English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
 1841 - 318 Fauskeeidet-Saltdal provins
(Objekt Id: 36412)
(Sist oppdatert: 02.11.2017)
Tilhører provinsen: Fauskeeidet-Saltdal provins

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Fauske (1841)
Kart 1:50000: Rognan (2129-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 513333 m. Nord: 7452696 m.
Lengdegrad: 15.3082200 Breddegrad: 67.1909200
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Kalk

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 07.12.2015)


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Jordbrukskalk 16.02.2001
Fyllstoff 16.02.2001

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1993 - 1993 Detaljkartlegging Selskap/Institusjon:Hustadkalk A/S /NGU
1993 - 1993 Geokjemi Selskap/Institusjon:Hustadkalk A/S /NGU
1993 - 1993 Prøvetaking Selskap/Institusjon:Hustadkalk A/S /NGU

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet:
Tektonisk complex: Fauskedekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Dolomitt Hovedmineral (>10%)
Kvarts Underordnet mineral (1-10%)
Feltspat Underordnet mineral (1-10%)
Glimmer Aksessorisk mineral (<1%)
Grafitt Aksessorisk mineral (<1%)
Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)
Kloritt Aksessorisk mineral (<1%)

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Øvereng, Odd , 1988
Befaring av industrimineralforekomster i Skjerstad kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.88.106;20 sider
Abstrakt:
I brev av 18.06 fra Skjerstad kommune ble NGU anmodet om å utarbeide en berggrunnsgeologisk oversikt, samt en mineralressursoversikt for kommunen. Resultatene fra dette arbeidet finnes om NGU-rapport 87.022. Når det gjelder industrimineralene konkluderer rapporten med en anbefaling om innledende undersøkelser av en del utvalgte "forekomster" / områder med kalkstein, kvartsitt, wollastonitt og glimmer. De anbefalte lokalitetene ble befart i juli-87. Av de mange stedene som ble vurdert var det bare en "kalksteinsforekomst" og en "kvartsittforekomst" inne ved Kvandal, som kan tenkes å få en økonomisk utnyttelse. Kalksteinen i dette området er av noe varierende kvalitet, men i enkelte partier kan den være av filler kvalitet. Det anbefales derfor at det utføres en geologisk detaljkartlegging m/systematisk overflateprøvetaking av kalkstein- og kvartsittforekomstene ved Kvandal. I tillegg bør det utføres innledende renseforsøk med de respektive råstoffene.

Øvereng, Odd , 1996
Befaring av utvalgte kalkspatmarmorlokaliteter i Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.036;92 sider
Abstrakt:
I alt 41 forskjellige kalkspatmarmorlokaliteter / områder er befart. Av disse er 13 lokaliteter vurdert til å være så interessanteat prøvemateriale er sendt til Hustadmarmor A/S i Einesvågen for testing.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0221.01 Fastfjell
Kommentar: KV300-1/1, Borkjerneprøve fra
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0221.02 Fastfjell
Kommentar: KV300-1/2, Borkjerneprøve fra
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0221.03 Fastfjell
Kommentar: KV300-1/3, Borkjerneprøve fra
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0221.04 Fastfjell
Kommentar: KV400-1/1, Borkjerneprøve fra
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0221.05 Fastfjell
Kommentar: KV400-1/3, Borkjerneprøve fra
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0221.06 Fastfjell
Kommentar: KV400-1/4, Borkjerneprøve fra
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0221.07 Fastfjell
Kommentar: KV800-1/1, Borkjerneprøve fra
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0221.08 Fastfjell
Kommentar: KV800-1/2, Borkjerneprøve fra
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0221.09 Fastfjell
Kommentar: KV800-1/3*, Borkjerneprøve fra
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0221.10 Fastfjell
Kommentar: KV800-1/4*, Borkjerneprøve fra
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0221.11 Fastfjell
Kommentar: KV800-1/5, Borkjerneprøve fra
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0221.12 Fastfjell
Kommentar: KV800-1/6, Borkjerneprøve fra
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Fauske (1841)
Kart 1:50000: Rognan (2129-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 512797 m. Nord: 7452803 m.
Lengdegrad: 15.2958370 Breddegrad: 67.1918980
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Silika Ressursundertype: Kvartsitt

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon: 0 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Slaggdanner ??? % 21.05.1994

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1930 - 1938 Regulær drift Selskap/Institusjon:Kvanndal kvarts
1938 - 1970 Regulær drift Selskap/Institusjon:Arnt Braseth

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær avsetning Form: Lag
Hovedtekstur: Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)
Strøk/Fall: 180 / 20 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex: Fauskedekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon: Kjerketindformasjonen

Mineralogi
Mineral Mengde
Kvarts Hovedmineral (>10%)
Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Forekomsten ligger helt nede ved Skjerstadfjorden på sørsida rett overfor Fauske. Den er en del av et lag som her står som en linse i fjellsida. Laget har ca 20 graders fall innover (mot sør). Forekomsten er brutt i omkring 100m lengde og kvartsitten har en mektighet på omkring 15 m. Forekomsten er uttømt som dagbrudd p.g.a. mye overfjell. I liggen er det dolomitt og i hengen glimmerskifer. Kvartsitten som har en del glimmerskikt tilhører Kjerketind-formasjonen i Fauskedekket. Forekomsten ble drevet av selskapet Kvandal Kvarts i perioden 1930-1938. Fra 1938-1970 av Arnt Braseth som også drev på Koloritt Fauskemarmor på Leivset på nordsida av fjorden. Under store deler av produksjonstiden var 5 mann ansatt, og på det meste var opptil 14 mann i arbeid (A. Braseth pers. komm.). De siste 5 driftsår ble det installert en knuser, før det ble kvartsen knust ned til stykkstørrelse med slegge. Totalt er solgt 220 000 t kvarts. Produktet ble solgt som slaggdanner til Sulitjelma og senere Orkla. En samleprøve fra det gamle bruddet (JW93-7) viser Al2O3=3.21%.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Øvereng, Odd , 1988
Befaring av industrimineralforekomster i Skjerstad kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.88.106;20 sider
Abstrakt:
I brev av 18.06 fra Skjerstad kommune ble NGU anmodet om å utarbeide en berggrunnsgeologisk oversikt, samt en mineralressursoversikt for kommunen. Resultatene fra dette arbeidet finnes om NGU-rapport 87.022. Når det gjelder industrimineralene konkluderer rapporten med en anbefaling om innledende undersøkelser av en del utvalgte "forekomster" / områder med kalkstein, kvartsitt, wollastonitt og glimmer. De anbefalte lokalitetene ble befart i juli-87. Av de mange stedene som ble vurdert var det bare en "kalksteinsforekomst" og en "kvartsittforekomst" inne ved Kvandal, som kan tenkes å få en økonomisk utnyttelse. Kalksteinen i dette området er av noe varierende kvalitet, men i enkelte partier kan den være av filler kvalitet. Det anbefales derfor at det utføres en geologisk detaljkartlegging m/systematisk overflateprøvetaking av kalkstein- og kvartsittforekomstene ved Kvandal. I tillegg bør det utføres innledende renseforsøk med de respektive råstoffene.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0222I1 Fastfjell
Prøvetaker: Wanvik, J.E.
Kommentar: Kvartsitten har glimmerskikt

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Fauske (1841)
Kart 1:50000: Misvær (2029-2) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 501433 m. Nord: 7434796 m.
Lengdegrad: 15.0329150 Breddegrad: 67.0306440
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Jordbrukskalk 06.12.2000
Metallurgisk 06.12.2000

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1972 - 1972 Geokjemi Selskap/Institusjon:NGU
1972 - 1972 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Dolomitt Hovedmineral (>10%)
Kvarts Underordnet mineral (1-10%)
Glimmer Aksessorisk mineral (<1%)
Kalkspat Aksessorisk mineral (<1%)
Tremolitt Aksessorisk mineral (<1%)
Feltspat Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
I. L.: Oppover i dalsiden øst for gården til Håkon Bjørnli ligger lag av dolomitt i veksellagning med lag av glimmergneis. Mektigheten på dolomittlagene varier fra noen få m ved RV og øker betydelig i mektighet mot sør til flere titalls meter. Mot ligg grenser "dolomittformasjonen" til glimmergneis, mot heng til glimmerskifer. Dolomitten er middels-til grovkornet og hvit av farge. Konsistensen i dagoverflaten virker noe løs og ryen. På flere av blotningene er dolomitten gjennomsatt av et nettverk av årer, linser og ganger av sek. kvarts. Prøven merket O.F. 72-528 reprsenterer en samleprøve over en mektighet på ca. 10 m. Forekomsten og området rapportert med flere analyser fra forekomsten. Brukbar dolomitt men mye skiferinnblanding. Analyser fra O.Ø. ikke innlagt i databasen. Sonen krysser Rv. 812 fra Saltdal til Skjerstad. Kun smal sone i veiskjæringen. Befaring 24.10.00: Traff Jarle Sivertsen under befaringen. Han er grunneier av størstedelen av Bjørnli ryggen som i vesentlig grad består av dolomitt. Vennlig person. Opprinnelig svensksame hvis familie kom til stedet på 1700 tallet. Han er positiv til både undersøkelse og drift så langt. Dolomitten er en helt annen type enn på Ljøsenhammersetra. Omgivende enheter er også andre enn på Ljøsenhammeren. I tegnforklaringen til det geologiske kartet er den betegnet som grovkornig hvit dolomitt. Strøket går fram av det geologiske kartet og fallet er fra 50 til 30 grader mot vest. I veiskjæring på Rv 812 er dolomitten tynn (mindre enn 10 m) og sterkt tektonisert med tektonisk innblanding av urenheter, vesentlig glimmerskifer. Fulgt "Bjørnliryggen" oppover mot sør. I begynnelsen er dolomitten tynn men øker etter hvert i mektighet. Det er mulig at det er to adskilte dolomittdrag og at den østlige ble fulgt. Oppe på ryggen er mektigheten totalt øket til henimot 50 m, men med skiferinnlagringer. Det finnes også stedvis et tynt kvarts nettverk i dolomitten. Karbonatet er grovkornet og dels helt hvitt. Det ligner på den som finnes på Nordlandet i Beiarn. En del forurensninger i dolomitten finnes. På grunn av sin grovkornethet som er meget sjelden blant dolomittene i Nordland vil den sannsynligvis kunne oppredes til et meget rent dolomitt produkt. Hvitheten på dette forventes å være høy. Det er kun teknisk mulig å drive forekomsten oppe på høyden på Bjørnliryggen. Her er den imidlertid meget gunstig pga. lite overfjell på vestsiden av ryggen. To prøver ble samlet for analyse som viser: 1. Lengst nord i åsen 2. Sør i åsen Anlyser fra Hammerfall Dolomitt: uløst Fe2O3 Al2O3 CaO MgO Rx Ry Rz R457 Gulverdi 1. 3.06 0.20 0.09 30.5 20.4 92.7 92.0 88.9 89.0 4.2 2. 3.62 0.40 0.08 30.5 19.7 93.5 92.9 89.6 89.7 4.2 Litteratur: Øvereng, O. 1972: Råstoffundersøkelser i Nord-Norge. Kalkstein- og dolomittundersøkelser, Nordland fylke. NGU-rapport nr. 1118/9. - NGU-rapp. 88.106. Konklusjon: Forekomsten bør være registrert i det nasjonale arkiv over industrimineralforekomster. Den kan iallfall delvis ligge på privat grunn.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Øvereng, Odd , 1973
Kalkstein- og dolomittundersøkelser i Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1118/9;73 sider
Abstrakt:
Rapporten er sammensatt av åtte delrapporter og gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomittundersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1972. De fleste forekomstene har ingen økonomisk verdi. Det er tynne kalksteinsoner med innblanding av kvarts, gneis og amfibolitt. Følgende forekomster kan være interessante og anbefales videre undersøkt: Noen mindre kalksoner ved Tvervik (Beiarn). Dolomittforekomst ved Larsos (Beiarn). Et mindre område ved Åsåsen (Lurøy) virker interessant. I Helfjeld- bygden (Vefsn) kan videre undersøkelser motiveres. Dolomittpartier i en kalksteinsone ved Lysnehammeren (Skjerstad) bør undersøkes videre. Ved Tovåsen (Leirfjord) ligger den mest interessante kalksteinforekomsten. Den anbefales undersøkt videre. I Granåsen (Vefsn) ligger den mest interessante dolomittforekomsten. Det er en mektig dolomittsone som anbefales undersøkt videre.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0361.01 Fastfjell
Kommentar: OF72-528, Overflateprøver
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0361.02 Fastfjell
Kommentar: Pr 72-1, Overflateprøver
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0361.03 Fastfjell
Kommentar: Pr 72-2, Overflateprøver
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0361.04 Fastfjell
Kommentar: Pr 72-3, Overflateprøver
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0361.05 Fastfjell
Kommentar: Pr 72-4, Overflateprøver
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Fauske (1841)
Kart 1:50000: Misvær (2029-2) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 505869 m. Nord: 7435077 m.
Lengdegrad: 15.1348060 Breddegrad: 67.0331080
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt

Betydning
Råstoffbetydning: Nasjonal betydning (reg. 22.06.2016)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Kjemikalier 100 % 16.06.1997
Fyllstoff 100 % 16.06.1997
Metallurgisk 06.12.2000

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1961 - 1962 Detaljkartlegging Selskap/Institusjon:Norwegian Talc AS
1972 - 1972 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1972 - 1972 Geokjemi Selskap/Institusjon:NGU
1984 - 1986 Geologi Selskap/Institusjon:NGU
Solli, A.; Farrow, C.M.; Gjelle, S. (1992) Misvær. Berggrunnskart; Misvær; 20292; 1:50 000. Norges geologiske undersøkelse.
1994 - 1994 Detaljkartlegging Selskap/Institusjon:Hammerfall dolomitt/ NGU/ Statskog
Detaljkartlegging, 1:5000, av Ulrik Søvegjarto for Statskog Naturstein AS.
1995 - 1996 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Norsk Hydro A/S og Statskog
Boring utført av Geocare AS.
1998 - 1998 Geologi Selskap/Institusjon:NGU
Generell berggrunnskartlegging. Gjelle, Svein ; Lindahl, Ingvar ; Melezhik, Victor; Søvegjarto, Ulrik , 1999. Rapport fra kartleggingen i området Vensmoen - Rognan - Ljøsenhammaren, Saltdal og Skjerstad kommuner, Nordland, sommeren 1998. NGU rapport 1999.054. Norges geologiske undersøkelse.
1999 - 1999 Prøvetaking Selskap/Institusjon:Norwegian talc as / NGU
Prøvetaking. Rapportert hos Øvereng, Odd , 1999. En vurdering av utvalgte dolomittmarmorforekomster i Nordland og Troms til bruk som fyllstoff.NGU rapport 99.071
2000 - 2000 Prøvedrift Selskap/Institusjon:Statskog Naturstein AS og SMA.
Prøveuttak med utskiping over Misvær.
2002 - 2002 Oppredningsforsøk Selskap/Institusjon:SMA/MoKaDo
Brennforsøk

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)
Strøk/Fall: 40 / 25 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Dolomitt Hovedmineral (>90%)
Kvarts Aksessorisk mineral (<1%)
Tremolitt Aksessorisk mineral (<1%)
Muskovitt Aksessorisk mineral (<1%)
Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)
Biotitt Aksessorisk mineral (<1%)
Kalkspat Aksessorisk mineral (<1%)
Grafitt Aksessorisk mineral (<1%)
Titanitt Aksessorisk mineral (<1%)
Diopsid Aksessorisk mineral (<1%)
Epidot Aksessorisk mineral (<1%)

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :40 / 25 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
O. Ø.: Det vurderte området ligger like vest for Ljøsenhammersæteren på rv. 812 over fra Saltdal til Misvær (Dugnadsveien) Her skjærer veien gjennom et mektig drag av dolomittmarmor og hvor en har et mer eller mindre sammenhengende snitt gjennom draget. Den regionale geologien i området er kartlagt av A.Solli og S.Gjelle i perioden 1984-86 (kartbladet Misvær 1:50.000). Det undersøkte dolomittdraget ligger inne i et mektig marmorbelte tilhørende Rognanformasjonen som igjen tilhører Kjøli dekkekompleks. Bergartene i det undersøkte området antas å være av kambro-silurisk alder. Området synes å ha gjennomgått en kompleks deformasjonshistorie hvor resultatet er blitt et heller kaotisk foldemønster. På kontakten mot den omkring liggende kalkspatmarmoren opptrer innfoldete, opptil 1 m mektige lag av kalkspatmarmor, inne i dolomitten. I det undersøkte området ble mektigheten på dolomittdraget anslått til å være >100 m. Dolomittmarmoren er middels-til grovkornet og hvit til blek grå av farge av farge. Den gråe fargen skyldes i hovedsak et lite innhold av finfordelt grafitt. Konsistensen i dagoverflaten virker i enkelte avgrensede partier noe løs og ryen. På flere av blotningene er dolomittmarmoren gjennomsatt av et nettverk av årer, linser og ganger av sekundær kvarts. Utbredelsen av disse forurensningene er det umulig å si noe om p.g.a. den kraftige overdekningen i området. De mest markerte forurensningene i dolomittmarmoren er foruten grafitt: kvarts, feltspat og glimmer. Av aksessorier er det påvist diopsid, kloritt, titanitt, rutil, apatitt, magnetitt og svovelkis. I.L.: Forekomsten er undersøkt i samarbeidsprosjekt SSF og Norsk Hydro på 90-tallet. Forekomsten er boret opp. Konsulentselskap ved oppboringene var Geocare med David Ettner som geolog. Forekomsten har en meget homogen og god kvalitet. Det er en fin- til middelkornig dolomitt og de påviste reservene er store. Dolomitten er fra hvit til svakt grå. Det er viktig å få gjort brennforsøk for å finne om dolomitten er brennbar. De første forsøkene har vist et blandet resultat. Partek ved Kalevi Lauren, som det ble arrangert møte med i Bodø 22.2.00 er interessert i brennbar dolomitt. På telefon fra han 13.3.00 forespurte han om er prøve på 4-5 kg for å gjøre brennforsøk på dolomitten fra Ljøsenhammeren. Størrelse på stykkene bør være fra 3-7 cm. Utvikling av forekomsten inngår som en del av avtalen mellom SMA og SSF av sept. 2000. Prøveuttak ble gjort høsten 2000 med utskipning av dolomitten over Misvær. Litteratur: NGU rapp. 88.106. Konklusjon: SSF har masse data fra forekomsten og samarbeider om utnyttelse med SMA.
Historikk
I 1972 ble forekomsten (omtalt som Lysnehammeren) vurdert å være på grensen til å være økonomisk interessant, men videre undersøkelser ble anbefalt (NGU rapport 1118/9, delrapport 1118/9h). Analyseresultatene viser at dolomitten jevnt over er av god kvalitet og mektigheten på dolomittdraget er anslått å være over 100 m. 1984-1986: Området kartlagt generelt av NGU (Geologisk kartblad Misvær 1:50 000 av Solli og Gjelle, publisert i 1992). 1987: NGU gjorde en sammenstilling og vurdering av mineralske ressurser i daværende Skjerstad kommune (NGU rapport 87.022). Konklusjonen for Ljøsenhammeren (omtalt som Lysnehammeren) var basert på resultatene fra arbeidet i 1972, og at beliggenheten ble ansett som mindre gunstig for en eventuell utnyttelse på grunn av lange transportavstander. 1994: Detaljkartlegging i målestokk 1:5000 av Ulrik Søvegjarto for Statskog Naturstein AS i 1994. Detaljkartene er ikke publiserte, men referert til i NGU rapport 99.054 og flere natursteinsrapporter for marmorforekomstene både nord og sør for Ljøsenhammersæter. 1995-1996: Norsk Hydro AS samarbeidet med Statskog om undersøkelse av forekomsten som mulig kilde til magnesium-metall-produksjon. Boring utført av Geocare AS. 1998: Generell berggrunnskartlegging av NGU. NGU rapport 99.054. 1999: NGU i samarbeid med Norwegian Talc AS. Prøvetaking langs veg. Konklusjon: Dette kan være en ressurs som bør vurderes nærmere med tanke på økonomisk utnyttelse. Topografien er egnet for dagbruddsdrift, men ulempen er lang transportvei til utskipning ved Misværfjorden (18-20 km). Videre undersøkelser av NGU ble nedprioritert pga andre private selskapers ressurskartlegging. NGU rapport 99.071. 2000: Høsten ble det gjort prøveuttak med utskipning av dolomitt over Misvær. 2015: Utarbeidelse av driftsplan av Promin for SMA Nordland AS.
Beliggenhet
Det vurderte området ligger vest-sørvest for Ljøsnehammarsæter på fv. 812 over fra Saltdal til Misvær (tidl. Dugnadsveien nå Kulturveien) ved Kvitberget. Punktet er flyttet FRA lengdegrad 15.1546440 breddegrad 67.0341610 og EU89-UTM Zone 33 X-koord: 506733 m. Y-koord 7435196 m TIL EU89-UTM sone 33 x:505868 m og y:7435077 m slik at det nå ligger innenfor det vurderte arealet og samsvarer med prøvetakingspunkter og øvrige undersøkelser.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Korneliussen, Are ; Gautneb, Håvard ; Raaness, Agnes , 2008
Karakterisering av karbonatforekomster i Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.041;93 s. sider
Abstrakt:
Karbonatforekomster er bergarter som har høyt innhold av karbonatmineralene kalkspat og dolomitt. Slike bergarter har i mange tilfeller gjennomgått en kompleks geologisk utvikling, noe som har resultert i forekomster med stor spennvidde i karakteristika og egnethet for forskjellige anvendelser. Karbonatbergarter i form av forskjellige varianter av kalkstein, kalkspatmarmor, dolomitt og dolomittmarmor er karakteristiske bergartstyper i visse deler av Norge. Ressursgrunnlaget i Nordland er betydelig og en kan forvente at gruvedrift på karbonatforekomster, særlig kalkstein og kalkspatmarmor, vil få stor betydning også i framtiden. Til sammen er det drift på 22 karbonatforekomster i Norge, hvorav 6 i Nordland. Formålet med rapporten er å belyse nye muligheter som kan stimulere til ny aktivitet og verdiskaping. Arbeidet er utført i form av et sammenliknende kjemisk og mineralogisk studium av karbonatprøver fra ulike deler av fylket. Prøveutvalget omfatter både forekomster som er ansett som viktige i dagens situasjon og forekomster som hittil ikke har vært særlig påaktet. Et felleskrav for bruk av karbonater til industrielle formål er lavt innhold av jern både i bergart og mineraler. Langt flere forekomster enn forventet inneholder kalkspat og/eller dolomitt med lavt jerninnhold. Det betyr at det ved oppredning kan være mulig å produsere kalk av høy kvalitet fra eventuelle "nye" forekomster som tidligere ikke har vært ansett som interessante til industrielle formål. Ut fra de data som foreligger er de mest interessante regionene for kalkspatmarmor i Nordland (1) Ytre Helgeland inkl. Brønnøyområdet hvor Brønnøy Kalk har drift på Akselbergforekomsten og (2) Ofoten/Evenes-regionen som strekker seg inn i Sør-Troms (også kalt Ofoten - Sør-Troms regionen). Disse regionene krever særskilt oppfølging i form av nye undersøkelser for å oppnå bedre oversikt over ressursgrunnlaget.

Solli, A.; Farrow, C.M.; Gjelle, S. , 1992
Misvær. Berggrunnskart; Misvær; 20292; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Lindahl, Ingvar; Solli, Arne; Barkey, Henri , 1987
En vurdering av mineralske ressurser i Skjerstad kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.87.022;21 sider
Abstrakt:
Det er som grunnlag for vurdering av mineralske ressurser og Skjerstad sammenstilt berggrunnsgeologisk kart over kommunen i M 1:50 000. På dette er alle registrerte malm- og industrimineralforekomster avmerket. Det er gitt en vurdering av forekomstene og potensiale i kommunen. Det anbefales å gjøre et forprosjekt for å undersøke mulighetene for wolfram, platinagruppens elementer i tilknytning til nikkelmineraliseringer, kvarts, kalkstein/dolomitt og glimmer.

Gjelle, Svein ; Lindahl, Ingvar ; Melezhik, Victor; Søvegjarto, Ulrik , 1999
Rapport fra kartleggingen i området Vensmoen - Rognan - Ljøsenhammaren, Saltdal og Skjerstad kommuner, Nordland, sommeren 1998.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.054;13 sider
Abstrakt:
Rapporten omhandler berggrunnskartlegging i målestokk 1:5000 og 1:10 000 utført sommeren 1998 og sammenstilt med eldre kartlegging. Hovedformålet har vært å kartlegge formasjoner som har et økonomisk potensiale. Det er kartlagt betydelige forekomster av både hvit kalkspatmarmor og hvit dolomittmarmor. Undersøkelsene tyder på at disse bergartene er anvendelig som mineralsk råstoff. Fargebåndet marmor av Leivset-type er det også funnet en god del av, men kvaliteten på den er det vanskelig å si noe sikkert om pga mye overdekning. Det samme gjelder for konglomeratet med røde og hvite marmorboller som også ble kartlagt. Fire detaljkart i målestokk 1:5000 vedlegges rapporten i tillegg til hovedkartet som ble levert sammen med foreløpig NGU Rapport 99.009.

Øvereng, Odd , 1999
En vurdering av utvalgte dolomittmarmorforekomster i Nordland og Troms til bruk som fyllstoff.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.071;49 sider
Abstrakt:
Den 26.3.99 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Norwegian Talc A/S og Norges geologiske undersøkelse (NGU) med hovedmål å Lokalisere dolomittforekomster som er av en slik størrelse og kvalitet at Norwegian Talk eller samarbeidende selskaper vil vurdere muligheten av å fremstille økonomisk interessante fyllstoffprodukter med basis i ressursen(e). Prosjektet er delt oppi to faser og denne rapporten omfatter fase 1 som går på sammenstilling av relevant data om dolomitt i Nordland og Troms og en utvelgelse av forekomster/områder for oppfølgende undersøkelser i fase 2. Med unntak av noen få forekomster er det i NGUs ulike informasjonssyster sparsom med "relevante" data om dolomitt i Nordland og Troms. For langt de fleste av registreringene er det en usikker lokalisering ledsaget av en eller flere analyser av noen få overflateprøver. Basert på den informasjonen som foreligger om de enkelte registreringene sammenholdt med geologiske kart av nyere data, er det valgt ut 12 forekomster/felter som NGU mener kan være interessante med tanke på en eventuell produksjon av høyrene/høyhvite dolomittfyllstoffer. Videre er det foreslått en prioriteringsrekkefølge av disse: 1.Granåsen dolomittfelt (Vefsen kommune), 2. Finneidfjord-området (Hemnes kommune), 3. Skøelv dolomittfelt (Sørreisa kommune), 4. Potraselv dolomittfelt (Balsfjord kommune), 5. Ullsfjord dolomittfelter (Karlsøy- og Tromsø kommuner), 6. Alpøy dolomittfelt (Steigen kommune), Larsos dolomittfelt (Beiarn kommune) og Ljøsnehammaren dolomittfelt (Skjerstad kommune).

Melezhik, Victor A.; Roberts, David; Gjelle, Svein; Solli, Arne; Fallick, Anthony E.; Kuznetsov, Anton B.; Gorokhov, Igor M: , 2013
Isotope chemostratigraphy of high-grade marbles in the Rognan area, North-Central Norwegian Caledonides: a new geological map, and tectonostratigraphic and palaeogeographic implications.
;Norwegian Geological Society (NGF);ARTIKKEL;Norwegian journal of geology; No.93 (2);107-139 sider
Abstrakt:
Carbon and strontium isotope chemostratigraphy (255 d13Ccarb and d18O, and 130 87Sr/86Sr analyses of carbonate components in whole-rock samples) in combination with detailed mapping at 1:20,000 scale in part of the Fauske Nappe in the Rognan area, Nordland, have led to a major revision of what had previously been considered to represent a continuous lithostratigraphy spanning over 100 million years of geological time: from Cambrian to Silurian. This new work has indicated that the high-grade, barren, marble and siliciclastic succession occurs in a series of thrust sheets which have diverse apparent depositional ages ranging from Early Cryogenian to Early Silurian. The new data support earlier interpretations that the rocks of the Fauske Nappe were deposited along the carbonate platform and adjacent continental slope of the eastern margin of Laurentia during the Neoproterozoic to Early Palaeozoic time interval. Most of the thrust sheets were generated in Early Ordovician time during the earliest stages of the main phase of the Taconian orogeny, and then immediately overlain unconformably by a carbonate breccia and conglomerate unit, the Øynes formation, also of Early Ordovician age. Just one formation (Rognan formation) in the Fauske Nappe is younger, of Early Silurian age, with Sr- and C-isotopic data that are comparable to those in fossiliferous, Early Silurian, metalimestones farther north in Troms. These particular carbonate rocks are considered to have accumulated in a post-Taconian successor basin, prior to their transport during the Scandian orogeny into the Uppermost Allochthon of the Scandinavian Caledonides.

Øvereng, Odd , 1973
Kalkstein- og dolomittundersøkelser i Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1118/9;73 sider
Abstrakt:
Rapporten er sammensatt av åtte delrapporter og gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomittundersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1972. De fleste forekomstene har ingen økonomisk verdi. Det er tynne kalksteinsoner med innblanding av kvarts, gneis og amfibolitt. Følgende forekomster kan være interessante og anbefales videre undersøkt: Noen mindre kalksoner ved Tvervik (Beiarn). Dolomittforekomst ved Larsos (Beiarn). Et mindre område ved Åsåsen (Lurøy) virker interessant. I Helfjeld- bygden (Vefsn) kan videre undersøkelser motiveres. Dolomittpartier i en kalksteinsone ved Lysnehammeren (Skjerstad) bør undersøkes videre. Ved Tovåsen (Leirfjord) ligger den mest interessante kalksteinforekomsten. Den anbefales undersøkt videre. I Granåsen (Vefsn) ligger den mest interessante dolomittforekomsten. Det er en mektig dolomittsone som anbefales undersøkt videre.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0362.01 Fastfjell
Kommentar: OF 72-532, Knakkprøver tatt i vegskjæring
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0362.02 Fastfjell
Kommentar: OF 72-533, Knakkprøver tatt i vegskjæring
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0362.03 Fastfjell
Kommentar: OF 72-535, Knakkprøver tatt i vegskjæring
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0362.04 Fastfjell
Kommentar: OF 72-536, Knakkprøver tatt i vegskjæring
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0362.05 Fastfjell
Kommentar: OF 72-537, Knakkprøver tatt i vegskjæring
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0362.06 Fastfjell
Kommentar: OF 72-538, Knakkprøver tatt i vegskjæring
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0362.07 Fastfjell
Kommentar: OF 72-540, Knakkprøver tatt i vegskjæring
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0362.08 Fastfjell
Kommentar: OF 72-541, Knakkprøver tatt i vegskjæring
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0362.09 Fastfjell
Kommentar: OF 72-543, Knakkprøver tatt i vegskjæring
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0362.10 Fastfjell
Kommentar: OF 72-544, Knakkprøver tatt i vegskjæring
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0362.11 Fastfjell
Kommentar: OF 72-545, Knakkprøver tatt i vegskjæring
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0362.12 Fastfjell
Kommentar: OF 72-546, Knakkprøver tatt i vegskjæring
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0362.13 Fastfjell
Kommentar: OF 72-551, Knakkprøver tatt i vegskjæring
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0362.14 Fastfjell
Kommentar: OF 72-552, Knakkprøver tatt i vegskjæring
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0362.15 Fastfjell
Kommentar: OØ 98-26, Knakkprøver tatt i vegskjæring
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
Antall registrerte tynnslipanalyser = 1
NO0362.16 Fastfjell
Kommentar: OØ 98-27, Knakkprøver tatt i vegskjæring
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
Antall registrerte tynnslipanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Fauske (1841)
Kart 1:50000: Rognan (2129-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 512233 m. Nord: 7453396 m.
Lengdegrad: 15.2828660 Breddegrad: 67.1972460
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Kalk

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Jordbrukskalk 06.12.2000

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
Geokjemi
Prøvetaking

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Helgelanddekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Kalkspat Hovedmineral (50-90%)
Glimmer Underordnet mineral (1-10%)
Dolomitt Underordnet mineral (1-10%)
Kvarts Underordnet mineral (1-10%)
Feltspat Aksessorisk mineral (<1%)
Grafitt Aksessorisk mineral (<1%)
Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kalksteinsfeltet ligger på sydsiden av Skjerstadfjorden like vest for ytre Kvandal og ligger på veien langs vestsiden av Skjerstad-fjorden fra Skjerstad og østover til Storvika. Kalksteinsbenker av varierende mektighet dekker store områder ute på odden. Benkene har en sydvestlig strøkretning med fall mot nordvest. Kalksteinen er utpreget benket, blågrå av farge og middels til grovkrystallingsk. Ute ved Halsodden opptrer en gråblå grovkrystallinsk kalkstein. Fire analyser som dekker en mektighet på 55 m viser følgende sammensetning: 47.50 - 49.76 % CaO, 0.23 - 1.79 % MgO, 0.73- 0.54 % oksyder (Fe2O3 + Al2O3). Prøvene er tatt på overflaten og nær sjøen, derfor antar Bøckman at friske prøver viser et høyere MgO - og CaO - innhold enn det de ovenfor nevnte gjør. En gj. Analyser fra Carstens viser 52.44% CaO, 2.98 % MgO, 0.1 uløst, 0.09 % Fe2O3, 0.002 % P og 0.002 S. Ref. K.L.Bøckman 1956: BA 437 C.W.Carstens 1946: 248.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0375.01 Fastfjell
Kommentar: Pr.1, Overflateprøver
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0375.02 Fastfjell
Kommentar: Pr.2, Overflateprøver
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0375.03 Fastfjell
Kommentar: Pr.3, Overflateprøver
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0375.04 Fastfjell
Kommentar: Pr.4, Overflateprøver
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Fauske (1841)
Kart 1:50000: Rognan (2129-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 512699 m. Nord: 7437000 m.
Lengdegrad: 15.2918700 Breddegrad: 67.0501460
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Kalk

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 13.04.2018)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Kalkspat Hovedmineral (>90%)
Kvarts Aksessorisk mineral (<1%)
Muskovitt Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
I.L.: Forekomsten er en lang og mektig kalk-marmorenhet som strekker seg fra Røkland norover til Saltenfjorden. Karbonatenheten består av en tykk kalk-marmor og en mindre mektig hvit dolomitt-marmor. Langs Dugnadsveien er dolomitten underordnet. Karbonatsekvensen ble undersøkt med kartlegging og prøvetaking i 1999 i et samarbeidsprosjekt mellom SSF, HD og NGU. Det ble registrert at kalkforekomsten er økonomisk interessant med høy hvithet. Den hvit finkornet dolomitt har også høy hvithet. Karbonatsekvensen er kartlagt fra Dugnadsveien og nordover til Vik i samarbeidprosjekt med NGU. Se NGU rapp. 99.054. I.L. har gjort en systematisk prøvetaking langs Dugnadsveien og i Vikdalen og rapportert arbeidene i egne notater til HD og SSF. Etterarbeid med testing av kalk og dolomitt er rapportert i egen I.L. - SSF-rapport også distribuert til HD. Dette er en samlerapport oppdatert opp til mars 00. Litteratur: NGU rapp. 99.054. Konklusjon: Kalk-marmoren er mest interessant langs Dugnadsveien fra Saltdal til Skjerstad. Her er det Dugnadsveien kalk-marmor forekomst er registrert. Breidmoen er registrert som dolomitt-forekomst langs samme draget. Området undersøkes ikke videre i samarbeid med HD før avklaring med grunneierne er gjennomført.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Korneliussen, Are ; Gautneb, Håvard ; Raaness, Agnes , 2008
Karakterisering av karbonatforekomster i Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.041;93 s. sider
Abstrakt:
Karbonatforekomster er bergarter som har høyt innhold av karbonatmineralene kalkspat og dolomitt. Slike bergarter har i mange tilfeller gjennomgått en kompleks geologisk utvikling, noe som har resultert i forekomster med stor spennvidde i karakteristika og egnethet for forskjellige anvendelser. Karbonatbergarter i form av forskjellige varianter av kalkstein, kalkspatmarmor, dolomitt og dolomittmarmor er karakteristiske bergartstyper i visse deler av Norge. Ressursgrunnlaget i Nordland er betydelig og en kan forvente at gruvedrift på karbonatforekomster, særlig kalkstein og kalkspatmarmor, vil få stor betydning også i framtiden. Til sammen er det drift på 22 karbonatforekomster i Norge, hvorav 6 i Nordland. Formålet med rapporten er å belyse nye muligheter som kan stimulere til ny aktivitet og verdiskaping. Arbeidet er utført i form av et sammenliknende kjemisk og mineralogisk studium av karbonatprøver fra ulike deler av fylket. Prøveutvalget omfatter både forekomster som er ansett som viktige i dagens situasjon og forekomster som hittil ikke har vært særlig påaktet. Et felleskrav for bruk av karbonater til industrielle formål er lavt innhold av jern både i bergart og mineraler. Langt flere forekomster enn forventet inneholder kalkspat og/eller dolomitt med lavt jerninnhold. Det betyr at det ved oppredning kan være mulig å produsere kalk av høy kvalitet fra eventuelle "nye" forekomster som tidligere ikke har vært ansett som interessante til industrielle formål. Ut fra de data som foreligger er de mest interessante regionene for kalkspatmarmor i Nordland (1) Ytre Helgeland inkl. Brønnøyområdet hvor Brønnøy Kalk har drift på Akselbergforekomsten og (2) Ofoten/Evenes-regionen som strekker seg inn i Sør-Troms (også kalt Ofoten - Sør-Troms regionen). Disse regionene krever særskilt oppfølging i form av nye undersøkelser for å oppnå bedre oversikt over ressursgrunnlaget.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
IL62 Håndstykke
Prøvetaker: Ingvar Lindahl
Kommentar: prøve samlet inn av Invar Lindahl 2006
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Fauske (1841)
Kart 1:50000: Rognan (2129-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 513559 m. Nord: 7438170 m.
Lengdegrad: 15.3117690 Breddegrad: 67.0606120
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Kalk

Betydning
Råstoffbetydning: (Ingen data)


Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode: Silur
Genese: Sedimentær/metamorf Form: Uregelmessig
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Meget ujevnkornet
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode: Silur
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet:
Tektonisk complex: Fauske Nappe
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon: Rognan Formation

Mineralogi
Mineral Mengde
Kalkspat Hovedmineral (50-90%)
Dolomitt Underordnet mineral (1-10%)
Kvarts Underordnet mineral (1-10%)
Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)
Apatitt Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Berggrunnen vest og sydvest for Rognan består for en stor del av karbonatbergarter i forskjellige varianter, i alder fra sen-Prekambrisk til Silurisk (Gjelle m. fl. 2013 og Melezhik m. fl. 2013). Forekomsten ligger innenfor den Siluriske Rognan-formasjonen (ca. 440 mill. år) i lia øst og sør-øst for Nestbyfjellet, i luftlinje 5-7 km fra Saltenfjorden ved Rognan. Forekomsten domineres av en grå, middelskornet kalkspatmarmor, med innslag av hvit, ganske grovkornet marmor spesielt i de nordlige delene. Innhold av karbonatbundet jern og mangan er gjennomgående lavt (se nedenfor), og forekomsten ansees av den grunn å være av potensiell interesse for industrielle anvendelser hvor høy hvithet er et kvalitetskriterium. Forekomtområdet er prøvetatt i form av borkaks overflateprøvetaking med bærbar slagboremaskin, knakkprøvetaking med hammer/slegge, to 25m lange kjerneborehull, samt analyser direkte på fjell med bærbar XRF feltanalyseinstrument. Det detaljprøvetatte området er i størrelsesorden 2 km2, men fortsetter videre mot nord og syd; forekomstens utstrekning er følgelig ikke fullstendig kartlagt. Den undersøkte delen av forekomstområdet er visualisert i 3 dimensjoner (Henderson m.fl. 2019) og inndelt i 8 deler/blokker som er tonnasjeberegnet ned til 200 m dyp, hvorav den beste delen av forekomstområdet, i form av de tre nordligste blokkene, inneholder i størrelsesorden 600 millioner tonn bergart med i gjennomsnitt ca. 100 ppm Fe+Mn karbonatbundet (syreløselig, ICP-AES analyse).

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Fig Fe+Mn (ICP-AES) plot, geological map"
Foto nr. 2 viser "Fig CaO-MgO and CaO-(Fe+Mn), ICP-AES analyser."
Foto nr. 3 viser "SEM bse-image, sample K303B.18"
Foto nr. 4 viser "Photo of sample K303B.18"
Foto nr. 5 viser "Fig 3D-model and tonnage estimate"
Foto nr. 6 viser "Geologic overview map"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Henderson, I.H.C.; Raaness, A.; Korneliussen, A. , 2019
3D-modellering og visualisering av Nestbylia karbonatforekomst, Saltdal kommune
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2019.032;49 sider
Abstrakt:
Basert på geologisk overflatekartlegging utført i denne studien og kjemiske analysedata fra Korneliussen m.fl. (2019) er det konstruert en 3D-modell i programvaren 3D MOVE av karbonatsonene ved Nestbylia i Saltdal kommune. Et område er ansett som egnet til mulig fremtidig gruvedrift. Dette betegnes som undersøkelsesområdet. Med en avbygging ned til ca. 200m gir dette et totalt volum på 375 000 000 m3 og en tonnasje på i størrelsesorden 1 milliarder tonn. To korte borehull ble utført i den midtre delen av undersøkelsesområdet sommeren 2018. Disse er begge 25 m meter lange og går gjennom karbonat. Totalt foreligger 273 kjemiske analyser av karbonat fra undersøkelsesområdet, og innholdet av karbonatbundet Fe+Mn er lagt inn i 3D-modellen. Analysene er gjort på flere typer prøver (håndstykker, borkaks fra overflaten, borekjerner). Karbonatbundet Fe+Mn lavere enn 250 ppm anses som bra, jo lavere jo bedre.

Korneliussen, A.; Raaness, A.; Lynum, R.; Viken, G. , 2019
Kalkspatmarmor i Evenesmarka og Nestbylia, Evenes og Saltdal, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2018.023;110 sider
Abstrakt:
Nordland har gode naturgitte forutsetninger for karbonatforekomster. En rekke gruver er i drift, med ulike produktkvaliteter og anvendelser. Ut fra de geologiske forutsetningene er potensialet for videre utvikling betydelig. Dette prosjektet tar for seg utvalgte karbonatbergarter ved Evenes (Evenesmarka) og i Saltdal (Nestbylia) som har gunstige mineralkjemiske egenskaper, og potensielt kan få framtidig industriell interesse for anvendelser hvor hvithet er et kvalitetskriterium. Det ble i Evenesmarka kjerneboret fem borehull langs veier i området, mens prøvetakingen i Nestbylia var som borkaks overflateprøvetaking i terrenget. I begge områdene ble det i tillegg utført feltanalyser direkte på fjell med bærbart XRF-analyseinstrument. Analyser bekrefter at begge områdene inneholder store mengder av karbonatbergart med lavt innhold av karbonatbundet (krystallbundet) jern og mangan, som er en forutsetning for industrielle anvendelser som stiller krav til høy hvithet. Magnesiuminnholdet er gjennomgående høyt (3-8 % MgO, lokalt høyere), først og fremst i Evenesmarka. Et karakteristisk trekk for begge forekomstene er kompleks mineralogi med mange inneslutninger av andre mineraler i karbonat, inkludert finfordelt grafitt. Evenesmarka er i varierende grad bebygd, og berører i de sydlige deler militært område øst for Evenes flyplass. Arealkonflikten mht. eventuell framtidig gruvedrift er derfor potensielt stor. I Nestbylia er det ingen bebyggelse og arealproblematikken vil kunne være enklere å håndtere. Nestbylia ansees å være mer egnet for videre utvikling i dagens situasjon, hovedsakelig fordi magnesiuminnhold er lavere enn for Evenesmarka, samt at arealsituasjonen er relativt gunstig.

Korneliussen, A.; Raaness, A.; Henderson, I.; Lynum, R.; Gellein, J.; Viken, G. , 2019
Nestbylia kalkspatmarmorforekomst, Saltdal, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2019.033;157 sider
Abstrakt:
Nordland har gode naturgitte forutsetninger for karbonatforekomster. En rekke gruver er i drift, med ulike produktkvaliteter og anvendelser. Ut fra de geologiske forutsetningene er potensialet for videre utvikling betydelig. Denne rapporten tar for seg et område på vestsiden av Saltdalen, på eiendommer tilhørende gårdsbruk på Sundby, Medby og Nestby, og dokumenterer viktige mineralogiske og kjemiske karakteristika. I en annen rapport (Henderson m. fl. 2019) beskrives forekomsten i 3 dimensjoner kombinert med beregninger av sannsynlig forekomsttonnasje.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Fauske (1841)
Kart 1:50000: Fauske (2129-4) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 515988 m. Nord: 7463398 m.
Lengdegrad: 15.3710690 Breddegrad: 67.2867870
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt

Betydning
Råstoffbetydning: Nasjonal betydning (reg. 20.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver: 10000 tusen tonn
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon: 0 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fyllstoff 100 % 05.04.1994
Glass råmateriale 100 % 05.04.1994
Isolasjonsmateriale 100 % 05.04.1994
Metallurgisk 100 % 05.04.1994

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1975 Detaljkartlegging Selskap/Institusjon:Norwegian Talc AS
1984 - 1985 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Norwegian Talc AS
1986 - 1987 Prøvedrift Selskap/Institusjon:Norwegian Talc AS
1988 Regulær drift Selskap/Institusjon:Norwegian Talc AS/Norwegian Holding AS

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær avsetning Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet:
Tektonisk complex: Fauskedekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Dolomitt Hovedmineral (>90%)
Biotitt Aksessorisk mineral (<1%)
Muskovitt Aksessorisk mineral (<1%)
Diopsid Aksessorisk mineral (<1%)
Epidot Aksessorisk mineral (<1%)
Tremolitt Aksessorisk mineral (<1%)

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ukjent Primær lagning Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Lauvgavlen skal foreløpig drives som dagbrudd, men underjordsdrift er under planlegging. Glimmer i uregelmessige ganger skaper av og til problemer for driften. Tremolitt opptrer aksessorisk men i så små mengder at det ikke representerer et problem for eksempel for eksport til Danmark. Det produseres 2 hovedkvaliteter: Hvit (ca. 94%) til fyllstoff og Blå (<94%) til MgO produksjon. Følgende analysedata meddelt av Skofteland: uløst: < 0.5% Fe2O3 0.05 - 0.1% Al2O3 0.05 - 0.1% MgO > 21%

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bøckman, K.L. , 1967
Norges kalksteins- og kvartsforekomster.
;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 sider

Korneliussen, Are ; Gautneb, Håvard ; Raaness, Agnes , 2008
Karakterisering av karbonatforekomster i Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.041;93 s. sider
Abstrakt:
Karbonatforekomster er bergarter som har høyt innhold av karbonatmineralene kalkspat og dolomitt. Slike bergarter har i mange tilfeller gjennomgått en kompleks geologisk utvikling, noe som har resultert i forekomster med stor spennvidde i karakteristika og egnethet for forskjellige anvendelser. Karbonatbergarter i form av forskjellige varianter av kalkstein, kalkspatmarmor, dolomitt og dolomittmarmor er karakteristiske bergartstyper i visse deler av Norge. Ressursgrunnlaget i Nordland er betydelig og en kan forvente at gruvedrift på karbonatforekomster, særlig kalkstein og kalkspatmarmor, vil få stor betydning også i framtiden. Til sammen er det drift på 22 karbonatforekomster i Norge, hvorav 6 i Nordland. Formålet med rapporten er å belyse nye muligheter som kan stimulere til ny aktivitet og verdiskaping. Arbeidet er utført i form av et sammenliknende kjemisk og mineralogisk studium av karbonatprøver fra ulike deler av fylket. Prøveutvalget omfatter både forekomster som er ansett som viktige i dagens situasjon og forekomster som hittil ikke har vært særlig påaktet. Et felleskrav for bruk av karbonater til industrielle formål er lavt innhold av jern både i bergart og mineraler. Langt flere forekomster enn forventet inneholder kalkspat og/eller dolomitt med lavt jerninnhold. Det betyr at det ved oppredning kan være mulig å produsere kalk av høy kvalitet fra eventuelle "nye" forekomster som tidligere ikke har vært ansett som interessante til industrielle formål. Ut fra de data som foreligger er de mest interessante regionene for kalkspatmarmor i Nordland (1) Ytre Helgeland inkl. Brønnøyområdet hvor Brønnøy Kalk har drift på Akselbergforekomsten og (2) Ofoten/Evenes-regionen som strekker seg inn i Sør-Troms (også kalt Ofoten - Sør-Troms regionen). Disse regionene krever særskilt oppfølging i form av nye undersøkelser for å oppnå bedre oversikt over ressursgrunnlaget.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Fauske (1841)
Kart 1:50000: Rognan (2129-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 513264 m. Nord: 7458152 m.
Lengdegrad: 15.3072520 Breddegrad: 67.2398600
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Kalk

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
Geokjemi
Prøvetaking

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form:
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling:
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet:
Tektonisk complex: Fauskedekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beliggenhet
Flyttet fra UTM33 512233 7457596 til nedlagt massetak langs vegen.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bøckman, K.L. , 1967
Norges kalksteins- og kvartsforekomster.
;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 sider

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0225.01 Fastfjell
Kommentar: Pr.1, Overflateprøve
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0225.02 Fastfjell
Kommentar: Pr.2, Overflateprøve
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0225.03 Fastfjell
Kommentar: Pr.3, Overflateprøve
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Fauske (1841)
Kart 1:50000: Fauske (2129-4) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 521133 m. Nord: 7470596 m.
Lengdegrad: 15.4917930 Breddegrad: 67.3510310
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt

Betydning
Råstoffbetydning: Lokal betydning (reg. 10.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver: 20000 tusen tonn
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon: 0 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Jordbrukskalk 100 % 06.04.1994
Kjemikalier 100 % 06.04.1994
Fyllstoff 100 % 06.04.1994
Glass råmateriale 100 % 06.04.1994
Isolasjonsmateriale 100 % 06.04.1994
Metallurgisk 100 % 06.04.1994

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1961 - 1962 Detaljkartlegging Selskap/Institusjon:Norwegian Talc AS
1962 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Norwegian Talc AS
1968 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Norwegian Talc AS
1972 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Norwegian Talc AS
1984 - 1986 Prøvedrift Selskap/Institusjon:Norwegian Talc AS
1985 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Norwegian Talc AS
1987 Regulær drift Selskap/Institusjon:Norwegian Talc AS

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)
Strøk/Fall: 40 / 25 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet:
Tektonisk complex: Fauskedekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Zirkon
Dolomitt Hovedmineral (>90%)
Diopsid Aksessorisk mineral (<1%)
Epidot Aksessorisk mineral (<1%)
Kalkspat Aksessorisk mineral (<1%)
Kvarts Aksessorisk mineral (<1%)
Muskovitt Aksessorisk mineral (<1%)
Tremolitt Aksessorisk mineral (<1%)
Biotitt Aksessorisk mineral (<1%)

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :40 / 25 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Har vært i sporadisk drift som suppleant til Hammerfall. Tremolitt opptrer aksessorisk, men dog i så små mengder at det ikke skapes problemer for dolomitteksport til for eksempel Danmark, som har meget restriktive tremolitt-bestemmelser. Underjordsdrift kombinert med forholdsvis lang transport til Hammerfall gjør driften i Kvitblikk mindre lønnsom enn for eksempel Løvgavlen. Norwegian Holding fikk ikke tillatelse til å åpne et større dagbrudd ved Kvitblikk. Gruven har også hatt noen problemer med hyppig opptreden av glimmerganger. Kvitblikk er nå bare i sporadisk drift for å supplere Hammerfall og Løvgavlen og leverer 2 hovedkavaliteter: hvit dolomitt (ca. 94% hvithet) egnet for fyllstoff og "blå" dolomitt (< 94% hvithet) egnet for MgO produksjon. Skofteland opplyser følgende om kjemien av de bedre partiene i gruven: uløst < 0.5% MgO > 21% Fe2O3 ca. 0.1% Al2O3 ca. 0.1%

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Lysholm, Saxe , 1972
En økonomisk-geologisk undersøkelse av Kvitblik dolomittfelt i Fauske, Nordland.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Strand, Geir
Hammerfall dolomittbrudd
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7373;3 sider
Abstrakt:
Befaringsrapporten summerer opp brytningsforholdene med produksjon, arbeids- stokk og planer for videre brytning. Årsproduksjon i 1968 er 330 000 tonn, og det gjenstår 5.3 millioner tonn over havnivå. Dette før produksjonen i Kvitblikkfeltet starter. Det påpekes også en viss mangel på kart over fore- komsten.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Fauske (1841)
Kart 1:50000: Fauske (2129-4) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 521027 m. Nord: 7469847 m.
Lengdegrad: 15.4891940 Breddegrad: 67.3443200
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Silika Ressursundertype: Kvartsitt

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 27.03.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Reserver: 400 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Kølidekkekomplekset
Tektonisk complex: Fauskedekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Kjewrketindgruppen Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Rett sørvest for vegkrysset ved skolen på Kvitblikk er den sørlige fortsettelsen av kvartsitthorisonten ved Djupvika [131] i Sørfold blottlagt over en strekning på 750 m øst for Tofte. Kvartsitten som tilhører Kjerketindgruppen i Fauskedekket, har dels blågrå farge og består av to steiltstående soner med 10-15 m glimmerskifer imellom. Den vestlige er 2-7 m mektig, den østlige ca 10 m. Størstedelen av kvartsitten er ganske ren. Et prøveprofil av Kollung (Sk86-24) viser 0.39% Al2O3. Dagbrudd her ville kunne gi omkring 400 000 t brukbar kvartsitt for nærliggende Salten Verk, men lokaliteten ligger like ved bebyggelsen på stedet og uttak er derfor mindre aktuelt.

Litteraturfortegnelser:
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Kollung, S. 1986: Kvartsittundersøkelser i Sørfold og Fauske kommuner. Rapport 5.11.1986 til Salten Verk m/1:5000-kart. Arkiveksemplar NGU.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Fauske (1841)
Kart 1:50000: Fauske (2129-4) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 517361 m. Nord: 7459318 m.
Lengdegrad: 15.4023060 Breddegrad: 67.2501160
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype:


Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Fauske (1841)
Kart 1:50000: Fauske (2129-4) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 522733 m. Nord: 7477146 m.
Lengdegrad: 15.5303250 Breddegrad: 67.4096640
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1956 - 1962 Detaljkartlegging Selskap/Institusjon:Norwegian Talc AS

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær avsetning Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)
Strøk/Fall: 20 / 35 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet:
Tektonisk complex: Fauskedekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Dolomitt Hovedmineral (>10%)
Kalkspat Aksessorisk mineral (<1%)
Muskovitt Aksessorisk mineral (<1%)
Epidot Aksessorisk mineral (<1%)

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :20 / 35 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Dette er en forekomst som ligger ved sjøen 2 km nord for hovedforekomsten ved Hammerfall, (forekomst NO0239). Ifølge opplysninger fra Hammerfall Dolomittbrudd har dolomittlagene med god kvalitet for liten mektighet for økonomisk drift, dessuten er topografien vanskelig. Opplysninger om kjemiske analyser finnes hos Hammerfall Dolomittbrudd.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Korneliussen, Are ; Gautneb, Håvard , 1999
Karakterisering av syreuløselig resfraksjon fra dolomitt, Hammerfall.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.076;10 sider

Rødal, Paul , 1955
Geologisk og petrografisk oversikt over marmordraget mellom Øyneshalvøen i Fauske og Hammerfall i Sørfold.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Strand, Geir
Hammerfall dolomittbrudd
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7373;3 sider
Abstrakt:
Befaringsrapporten summerer opp brytningsforholdene med produksjon, arbeids- stokk og planer for videre brytning. Årsproduksjon i 1968 er 330 000 tonn, og det gjenstår 5.3 millioner tonn over havnivå. Dette før produksjonen i Kvitblikkfeltet starter. Det påpekes også en viss mangel på kart over fore- komsten.

Bøckman, K.L. , 1967
Norges kalksteins- og kvartsforekomster.
;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 sider

Bøckman, K.L. , 1953
Hammerfall dolomittbrudd
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7374;1 sider
Abstrakt:
Det presenteres en typisk analyse for bruddet: CaCO3 54.86%, MgCO3 44.38%, Al2O3 0.03%, Fe2O3 0.08%, Uoppløselig 0.63%. Det jevne kjemiske innholdet påpekes, og at karbonat nesten bestandig ligger over 99%, og uoppløselig < 0.75%. Produksjonen i 1953 forventes å bli 90000 - 100000 tonn.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Fauske (1841)
Kart 1:50000: Fauske (2129-4) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 523083 m. Nord: 7475146 m.
Lengdegrad: 15.5380850 Breddegrad: 67.3916990
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt

Betydning
Råstoffbetydning: Internasjonal betydning (reg. 20.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon: 0 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Jordbrukskalk 100 % 06.04.1994
Bygningsmatr. 100 % 06.04.1994
Fyllstoff 100 % 06.04.1994
Glass råmateriale 100 % 06.04.1994
Isolasjonsmateriale 100 % 06.04.1994
Metallurgisk 100 % 06.04.1994

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1932 - 1934 Geologi Selskap/Institusjon:Jakob Kjøde AS
1934 Regulær drift Selskap/Institusjon:Jakob Kjøde AS
1950 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Norwegian Talc AS

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær avsetning Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)
Strøk/Fall: 15 / 25 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet:
Tektonisk complex: Fauskedekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Dolomitt Hovedmineral (>90%)
Muskovitt Aksessorisk mineral (<1%)
Diopsid Aksessorisk mineral (<1%)
Tremolitt Aksessorisk mineral (<1%)
Epidot Aksessorisk mineral (<1%)
Kalkspat Aksessorisk mineral (<1%)
Kvarts Aksessorisk mineral (<1%)

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :15 / 25 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Foldeakse Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Drives i dag vesentlig som underjordsdrift. På grunn av foldestrukturer er god kvalitet (hvit) dolomitt vanskelig tilgjengelig. Aksessorisk tremolitt har skapt problemer i den senere tid for dolomitteksport til Danmark. Ved Hammarfall dolomittbrudd er det kun knusing, grov formaling, sikting og luft-klassifisering. Fin-formaling, mikronisering, skjer i Knarvik, Nederland og England. Etterhvert vil mesteparten av firmaets dolomittproduksjonen foregå i bruddet i Løvgavlen ved Fauske. Det produseres 2 hovedkvaliteter: hvit dolomitt (> 94% hvithet) som går til fyllstoffformål og "blå" dolomitt (< 94% hvithet) som går til metallurgiske formål og jordbrukskalk. Uregelmessige glimmerganger gir driftsproblemer. Disponent Skofteland opplyser følgende om kjemisk kvalitet: uløst < 1,2 - 1,5% ("blå" dolomitt), < 0,9% (hvit dolomitt) MgO > 21% Al2O3 ca. 0,1% Fe2O3 ca. 0,1%
Historikk
Hammerfall Dolomittbrudd var et av de første steinbrudd som ble satt i gang for utnyttelse av dolomitt i industrien. A/S Norwegian Talc startet opp her så tidlig som i 1934. Den første steinen som ble tatt ut, ble levert til Norsk Hydro på Herøya. Her ble det laget dolomittsalpeter, som ble eksportert til Egypt for gjødsling av bomullsplanter. Fra en sped begynnelse ble anvendelsene av dolomitt stadig flere, og produksjonen økte fra år til år. Etter krigen begynte Hydro å bruke dolomitt til fremstilling av magnesiumoksid og magnesium metall. Det ble en stigende etterspørsel etter finmalt dolomitt til bruk blant annet i malingsindustrien. Etter hvert har nye forbrukere i glassindustrien, metallurgisk industri osv. kommet inn som viktige kunder.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bøckman, K.L. , 1967
Norges kalksteins- og kvartsforekomster.
;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 sider

Korneliussen, Are ; Gautneb, Håvard , 1999
Karakterisering av syreuløselig resfraksjon fra dolomitt, Hammerfall.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.076;10 sider

Rødal, Paul , 1955
Geologisk og petrografisk oversikt over marmordraget mellom Øyneshalvøen i Fauske og Hammerfall i Sørfold.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Strand, Geir
Hammerfall dolomittbrudd
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7373;3 sider
Abstrakt:
Befaringsrapporten summerer opp brytningsforholdene med produksjon, arbeids- stokk og planer for videre brytning. Årsproduksjon i 1968 er 330 000 tonn, og det gjenstår 5.3 millioner tonn over havnivå. Dette før produksjonen i Kvitblikkfeltet starter. Det påpekes også en viss mangel på kart over fore- komsten.

Bøckman, K.L. , 1953
Hammerfall dolomittbrudd
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7374;1 sider
Abstrakt:
Det presenteres en typisk analyse for bruddet: CaCO3 54.86%, MgCO3 44.38%, Al2O3 0.03%, Fe2O3 0.08%, Uoppløselig 0.63%. Det jevne kjemiske innholdet påpekes, og at karbonat nesten bestandig ligger over 99%, og uoppløselig < 0.75%. Produksjonen i 1953 forventes å bli 90000 - 100000 tonn.

Bøckman, K.L. , 1953
Hammerfall dolomittbrudd
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7375;1 sider
Abstrakt:
Tall for produksjonen de seneste årene angis til: 1952: 88942 tonn, 1951: 46858 tonn, 1950: 34000 tonn, 1949: 32715 tonn.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Fauske (1841)
Kart 1:50000: Fauske (2129-4) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 526633 m. Nord: 7476096 m.
Lengdegrad: 15.6210530 Breddegrad: 67.3999220
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 07.12.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fyllstoff 06.12.2000

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1963 - 1963 Geokjemi Selskap/Institusjon:NGU
1963 - 1963 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet:
Tektonisk complex: Fauskedekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Dolomitt Hovedmineral (>90%)
Kvarts Underordnet mineral (1-10%)
Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Glimmer Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Dolomitten er best blottlagt i Eiterbekken. Dolomittbenken stryker parallelt Tørrfjordens lengderetning. Fallet er steilt. Mektigheten er minst 70 m. Hovedmineralet er dolomitt. I aksessoriske mengder er det påvist muskovitt og kvarts. I seks prøver varierer MgO-innholdet mellom 20.40 og 22.56 vekt %. Dolomittsonen er tegnet inn på Rekstads kart over Salta
Referanser
I NGU Rapport 2008.041 tilhører prøvepunktet "Buvik" denne forekomsten.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Korneliussen, Are ; Gautneb, Håvard ; Raaness, Agnes , 2008
Karakterisering av karbonatforekomster i Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.041;93 s. sider
Abstrakt:
Karbonatforekomster er bergarter som har høyt innhold av karbonatmineralene kalkspat og dolomitt. Slike bergarter har i mange tilfeller gjennomgått en kompleks geologisk utvikling, noe som har resultert i forekomster med stor spennvidde i karakteristika og egnethet for forskjellige anvendelser. Karbonatbergarter i form av forskjellige varianter av kalkstein, kalkspatmarmor, dolomitt og dolomittmarmor er karakteristiske bergartstyper i visse deler av Norge. Ressursgrunnlaget i Nordland er betydelig og en kan forvente at gruvedrift på karbonatforekomster, særlig kalkstein og kalkspatmarmor, vil få stor betydning også i framtiden. Til sammen er det drift på 22 karbonatforekomster i Norge, hvorav 6 i Nordland. Formålet med rapporten er å belyse nye muligheter som kan stimulere til ny aktivitet og verdiskaping. Arbeidet er utført i form av et sammenliknende kjemisk og mineralogisk studium av karbonatprøver fra ulike deler av fylket. Prøveutvalget omfatter både forekomster som er ansett som viktige i dagens situasjon og forekomster som hittil ikke har vært særlig påaktet. Et felleskrav for bruk av karbonater til industrielle formål er lavt innhold av jern både i bergart og mineraler. Langt flere forekomster enn forventet inneholder kalkspat og/eller dolomitt med lavt jerninnhold. Det betyr at det ved oppredning kan være mulig å produsere kalk av høy kvalitet fra eventuelle "nye" forekomster som tidligere ikke har vært ansett som interessante til industrielle formål. Ut fra de data som foreligger er de mest interessante regionene for kalkspatmarmor i Nordland (1) Ytre Helgeland inkl. Brønnøyområdet hvor Brønnøy Kalk har drift på Akselbergforekomsten og (2) Ofoten/Evenes-regionen som strekker seg inn i Sør-Troms (også kalt Ofoten - Sør-Troms regionen). Disse regionene krever særskilt oppfølging i form av nye undersøkelser for å oppnå bedre oversikt over ressursgrunnlaget.

Hysingjord, Jens; Sverdrup, Thor L. , 1963
Befaring av Dolomitt- og Kvartsittfelt i Sørfold, Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5552;7 sider
Abstrakt:
Blotninger av dolomitt ble funnet i Eiterbekken. Strøkretningen er loddrett Eiterbekkens retning og parallell Tørrfjordens retning. Fallet er steilt. Mektigheten er minst 70 m. Hovedmineral er dolomitt. Små mengder muskositt og kvarts er tilstede. I seks prøver varierer MgO innholdet mellom 20,40 % og 22,56 %. Dolomitten er inntegnet på Rekstads kart over Salta. Syd for dolomitten ble det funnet en kvartsittbenk. Mektighet 15 m. I fem prøver varierer SiO2 innholdet mellom 97,74 % og 98,95 %.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
IL05 Håndstykke
Prøvetaker: Ingvar Lindahl
Kommentar: dolomitt
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
IL06 Håndstykke
Prøvetaker: Ingvar Lindahl
Kommentar: dolomitt
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0378.01 Fastfjell
Kommentar: Pr.1, Overflateprøver
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0378.02 Fastfjell
Kommentar: Pr.2, Overflateprøver
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0378.03 Fastfjell
Kommentar: Pr.3, Overflateprøver
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0378.04 Fastfjell
Kommentar: Pr.4, Overflateprøver
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0378.05 Fastfjell
Kommentar: Pr.5, Overflateprøver
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0378.06 Fastfjell
Kommentar: Pr.6, Overflateprøver
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Fauske (1841)
Kart 1:50000: Fauske (2129-4) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 521897 m. Nord: 7471500 m.
Lengdegrad: 15.5097380 Breddegrad: 67.3590790
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Silika Ressursundertype: Kvartsitt

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1966 - 1975 Regulær drift Selskap/Institusjon:Elkem, Salten Verk

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær avsetning Form: Lag
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: 210 / 30 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Kølidekkekomplekset
Tektonisk complex: Fauskedekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Kjerketindgruppen Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Kvarts Hovedmineral (>10%)
Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
I lia på nordvestsida av Fauskeiedet opptrer flere parallelle kvartsittdrag tilhørende Kjerketindgruppen i Fauskedekket. Denne enheten har det tidligere vært brudd på ved Kvitblikk ved kommunegrensa mellom Sørfold og Fauske (bildevedlegg 3). Forekomsten som ligger kun 4-5 km fra Salten Verk ble i perioden 1966-1975 drevet som FeSi-råstoff til verket. Brytningen ble innstilt fordi kvartsens mektighet kilte ut og forekomsten må som dagbrudd regnes som uttømt. Kvartsitten er her tatt ut i to parallelle soner. Nederste (mot øst) er 10-15 m mektig og ser renest ut. Øverste (mot vest) er mere variabel og er også i områder eiendommelig grovflekkete med veksling mellom mørk grå partier og hvite partier. Kjerneboringer på forekomsten fra første halvdel av 60-tallet viste gjennomsnittsanalyser på Al2O3=0.56%, mens gjennomsnitt av ukentlige analyser fra driftsperioden var på Al2O3=0,98%. En analyse av prøve innsamlet av Kollung viste Al2O3=0.388%. Samleprøver av undertegnede fra 1997 (JW97-154 og JW97-155) fra henholdsvis øvre og nedre sone gav Al2O3 på 0,45% og 0,36%. Dette samsvarer meget godt med Kollungs prøvetaking, og viser at kontinuerlige kjerneprøver normalt vil inkludere mer forurensede lag og skikt enn ved dagprøvetaking. Både i heng og ligg grenser kvartsitten mot glimmerskifre, og sonen har i bruddområdet et strøk/fall på 210/30. Av øvrige partier med interessante kvalitet og tonnasjer i området vest for Fauskeeidet henvises til lokalitetene Djupvika og Reipelva-Kvanngrovvatn i Sørfold kommune, samt Benkevatnet i Fauske kommune.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Wanvik, Jan Egil , 2001
Kvartsressurser i Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.020;103 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Nordland fylke Sammenstillingen har som basis en gjennomgang av relevant rapport, kart og arkiv-materuale ved NGU og tilgjengelig skriftlige og muntlige informasjoner fra privat industri. For å kunne framskaffe en mest mulig helhetlig oversikt over forekomstene i hele fylket har det blitt gjennomført supplerende felt- undersøkelser med prøvetaking og kjemiske analyser av en rekke forekomster. Rapporten konkluderer med at det ikke er lokalisert kvartsittforekomster som kan overta når Mårnes innstiller driften, og kun i Fauske-Sørfold området opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet. Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift. Foruten kvartforekomstene på Drag er forekomster på Saltfjellet og i Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver for mer høyverdige formål.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Fauske (1841)
Kart 1:50000: Fauske (2129-4) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 522599 m. Nord: 7473100 m.
Lengdegrad: 15.5264090 Breddegrad: 67.3733780
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Silika Ressursundertype: Kvartsitt

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 07.12.2015)


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet:
Tektonisk complex: Fauskedekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Kjerketindgruppen Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
I lia på nordvest-sida av Fauskeeidet opptrer flere parallelle kvartsittdrag tilhørende Kjerketindgruppen i Fauskedekket. Dragene har varierende mektigheter og kvalitet, og opp for Djupvika innerst i Sørfolda stryker i en høyde av omkring 100 moh i nordlig retning en omkring 8 m mektig sone av bra kvalitet. Dette er nedre sone av kvartsittene i lia opp for Kvitblikk. Den totale lengde er i følge Kollungs (1986) kartlegging på 1,5 km, og fallet er på 25-30° mot vest. Lia i dette området skråner tilsvarende like mye oppover og et eventuelt uttak fordrer en god del gråbergsbrytning. Med uttak av like mye gråberg som kvartsitt har Kollung beregnet en total tonnasje i denne sonen på 850 000 tonn ved dagbrudd. Analyser av samleprøver (SK86-9 og SK86-15) av to profiler tatt av Kollung viser Al2O3-innhold på henholdsvis 0.19% og 0.42%. I heng grenser sonen mot uren kvartsitt og i ligg mot glimmerskifer. I den midtre del opptrer på en 150 m lang strekning enheten i to parallelle nivåer med omkring 10 m avstand. Sonen er i smaleste laget til å kunne egne seg for dagbruddsdrift, men kan med sin nære beliggenhet på ca. 4 km til Elkem Salten Verk være en mulig fremtidig ressurs dersom underjordsdrift blir noen gang blir regningssvarende.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Wanvik, Jan Egil , 2001
Kvartsressurser i Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.020;103 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Nordland fylke Sammenstillingen har som basis en gjennomgang av relevant rapport, kart og arkiv-materuale ved NGU og tilgjengelig skriftlige og muntlige informasjoner fra privat industri. For å kunne framskaffe en mest mulig helhetlig oversikt over forekomstene i hele fylket har det blitt gjennomført supplerende felt- undersøkelser med prøvetaking og kjemiske analyser av en rekke forekomster. Rapporten konkluderer med at det ikke er lokalisert kvartsittforekomster som kan overta når Mårnes innstiller driften, og kun i Fauske-Sørfold området opptrer relevante forekomster med ferrosilisiumkvalitet. Disse er imidlertid smale og langstrakte og egner seg dårlig for dagbruddsdrift. Foruten kvartforekomstene på Drag er forekomster på Saltfjellet og i Ballangen omtalt som mulige fremtidige kvartsreserver for mer høyverdige formål.


Faktaarket ble generert 25.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse