateriale fra forekomstene Nakken og Breivikeidet viser at kvaliteten i disse to forekomstene tilfredsstiller kravene t |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||||
| TR0054.01 | Borkjerne |
|
|||||
| TR0054.02 | Borkjerne |
|
|||||
| TR0054.03 | Borkjerne |
|
|||||
| TR0054.04 | Borkjerne |
|
|||||
| TR0054.05 | Borkjerne |
|
|||||
| TR0054.06 | Borkjerne |
|
|||||
| TR0054.07 | Borkjerne |
|
|||||
| TR0054.08 | Borkjerne |
|
|||||
| TR0054.09 | Borkjerne |
|
|||||
| TR0054.10 | Borkjerne |
|
|||||
| TR0054.11 | Borkjerne |
|
|||||
| TR0054.12 | Borkjerne |
|
|||||
| TR0054.13 | Borkjerne |
|
|||||
| TR0054.14 | Borkjerne |
|
|||||
| TR0054.15 | Borkjerne |
|
|||||
| TR0054.16 | Borkjerne |
|
|||||
| TR0054.17 | Borkjerne |
|
|||||
| TR0054.18 | Borkjerne |
|
|||||
| TR0054.19 | Borkjerne |
|
|||||
| TR0054.20 | Borkjerne |
|
|||||
| TR0054.21 | Borkjerne |
|
|||||
| TR0054.22 | Borkjerne |
|
|||||
| TR0054.23 | Borkjerne |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
| Faktaarket ble generert 26.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |