English version
MALMDATABASEN
 1833 - 125 Dunderlandsdalen jern
(Objekt Id: 36413)
(Sist oppdatert: 03.11.2017)
Tilhører provinsen: Dunderlandsdalen jern

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 474932 m. Nord: 7367447 m.
Lengdegrad: 14.4383190 Breddegrad: 66.4254640
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 07.12.2015)
Historisk: Ja , (Stadfestet 25.feb.2005 av Agnes Raaness)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver: 10000 tusen tonn
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon: 10700 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe-mag. 3,9 % 07.01.1993
Fe-total 37,4 % 07.01.1993

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1942 - 1945 Geologi
1967 - 1970 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Rana Gruber
1971 - 1980 Regulær drift Selskap/Institusjon: " "
1982 - 1982 Geologi Selskap/Institusjon: " "

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 105 / 40 Retning: 270
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Midtre allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjell-gruppen Formasjon: Dunderland jernformasjon

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Amfibol Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Epidot Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Dolomitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Oligoklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Granat Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Ukjent Karb.gl.sk.m/dolom. Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Lys gl.sk. m/rhyol. Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ukjent Foldeakse Strøk/Fall :270 / 20 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Ukjent Primær lagning Strøk/Fall :270 / 50 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Ukjent Foliasjon

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Finnkåteng-forekomsten (250 m.o.h.) ligger 500 m vest for Veseråli/Vesteråga-forekomsten. Den sydlige sjenkel i synformen er den tykkeste; derfor er dagbruddet fra omfoldingen i øst og 600 m vestover. Lagrekken i Finnkåteng er: Øverst 50 m dolomitt 30 m kalkspatmarmor 50 m lys glimmerskifer 0,1-1 m granatfels 10-50 m hematittmalm 1-3 m lys glimmerskifer 12 m kalkglimmerskifer 50 m kalkspatmarmor Nederst ca.20 m dolomitt I sydsjenkelen varierer tykkelsen av malmen fra 30-50 m, mens nordsjenkelen er ca. 10 m tykk. Man finner langs hele sydsjenkelen en skiferbenk med uregelmessige utposninger i malmen. Skiferbenken er stedvis granatfels-førende, og mot vest er det flere spisse isoklinalfolder som gjør at malmen er sterkt oppstykket. Sydsjenkelen har strøk 270° og malmfall 80-90° mot nord, strøklengde 1,3 km. Granatfels er meget karakteristisk i overliggende lys glimmerskifer, dvs. like over Finnkåteng-malmen. Felsen er lys rødlig, lys gul og brun. Den brune granatfelsen har et høyt epidot-innhold og kan kalles granat-epidot-fels. Gjenværende underjordsmalm er 10 mill. tonn til nivå 50 langs en 1 km lang strøklengde. Dagbruddsmalmen (10,7 mill.t) ble tatt ut 1971-80. Gruva ble i malm-omfoldingen i øst drevet til nivå 150, og er idag fyllt med vann til vivå 185. I tillegg er det drevet ut 15,3 mill. t gråberg som med sp.v. 1,7 (steintipp) gir 9,0 m3 gråbergstipp. Det er diamantboret 12935 m i Finnkåteng i perioden 1967-70. Råmalmgehalten er (%): 37,4 % Fe-total, 3,9 % Fe-magn., 0,21 % P, 0,008 % S, 0,21 % TiO2, 0,16 % MnO, 0,48 % Na2O og 0,49 % K2O. Forholdet hematitt/magnetitt = 89,6/10,4 = 8,6. Tonnasje: 20,7 mill. t. Og mineralogien (vekt%): 47,9 % hematitt, 5,4 % magnetitt, 26,1 % kvarts, 4,8 % epidot, 4,6 % kloritt, 3,2 % amfibol, 1,0 % oligoklas, 1,0 % biotitt, 1,0 % muskovitt, 1,1 % apatitt, 0,1 % granat og 0,015 % svovelkis.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Søvegjarto, U.; Marker, M.; Gjelle, S. , 1989
Storforshei. Berggrunnskart; Storforshei; 20274; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
FK-4 Løsblokk
Prøvetaker: J.S. Sandstad
Kommentar: Magnetite-quartz+hematite banded ore
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 484632 m. Nord: 7364547 m.
Lengdegrad: 14.6560170 Breddegrad: 66.4000780
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0123.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Amfibolitt med semimassiv mt.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0123.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Fink., massiv mt.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 479082 m. Nord: 7365147 m.
Lengdegrad: 14.5316890 Breddegrad: 66.4051380
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver: 950 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe-mag. 20 % 26.03.1996
Fe-total 35.5 % 26.03.1996
P 0.2 % 26.03.1996

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1960 - 1960 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU/Rana Gruber
1963 - 1963 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber (K. Ryssdal)
1976 - 1976 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber (U. Søvegjarto)

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 120 / 40 Retning: 270
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Ramnålidekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjellgruppen Formasjon: Dunderlandformasjonen

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Dolomitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Oligoklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Hornblende Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Epidot Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Lys glimmerskifer Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Rhyolitt
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Dolomittmarmor Sedimentær
Opprinnelig bergart :Dolomitt
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Kalkspatmarmor Sedimentær
Opprinnelig bergart :Kalkstein
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :120 / 40 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :270 / 20 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Knusermalmen er en bladet hematittmalm/finkornet magnetittmalm. Den ligger under jord og ble geologisk kartlagt i 1963 under Rana Grubers anleggstid. Det er malmsnitt i a) jernbanetunnel mellom malmknuser og malmsilo, Storforshei. b) transport-tunnel mellom malmknuser og malmsilo, Storforshei. Dessuten har man under anleggstiden av kalkknuser/kalkomlastest. i 1976 fått et malmsnitt i dagen ved: c) Kalkomlastestasjonen. Malmen er vanligvis 5-7 m tykk (men også 3-9 m) og har en 2-5 m tykk kalk i hengen og dolomitt i liggen. Ifølge magnetiske bakkemålinger har malmen 900 m strøklengde. Tonnasjen kan regnes 60 m nedover langs malmfallet: 900m x 5m x 60m = 270000 m3 sp.v. 3,5 gir 945000 t.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Aalstad, I. , 1964
Tyngdemåling Ørtvann- og jernbanetunnel Storforshei/Nord-Rana
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.543;4 sider

Søvegjarto, U.; Marker, M.; Gjelle, S. , 1989
Storforshei. Berggrunnskart; Storforshei; 20274; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 479232 m. Nord: 7365897 m.
Lengdegrad: 14.5349220 Breddegrad: 66.4118760
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 1000 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe-mag. 5.5 % 26.03.1996
Fe-total 35.5 % 26.03.1996
P 0.228 % 26.03.1996

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1928 - 1931 Røsking Selskap/Institusjon:Dunderland Iron Ore Co, D.I.O.C.
1960 - 1960 Geofysikk Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting/Rana Gruber
1964 - 1965 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Rana Gruber
1967 - 1967 Geofysikk Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting/Rana Gruber
1982 - 1982 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber (Søvegjarto, M 1:1000)

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 105 / 60 Retning: 270
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Ramnålidekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjellgruppen Formasjon: Dunderlandformasjonen

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Dolomitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Oligoklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Hornblende Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Epidot Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Granat Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Lys glimmerskifer Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Rhyolitt
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :105 / 50 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :270 / 20 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Hullbekkmalmen ligger 110-170m nord for Ørtvannbruddet og kan der lett følges 875m i strøkretningen (østre malmdel). Malmen har følgende gode blotninger (østre malmdel): Malmtykkelse M=mt.malm Fall mot Malmareal, m2 N-S profil H=hem.malm syd (°) m.o.h. loddrett malmfallet ---------------------------------------------------------------------- (i vest) 0 2,1m, litt H 50-70 113 60 5-6m H-M 50 117 3,8x60 = 228 230 2m H-M 50 117 3,75x170= 637,5 360 blottet 1,2m H 116 1,6x130 = 208 410 2,4m H 40 121 1,8x50 = 90 440 4,5m H 35 124 3,45x30 = 103,5 490 1,8m H + 15m M 25 127 3,9x50 = 195 520 3m H-M 20 128 3,15x30 = 94,5 550 3m H 35 135 3x30 = 90 605 3,5m H 40 138 3,25x55 = 178,75 695 2,5m M 30 145 3x90 = 270 725 2m M 154 2,25x30 = 67,5 765 2m M 70 154 2x40 = 80 (i øst) 875 2m M-H 50 153 2x110 = 220 ------------------------------------------------------------------------------------------- Sum: 2462,75m2 Malmtykkelse i gj.snitt: (2462:875)m = 2,81m Særlig i vestenden og østenden hvor det er blottet utkiling av Hulbekkmalmen, er det ren magnetittmalm. Dette gjelder for de østre 875m blottet strøklengde. 60m langs malmfallet er tonnasjen: (2462x60x3,3)tonn = 487476 tonn Hullbekkmalmen fortsetter 560m videre vestover fra blotningen i vest ved UTM 479300 7366100. Disse 560 m strøklengde er overdekket og ligger mest i det nå tørrlagte Ørtvann. Borhull 240 (se også Lamomalmen) skjærer Hullbekkmalmen 5 m tykk vel 20 m øst for tidligere sørøstre strandhjørne til Ørtvann: 0,12m granatfels i heng 3,68m hematittmalm 1,50m magnetittmalm i ligg. 400 m mot vest skjærer bh. 244 Hullbekkmalmen 10 m tykk i nivå 19-28m.o.h., med analyse:29,4 % Fe-total, 5,9 % Fe-magn. og 0,165 % P. Da aksefallet er 20° mot vest, blir resultatet at malmen går dypere dess lenger vest man kommer. De 560 m strøklengde videre vestover har følgende tonnasje: 560 m x 5m = 2800m2 malmareal loddrett på malmfallet. 60m ned langs malmfallet er tonnasjen: 2800m2 x 60m x 3,3 = 554 400 tonn. Hele Hullbekkmalmen er da 1 041 800 tonn 60m ned.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Hillestad, G. , 1959
Seismiske undersøkelser Ørtvann/Rana.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.264;3 sider
Abstrakt:
I forbindelse med påtenkt gruvedrift under Ørtvann kan det bli aktuelt å tørrlegge vannet ved tunnel til Ranaelv. GM fikk i oppdrag å fastlegge bunnavleiringenes mektighet langs en rekke profiler som dekker en betydelig del av vannet. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det ble oppnådd gode seismogrammer. De ga grunnlag for stort sett entydige tolkninger som i rapporten er vist i grunnprofiler.

Søvegjarto, U.; Marker, M.; Gjelle, S. , 1989
Storforshei. Berggrunnskart; Storforshei; 20274; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Aalstad, I. , 1962
Gravimetrisk måling Ørtvann/Nord-Rana.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.318, 333;7 sider

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 480432 m. Nord: 7365747 m.
Lengdegrad: 14.5618180 Breddegrad: 66.4106080
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe-mag. 30 % 27.03.1996
Fe-total 40 % 27.03.1996
P 0.20 % 27.03.1996

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1960 - 1960 Geofysikk Selskap/Institusjon:Rana Gruber/NGU (magn. bakkemålinger)
1967 - 1967 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber (M 1:2000 - studenter)
1981 - 1981 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber (M 1:2000 - Søvegjarto)

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 110 / 50 Retning: 270
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Ramnålidekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjellgruppen Formasjon: Dunderlandformasjonen

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Oligoklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Hornblende Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Apatitt Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Dolomitt Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Kalkspat Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Karbonatglimmerskifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Kalkspatmarmor Sedimentær
Opprinnelig bergart :Kalkstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Lys glimmerskifer Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Rhyolitt
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :110 / 50 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :270 / 20 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Røylimalmen ligger 60-70m og 140-180m nord for østenden av Hullbekkmalmen. Det vil si at det er et 1-2m tykt og 300m langt malmlag i sør kalt Søndre Røyli (ikke malmblotninger) og et 1-5m tykt og 530m langt malmlag i nord kalt Nordre Røyli. Disse to malmlag har sine utkilinger mot vest ca. 160m øst for Fosshaug gårdsruin. Nordre Røyli-malmlaget som går i Røylidalen - Røylia er hovedmalmen med de beste blotninger. Malmen kan der godt studeres ved polygondraget mellom pkt. 613 i VNV og pkt. 606 i ØSØ. Malmen har hematitt i ligg og magnetitt i heng. Ved punkt 608 og 613 er det ren magnetittmalm (1 m). Dersom vi regner nordre lag: 500m lang, 2m gj.snittstykkelse, 50m dyp og sp.v. 3,4, utgjør dette 170 000 tonn.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Hillestad, G. , 1959
Seismiske undersøkelser Ørtvann/Rana.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.264;3 sider
Abstrakt:
I forbindelse med påtenkt gruvedrift under Ørtvann kan det bli aktuelt å tørrlegge vannet ved tunnel til Ranaelv. GM fikk i oppdrag å fastlegge bunnavleiringenes mektighet langs en rekke profiler som dekker en betydelig del av vannet. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det ble oppnådd gode seismogrammer. De ga grunnlag for stort sett entydige tolkninger som i rapporten er vist i grunnprofiler.

Søvegjarto, U.; Marker, M.; Gjelle, S. , 1989
Storforshei. Berggrunnskart; Storforshei; 20274; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 478732 m. Nord: 7366847 m.
Lengdegrad: 14.5235630 Breddegrad: 66.4203640
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe-mag. 10-32 % 27.03.1996
Fe-total 35 % 27.03.1996
P 0.22 % 27.03.1996

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1960 - 1960 Geofysikk Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting/Rana Gruber
1966 - 1966 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber (studenter, M 1:2000)
1981 - 1981 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber (Søvegjarto, M 1:2000)

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 105 / 50 Retning: 270
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Ramnålidekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjellgruppen Formasjon: Dunderlandformasjonen

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Dolomitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Oligoklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Hornblende Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Epidot Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Granat Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart kalkspatmarmor Sedimentær
Opprinnelig bergart :Kalkstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Karb.gl.skifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :105 / 50 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :270 / 20 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Bergedalsmalmen er 1,6 km lang fra Sagelva i vest til Bergedalsrabban i øst. Malmblotningene er best i de østre 600m strøklengde i den bratte nordskrenten til Bergedalsrabban. De vestre 800m strøklengde er malmen oppgitt til å være 20m bred i dagen, men tykkelsen er som vist nedenfor: Malm- Malmareal i profilet tykkelse 60m ned langs malmfallet M.o.h. ----------------------------------------------------------------------------------------------- Profil 0 Sagelva 6m 360m2 140 Profil 160 Harahølet 13m 780m2 150 Profil 260 5m 300m2 150 Profil 360 Tørrbekken 10m 600m2 155 Profil 720 NØ f. Magne Olsen 10m 600m2 175 Profil 920 Bergedalsrabban V. 5+6m 300m2, 360m2 190 Profil 1100 Bergedalsrabban 4m 240m2 210 Profil 1250 Bergedalsrabban 3m 180m2 230 Profil 1550 Bergedalsrabban 2m 120m2 260 60 m ned langs malmfallet blir tonnasjen 2,0 mill. tonn. 6 prøver middelskornet til grovkornet mt.-malm er analysert ved Norsk Jernverk lab. 1981, og gir følgende gj.snittsverdier: 35,2 % Fe-tot. 32,2 % Fe-magn. 0,35 % TiO2 0,27 % MnO 0,22 % P 0,020 % S 400m vest for øst-utkilingen i Bergedalsrabban opptrer en 2x60m linse med fosforrik, finkornet hbl.-mt.-malm med følgende analyser: Fe-tot. Fe-magn. TiO2 MnO P S -------------------------------------------------------------------------- Prøve 24A 24,7 16,8 0,45 0,07 0,93 0,009 Prøve 24B 21,6 12,2 0,41 0,11 0,83 0,034

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Søvegjarto, U.; Marker, M.; Gjelle, S. , 1989
Storforshei. Berggrunnskart; Storforshei; 20274; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 481832 m. Nord: 7366497 m.
Lengdegrad: 14.5930590 Breddegrad: 66.4174200
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe-mag. 37 % 27.03.1996
Fe-total 43 % 27.03.1996
MnO 0.20 % 27.03.1996
P 0.16 % 27.03.1996
S 0.005 % 27.03.1996
TiO2 0.12 % 27.03.1996

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1968 - 1968 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber (Bjørn Gustafson)
1981 - 1981 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber (Søvegjarto)

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning: 270
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Ramnålidekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjellgruppen Formasjon: Dunderlandformasjonen

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Oligoklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Hornblende Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Apatitt Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Dolomitt Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Kalkspat Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Lys glimmerskifer Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Rhyolitt
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Karbonatglimmerskifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Kalkspatmarmor Sedimentær
Opprinnelig bergart :Kalkstein
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :90 / 80 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :270 / 20 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kjellervollmalmen er fortsettelsen vestover av Nordmalmen i Ørtfjell-feltet. Den har i hovedtrekk 2 Ø-V-gående malmdrag: A) Nordre drag: 3,5 km langt, nord for Kjellervollmyrene-Kvannvatn 378. B) Søndre drag: 1,9 km langt, sør for Kjellervollmyrene-Kvannvatn 378. Drag A: Skjerp nr. Lok. hem.- og mt.-malm moh. ------------------------------------------------------------------------------------------ 1 Bekk 300m NV f. Falkenhytta 5 malmlag 436-438 foldelukning mot vest hver 2-4m tykke -------------------------------------------------------------------------------------------- Hoved- 6-18m S f. Jordbruhølet 0,7m mt.-malm 436 forekomst 110m N f. Falkenhytta 1,2m gl.skifer (Lille Eiteråga, Jordbrudalen) 3-4m mt.malm 1m hem.malm 2m overdekket 1m mt.-malm ----------------------------------------------------------------------------------------------- 2 Vestre Stepbekken 2m malm 422 ----------------------------------------------------------------------------------------------- 3 Østre Stepbekken 4m malm 420 ----------------------------------------------------------------------------------------------- 4 Rett under hytta 2-4m tykk malm 402 130m NØ f. Kvannvatn 378 ----------------------------------------------------------------------------------------------- 5 Ø-ende drag A 400 ----------------------------------------------------------------------------------------------- Drag B: 6 50m N.f. Falkenhytta 1,5m mt.-malm 410 ------------------------------------------------------------------------------------------------ 7 Sørende Trompelinmyra 10m tykk malm 428 ------------------------------------------------------------------------------------------------ 8 N-ende Vestre Kjellervollhøla 4m tykk malm 420 ------------------------------------------------------------------------------------------------ 9 N-ende dolinehøl til 4m tykk malm 410 austre Stepbekken ------------------------------------------------------------------------------------------------ 10 50m sør for vestende 6m+6m tykk malm 388 Kvannvatn 378 ------------------------------------------------------------------------------------------------ Kjemiske analyser av Kjellervollmalmen gir følgende resultat (24.06.81): Fe-tot.(%) Fe-magn.(%) TiO2 (%) MnO (%) P (%) S (%) --------------------------------------------------------------------------- Jordbruhølet pr.29 41,6 40,6 0,10 0,18 0,12 0,004 " " 30 38,4 25,1 0,18 0,17 0,17 0,004 N.f.Falkenhytta 31 49,0 47,3 0,08 0,24 0,20 0,007 -------------------------------------------------------------------------------------- Aritm. middel 43,0 37,66 0,12 0,1966 0,163 0,005 -------------------------------------------------------------------------------------- Forsiktig tonnasjeanslag Kjellervollmalmen: Lengde Tykkelse Dyp Volum Tonnasje (sp.v.3,5) ---------------------------------------------------------------------------------------- 3500m 2m 50m 350000m3 1 225 000 tonn 1900m 2m 50m 190000m3 665 000 tonn

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Søvegjarto, U.; Marker, M.; Gjelle, S. , 1989
Storforshei. Berggrunnskart; Storforshei; 20274; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 480282 m. Nord: 7366047 m.
Lengdegrad: 14.5584120 Breddegrad: 66.4132890
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe-mag. 30 % 27.03.1996
Fe-total 40 % 27.03.1996
P 0.20 % 27.03.1996

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1960 - 1960 Geofysikk Selskap/Institusjon:Rana Gruber/NGU (magn. bakkemålinger)
1967 - 1968 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber (studenter, M 1:2000)
1981 - 1981 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber (Søvegjarto, M 1:2000)

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 105 / 50 Retning: 270
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Ramnålidekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjellgruppen Formasjon: Dunderlandformasjonen

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Oligoklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Hornblende Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Apatitt Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Dolomitt Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Kalkspat Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Lys glimmerskifer Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Rhyolitt
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Kalkspatmarmor Sedimentær
Opprinnelig bergart :Kalkstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Karbonatglimmerskifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :105 / 50 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :270 / 25 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Langli-malmen har de beste blotninger ved vestenden av Langlimyra og 300 m VNV-over, bl.a. med røsker. Her sees innenfor en 60m bredde 3-5 malmlag slik (M=magnetittmalm, H=hematittmalm): I vest i øst ----------------------------------------------- 2,2m M 2-3m MH 2m H 0,5m H - 2,5-2m M 2-6m M 2,5m M 1-2m M 1-3m M 2,5m M 1-4m M 1-4-5m M Den vestligste 1,5 km lange delen av Langlimalmen ligger 350-450m SV for Bergedalsmalmen. I østre deler av Langli-horisonten opptrer delvis fattig mt.-hem.-impregnert glimmerskifer.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Søvegjarto, U.; Marker, M.; Gjelle, S. , 1989
Storforshei. Berggrunnskart; Storforshei; 20274; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 479132 m. Nord: 7360297 m.
Lengdegrad: 14.5336170 Breddegrad: 66.3616330
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe P
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1970 - 1970 Geofysikk Selskap/Institusjon:Terratest AB/Rana Gruber

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 120 / 40 Retning: 270
Feltstupning: 25
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Plurdekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Plurdalsgruppen Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Hornblende Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Karbonat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Oligoklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kloritt Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Turmalin Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Amfibolitt Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Kvartsglimmerskifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :120 / 40 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :270 / 25 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
På Langfjell 50m SV for Tisteltjønna (405) fører et opptil 20m tykt amfibolittlag middelskornet magnetitt (2-3 mm lange flat-trykte mt-korn). Bergarten strekker seg vel 1 km i strøkretningen, men skikkelig mineralisering er det i kun ca. 600 m lengde. Tonnasjen kan dreie seg om 1 mill. tonn 60 m ned langs malmfallet: 600m x 10m x 60m = 360 000m3 sp.v. 3,0 ~ 1080 000 tonn. Modalanalyse av et tynnslip (slip 58) gir (vol.%): 10 % magnetitt 3 % apatitt 49 % kvarts 20 % hornblende 8 % biotitt 6 % karbonat 3 % oligoklas ------------------ 99 % + spor av kloritt, svovelkis og turmalin.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Søvegjarto, U.; Marker, M.; Gjelle, S. , 1989
Storforshei. Berggrunnskart; Storforshei; 20274; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 479332 m. Nord: 7365997 m.
Lengdegrad: 14.5371450 Breddegrad: 66.4127790
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe P
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 1700 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe-mag. 15.7 % 28.03.1996
Fe-silikat 5.7 % 28.03.1996
P 0.7 % 28.03.1996

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1960 - 1960 Geofysikk Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting/Rana Gruber
1964 - 1964 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Rana Gruber
1966 - 1966 Geofysikk Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting/Rana Gruber
1967 - 1967 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber (studenter, M 1:2000)
1982 - 1982 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber (Søvegjarto, M 1:2000)

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 105 / 40 Retning: 270
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Ramnålidekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjellgruppen Formasjon: Dunderlandformasjonen

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Dolomitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Epidot Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Oligoklas Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Granat Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Karbonatglimmerskifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :105 / 40 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :270 / 20 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Lamo-malmen ligger 90m nord for Hullbekkmalmen. Malmblotningene er kun i øst i Lamo-haugen 122 m.o.h., 100m blottet strøklengde i haugens nordhelling og 40m blottet strøklengde i haugens sørhelling. Malmen er gjennomboret av Bh. 240 (UTM 479200 7366100). Nordre malmlag, som er den egentlige Lamo-malmen, går fra Lamohaugen veiskjæring 600m videre vestover. De vestre 360m strøklengde er i det tørrlagte Ørtvann. Malmen er 10-14m bred med fall 40° mot sør. Men i Lamohaugen nordhelling er malmtykkelsen kun 7m med god, finkornet fosfor-rik mt.-hbl.-skifer. Tonnasjeberegning: Lengde Tykkelse Areal Volum 60m ned Tonnasje (spv.3,2) ----------------------------------------------------------------------------------------------------------- Lamo nord 600m 7m 4200m2 252000m3 806 400 tonn Lamo sør 220m 21m 4620m2 277200m3 887 040 tonn -------------------- 1 693 440 tonn Tidligere data for Lamo-malmen er: Malmareal: 12 000m2 Strøklengde: 600m Høyde o.h.: 115m Oppboret malm: 2,0 mill. tonn +antatt malm: 4,0 mill. tonn + mulig malm: 4,0 mill. tonn ------------------------------------------------------- Sum malm ned til nivå 0: 10 mill. tonn Totalt er det diamantboret 1515m i feltet.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Søvegjarto, U.; Marker, M.; Gjelle, S. , 1989
Storforshei. Berggrunnskart; Storforshei; 20274; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 483782 m. Nord: 7366147 m.
Lengdegrad: 14.6367830 Breddegrad: 66.4143890
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe P
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 30000 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe-mag. 13.3 % 28.03.1996
Fe-silikat 6.7 % 28.03.1996
P 0.55 % 28.03.1996
S 0.36 % 28.03.1996

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1961 - 1961 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
1968 - 1968 Geofysikk Selskap/Institusjon:Rana Gruber
1976 - 1976 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Rana Gruber

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling: Skarnomvandling
Strøk/Fall: Retning: 270
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Ramnålidekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjellgruppen Formasjon: Dunderlandformasjonen

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Dolomitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Granat Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Oligoklas Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Epidot Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Granat-cum.skifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Karb.gl.skifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :90 / 70 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :270 / 20 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
De østligste 600m strøklengde ligger like nord for truckveien til Ørtfjell malmfelt, og like sør for Fjellbakken-Kvannevannet. Mineraliseringen er totalt 2,75km lang i strøkretningen øst-vest. De vestligste 750m er imidlertid bare 2 lag som er ca. 2-4m brede, mens de østlige 2km er 10-40m tykke. Mineraliseringen ble diamantboret med 9 hull i 5 profiler (1304m) i 1976. Boringene dekker de øslige 1,2 km strøklengde, og malmberegningen gir følgende utfall: Forholdet Malm Gråberg gråberg/malm i dagbrudd --------------------------------------------------------------------------- Ned til nivå 300 22 mill.t. 17 mill.t. Ca. 0,8 Ned til nivå 250 40 mill.t. 47 mill.t. Ca. 1,2 Interpolering mellom de 2 alternativene gir: Oppboret malm ca. 30 mill. t. med forhold gråberg/malm = 1. Magnetiske målinger indikerer at hovedmalmen synes å fortsette i ca. samme omfang 0,8 km videre vestover. Dette gir: Mulig malm ca. 15 mill. t. med forhold gråberg/malm = 1. Gehaltene er lave, i gjennomsnitt bare 13,3 % Fe-magn. Forholdet mellom relative tonnasjer og gehalter: Relativ Relativ Gjennomsnittsgehalter Fe-magn. vol. % Sp.v. vekt Fe-magn. P S Fe-silikat --------------------------------------------------------------------------------------- 0-5 2,3 3,00 2,2 3,2 0,34 0,38 9,3 5-10 24,6 3,05 23,7 7,3 0,45 0,65 8,5 10-15 27,9 3,15 27,9 13,0 0,52 0,34 6,6 15-20 35,9 3,20 36,5 16,5 0,61 0,20 5,7 >20 9,3 3,30 9,7 22,0 0,81 0,21 5,2 ------------------------------------------------------------------------------------- Total 100,0 3,15 100,0 13,3 0,55 0,36 6,7 I den østlige delen av den mineraliserte F2-isoklinalfold er fallet 30-50° mot foldens sentrum (NV). Dette gjør at utgående i dagen stort sett synes i opptil 50-70 m her. Området er middels til sterkt overdekket. Det som på kartet er tegnet som mineralisering er således delvis en tolkning av bakkemagnetiske profiler.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Søvegjarto, U.; Marker, M.; Gjelle, S. , 1989
Storforshei. Berggrunnskart; Storforshei; 20274; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 484632 m. Nord: 7364597 m.
Lengdegrad: 14.6560110 Breddegrad: 66.4005260
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe P
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1961 - 1961 Geofysikk Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting/Rana Gruber
1968 - 1971 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber (Søvegjarto)

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 100 / 40 Retning: 270
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Ramnålidekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjellgruppen Formasjon: Dundelandformasjonen

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Cummingtonitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Hornblende Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Dolomitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Epidot Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Oligoklas Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Karb. gl.skifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :100 / 40 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :270 / 20 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Det er skogsbilvei helt fram til SV-enden av forekomsten. Videre østover ligger forekomsten i nordsida av den såkalte Kongestien (eldste historisk kjente vei i Dunderlandsdalen). Det er jevnt bra med gode blotninger i forekomsten, bl.a. en 75m lang røskegrøft som riktignok går i strøkretningen. Forekomsten er beregnet langs 120m ved hjelp av 4 profiler i M 1:1000. Dette gir 457 000 tonn malm. Forekomsten består av 3 malmtyper: 1) Finkornet karbonatførende kvarts-magnetittmalm. 2) Finkornet cummingtonittførende magnetitt-hornblendeskifer. 3) Sterkt magnetittimpregnert karbonatglimmerskifer. 2 analyser fra Eiteråforekomsten er utført ved Norsk Jernverks lab. 1971: Fe-total Fe-magn. P S MnO Ti Magnetitt Apatitt ------------------------------------------------------------------------------------------- Type 2 36,5 30,8 0,945 0,03 0,08 0,1 42,57 5,11 Type 3 20,7 17,7 0,540 spor 0,08 0,3 24,46 2,20

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Søvegjarto, U.; Marker, M.; Gjelle, S. , 1989
Storforshei. Berggrunnskart; Storforshei; 20274; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 485582 m. Nord: 7363397 m.
Lengdegrad: 14.6774140 Breddegrad: 66.3898070
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe P
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1969 - 1969 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruver (U. Søvegjarto)
1970 - 1970 Geofysikk Selskap/Institusjon:Terratest AB/Rana Gruver

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 240 / 40 Retning: 240
Feltstupning: 10
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Ramnålidekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjellgruppen Formasjon: Dunderlandformasjonen

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Cummingtonitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Granat Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Glimmerskifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Karb.gl.skifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Dolomitt Sedimentær
Opprinnelig bergart :Dolomitt
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :240 / 10 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :240 / 40 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Mineraliseringen er særlig apatitt-cummingtonitrik og består av følgende 3 laglinser langs en 5 km lang strøklengde: Lengde Tykkelse ----------------------------------------------------------------------- Haralibekken 1000 m 3 lag 0,5-2m tykke +Lomtjønnmyrbekken innenfor 30m bredde Rasthaugen 500m Et lag ca. 2m V f. Oppdalsli 300m 5-10m Haralibekkdraget er den rikeste mineraliseringen med middelskornet magnetitt. Det er ikke sammenheng mellom de tre ovennevnte malmer.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Søvegjarto, U.; Marker, M.; Gjelle, S. , 1989
Storforshei. Berggrunnskart; Storforshei; 20274; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 491732 m. Nord: 7368347 m.
Lengdegrad: 14.8146920 Breddegrad: 66.4344370
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe P
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1970 - 1970 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber (Søvegjarto, M 1:5000)

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 25 / 90 Retning: 25
Feltstupning: 15
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Ramnålidekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjellgruppen Formasjon: Dunderlandformasjonen

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Oligoklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Karbonat Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Amfibolitt Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Karb. gl.skifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :25 / 15 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :25 / 90 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Denne mineraliseringen er en godt magnetittimpregnert karbonatglimmerskifer med enkelte tynne, opptil 0,5m tykke magnetittrike bånd. Strøklengden mellom Moen gårdsruin og Erik Olsa la er 1,25 km. På hele strøklengden Midtgården-Erik Olsa la (1,6 km) er det gått 12 bakkemagnetometriske profiler som gir anomalibredde på 7-40m. Mineraliseseringens nordligste 500m er overdekket (under jernbanen og jordene der). 100-300m øst for mineraliseringen i karbonatglimmerskiferen er det flere steder 10-15 m brede benker med svak magnetittimpregnert cummingtonitt-bergart, f.eks i bekkemøtet Mellombekken-Innerbekken (165 moh., UTM 491850 7368250). Moen, som er valgt som hovedforekomst, er en 25 m mektig magnetometeranomali.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Søvegjarto, Ulrik , 1972
Berggrunngeologiske Undersøkelser i Dunderlandsdalen, Nordland.
;UiO Geologisk fellesråd;AVHANDLING

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 492482 m. Nord: 7367597 m.
Lengdegrad: 14.8315480 Breddegrad: 66.4277280
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe P
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe-mag. ca.12 % 28.03.1996
Fe-silikat ca. 7 % 28.03.1996
P ca.0.5 % 28.03.1996
S ca.0.3 % 28.03.1996

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1970 - 1970 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber (Søvegjarto M 1:5000)

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Uregelmessig
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 30 / 80 Retning: 30
Feltstupning: 15
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Ramnålidekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjellgruppen Formasjon: Dunderlandformasjonen

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Oligoklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Karbonat Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Amfibolitt Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Kalkspatmarmor Sedimentær
Opprinnelig bergart :Kalkstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Karb.gl.skifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :30 / 15 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :30 / 80 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Forekomsten består av en vel 1,6 km lang mt.-mineralisering med bakkeutslag på 9000-16000 gamma. Den kan oppfattes som en nordlig utløper av Lasken-feltet 4 km lenger SSV. Søndre Dunderland øvre-draget (335-435 moh.) ligger 1,1 km øst og sørøst for Søndre Dunderland nedre-draget (140-175 moh.). Det er gått 10 bakkemagnetometriske profiler i draget som domineers av magnetittimpregnert amfibolitt. Mektigheten på mineraliserigen i profilene varierer mellom 15 og 50m.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Søvegjarto, Ulrik , 1972
Berggrunngeologiske Undersøkelser i Dunderlandsdalen, Nordland.
;UiO Geologisk fellesråd;AVHANDLING

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 484332 m. Nord: 7359947 m.
Lengdegrad: 14.6498780 Breddegrad: 66.3587970
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe P
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe-mag. Ca. 12 % 28.03.1996
Fe-silikat Ca. 6 % 28.03.1996
P Ca. 0.6 % 28.03.1996
S Ca. 0.3 % 28.03.1996

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1944 - 1945 Røsking Selskap/Institusjon:Rana Gruber
1969 - 1970 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber (Søvegjarto)
1970 - 1970 Geofysikk Selskap/Institusjon:Rana Gruber/Terratest AB

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Ramnålidekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjellgruppen Formasjon: Dunderlandformasjonen

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Oligoklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Karbonat Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Karb.gl.skifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Vertsbergart Amfibolitt Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :70 / 50 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :70 / 50 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Draget Rabben-Kvanndalen er 5,5 km langt; det starter 650m vest for Rabben og går til Østerlamyr. Draget fortsetter svakt enda 650m videre ØNØ-over til foten av Storsteinlien (UTM 488500 7361400 kbl. Dunderlandsdalen). Mot VNV og NV fortsetter draget likedan mer eller mindre svakt helt til Nevernes nedre (Stormbekklia-mineraliseringen), altså 3,65 km videre NV-over. Det beskrevne 5,5 km lange draget mellom Rabben og Østerlamyr er mer eller mindre sammenhengende, dog med noen linser som ligger stjert om stjert i draget. De beste blotninger er: a) Veiskjæring 100m og 300m vest for Vestre Rabben gårdsruin. b) Veiskjæring 25m S for bro over Grønnfjelldalsåga på gårdsvei til Rabben. c) 25m nord for elvemøte Silåga-Grønnfjelldalsåga. d) Veiskjæring 200m VNV f. Silåmoen. e) Veiskjæring ved bekkemøte Kvannbekken-Silåga. f) Bjynnhaugen 100m N f. Kvanndalen østre gårdshus. g) Rester etter røsker (skjerp, mutinger fra 1944/45) ved Sommerfjøsbakken, Storhålla, Østerlamyr. Som hovedforekomst er valgt en blotning 25 m N for elvemøte Silåga-Grønnfjelldalsåga som er en 20m mt.impregnert karbonat-glimmerskifer.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Søvegjarto, U.; Marker, M.; Gjelle, S. , 1989
Storforshei. Berggrunnskart; Storforshei; 20274; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Thørnquist, C. , 1943
Rapport over jernmalmforekomsterne bestående av Lerhåldalsgangen, Gløsgangen, Mariemynthgangen og Klemethauggangen beliggende på Nedre Grønnfjell og Kvanndals eiendommer i Grønnfjelldalen i Nord-Rana.
;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 900;3 sider
Abstrakt:
Felles for disse forekomstene er at de består av fosforholdig magnetitt. Hver av dem blir så beskrevet for seg med anslått størrelse og jernprosent. Praktiske vurderinger ved eventuell drift blir gjort tilslutt i rapporten.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 487732 m. Nord: 7361647 m.
Lengdegrad: 14.7256920 Breddegrad: 66.3742000
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe P
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe-mag. Ca. 12 % 28.03.1996
Fe-silikat Ca. 7 % 28.03.1996
P Ca.0.5 % 28.03.1996
S Ca.0.3 % 28.03.1996

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1943 - 1943 Røsking Selskap/Institusjon:Rana Gruber
1945 - 1945 Røsking Selskap/Institusjon:Rana Gruber
1969 - 1969 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber (S. Gjelle)
1970 - 1970 Geofysikk Selskap/Institusjon:Rana Gruber/Terratest AB

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Uregelmessig
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 80 / 45 Retning: 80
Feltstupning: 0
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Ramnålidekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjellgruppen Formasjon: Dunderlandformasjonen

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Oligoklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Karbonat Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Amfibolitt Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Karb.gl.skifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :80 / 0 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :80 / 45 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Det 1,1 km lange magnetitt-mineraliserte draget 450m sør for Hatt-tjønnområdet (=østre del av Lerhåldalen) kalles fra vest mot øst henholdsvis Mariemyntbakken-Klemmethaugen. Hovedforekomst: Mariemyntbakken nord for Storfagerdalsmyr. Ca. 2 m mt.-impregnasjon. Skjerp 1: Vest for Klemethaugmyra. Ca. 2 m mt.-impregnasjon. Skjerp 2: Klemethaugen sør for Klemethaugmyra. Ca. 2 m mt.-impregnasjon. Skjerp 3: Klemethaugen røsk. Ca 2 m mt.-impregnasjon. Regner vi i gjennomsnitt 2m mt.-mineralisering, blir tonnasjen bare 198000 tonn ved 30 m avsenkning. Mye av området er imidlertid overdekket (karbonatglimmerskifer med forvitringshud, og de store myrene, fra V mot Ø: Storkjerrmyra 470, Storfagerdalsmyra 500 (også Mariemyntmyr 525) Klemmethaugmyr 515 og Stabburlia 520). Mineraliseringen er således vrien å kartlegge nøyaktig, men helikopter-målingene i 1970 gav her et klart 2,3 km langt magnetitt-mineralisert drag. Mineraliseringen går derfor også 1 km videre vestover.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Søvegjarto, U.; Marker, M.; Gjelle, S. , 1989
Storforshei. Berggrunnskart; Storforshei; 20274; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Thørnquist, C. , 1943
Rapport over jernmalmforekomsterne bestående av Lerhåldalsgangen, Gløsgangen, Mariemynthgangen og Klemethauggangen beliggende på Nedre Grønnfjell og Kvanndals eiendommer i Grønnfjelldalen i Nord-Rana.
;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 900;3 sider
Abstrakt:
Felles for disse forekomstene er at de består av fosforholdig magnetitt. Hver av dem blir så beskrevet for seg med anslått størrelse og jernprosent. Praktiske vurderinger ved eventuell drift blir gjort tilslutt i rapporten.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 486232 m. Nord: 7361747 m.
Lengdegrad: 14.6921390 Breddegrad: 66.3750350
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe P
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe-mag. ca. 12 % 29.03.1996
Fe-silikat ca. 7 % 29.03.1996
P ca. 0.5 % 29.03.1996
S ca. 0.3 % 29.03.1996

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1943 - 1945 Røsking Selskap/Institusjon:Rana Gruber
1969 - 1970 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber (Søvegjarto)
1970 - 1970 Geofysikk Selskap/Institusjon:Rana Gruber/Terratest AB

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Uregelmessig
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 80 / 50 Retning: 80
Feltstupning: 0
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Ramnålidekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjellgruppen Formasjon: Dunderlandformasjonen

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Oligoklas Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Amfibolitt Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Dolomitt Sedimentær
Opprinnelig bergart :Dolomitt
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Karb.gl.skifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :80 / 0 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :80 / 50 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Gløsen-Lerhåldalen-feltet ligger noenlunde midt mellom malmene Nedre Grønfjell og Lasken i samme nivå. Her finnes 7 gamle skjerpesteder fra 1944/45: Hovedforekomsten: Vestenden til Lerhåldalen 5-10m dolomitt i nord 50m øst for Østre Gløsmyr 10m mt.-imp amfibolitt 650m vest for Svarttjønn 1-2m kvarts-magnetittmalm Skjerp 1: Lerhåldalen 25m mt.-imp. amfibolitt 320m VNV for Svarttjønn 10m dolomitt i sør Skjerp 2: Lerhåldalen 5m+30m mt.-imp. amf. 400m NØ f. Svarttjønn 30m dolomitt i sør Skjerp 3: Lerhåldalen 30m dolomitt i nord 375m ØNØ f. Svarttjønn 15m mt.-imp. amf. i sør Skjerp 4: 400m VSV for 75m uregelmessig magnetitt- Hattjønn impregnert amfibolitt. 5m dolomitt i sør Skjerp 5: 100m VSV for Hattjønn 75m mt.-imp. amfibolitt Skjerp 6: N-ende Smoppdalssletta 1-2m mt.-imp. amfibolitt 170-200m ØNØ Hattjønn I Lerhåldalenfeltet er magnetittimpregnert amfibolitt den dominerende mineralisering. Mens den rike kvarts-magnetitt-malmen er vanlig i Nedre Grønfjell- og Lasken-forekomstene, har man i Lerhåldalen kun 1-2 km kvarts-magnetittmalm i vest. Gjennomsnittlig er mineraliseringen fattig med ca. 19 % Fe-total. Total strøklengde er 2,1 km.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Søvegjarto, U.; Marker, M.; Gjelle, S. , 1989
Storforshei. Berggrunnskart; Storforshei; 20274; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Thørnquist, C. , 1943
Rapport over jernmalmforekomsterne bestående av Lerhåldalsgangen, Gløsgangen, Mariemynthgangen og Klemethauggangen beliggende på Nedre Grønnfjell og Kvanndals eiendommer i Grønnfjelldalen i Nord-Rana.
;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 900;3 sider
Abstrakt:
Felles for disse forekomstene er at de består av fosforholdig magnetitt. Hver av dem blir så beskrevet for seg med anslått størrelse og jernprosent. Praktiske vurderinger ved eventuell drift blir gjort tilslutt i rapporten.

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 482632 m. Nord: 7360647 m.
Lengdegrad: 14.6117910 Breddegrad: 66.3649870
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe P
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe-mag. ca. 14 % 29.03.1996
Fe-silikat ca. 6 % 29.03.1996
P ca. 0.7 % 29.03.1996
S ca. 0.3 % 29.03.1996

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1945 - 1945 Røsking Selskap/Institusjon:Rana Gruber
1969 - 1970 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber (Søvegjarto, M 1:5000)
1970 - 1970 Geofysikk Selskap/Institusjon:Rana Gruber (Søvegjarto, M 1:5000)

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning: 270
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Ramnålidekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjellgruppen Formasjon: Dunderlandformasjonen

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Oligoklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Karbonat Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Karb.gl.skifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Vertsbergart Amfibolitt Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :270 / 20 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Foliasjon Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
De to nordligste drag ligger 0,6-1,6 km vest for den rike Nedre Grønnfjell 10m kvarts-magnetittmalmen. Kvannli nordre mineralisering regnes fra Grønnfjelldalsveien i øst og 1 km VNV-over. Dessuten er det sørligste, lengste draget over 2,5 km langt fra Kvernbekken i VNV til SØ for Kvannli. Et bakkemagnetometrisk N-S-profil 250m øst for Kvannli-huset viser 4 magnetitt-mineraliserte horisonter i den 340-370m brede og 170-300m tykke karbonatglimmerskiferen der de to nordligste og den sørligste horisont er mest interessante. Karbonatglimmerskiferens tykkelse avtar mot VNV. 3 lokaliteter i det nordre og 4 i det søndre er registrert som skjerp. Ved sterkt tordenvær har lynet ofte slått ned ved Kvannlihusene. Hovedmalmdraget ved husene skal være årsaken til dette.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Søvegjarto, U.; Marker, M.; Gjelle, S. , 1989
Storforshei. Berggrunnskart; Storforshei; 20274; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 478882 m. Nord: 7362297 m.
Lengdegrad: 14.5276930 Breddegrad: 66.3795580
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe P
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe-mag. ca. 12 % 29.03.1996
Fe-silikat ca. 7 % 29.03.1996
P ca. 0.6 % 29.03.1996
S ca. 0.3 % 29.03.1996

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1969 - 1970 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber (Søvegjarto)
1970 - 1970 Geofysikk Selskap/Institusjon:Rana Gruber (Søvegjarto)

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 130 / 25 Retning: 310
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Ramnålidekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjellgruppen Formasjon: Dunderlandformasjonen

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Oligoklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Amfibolitt Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Karb.gl.skifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :130 / 25 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :310 / 20 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Nevernes nedre mt.-mineralisering er utgående av den underjordiske Ømmervannsmalm, altså fortsettelsen mot vest og sør. Beste blotning er Sagbekken som er registrert som hovedforekomst (260-275 moh). Bergarten er amfibolitt med magnetittrike bånd i 40 meters bredde som med fall 30° mot SV betyr ca. 15m tykkelse. Hovedmineraliseringen er 2 båndete lag 10-30m fra hverandre og begge med linjal-form. Det er gått 13 stk. bakkemagnetometriske profiler i området mellom Sagbekken og Stormbekken over 1,45 km strøklengde, og det gir målinger på 6000-22000 gamma hvilket betyr relativt rik mineralisering. Med aksefall mot NV på 20° betyr det en linjalbredde på 300m. Bakkemagnetom. utslag Anomalibredde --------------------------------------------------------------------------- Skjerp 1: 12000 gamma 10m Skjerp 2: 2 topper 9250 " 5m 10m 5m Skjerp 3: 2 " 6500 og 7500 5m 30m 10m Skjerp 4: 2 " 6500 " 5500 5m 25m 5m Skjerp 5: 2 " 4500 " 9250 5m 10m 5m Skjerp 6: 2 " 11500 " 22000 5m 10m 10m Skjerp 7: 2 " 8500 " ÷50000 10m 0m 30m

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Søvegjarto, U.; Marker, M.; Gjelle, S. , 1989
Storforshei. Berggrunnskart; Storforshei; 20274; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 483532 m. Nord: 7363897 m.
Lengdegrad: 14.6314810 Breddegrad: 66.3941910
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe P
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 07.12.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe-mag. 9.7 % 29.03.1996
Fe-silikat 6.5 % 29.03.1996
P 0.61 % 29.03.1996

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1961 - 1961 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
1961 - 1962 Røsking Selskap/Institusjon:Rana Gruber
1964 - 1965 Geofysikk Selskap/Institusjon:Rana Gruber
1968 - 1968 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber (U. Søvegjarto)

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 265 / 50 Retning: 270
Feltstupning: 15
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Ramnålidekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjellgruppen Formasjon: Dunderlandformasjonen

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Cummingtonitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Hornblende Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Granat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Oligoklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Dolomitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Epidot Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Karb.gl.skifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Hbl.-karb.gl.sk. Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :260 / 50 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :270 / 15 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Feltets lengde er ca. 4 km. I området Ømmervann og 2 km vestover er malmen underjordisk. Pga. 10-20°aksefall mot vest går kun de østre 2 km opp i dagen mellom Ømmervannets øststrand og Moen gård (Eiteråga)-området. de beste malmblotninger i dagen her er røskene i Kvefsenenglia og langs Eiteråga ved Moen gård, samt et 20-30m bredt og 1,9 km langt cummingtonitt-drag 140-200m lenger sør. Hovedforekomsten er en 80m lang N-S-grøft 450m øst for Ømmervann med mt-impregnering i 5 lag (0,5-5m mektige). Rik kvarts-mt.malm. I 1961-62 ble det boret 1839m fordelt på 5 hull: Bh 400 er 930m Ø f. Ømmervann. Bh 401 er N f. vestre del av Ømmervann. Bh 402, 403 og 404 er boret i vest på dypanomalien vest for Ømmervann. Ved Ømmervann vest ligger dypanomalien 150m , og mot Ranaelva 400m under dagoverflata. Analyser: Pr. Bh Dyp SiO2 TiO2 Al2O3 MnO MgO CaO Co2 S ------------------------------------------------------------------------------------------------------ 62 401 283,8-287,6+288,2-293,0 44,06 0,44 4,96 0,08 2,52 6,35 3,39 0,19 63 401 300,0-309,9 38,42 0,35 3,68 0,07 2,54 6,65 2,89 0,11 64 403 453,7-469,0 36,98 0,31 3,37 0,12 3,09 6,80 4,46 0,14 65 404 478,0-508,7 42,78 0,48 6,34 0,20 3,16 8,20 10,57 0,49 Pr. Na2O K2O Fe-tot. Fe-magn. P Lengde Bergart -------------------------------------------------------------------------------------------- 62 0,73 0,86 23,77 19,42 1,04 8,6m Hornblende-mt.-malm 63 0,60 0,48 28,58 25,17 1,26 9,9m " 64 0,50 0,30 28,82 23,23 2,25 15,3m " 65 0,70 1,10 16,95 7,24 0,61 30,7m Karb.gl.sk. m/ granat og mt 7 håndstykkprøver fra rike bånd av kvarts-magnetittmalm er analysert ved Norsk Jernverks lab. 1974, og ga følgende gj.snittsverdier: 37,7 % Fe-tot, 34,0 % Fe-magn. og 0,91 % P. Regner man 1500m strøklengde i øst med mineralisert tykkelse 20m, får man 166,6 m ned langs fallet 5 000 000m3 som med sp.v. 3,0 gir 15 mill. t. Draget Eiteråga (100 moh.)-Kvfsenenglia (220 moh.)-Ømmervann trigpkt. (223 moh.) har ifølge magnetiske bakkemålinger 1961-65 ujevn magnetittføring. Cummingtonittdraget i sør: Eiterå trigpkt.-Ømmervatn trigpkt. beregnes ikke da cummingtonitt regnes som "asbest-fiber". Magnetittføringen opptrer her mest vanlig i de østligste 900m.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Søvegjarto, U.; Marker, M.; Gjelle, S. , 1989
Storforshei. Berggrunnskart; Storforshei; 20274; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Håbrekke, Henrik , 1962
Magnetiske borhullsmålinger og susceptibilitetsmålinger på borkjerner i Ømmervannfeltet/Nord Rena.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.395;7 sider

Moxnes, H. P. , 1962
Magnetiske målinger Ørtvann- og Ømmervannsonen/Rana. Teori og beregninger.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.324 A;11 sider
Abstrakt:
Det er gjort forsøk på en nøyere beregning av forekomstens lengde, bredde, tykkelse og dyp. Det vises til rapportene 290, 307 og 324.

Sakshaug, G.F. , 1962
Magnetisk Undersøkelse 1. Ørtvann - Ørtfjell 2. Ømmervannfeltet 3. Gløsen Øst.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.324;20 sider

Sakshaug, G.F. , 1963
Magnetisk undersøkelse Ømmervannfeltet.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.324 B;6 sider

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Dunderlandsdal (2027-1) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 491082 m. Nord: 7369097 m.
Lengdegrad: 14.8000690 Breddegrad: 66.4411470
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 07.12.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe-mag. 35000 ppm 23.10.1992
Fe-total 37 % 23.10.1992
P 2000 ppm 23.10.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
Røsking
1949 - 1949 Kjerneboring Selskap/Institusjon:A/S Sydvaranger
1949 - 1951 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber
1970 - 1970 Geofysikk Selskap/Institusjon:Rana Gruber
1970 - 1981 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Grovkornet (>3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 200 / 50 Retning: 225
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Midtre allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjell Formasjon: Dunderland

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Epidot Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Amfibol Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Dolomitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Ukjent Karb.gl.skifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Lys glimmerskifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ukjent Primær lagning Strøk/Fall :45 / 75 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
N-Dunderland mt.-hem.-malm danner en direkte 6.5 km lang fortsettelse av Ørtfjell-forekomsten (Kvannevannsmalmen). Selve hovedfeltet har en feltutstrekning på 3.5 km, videre nordover kan malmen følges nye 3 km (1-4 m tykk). De sørvestligste 1.5 km strøklengde har de største malmtykkelser, der står malmen 65-80° mot sørøst, videre nordover står malmen 45-55° mot nordvest.Hovedfeltet i SV er svært oppstykket i 5-10 m tykke linser. Oppstykkingen skyldes flere steder forkastninger som danner 60° med malmdragets strøk. Sideforkastningen er 10-20 m, den østlige del er forkastet mot nord. De viktigste malmsteder er: m.o.h. UTM - øst UTM-nord --------------------------------------------------------------------- N-Dunderland i sørvest 300 490525 7368750 N-Dunderland 260 490950 7369050 N-Dunderland, hovedfelt 270 491150 7369300 N-Dunderland 260 491400 7369400 N-Dunderland 220 491800 7369750 N-Dunderland 190 492150 7370100 N-Dunderland 160 492450 7370450 N-Dunderland - Skredmoen 150 492650 7371000 N-Dunderland - Skredbekken 180 492925 7371950 N-Dunderland - Grotjørneng 190 493100 7372400 N-Dunderland - Skillbekken 260 493750 7374300 En malmberegning bygget på opplysninger fra røsking og diamantboring gir: 5,3 mill.t dagbruddsmalm i sørvest-feltet ned til kote 200. 9,9 mill.t underjordsmalm i sørvest-feltet ned til kote 125. 3,9 mill.t underjordsmalm i nordfeltet. --------------------------------------------------------- Totalt 19,1 mill.t påvist pluss sannsynlig malm. Muligheter for utnyttbare malmreserver utover dette synes små. Eller sagt på en annen måte, man har ikke mere malm enn: Gj.sn. tykkelse Lengde Dyp Tonnasje (Sp.v.3,5) ------------------------------------------------------------------------------------------------- N-Dunderland i SV 12,4 m 3500 m 100 m 15190000 tonn N-Dunderland i N 2,5 m 3000 m 150 m 3935500 tonn Nord-Dunderland-malmen er forholdsvis rik: 37 % Fe-total 3,5 % Fe-magn. 0,2 % P

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Stadheim, J. , 1940
Dunderlandsdalen
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3354;8 sider
Abstrakt:
Rapporten er en håndskrevet fullrapport over undersøkelse av de viktigste jernmalmforekomster fra Dunderlandsdalen i nord til Svenningdal i syd. Forekomstene er delt i fire hovedområder. 1. Nord-Rana 2. Elsfjord 3. Vefsen 4. Kysten utenfor Ranafjorden Eiendomsforhold, geografisk og geologisk beskrivelse av forekomstene er rapportens vesenligste innhold.

Søvegjarto, Ulrik , 1972
Berggrunngeologiske Undersøkelser i Dunderlandsdalen, Nordland.
;UiO Geologisk fellesråd;AVHANDLING

Bugge, Jens A.W. , 1948
Rana gruber. Geologisk beskrivelse av jernmalmfeltene i Dunderlandsdalen.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.171;1-149 + f sider
Abstrakt:
(forkortet) The mining company A/S Rana Gruber has made extensive exploration of the iron ore deposits in Dunderlandsdalren under the leadership of mining engineer Worm Lund and. The field work comprises the following sections: Geodetic works and constructions of topographic maps. - Geology. - Exploration of the ore deposits by diamond drilling. - Exploration of the ground above the solid rocks (for foundation). The present paper gives and outline of the geology. Map 1 illustrates the main geological features of Rana. The sedimenatary rocks belong to the lower part of the sediments of the Caledonian mountain range. They are older than the fossil-bearing Sulitjelma-schists described by Th. Vogt, and are probably of lower Ordovician or Upper Cambrianage age. The most characterisitctic features in the western part of the area illustrate d in map 2 are the graeat folds in with axes striking E-W and dipping 10-20 W There are two anticlinededs seperated by syncline. The northern Bomfjell- anticline is superseded toward south by the Svanheim-syncline and this again by the Nevernes-Lasken anticline. Toward east the fold axes turn from E-W to NNE -SSW, while the pitch varies between NE and SW. The compression of the rocks is higher in the eastern parts than in the western ones.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
Rana-5 Fastfjell
Prøvetaker: Bjerkgård/Raaness/...Lager: Løkken
Kommentar: Hematittmalm
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Dunderlandsdal (2027-1) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 490982 m. Nord: 7370397 m.
Lengdegrad: 14.7977330 Breddegrad: 66.4528060
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe 37 % 03.11.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1973 - 1981 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 230 / 85 Retning: 240
Feltstupning: 25
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Midtre allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjellgruppen Formasjon: Dunderland

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Amfibol Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Epidot Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalifeltspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Dolomitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Ukjent Karb.glimmersk. Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Lys glimmerskifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ukjent Primær lagning Strøk/Fall :230 / 85 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Maruliden - Spruthøla hem.-mt.-malm. ------------------------------------ De viktigste malmsteder er: UTM - øst UTM - nord ----------------------------------------------------- Spruthøla 491200 7370700 Spruthøla 491050 7370600 400 m SV for Spruthøla 490850 7370300 900 m SV for Svarttjønn 489050 7370750 Tonnasjen er: m.o.h Tykkelse Lengde Dyp Tonnasje (Sp.v.3,5) ----------------------------------------------------- Spruthøla 525 2-5m(3,5m) 300m 50m 183750 tonn 400 m SV for Spruthøla 530 0,5-1m(0,7m) 100m 50m 12250 tonn 900 m SV for Svarttj. 480 10 m 100m 50m 175000 tonn --------------- Sum 371000 tonn Malmen er høy i Fe-magn., og fører minst 37 % Fe-total. Malmtypen er oftest grovkornet magnetitt.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Søvegjarto, Ulrik , 1972
Berggrunngeologiske Undersøkelser i Dunderlandsdalen, Nordland.
;UiO Geologisk fellesråd;AVHANDLING

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
Rana-6 Fastfjell
Prøvetaker: Bjerkgård/Raaness/...Lager: Løkken
Kommentar: Hematittmalm
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 485626 m. Nord: 7366650 m.
Lengdegrad: 14.6780210 Breddegrad: 66.4189890
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Nasjonal betydning (reg. 09.02.2017)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver: 388000 tusen tonn
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon: 77800 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe-total 34 % 02.11.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1952 - 1981 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber
1952 - 1986 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Rana Gruber
1975 - 1992 Regulær drift Selskap/Institusjon:Rana Gruber

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 240 / 90 Retning: 245
Feltstupning: 60
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Midtre allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjell Formasjon: Dunderland

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Albitt
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Amfibol Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalifeltspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Dolomitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Epidot Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Granat Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Ukjent Karbonat gl.sk. Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Lys gl.sk.m rhyolitt Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ukjent Foldeakse Strøk/Fall :240 / 60 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Ukjent Foliasjon
Ukjent Primær lagning

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Ørtfjell-feltet 450 m.o.h. består av følgende jernmalmer: UTM-øst UTM-nord Vestbrudd 4 85 700 73 66 850 Nordmalm 4 85 800 73 67 100 Midtmalm 4 86 500 73 67 200 Eriksmalm 4 86 500 73 67 400 Kvannevannsmalmen 4 86 600 73 67 100 Hyttmalm 4 87 300 73 67 300 som alle ligger på 1:50 000 Storforshei-kartet. Østlige deler av Hyttmalmen og Kvannevannsmalmen samt hele Vadbakkmalmen ligger på kart 1:50 000 Dunderlandsdal. Produksjon og reserver pr. 1.1.1992 i Ørtfjell-feltet er: Prodsj.- Prod. Prod. Res. Til nivå Ørtfjell: periode mt.hem. gråberg mill.t. m.o.h. mill.t. mill.t. mill.t. Kvannevannsmalm Vestmalm 1975-1991 28.7 71.4 388.0 -100 Eriksmalm Reservene, for det meste underjordsmalm, ligger langs en 4.7 km lang strøklengde i en synform med akse:i vestre del,profil 0-1600: 60/45-60 (grader) østover i nordøstre del,profil 1600-4700: 245/10-30 (grader) vestover. Produsert gråberg gir med sp.v. 1.7 i steintipp 42 mill.m3.Dette tilsvarer en gråbergtipp 10 000 m lang,100 m bred og 42 m høy. Diamantboringen 1950-52 og 1973-86 er 105 458 m. Råmalm-gehalten er (%): Fe tot. 33.6, Fe magn. 3.5, P 0.20, S 0.019, TiO2 0.34, MnO 0.27, Na2O 0.68, K2O 0.81 . Forholdet hem./magn.: 89,6 :10.4 = 8.6 Mineralogien er : 43.0 % Hematitt 4.8 % Magnetitt 1.3 % Apatitt 0.03 % Svovelkis 28.2 % Kvarts 1.0 % Oligoklas 1.1 % Biotitt 1.5 % Muskovitt 4.6 % Kloritt 3.2 % Hornblende 4.8 % Epidot 0.1 % Granat 6.4 % Kalkspat/Dolomitt

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Sakshaug, G.F. , 1962
Magnetisk Undersøkelse 1. Ørtvann - Ørtfjell 2. Ømmervannfeltet 3. Gløsen Øst.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.324;20 sider

Sindre, Atle , 1980
Tyngdemålinger ved Ørtfjell
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1764;6 sider

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Søvegjarto, U. 1986: Ørtfjell jernmalmfelt. Ny geologisk 1:1000 dagkartlegging 1973-81. Int. rapp. Rana Gruber AS.


Søvegjarto, U. 1988: Manuskript angående jernmalmer i Norge (7 kapitler). Kapitlet om "Rana Iron Ore Province". NGU og Rana Gruber.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0597.01 Fastfjell
Prøvetaker: Søvegjarto, U./...Lager: Løkken
Kommentar: Fe-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0597.02 Fastfjell
Prøvetaker: Søvegjarto, U./...Lager: Løkken
Kommentar: Fe-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
OF-1 Løsblokk
Prøvetaker: J.S. Sandstad
Kommentar: Hematite-quartz-epidote banded ore
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
OF-2 Løsblokk
Prøvetaker: J.S. Sandstad
Kommentar: Hematite-carbonate banded ore
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 487082 m. Nord: 7365897 m.
Lengdegrad: 14.7107180 Breddegrad: 66.4123000
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe 32 % 02.11.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1939 - 1939 Røsking
1942 - 1945 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber
1952 - 1952 Kjerneboring

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 235 / 80 Retning: 260
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Midtre allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjell Formasjon: Dunderland

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Epidot Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalifeltspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Amfibol Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Dolomitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Apatitt Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Granat Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Ukjent Amfibolitt Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Lys glimmerskifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Karbonat gl.sk. Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Grafitt-kvarts gl.sk Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ukjent Foldeakse Strøk/Fall :235 / 20 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Ukjent Foliasjon Strøk/Fall :235 / 80 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Ukjent Primær lagning Strøk/Fall :235 / 80 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Ørtfjellmo jermalmfelt ligger 190-305 m.o.h. like nord for nedlagte Ørtfjellmo gård. Malmen danner en antiform med akse 260 grader /fall 20 grader vestover i vestre malmlengde og 80 grader / fall 10 graderøstover i østre malm-ende. Stratigrafien i malmfeltet er: øverst 50 - 100 m Karbonat-glimmer-skifer 5 - 20 m Lys Kontakt-glimmer-skifer 10 - 30 m Magnetitt-Hematitt-malm 5 - 30 m Lys Kontakt-glimmer-skifer nederst Kalkspat-marmor I malmsonens vestre del finner man noen forkastninger, mens 30 skutte røsker i dagen(skutt i 1939) viser at malmen i hovedfeltet er sammenhengende. Fra diamantboringen (15 hull 1 769 m i 1939 og 3 hull 427 m i 1952) samt 3 stollsnitt : stollnivå 185, like nord for gården : undersøkelses-stoll nivå 100 og : jernbane-stoll nivå 123, får man imidlertid et annet bilde av forekomsten. Den virker her mye mer oppsplittet i smalere soner,gehaltene i de enkelte soner er vesentlig lavere og tykkelsen mindre. I undersøkelses-stoll-snittet er malmen f.eks. bare 5 m magnetitt. Ørtfjellmo-forekomsten må man se på som en utløper av Ørtfjell- og N-Dunderland-forekomsten (samme malmhorisont). En vanlig bergart sammen med Ørtfjellmo-malmen er amfibolitt. Makroskopisk kan man skille 2 typer (%): Amfibolitt Klorittisert amfibolitt,meget finkornet ----------------------------------------------------------------------------------------- Hornblende 40 20 Epidot 25 20 Feltspat 33 30 Rutil 0.05 mm 2 2 Kloritt 28 Apatitt spor Magnetitt spor En malm-beregning utført av berging. Worm Lund i 1939 gir totalt 4.3 mill.t. ned til nivå 150 med 32.1 % Fe total og 7.9 % Fe magnetisk (sp.v. 3.7) . Han antyder muligheten av å påvise ytterligere 2 mill.tonn ved en supplerende boring på 1 200 m. I 1952 ble boret 1/3 av dette programmet.Malmen viste de samme tendenser til forringelse mot dypet som boringene i 1939 indikerte. Alle disse beregninger er basert på underjordsdrift. Et malm-anslag for dagbruddsdrift viser følgende tonnasje: 400 m x 50 m (dyp) x 40 m (bredde) x 3.5 =2.8 mill.tonn dagbruddsmalm. Forholdet hematitt/magnetitt = 75.4 : 24.6 = 3.0 og mineralogien er: 34.3 % Hematitt 10.9 % Magnetitt 33.9 % Kvarts 4.8 % Epidot 5.9 % Kalksp./dolomitt 3.0 % Kloritt 3.2 % Amfibol 1.0 % Oligoklas 1.0 % Biotitt 1.0 % Muskovitt 0.9 % Apatitt 0.1 % Granat 0.05 % Svovelkis

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Sakshaug, G.F. , 1962
Magnetisk Undersøkelse 1. Ørtvann - Ørtfjell 2. Ømmervannfeltet 3. Gløsen Øst.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.324;20 sider

Sindre, Atle , 1980
Tyngdemålinger ved Ørtfjell
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1764;6 sider

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0599.01 Fastfjell
Prøvetaker: Søvegjarto, U./...Lager: Løkken
Kommentar: Fe-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0599.02 Fastfjell
Prøvetaker: Søvegjarto, U./...Lager: Løkken
Kommentar: Fe-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Dunderlandsdal (2027-1) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 491182 m. Nord: 7364847 m.
Lengdegrad: 14.8026110 Breddegrad: 66.4030240
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe P
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 07.12.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 13440 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe 23 % 10.11.1992
P 1.2 % 10.11.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1950 - 1950 Røsking
1977 - 1977 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber
1980 - 1980 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Rana Gruber

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 200 / 55 Retning: 20
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjell Formasjon: Dunderland

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Granat Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Ukjent Karb.gl.sk. Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Amfibolitt Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ukjent Primær lagning Strøk/Fall :200 / 55 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Lasken ap.-mt.-malm. --------------------------------- De viktigste malmsteder er: m.o.h UTM-øst UTM-nord --------------------------------------------------------------------------------------- Laskendraget 650 491500 7365350 Laskendraget 650 491425 7365350 Laskendraget 660 491250 7365050 Laskendraget 700 491000 7364650 Laskendraget 700 491075 7364650 Tørrbekkhaugen, Vestre folden 670 491250 7364100 Tørrbekkhaugen, Vestre folden 680 491200 7363800 Tørrbekkhaugen, Vestre folden 690 491100 7363650 Tørrbekkhaugen, Vestre folden 680 491100 7363950 Flattjønntuva 760 490650 7363550 Tørrbekkhaugen østre 690 490950 7363250 Tonnasjen i de tre malmdrag er: Anmerkn. Tykkelse Lengde Dyp Tonnasje (sp.v.3.2) ----------------------------------------------------------------------------------------------------------- Lasken 3 borhull 10m 600m 70m 1344000 tonn Lasken 3 borhull 22-40m (30m) 600m 70m 4032000 " Tørrbekkhaugen 3 borhull 15-30m (20m) 2x600m 70m 5376000 " Flattjønntuva ikke boret 5-40m (10m) 2x600m 70m 2688000 " ------------------ Sum 13440000 tonn Boringen i 1980 (6 hull - tilsammen 498m) viste at Laskendraget inneholder den rikeste mineraliseringen (%): Borkjernegjennomsnitt Grunnlag ------------------------------------------------------------------------------------------------------------ Fe-total Fe-magn. P S Analysesoner Kjernemeter Borhull ------------------------------------------------------------------------------------------------------------ Laskendraget 25,1 19,7 1,47 0,27 29 112,2 3 Tørrbekkhaugen 21,4 16,7 0,90 0,20 28 145 3 Boreresultatene gir lavere verdier enn gj.snittsanalyser utregnet som geometriske middeltall fra 1951 (23,2 % Fe-magn. og 1,225 % P). Plukkprøver i rike malmbånd gir alltid høyere analysetall.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bugge, Jens A.W. , 1948
Rana gruber. Geologisk beskrivelse av jernmalmfeltene i Dunderlandsdalen.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.171;1-149 + f sider
Abstrakt:
(forkortet) The mining company A/S Rana Gruber has made extensive exploration of the iron ore deposits in Dunderlandsdalren under the leadership of mining engineer Worm Lund and. The field work comprises the following sections: Geodetic works and constructions of topographic maps. - Geology. - Exploration of the ore deposits by diamond drilling. - Exploration of the ground above the solid rocks (for foundation). The present paper gives and outline of the geology. Map 1 illustrates the main geological features of Rana. The sedimenatary rocks belong to the lower part of the sediments of the Caledonian mountain range. They are older than the fossil-bearing Sulitjelma-schists described by Th. Vogt, and are probably of lower Ordovician or Upper Cambrianage age. The most characterisitctic features in the western part of the area illustrate d in map 2 are the graeat folds in with axes striking E-W and dipping 10-20 W There are two anticlinededs seperated by syncline. The northern Bomfjell- anticline is superseded toward south by the Svanheim-syncline and this again by the Nevernes-Lasken anticline. Toward east the fold axes turn from E-W to NNE -SSW, while the pitch varies between NE and SW. The compression of the rocks is higher in the eastern parts than in the western ones.

Bøckman, K.L. , 1948
Rapport over jernmalmfeltene Laksen, Flattjønntuva og Tørbekkhaugene i Dunderlandsdalen, Nord-Rana.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1173;8 sider
Abstrakt:
Rapporten er en foreløpig beskrivelse av arbeider på de nevnte steder da forfatteren ikke har rukket å utføre det som var planlagt pga. dårlig vær og tidlig snøfall. Forekomstene er nøye oppmålt, med vedlagt kartskisse som viser utstrekning og fall på de forskjellige mineraliseringer. Rapporten avsluttes med forslag til mindre arbeid året etter. Økonomisk kalkyle for dette arbeidet er også gjort.

Brekke, Ottar , 1952
Geologisk og petrografisk beskrivelse av Lasken Jernmalmfelt.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Thørnquist, C.; Nannestad, F.; Torgersen, J.C. , 1945
Bergmester Torgersens rapport over Laskenfeltet av 1.desember 1922.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1214;4 sider
Abstrakt:
Rapporten er av tre forskjellige forfattere som beskriver Laskenfeltet i Rana. Den mest fyldige er den første delen som er forfattet av bergmester C. J. Torgersen. Her beskrives malm og sidebergart. Analyser av to "stripeprøver" (antas å være flere sammenslåtte prøver fra tverrprofiler) viser henholdsvis 32,29 % Fe og 38,03 % Fe. Malmen karakteriseres ved høyt fosforinnhold, henholdsvis 3,78 % og 2,72 % i de to analyserte prøver. Til tross for vanskelig adkomst, uttrykkes en viss optimisme m.h.p. drift.

Nannestad, F. , 1946
Laskenfeltets malmmengde.
;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1215;3 sider
Abstrakt:
Lok. Nr. 40399, 40401. Det er foretatt malmberegning i Laskenfeltet basert på opplysninger i rapporten nr. 1214. Malmmengden beregnes å være ca. 225 mill. tonn. I tillegg er det gjort endel vurderinger m.h.p. drift som synes optimistiske.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0602.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Middk. amfibolitt med semimassiv mt.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0602.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Fink., båndet mt-min.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0602.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Fink., båndet mt-min.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 483432 m. Nord: 7360647 m.
Lengdegrad: 14.6296730 Breddegrad: 66.3650300
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe P
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe 20 % 02.11.1992
P 1 % 02.11.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1969 - 1969 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber
1970 - 1970 Geofysikk Selskap/Institusjon:Rana Gruber

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 75 / 50 Retning: 270
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Midtre allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjell Formasjon: Dunderland

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalifeltspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Epidot Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Granat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Dolomitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Muskovitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Ukjent Karb.gls.m.dolom.lin Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ukjent Foliasjon Strøk/Fall :75 / 50 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Ukjent Primær lagning Strøk/Fall :75 / 50 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Nedre Grønfjell- eller Anders Olsen fosfor-rik magnetittmalm-skjerp ligger 15 m nord for saga til nordligste Grønfjell gård. Selve rikmalm-linsen er i størrelsesorden 200 m lang,10 m bred som 50 m ned med sp.v. 3.5 gir 350 000 tonn.Draget fortsetter mere eller mindre stjert om stjert som magnetitt-impregnasjon østnordøst-over forbi Brændhaugen og vestover på nordsia av Mølnhusbekken vestover til forbi Kvannligården, tilsammen ca.3 km. Mineralogien i rikmalm-linsen er: 20-30 % Magnetitt 0.01-0.4 mm store korn 3-9 % Apatitt 30 % Kvarts 0-3 % Oligoklas 1 % Biotitt spor av Muskovitt 2 % Kloritt 15 % Hornblende 1 % Epidot 10 % Cummingtonitt 3 % Granat 5 % Kalkspat/Dolomitt 0.5 % Svovelkis En intern-rapport som godt illustrerer denne type mineralisering er: Søvegjarto, U. 1979:Gjennomgåelse av statens 70 jernmalm-anvisninger i Dunderlandsdalen. Sammendrag fra rapporten: Anvisningene ligger i Karbonatglimmerskifer-formasjonen. Mineraliseringen er spredte drag/linser av mer eller mindre magnetitt-impregnert Karbonatgl.sk. eller amfibolitt med stedvis enkelte tynne opptil 0.5-2 m tykke magnetitt-rike benker (Anders Olsen skjerpet er 10 m tykk). Mineraliseringen viser således store variasjoner: 2.5-32 % Fe magn. 0.2-1.6 % P Gehaltene ved en utsøkt større drift vil i beste fall bli ca. 15-20 % Fe total 5-10 % Fe magnetisk 0.6 % P

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Thørnquist, C. , 1943
Rapport over jernmalmforekomsterne bestående av Lerhåldalsgangen, Gløsgangen, Mariemynthgangen og Klemethauggangen beliggende på Nedre Grønnfjell og Kvanndals eiendommer i Grønnfjelldalen i Nord-Rana.
;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 900;3 sider
Abstrakt:
Felles for disse forekomstene er at de består av fosforholdig magnetitt. Hver av dem blir så beskrevet for seg med anslått størrelse og jernprosent. Praktiske vurderinger ved eventuell drift blir gjort tilslutt i rapporten.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0607.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Fink., massiv mt.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0607.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Amfibolitt med semimassiv mt.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 479232 m. Nord: 7365597 m.
Lengdegrad: 14.5349720 Breddegrad: 66.4091850
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Regional betydning (reg. 09.02.2017)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver: 26000 tusen tonn
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon: 17600 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe 33 % 02.11.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1904 - 1908 Regulær drift Selskap/Institusjon:Dunderland Iron Ore Company
1928 - 1931 Regulær drift Selskap/Institusjon:Dunderland Iron Ore Company
1937 - 1939 Regulær drift Selskap/Institusjon:Dunderland Iron Ore Company
1942 - 1945 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber
1945 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Diamantboring før 1945
1958 Geofysikk Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting/Rana Gruber
1958 - 1964 Prøvedrift Selskap/Institusjon:Forsøksverket,Rana Gruber
1958 - 1969 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Rana Gruber
1960 Geofysikk Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting/Rana Gruber
1964 - 1983 Regulær drift Selskap/Institusjon:Rana Gruber
1966 Geofysikk Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting/Rana Gruber

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 110 / 60 Retning: 270
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Midtre allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjell Formasjon: Dunderland

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Epidot Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Dolomitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalifeltspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Amfibol Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Granat Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Ukjent Karbonatgl.sk. Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Lys gl.sk.m/rhyolitt Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ukjent Foldeakse Strøk/Fall :110 / 20 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Ukjent Primær lagning Strøk/Fall :110 / 60 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Ukjent Foliasjon Strøk/Fall :110 / 60 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Ørtvann mt.-hem.-malm 100 m.o.h. ----------------------------------------------- har en total feltlengde 1.5 km og danner en synform med aksestupning 20 grader vestover.Det er i alt tatt ut 17.6 mill.tonn dagbruddsmalm i et 1000 m langt brudd ned til nivå 17.5 (helt i øst ned til nivå 5). Av gråberg er tatt ut 33.9 mill.tonn som med sp.v. 1.7 i steintipp gir 19.9 mill.m3 steintipp. Angående gjenværende malmtonnasje i Ørtvann: Beregning fra nåværende malm i dagen i øst og 840 m strøklengde vestover ned til nivå -100 gir 26 mill. tonn. 19 mill.tonn av de 45 mill.tonn gjenværende malm i tidligere tabeller ned til nivå -200 etter 1.8 km strøklengde er usikre da det omtrent ikke er borhull mellom nivå -100 og -200. For å bore opp malmen videre ned vestover kreves 500 m lange hull fra dagen. Bedre ville vært en undersøkelses-stoll og boring av kortere hull fra denne. I dag er dagbruddet vannfyllt til nivå ca. 60, og vann vil være et stort problem ved eventuell framtidig drift. Det er diamantboret 60 hull,9 352 m før 1945 og 14 223 m i tiden 1958-1969. Råmalm-gehalten er: 33.0 % Fe total, 18,0 % Fe-magn., 0.20 % P, 0.35 % S, 0.48 % TiO2, 0.29 % MnO, 0.49 % Na2O, 1.10 % K2O. Forholdet hem./magn.: 45.5 : 54.5 = 0.83 og mineralogien er: 21.4 % Hematitt 24.9 % Magnetitt 30.9 % Kvarts 4.0 % Epidot 5.0 % Kalksp/Dolo. 3.0 % Kloritt 6.0 % Amfibol 1.0 % Oligoklas 1.0 % Biotitt 1.0 % Muskovitt 1.1 % Apatitt 0.1 % Granat 0.6 % Svovelkis Eldre litteratur: Bugge, Jens A.W. 1948 : Rana Gruber,NGU nr.171 side 14-34 Ørtvannsfeltet.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bugge, Jens A.W. , 1948
Rana gruber. Geologisk beskrivelse av jernmalmfeltene i Dunderlandsdalen.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.171;1-149 + f sider
Abstrakt:
(forkortet) The mining company A/S Rana Gruber has made extensive exploration of the iron ore deposits in Dunderlandsdalren under the leadership of mining engineer Worm Lund and. The field work comprises the following sections: Geodetic works and constructions of topographic maps. - Geology. - Exploration of the ore deposits by diamond drilling. - Exploration of the ground above the solid rocks (for foundation). The present paper gives and outline of the geology. Map 1 illustrates the main geological features of Rana. The sedimenatary rocks belong to the lower part of the sediments of the Caledonian mountain range. They are older than the fossil-bearing Sulitjelma-schists described by Th. Vogt, and are probably of lower Ordovician or Upper Cambrianage age. The most characterisitctic features in the western part of the area illustrate d in map 2 are the graeat folds in with axes striking E-W and dipping 10-20 W There are two anticlinededs seperated by syncline. The northern Bomfjell- anticline is superseded toward south by the Svanheim-syncline and this again by the Nevernes-Lasken anticline. Toward east the fold axes turn from E-W to NNE -SSW, while the pitch varies between NE and SW. The compression of the rocks is higher in the eastern parts than in the western ones.

Aalstad, I. , 1964
Tyngdemåling Ørtvannfeltet/Nord-Rana
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.524;5 sider

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0610.01 Fastfjell
Prøvetaker: Søvegjarto, U./...Lager: Løkken
Kommentar: Fe-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0610.02 Fastfjell
Prøvetaker: Søvegjarto, U./...Lager: Løkken
Kommentar: Fe-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 475782 m. Nord: 7367697 m.
Lengdegrad: 14.4573140 Breddegrad: 66.4277740
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Regional betydning (reg. 09.02.2017)
Historisk: Ja , (Stadfestet 25.feb.2005 av Agnes Raaness)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver: 22000 tusen tonn
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon: 14600 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe-mag. 10.3 % 07.01.1993
Fe-total 35.3 % 07.01.1993

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1942 - 1945 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber (J.W.A. Bugge)
1963 - 1969 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Rana Gruber
1969 - 1983 Regulær drift Selskap/Institusjon:Rana Gruber
1982 - 1982 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber (Søvegjarto)

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 110 / 60 Retning: 270
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Midtre allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjell Formasjon: Dunderland

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Epidot Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Amfibol Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Granat Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Ukjent Lys.gl.sk. m/rhyol. Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Karb.gl.sk.m/dolom. Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ukjent Primær lagning Strøk/Fall :110 / 60 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Ukjent Foldeakse
Ukjent Foliasjon

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Vesteråli (300 m.o.h.). ------------------------------- Gjenværende underjordsmalm er 22 mill. t ned til nivå 100 langs en 2,2 km lang strøklengde. Total malmproduksjon i Vesteråli i driftsperioden 1969-83 var 14,6 mill.t. I tillegg er det drevet ut 25,3 mill.t gråberg som med sp.v. 1,7 (steintipp) gir 14,9 mill.m3 gråbergstipp. Det er diamantboret 15074 m i Vesteråli i perioden 1963-69. Råmalmgehalten er for Vesteråli (%): 35,3 % Fe-tot., 10,3 % Fe-magn., 0,23 % P, 0,104 % S, 0,26 % TiO2, 0,32 % MnO, 0,64 % Na2O, 0,63 % K2O. Forholdet hematitt/magnetitt: 71/29= 2,45. Opprinnelig tonnasje: 36,6 mill.t. Råmalmgehalt for Vesteråga: 39,3 % Fe-total, 16,7 % Fe-magn. og 0,20 % P. Forholdet hematitt/magnetitt: 58/42 = 1,38. Tonnasje: 3,0 mill. t over kote 75. Mineralogien er (Vesteråli - vekt%): 35,7 % hematitt, 14,2 % magnetitt, 28,2 % kvarts, 4,8 % epidot, 4,8 % kalkspat/dolomitt, 4,6 % kloritt, 3,2 % amfibol, 1,0 % oligoklas, 1,0 % biotitt, 1,0 % muskovitt, 1,2 % apatitt, 0,2 % svovelkis og 0,1 % granat. Vesteråli- og Vesteråga-forekomsten henger sammen og danner en stor M-formet fold med akse 20° mot vest. De to antiklinaler er trange med en mellomliggende vid synklinal. Malmhorisontens totale feltlengde er 4 km med tykkelse 20-40 m. Malmbredden i antiklinalene kan være 65 m. Hematittmalmen er rikest i øvre del av malmlaget med en gradvis avtagende Fe-gehalt mot liggsiden. Malmgrensen mot ligg er under profiltegningen satt ved 20 % Fe, men Fe-føringen kan fortsette som impregnasjon enda i flere meter. Vesteråga-malmen er tynnere, men har høyere Fe-gehalt enn Vesteråli. Malm-lagrekken er: Vesteråga Vesteråli ------------------------------------------------------------------------------------------------- Granatfels Magnetitt, meget tynn Magnetitt Hematitt, bladet Hematitt, sukkerkornet (tykkeste lag) Hematitt, sukkerk. (tykkeste lag) Hematitt, bladet " " Magnetitt, tynn Magnetitt Granatfels (er borte i midtfeltet) Magnetitt-impregnasjon (Lagrekken for Vesteråli er skrevet omvendt i forhold til Vesteråga, slik at granatfelsen som står nederst er øverst i lagrekken). Malmen kan deles i følgende grupper: 1. Sukkekornet hematitt 2. Grovbladet hematitt 3. Finbladet hematitt 4. Blandingsmalm 5. Grovkornet magnetitt Hematittmalmene er alltid sterkt båndet med 1-8 mm tykke rike hematitt-bånd og mellomliggende like tykke gråbergbånd (vesentlig 70 % kvarts og 10-15 % kalkspat). Hematitt-malmene er rikere på kalkspat enn magnetittbenkene. Ved diamantboringen gjorde man den erfaring at de sukkerkornete hematitt-malmene slet meget hardt på bor-kronene. Dette skyldes at enkeltkorn av hematitt lett blir revet løs. De løse enkeltkornene ligger senere under boringen som slipepasta for borkronen og sliter sterkt på denne.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Snelus, J. , 1898
Report upon the iron ore deposits of North-Dunderland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4139;6 sider
Abstrakt:
This report is a description of travel and observations of deposits in North Dunderland. 14 ore samples were collected. Contents of iron and insolub- le residue are reported. Locations mentioned are Urfjeldmo, Kvittinge, Bjørnhei and Vesterålid. Costs of mining and transport to England are estimated, and the ore is considered valuable. Boreholes are recommended to estimate size of the deposits.

Dunderland jernmalmfelter. Urtvann og Vesterålid, plankart 1:8 000
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 195

Bugge, Jens A.W. , 1948
Rana gruber. Geologisk beskrivelse av jernmalmfeltene i Dunderlandsdalen.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.171;1-149 + f sider
Abstrakt:
(forkortet) The mining company A/S Rana Gruber has made extensive exploration of the iron ore deposits in Dunderlandsdalren under the leadership of mining engineer Worm Lund and. The field work comprises the following sections: Geodetic works and constructions of topographic maps. - Geology. - Exploration of the ore deposits by diamond drilling. - Exploration of the ground above the solid rocks (for foundation). The present paper gives and outline of the geology. Map 1 illustrates the main geological features of Rana. The sedimenatary rocks belong to the lower part of the sediments of the Caledonian mountain range. They are older than the fossil-bearing Sulitjelma-schists described by Th. Vogt, and are probably of lower Ordovician or Upper Cambrianage age. The most characterisitctic features in the western part of the area illustrate d in map 2 are the graeat folds in with axes striking E-W and dipping 10-20 W There are two anticlinededs seperated by syncline. The northern Bomfjell- anticline is superseded toward south by the Svanheim-syncline and this again by the Nevernes-Lasken anticline. Toward east the fold axes turn from E-W to NNE -SSW, while the pitch varies between NE and SW. The compression of the rocks is higher in the eastern parts than in the western ones.

Vogt, Johan H.L. , 1894
Praktisk-geologiske undersøkelser af Nordlands amt II. Dunderlands- dalens jernmalmfelt (i Ranen, Nordlands amt, lidt søndenfor polar- kredsen)
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.15;1-103 sider
Abstrakt:
Forkortet: Diese Abhandlung erscheint als zweiter Theil einer geologischen Beschreibung von Nordlands Amt; in der hier vorliegenden Fortsetzung sind die Eisenerz-Vorkomnisse, namenlich im Dunderlandsthale in Mo i Rana, auf's neue meht eingehend dargestellt.

Corneliussen, O.A. , 1899
Dunderlandsdalens jernforekomster.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4140;8 sider
Abstrakt:
Rapporten drøfter mulighetene for økonomisk utnyttelse av jernmalmene, og tre steder blir regnet som mest lovende m.h.p. drift: 1. Dunderland Gård. 2. Bjørnehei. 3. Vesteråli. Det er foretatt grove malmberegninger og malmkvaliteten vurderes. Økonomiske kalkyler er gjort, og forfatteren tviler ikke på forekomstens drivverdighet. Det er antydet en produksjon på 500 000 tonn pr. år.

Klie , 1928
Betrifft: Dunderland Iron ore Company L.t.d.
;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1631;14 sider
Abstrakt:
Rapporten er et brevkopi og behandler jernmalmforekomstene i Dunderlandsdalen. Det blir gitt en malmgeologisk beskrivelse av forekomstene og en bred utredning vedrørende oppredningen og lønnsomhetsberegninger.

Åsen, H.S. , 1935
Dunderland jernmalmfelter. Vesterålid, Borhull nr.4 og 8 med beskrivelse og analyser 1:400
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 191

Åsen, H.S. , 1935
Dunderland jernmalmfelter. Vesterålid og Urtvann, diamantborhull nr. 2 og 3 m/analyser 1:400
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 192

Åsen, H.S. , 1935
Dunderland jernmalmfelter. Vesterålid diamantborhull I, m/analyser 1:400
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 193

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0611.01 Fastfjell
Prøvetaker: Søvegjarto, U./...Lager: Løkken
Kommentar: Fe-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0611.02 Fastfjell
Prøvetaker: Søvegjarto, U./...Lager: Løkken
Kommentar: Fe-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 475310 m. Nord: 7366674 m.
Lengdegrad: 14.4469210 Breddegrad: 66.4185650
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 07.12.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver: 28000 tusen tonn
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon: 300 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe-mag. 10,2 % 06.01.1993
Fe-total 35,0 % 06.01.1993

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1952 - 1952 Kjerneboring Selskap/Institusjon: " "
1971 - 1979 Kjerneboring Selskap/Institusjon: " "
1973 - 1982 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber
1978 - 1982 Regulær drift Selskap/Institusjon: " "

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 100 / 75 Retning: 270
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Midtre allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjell-gruppen Formasjon: Dunderland jernformasjon

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Oligoklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Dolomitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Epidot Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Amfibol Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Granat Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Ukjent Stinkkalk Sedimentær
Opprinnelig bergart :Kalkstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Lys gl.sk. m/rhyol. Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ukjent Primær lagning Strøk/Fall :90 / 75 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Ukjent Foldeakse
Ukjent Foliasjon

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Stensundtjern mt.-hem.-malm (200 m.o.h.) har en total feltlengde på 2,9 km. De vestre 1,3 km av malmdraget har en foldeaksestupning 20°mot vest. De østre 1,6 km av malmdraget har foldeaksestup 20° mot øst, slik at de midtre deler av malmdraget er den mest dagnære malmmengde. Malmen danner en F2-fold med foldelukning mot sør, og med en svak F3-synform og F3-antiform. Den beste 30 m brede og 130 m lange malmblotning har man i 204-kollen 60-200 m øst for der Vesteråga skjærer malmdraget. Et typisk profil over Stensrudtjern-horisonten, f.eks. 330 m øst for nevnte 204-kolle, midt i malmdraget, innerst i bruddet (nivå 175-187,5) er som følger: dolomitt (Ørtvanns-dolomitten) 2 m uren kalk Nord 10 m stinkkalk i ligg 10 m dolomitt 1 m zoisittglimmerskifer 8 m dolomitt ---------------------------- 5-40 m lys glimmerskifer -------------------------------- 16 m mt.-hem.-malm 2 m lys glimmerskifer (mt.-hem.-impr.) 2 m mt.hem.-malm 2 m lys glimmerskifer (mt.-hem.-impr.) 2-5 m mt.-hem.-malm lokalt 2 m hbl.-amfibolitt ---------------------------------------------- 4-10 m stinkkalk 3 m lys glimmerskifer, rusten 4 m stinkkalk 5 m lys gl.sk. med kalkgl.sk.-lag 2 m stinkkalk 2 m rustskifer 1 m kalkglimmerskifer 8 m stinkkalk 8 m lys gl.sk. med kalkgl.sk.-lag 6 m stinkkalk Sør 10 m lys gl.sk. i heng 15 m stinkkalk ------------------------------------------------------------------- 30 m uren kalk med flere 1 m gl.sk.benker ------------------------------------------------------------------- 100 m uren dolomitt med grafittgl.sk.benker I årene 1978-82 er det brutt noe av den rene stinkkalken som ligger over malmen i et 300 m langt og 80 m bredt dagbrudd. Men p.g.a. mange gl.sk.-benker, har denne kalkdriften vært lite vellykket. Det ble samtidig utdrevet 0,3 mill. t mt.-hem.-malm til nivå 187,5. Gjenværende malm er 28 mill. t ned til nivå 50 langs en 2,3 km lang strøklengde, derav i dagbrudd 19 mill. t malm i 1,8 km lengde ned til 75-125 nivå. Det ble brutt 3,4 mill. t. gråberg + brukt kalk. Steintippen har sp.v. 1,7, som gir 2,0 mill. m3 berg, derav ca. 0,4 mill. m3 brukt kalk. Det er diamantboret 447 m i 1952 og 17777 m i 1971-79. Råmalmgehalten er (%): 35,0 % Fe-total, 10,2 % Fe-magn., 0,18 % P, 0,025 % S, 0,31 % TiO2, 0,36 % MnO, 0,74 % Na2O og 0,67 % K2O. Forholdet hematitt/magnetitt = 70,9/29,1 = 2,4. Mineralogien er (vekt%): 35,4 % hematitt, 14,1 % magnetitt 29 % kvarts, 4,8 % epidot, 4,8 % kalkspat/dolomitt, 4,6 % kloritt, 3,2 % amfibol, 1,0 % oligoklas, 1,0 % biotitt, 1,0 % muskovitt, 1,0 % apatitt, 0,1 % granat og 0,05 % svovelkis.

Litteraturfortegnelser:
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Søvegjarto, U. 1984: Stensrudtjern kalkfelt, vurdering av mulighetene for kalk av stålverkskvalitet, maks. 2,5 % uløst i gj. snitt. Int. rapp. Rana Gruber. 2 sider. 51 bilag.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0615.01 Fastfjell
Prøvetaker: Søvegjarto, U./...Lager: Løkken
Kommentar: Fe-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0615.02 Fastfjell
Prøvetaker: Søvegjarto, U./...Lager: Løkken
Kommentar: Fe-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 477582 m. Nord: 7364797 m.
Lengdegrad: 14.4981700 Breddegrad: 66.4018930
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe-mag. 6,4 % 06.01.1993
Fe-total 34,8 % 06.01.1993

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1908 - 1908 Kjerneboring Selskap/Institusjon:D.I.O.C.
1944 - 1944 Røsking
1949 - 1949 Kjerneboring Selskap/Institusjon:A/S Sydvaranger
1969 - 1969 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 120 / 50 Retning: 270
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Midtre allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjell-gruppen Formasjon: Dunderland

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Oligoklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Epidot Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Amfibol Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Granat Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Ukjent Amfibolitt Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Rusten grafittgl.sk. Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Lys glimmerskifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ukjent Primær lagning Strøk/Fall :120 / 50 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Ukjent Foliasjon
Ukjent Foldeakse

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Bjørnhei magnetitt- hematittmalm (100 - 300 m.o.h.). ---------------------------------------------------------------------- 2 parallelle malmlag er 3 - 35 m tykke langs en 800 m lang strøklengde (strøk 120°, fall 55° mot SV). 500 m videre vestover er malmen få meter tykk, krysser mot vest Rana-elva og kiler ut ved Kviteng, mens den i øst flater ut (strøk N30°Ø, fall 30°vestover). Midtre del av forekomsten er dekket av terasseformede silt- og grus-avsetninger. Tykkelsen på denne overdekningen kan være ganske stor (10-50m). Utkilingen mot vest er også overdekket under Rana-elva og i sil-terasser på nordsida av E6 ved Kviteng. Malmen er således blottet bare ved jernbaneskjæringen og mot SØ over kote 100, som også er terassehøyden på Storforshei. Forekomsten er diamantboret første gang i 1908 av D.I.O.C. med tre hull, tilsammen 169,8 m. I 1949 ble det boret 6 nye hull (693 m), hvorav tre hull utelukkende for å undersøke den overliggende kalken. I 1964 ble E6 utbedret der malmen krysser veien, og det ble derfor boret 1 hull (69,8 m) på nordsida av Rana-elva i det området som etterpå ble overdekket med veifylling. Man har således 7 snitt i Bjørnheia-malmen langs 1100 m strøklengde. Gjennomsnittsgehalter for disse oppborete profiler er 34,8 % Fe-total og 6,4 % Fe-magn. Den midlere malmtykkelse for disse 7 snitt er 11,5 m. Regnet ned til 50 m dyp og 850 m av den østligste del vil dette gi: (15x50x850)x3,5 = 2,23 mill. tonn. Dypeste malmsnitt er imidlertid 100 m ned uten at malmen minker, slik at tonnasjen kan settes til 5 mill.tonn, hvorav bare (15x50x580)x3,5=1,52 mill. tonn kan tas i dagbrudd. Malmtykkelse Malmtykkelse Bjørnheia profil nr. hengmalmlaget liggmalmlaget -------------------------------------------------------------------------------- i nordvest 700 15 m 2 m 750 11 m 3 m 850 11 m 3 m 1030 23-25 m 6-8 m 1170 21 m 35 m i sørøst 1280 20 m 30 m Forholdet hematitt/magnetitt= 81,6/18,4= 4,4, og mineralogien er (vekt%): 40 % hematitt, 8,8 % magnetitt, 28,8 % kvarts, 4,8 % epidot, 5,9 % kalkspat/dolomitt, 3,0 % kloritt, 3,2 % amfibol, 1,0 % oligoklas, 1 % biotitt, 1,0 % muskovitt, 1,1 % apatitt, 0,1 % granat og 0,05 % svovelkis. Sø-enden av Bjørnheia-malmen er opptil 5 m tykk, ren magnetittmalm. Rapporter: Bugge, J.A.W. 1948: Rana Gruber, NGU nr.171 (Bjørnhei jernfelt) side 35. Jensen, R. 1971: Samlemappe internrapport Rana Gruber. Søvegjarto, U. 1983: Bjørnhei kalkfelt. Vurdering av mulighetene for kalk av stålverkskvalitet, maks 2.5% uløst i gjennomsnitt.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bugge, Jens A.W. , 1948
Rana gruber. Geologisk beskrivelse av jernmalmfeltene i Dunderlandsdalen.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.171;1-149 + f sider
Abstrakt:
(forkortet) The mining company A/S Rana Gruber has made extensive exploration of the iron ore deposits in Dunderlandsdalren under the leadership of mining engineer Worm Lund and. The field work comprises the following sections: Geodetic works and constructions of topographic maps. - Geology. - Exploration of the ore deposits by diamond drilling. - Exploration of the ground above the solid rocks (for foundation). The present paper gives and outline of the geology. Map 1 illustrates the main geological features of Rana. The sedimenatary rocks belong to the lower part of the sediments of the Caledonian mountain range. They are older than the fossil-bearing Sulitjelma-schists described by Th. Vogt, and are probably of lower Ordovician or Upper Cambrianage age. The most characterisitctic features in the western part of the area illustrate d in map 2 are the graeat folds in with axes striking E-W and dipping 10-20 W There are two anticlinededs seperated by syncline. The northern Bomfjell- anticline is superseded toward south by the Svanheim-syncline and this again by the Nevernes-Lasken anticline. Toward east the fold axes turn from E-W to NNE -SSW, while the pitch varies between NE and SW. The compression of the rocks is higher in the eastern parts than in the western ones.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Jensen, R. 1971: Samlemappe, internrapport Rana Gruber, "Rana II". 2 sider om Bjørnheiforekomsten.


Søvegjarto, U. 1983: Bjørnhei kalkfelt. Vurdering av mulighetene for kalk av stålverkskvalitet, maks 2,5 % uløst i gj.snitt. Int. rapp. Rana Gruber AS. 2 sider, 9 vedlegg.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0616.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Hm-mt-malm, gj.snittsprøve.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0616.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Hm-mt-malm, semimassiv.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0616.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Hm-mt-malm, massiv.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 479832 m. Nord: 7361167 m.
Lengdegrad: 14.5491210 Breddegrad: 66.3694830
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 07.12.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe-mag. 10 % 06.01.1993
Fe-total 37 % 06.01.1993

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1969 - 1969 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber
1970 - 1970 Geofysikk Selskap/Institusjon:Rana Gruber

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Grovkornet (>3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 120 / 50 Retning: 290
Feltstupning: 30
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Midtre allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjell-gruppen Formasjon: Dunderland jernformasjon

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Oligoklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Epidot Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Amfibol Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Granat Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Ukjent Amfibolitt Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Lys glimmerskifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Karbonatglimmersk. Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ukjent Primær lagning Strøk/Fall :120 / 50 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Ukjent Foliasjon Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Ukjent Foldeakse Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Nevernes mt.-hem.malmfelt -------------------------------------- ligger i luftlinje 1,4 km SV for Nevernes kirke 360 m.o.h. i nordhellingen av Langfjell. Hovedforekomsten (vest for Kvernbekken), innenfor et 600 x100m stort område, består av 3 hovedmalm-lag for det meste 7-20 m tykke, men tett sammenfoldet innenfor 100 meters bredde. Strøket er overveiende N70°V med et generelt fall 40° mot sør. Selve feltet danner en 120 m bred hylle i dalsiden som er ganske myrlendt. I malmblotningene ser man både grovbladet hematittmalm og grovkornet ren magnetittmalm, og det er observert 10 cm granatfels. Man har ingen kjemiske malm-analyser, men gehalten anslås til: 35 - 40 % Fe-total og 10 % Fe-magn. Et overslag på brytbar malm i et 500 m langt og opptil 70 m dypt dagbrudd med gråberg/malm i forholdet 1/1 gir 3.9 mill. tonn ned til nivå 290. Med råmalmgehalt 37 % Fe-total og 10 % Fe-magn. er forholdet hem./mt.=73/27=2,7. Mineralogisk har forekomsten følgende sammensetning: 35,7 % hematitt, 13,8 % magnetitt, 28,8 % kvarts, 4,8 % epidot, 6,0 % kalkspat, 3,0 % kloritt, 3,2 % amfibol, 1,0 % oligoklas, 1,0 % biotitt, 1,0 % muskovitt, 1,3 % apatitt, 0,1 % granat, 0,1 % svovelkis.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bugge, Jens A.W. , 1948
Rana gruber. Geologisk beskrivelse av jernmalmfeltene i Dunderlandsdalen.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.171;1-149 + f sider
Abstrakt:
(forkortet) The mining company A/S Rana Gruber has made extensive exploration of the iron ore deposits in Dunderlandsdalren under the leadership of mining engineer Worm Lund and. The field work comprises the following sections: Geodetic works and constructions of topographic maps. - Geology. - Exploration of the ore deposits by diamond drilling. - Exploration of the ground above the solid rocks (for foundation). The present paper gives and outline of the geology. Map 1 illustrates the main geological features of Rana. The sedimenatary rocks belong to the lower part of the sediments of the Caledonian mountain range. They are older than the fossil-bearing Sulitjelma-schists described by Th. Vogt, and are probably of lower Ordovician or Upper Cambrianage age. The most characterisitctic features in the western part of the area illustrate d in map 2 are the graeat folds in with axes striking E-W and dipping 10-20 W There are two anticlinededs seperated by syncline. The northern Bomfjell- anticline is superseded toward south by the Svanheim-syncline and this again by the Nevernes-Lasken anticline. Toward east the fold axes turn from E-W to NNE -SSW, while the pitch varies between NE and SW. The compression of the rocks is higher in the eastern parts than in the western ones.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0617.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Amfibolitt med mt + py.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Dunderlandsdal (2027-1) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 487999 m. Nord: 7367379 m.
Lengdegrad: 14.7311150 Breddegrad: 66.4256380
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 07.12.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver: 33000 tusen tonn
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Fe 34 % 04.11.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1950 - 1952 Geologi Selskap/Institusjon:Rana Gruber
1973 - 1981 Geologi Selskap/Institusjon: " "
1973 - 1986 Kjerneboring Selskap/Institusjon: " "

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 240 / 80 Retning: 245
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Midtre allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Ørtfjell Formasjon: Dunderland

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Epidot Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Amfibol Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Apatitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Dolomitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalifeltspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Ukjent Karbonatgl.sk. Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Lys gl.sk. m/rhyol. Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Rhyolitt
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ukjent Primær lagning Strøk/Fall :240 / 80 Syn-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Ørtfjell-feltet østre deler mt.-hem.-malm ------------------------------------------ De viktigste malmsteder er: UTM - øst UTM - nord -------------------------------------------------------- Jernhaugen 489750 7368550 Vadbakk SØ-re 488600 7368300 Vadbakk NV-re 488600 7368225 Vadbakk NV-re 488400 7368400 Vadbakk NV-re 488000 7368250 Vadbakk SV 488050 7368000 Kvannevann øst (i nord) 489150 7368000 Kvannevann øst (i nord) 488800 7367850 Kvannevann øst (i nord) 488300 7367700 Kvannevann øst (i sør) 489000 7367750 Kvannevann øst (i sør) 488600 7367625 Kvannevann øst (i sør) 487950 7367500 Kvannevann øst (i sør) 487525 7367400 Hyttmalmen 488350 7367375 Hyttmalmen 487650 7367250 Tonnasjen er: m.o.h. gj.sn.tykkelse Lengde Dyp Tonnasje (sp.v.3,5) -------------------------------------------------------- Jernhaugen 350-420 20 m 300 m 100m 2100000 tonn Vadbakk SØ-re 445-460 20 m 300 m 100m 2100000 " Vadbakk SØ-re 425-445 20 m 300 m 100m 2100000 " Vadbakk NV-re 455-470 30 m 600 m 100m 6300000 " Vadbakk SV 440-450 20 m 100 m 50m 350000 " Kvannevann Ø (i nord) 340-400 10 m 1200 m 100m 4200000 " Kvannevann Ø (midten) 380-400 15 m 900 m 100m 4725000 " Kvannevann Ø (i sør) 355-400 20 m 1400 m 100m 9800000 " Hyttmalmen 325-375 4 m 1100 m 100m 1540000 " --------------------- Totalt 33115000 tonn Råmalmgehalten er: 33,6% Fe-total, 3,5% Fe-magn., 0,20% P, 0,019% S, 0,34% TiO2, 0,27% MnO 0,68% Na2O og 0,81% K2O. Forholdet hem./mt. er: 89,6/10,4= 8,6.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Sakshaug, G.F. , 1962
Magnetisk Undersøkelse 1. Ørtvann - Ørtfjell 2. Ømmervannfeltet 3. Gløsen Øst.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.324;20 sider

Sindre, Atle , 1980
Tyngdemålinger ved Ørtfjell
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1764;6 sider

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 483917 m. Nord: 7362830 m.
Lengdegrad: 14.6402360 Breddegrad: 66.3846400
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er):


Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse