English version
MALMDATABASEN
 1833 - 126 Mofjellet sink-bly
(Objekt Id: 36414)
(Sist oppdatert: 03.11.2017)
Tilhører provinsen: Mofjellet sink-bly
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 465646 m. Nord: 7353316 m.
Lengdegrad: 14.2341230 Breddegrad: 66.2978190
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Cu Pb
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon: ,04 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Cu 1.4 % 12.03.1992
Pb 1 % 12.03.1992
Zn 5.6 % 12.03.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1915 - 1916 Røsking
1975 - 1976 Geofysikk
1980 - 1980 Kjerneboring
1983 - 1984 Geofysikk
1986 - 1986 Geofysikk

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Linse
Hovedtekstur: Durchbewegt Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 260 / 30 Retning: 270
Feltstupning: 5
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Øverste allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjellgruppen Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Plagioklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalifeltspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Sinkblende Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Blyglans Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Markasitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Rutil Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Molybdenglans Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Tetrahedritt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Arsenkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Muskovittgneis Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :260 / 30 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Minerallineasjon Strøk/Fall :270 / 5 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Foldeakse Strøk/Fall :270 / 5 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
I 1915-16 ble det drevet en 2 m dyp 20x4 m dagstrosse og uttatt 40 tonn malm, hvorav 5 tonn inneholdende 17 % Cu ble utskeidet. Mineraliseringen ligger i samme sone som Sølvberg Grube, og det er målt geofysikk både fra helikopter og med flere metoder på bakken, samt diamantboring (4 hull i 1978 og 1980). Boringene viste bare noen 5 cm tynne, massive malmstriper med magnetkis, sinkblende, kobberkis og blyglans, mens utgående viser 0.25 m mektig (0.10-0.70 m) massivmalm (prøve 02-05). Kruse (1981) konkluderer med at det dreier seg om en smal malmblyant med liten mektighet. Malmmineraler er magnetkis, kobberkis, sinkblende, blyglans, valleriitt, molybdenglans, arsenkis, tetrahedritt, rutil, magnetitt, breithauptitt, cubanitt og markasitt. Hengbergart er granatglimmergneis, med litt epidot og hornblende. Liggbergart er lys muskovittgneis (01). Dagstrossen (hovedskjerpet) er vannfylt, og mineraliseringen (04 og 05) sees ikke i fastfjell, men mektigheten oppgis som nevnt til 0.10-0.70 m. 35 m vest for vestenden av dagstrossen er det skjerpet (2x2 m, 4 m3 tipp) uten å treffe mineralisering.

Litteraturfortegnelser:
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Kruse, A. 1965: Oversikt over malmfelt og malmletingsarbeider i Ranen. Rapport Bergverksselskapet Nord-Norge.


Endresen, B.A. 1972: Sulfidlokaliteter i Rana - kort oversikt med forsøk på kvalitativ kartlegging. Upubl. rapport.


Saager, R. 1966: Erzgeologische Untersuchungen an Kaledonischen Blei, Zink und Kupfer fürenden Kieslagerstätten im Nord-Rana - Distrikt, Nord-Norwegwn. Doktoravhandling ETH, Zürich.


Kruse, A. 1981: Diamantboring Breifonn-skjerpene, Rana, Nordland 1980. Intern rapport nr. 8106. Bergverksselskapet Nord-Norge A/S.


Kruse, A. 1984: Undersøkelse av Sølvberg-grubesonen, Mo i Rana, Nordland. Joint venture Project mellom A/S Sydvaranger/Prospektering A/S og LKAB/Svenska Petroleum AB. Int. rapp. nr. 8402. Prospektering A/S.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
BREI-01 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Kommentar: Massiv magnetkis-kobberkis åre med noe sinkblende og blyglans i kvarts-sericittskifer
Antall registrerte elementanalyser = 1
BREI-02 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Kommentar: Massiv magnetkis-sinkblende-kobberkis med underordnet blyglans
Antall registrerte elementanalyser = 1
BREI-03 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Kommentar: Massiv magnetkis-sinkblende-kobberkis med underordnet blyglans
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0010.04 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Semimassiv po-sl-cpy-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0010.05 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Semimassiv po-sl-cpy-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Store Akersvandet (2027-3) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 479452 m. Nord: 7342947 m.
Lengdegrad: 14.5435940 Breddegrad: 66.2060090
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sulfider
Element(er): Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon: ,007 tusen tonn


Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 240 / 40 Retning: 40
Feltstupning: 30
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Øverste allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Plurdalsgruppen Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Biotitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kalifeltspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Plagioklas Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Granat-hornblendegn. Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt
Vertsbergart Glimmergneis Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Minerallineasjon Strøk/Fall :40 / 30 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Foldeakse Strøk :40 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :240 / 40 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Det er utbrudt litt rusten gneis over ca. 30 m strøklengde i en bekkeskrent. Glimmergneis med svak impregnasjon av magnetkis, litt svovelkis og stedvis spor av kobberkis (prøve 01), og bånd av granat-hornblende-gneis med litt finfordelt magnetkis og svovelkis (02). Den fattige kis-impregnasjonen strekker seg over minst 3 m mektighet, og i blotninger i bekken ca. 150 m mot vest (på tvers av strøket) sees tilsvarende mineralisering. Sulfid-gehalten er ikke høyere enn det som er vanlig i de utbredte rustsonene i Mofjellgneisene.

Litteraturfortegnelser:
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Kleine-Hering, R. 1969: Bericht zu den Geologischen Untersuchungen in der Umgebung des Akersvatn. Upubl. rapp. Bleikvassli Gruber.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0037.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Glimmergneis med litt po-py-cpy-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0037.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Granat-hornblendegneis med litt po-py-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Borkjerner: Slagfjellet
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 481809 m. Nord: 7349215 m.
Lengdegrad: 14.5950530 Breddegrad: 66.2623800
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Kis Zn
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon: ,02 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Ag 5 ppm 16.03.1992
Cu .1 % 16.03.1992
Kis 5 % 16.03.1992
Pb .1 % 16.03.1992
Zn 1 % 16.03.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1976 - 1976 Geofysikk Selskap/Institusjon:BNN AS
1984 - 1984 Kjerneboring Selskap/Institusjon:BNN AS
2007 - 2007 Geofysikk Selskap/Institusjon:GEXCO Norge AS
TEM, magnetometry
2008 - 2009 Geologi Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser
Mapping, sampling, portable XRF analyses

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Vulkeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 280 / 70 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Uppermost Allochthon
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjell Group Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kalifeltspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Plagioklas Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Staurolitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Blyglans Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Kobberkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Muskovittgneis Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Hornblendegneis Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Glimmergneis Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :280 / 70 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :280 / 70 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
6 skjerp ligger på omtrent samme nivå i et foldet lag av muskovittgneis i granatglimmergneis: Hovedskjerpet består av en 15 m lang røskegrøft med 10 m3 tipp. Muskovittgneis med svovelkis-magnetkis-sinkblende-kobberkis-disseminasjon (NO0042.07). Enkelte sulfidanrikede bånd, 2-3 cm mektige (NO0042.08). Stedvis rik svovelkis-disseminasjon (NO0042.09, SL-04), og endel biotitt og granat i gneisen. Sulfid-disseminasjon over hele røskens lengde.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bjerkgård, Terje ; Marker, Mogens ; Slagstad, Trond ; Solli, Arne , 2008
Mofjell-prosjektet. Statusrapport 2008
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.088;25 s. sider
Abstrakt:
Rapporten gir en status for Mofjellprosjektet, et 4-årig samarbeidsprosjekt mellom GEXCO Norge AS og NGU. Prosjektområdet er øst og sør for Mo i Rana, et område som kan inneholde økonomiske sulfidforekomster med Cu, Zn, Pb, Ag og Au. Målet er å få fram dette potensialet gjennom å kartlegge berggrunnen, de kjente og delvis drevne sulfidforekomstene og andre mineraliseringer i området. Berggrunnskartleggingen i 2008 har fokusert på den østlige delen av området, som omfatter fortsettelsen av Plurdalgruppen sørover og relasjonen til bergartsgrupper i øst. Dette innbefatter den viktige tidlig Kaledonske skyvestrukturen som kalles Langfjellsonen, som kan representere et malmgeologisk provinsielt skille, med jernmalmene i nord og sulfidforekomstene i sør. Under feltarbeidet ble det systematisk innsamlet 95 bergartsprøver til geokjemi, geokronologi og petrologi for å undersøke bergartenes dannelse som bakgrunn for relasjonen til malmgenese. Malmgeologiarbeidet har i 2008 fokusert på å skaffe oversikt over sulfidforekomster i Mofjellgruppen og en rekke nøkkelforekomster i de forskjellige mineraliserte sonene er kartlagt og prøvetatt. I tillegg har GEXCO innsamlet mange prøver, dels i form av håndstykkeprøver og dels i form av boring med packsack utstyr. Sammen med resultater fra GEXCOs diamantboringer viser arbeidet så langt at en rekke forekomster og soner i området kan være av økonomisk interesse og bør følges opp videre. De mest interessante områdene og forekomstene i Mofjellgruppen som peker seg ut så langt i tillegg til forekomstene i Mofjellet og Sølvberget er Hellerfjellet, Hesjelia-Hammertjønna, Heramb-Bertelberget og Småvatnan. Mer arbeid med dataene, blant annet sammenholdt med data fra tidligere prospekteringsaktivitet i området, er nødvendig for å komme nærmere inn på potensialet i både de ovenfor nevnte forekomstene og andre i området.

Bjerkgård, Terje; Marker, Mogens; Slagstad, Trond; Solli, Arne , 2013
The Mofjell project: summary and conclusions
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2013.048;87 sider
Abstrakt:
The Mofjell project commenced in 2008 as a cooperation between GEXCO Norge AS, the county administration of Nordland and NGU. As GEXCO faced financial difficulties the external funding ended in 2009. The project area included Mofjellet and the eastern part of Plurdalen, an area with a large potential for economic sulfide deposits with Zn, Cu, Pb, Ag and Au. NGU has focused on establishing the geological setting of the Mofjell Group and its relation to ore formation. Another very important goal has been to assess the potential for economic ore deposits in the area, including enrichment of precious metals. On the basis of lithological observations and geochemistry, the Mofjell Group consists of a largely bimodal volcanic-sedimentary assemblage formed in an island-arc to back-arc setting. The data also show that the proportion of felsic volcanic rocks is much higher than previously described. A bimodal volcanic suite mixed with sediments is a geological environment which is regarded as favorable for both rich and large sulfide deposits.

Gjedebo, H.E. , 1919
Befaring av ertsanvisninger ved Slagfjellet anmeldt av Paul Eriksen, Skonseng,- disponeres av redaktor redv. Knudtson Mo i Rana.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1143;1 sider
Abstrakt:
Rapporten beskriver en dags befaring av et område i nærheten av Slagfjellet i Mo. Det er gjort 5 røskinger, hvor det et par steder er observert kisimpregnering. Feltet anses ikke økonomisk intressant.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Marker, M. 1981:Oversigt over malmforekomster (skjerp) nord og øst for Rødvatnet. Upubl. rapp.


Marker, M. 1981: Rødvatn-områdets geologi, Rana, Nordland, med særlig vekt på de strukturgeologiske træk. Upubl. rapp.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0042.07 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Muskovittgneis med py-po-sl-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0042.08 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Muskovittgneis med py-po-sl-diss. anriket i bånd.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0042.09 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Muskovittgneis med py-po-sl-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
SL-04 Fastfjell
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Kommentar: Pyritt-impregnert glimmergneis
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Mo i Rana (1927-1) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 463720 m. Nord: 7351535 m.
Lengdegrad: 14.1917060 Breddegrad: 66.2816280
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Pb Cu Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 09.02.2017)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon: ,015 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Ag 7 ppm 13.03.1992
Cu .2 % 13.03.1992
Kis 10 % 13.03.1992
Pb .4 % 13.03.1992
Zn 1.4 % 13.03.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1976 - 1977 Geologi
1984 - 1984 Kjerneboring
2007 - 2007 Geofysikk Selskap/Institusjon:GEXCO Norge AS
TEM survey (by Skytem)
2008 - 2008 Kjerneboring Selskap/Institusjon:GEXCO Norge AS
One hole between Hammatjønna and Hesjelia, which confirmed a connection between the two mineralizations.
2008 - 2009 Geologi Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Vulkeks Form: Linjal
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 120 / 15 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Uppermost Allochthon
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjell Group Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Hyalofan Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Muskovitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Epidot Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Kyanitt Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Biotitt Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Plagioklas Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Sinkblende Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Blyglans Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Freibergitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Molybdenglans Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Muskovittgneis Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :120 / 15 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Detaljert geologisk og strukturgeologisk kartlegging, geofysiske målinger fra helikopter (Mag. og EM) og på bakken (VLF, SP og Turam) har vist at mineraliseringene ved Hammartjørna og Hesjelia er utgående av en og samme malmlinjal som er 2.5 km lang. Borhullene viser malmskjæringer fra 0.6 m til 3.85 m med gjennomsnittlig ca. 1.4 % Zn, 0.4 % Pb, 0.2 % Cu og 7 g/t Ag. Rikeste skjæring over 3.05 m viser 3.34 % Zn, 1.06 % Pb, 0.27 % Cu og 8.6 g/t Ag. Over en strøklengde på vel 300 m er det 5 skjerp. Hovedskjerpet er i en 4 m høy skrent (utsprengt 10 m3). I muskovittgneisen er det sulfid-anrikede bånd (svovelkis, magnetkis, sinkblende, kobberkis og blyglans) over en mektighet på ca. 3 m. Enkelte semi-massive bånd på opptil 10 cm med hovedsaklig svovelkis og sinkblende.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bjerkgård, Terje ; Marker, Mogens ; Slagstad, Trond ; Solli, Arne , 2008
Mofjell-prosjektet. Statusrapport 2008
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.088;25 s. sider
Abstrakt:
Rapporten gir en status for Mofjellprosjektet, et 4-årig samarbeidsprosjekt mellom GEXCO Norge AS og NGU. Prosjektområdet er øst og sør for Mo i Rana, et område som kan inneholde økonomiske sulfidforekomster med Cu, Zn, Pb, Ag og Au. Målet er å få fram dette potensialet gjennom å kartlegge berggrunnen, de kjente og delvis drevne sulfidforekomstene og andre mineraliseringer i området. Berggrunnskartleggingen i 2008 har fokusert på den østlige delen av området, som omfatter fortsettelsen av Plurdalgruppen sørover og relasjonen til bergartsgrupper i øst. Dette innbefatter den viktige tidlig Kaledonske skyvestrukturen som kalles Langfjellsonen, som kan representere et malmgeologisk provinsielt skille, med jernmalmene i nord og sulfidforekomstene i sør. Under feltarbeidet ble det systematisk innsamlet 95 bergartsprøver til geokjemi, geokronologi og petrologi for å undersøke bergartenes dannelse som bakgrunn for relasjonen til malmgenese. Malmgeologiarbeidet har i 2008 fokusert på å skaffe oversikt over sulfidforekomster i Mofjellgruppen og en rekke nøkkelforekomster i de forskjellige mineraliserte sonene er kartlagt og prøvetatt. I tillegg har GEXCO innsamlet mange prøver, dels i form av håndstykkeprøver og dels i form av boring med packsack utstyr. Sammen med resultater fra GEXCOs diamantboringer viser arbeidet så langt at en rekke forekomster og soner i området kan være av økonomisk interesse og bør følges opp videre. De mest interessante områdene og forekomstene i Mofjellgruppen som peker seg ut så langt i tillegg til forekomstene i Mofjellet og Sølvberget er Hellerfjellet, Hesjelia-Hammertjønna, Heramb-Bertelberget og Småvatnan. Mer arbeid med dataene, blant annet sammenholdt med data fra tidligere prospekteringsaktivitet i området, er nødvendig for å komme nærmere inn på potensialet i både de ovenfor nevnte forekomstene og andre i området.

Bjerkgård, Terje ; Slagstad, Trond ; Solli, Arne ; Marker, Mogens , 2009
Mofjell-prosjektet: Statusrapport pr. juni 2009
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2009.038;31 s. sider
Abstrakt:
I alt ble 95 bergartsprøver innsamlet under feltarbeidet i 2008; av disse 81 prøver for geokjemi og 26 prøver for mineralseparasjon og aldersbestesmmelse (de fleste av disse også for geokjemi). Geokjemi av både amfibolitter og felsiske metavulkanitter i Mofjellgruppen viser øybuesignatur. Resultatene er således i stor grad i overensstemmelse med det som tidligere er publisert. En god del av de grå gneisene ser ut til å representere felsiske metavulkanitter, noe som betyr at det er et større innslag av vulkanske bergarter i området enn tidligere antatt. Dette kan også være en av grunnene til at området er anomalt når det gjelder gull-innhold. Det blir viktig å identifisere de tykkere enhetene med grå gneis. Dersom disse er vulkanske, kan de ha vært viktige som både varme- og metallkilde for dannelse av sulfidforekomstene.

Bjerkgård, Terje; Marker, Mogens; Slagstad, Trond; Solli, Arne , 2013
The Mofjell project: summary and conclusions
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2013.048;87 sider
Abstrakt:
The Mofjell project commenced in 2008 as a cooperation between GEXCO Norge AS, the county administration of Nordland and NGU. As GEXCO faced financial difficulties the external funding ended in 2009. The project area included Mofjellet and the eastern part of Plurdalen, an area with a large potential for economic sulfide deposits with Zn, Cu, Pb, Ag and Au. NGU has focused on establishing the geological setting of the Mofjell Group and its relation to ore formation. Another very important goal has been to assess the potential for economic ore deposits in the area, including enrichment of precious metals. On the basis of lithological observations and geochemistry, the Mofjell Group consists of a largely bimodal volcanic-sedimentary assemblage formed in an island-arc to back-arc setting. The data also show that the proportion of felsic volcanic rocks is much higher than previously described. A bimodal volcanic suite mixed with sediments is a geological environment which is regarded as favorable for both rich and large sulfide deposits.

Håbrekke, Henrik , 1977
Magnetiske og elektromagnetiske målinger fra helikopter syd og øst for Mo i Rana.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1490;9 sider

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Kruse, A. 1984: Hesjeli. Interimrapp. nr.8405. Prospektering A/S.


Kruse, A. 1985: Malmleting: Foreliggende resultater av fjorårets kjerneboringer. Intern rapport. Bergverksselskapet Nord-Norge A/S.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
HAMMERTJ-01 Fastfjell
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Kommentar: Sinkblende og blyglansstriper og pyritt i kvarts-sericittskifer
Antall registrerte elementanalyser = 1
HAM-01 Fastfjell
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Kommentar: Kvarts-sericittskifer med pyritt impregnasjon, underordnet sinkblende og aksessorisk kobberkis og blyglans
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0044.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Muskovittskifer med py-cpy-ga-disseminasjon.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0044.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Muskovittskifer med py-cpy-ga-disseminasjon.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 476120 m. Nord: 7352390 m.
Lengdegrad: 14.4677960 Breddegrad: 66.2904840
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Kis Zn Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver: 70 tusen tonn
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon: 52 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Cu .5 % 13.03.1992
Kis 90 % 13.03.1992
S 50 % 22.03.2024
Zn 1.1 % 13.03.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1905 - 1905 Røsking
1911 - 1919 Regulær drift Selskap/Institusjon:A/S Rødfjellet kisgruver
1976 - 1976 Geologi
1976 - 1977 Geofysikk

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Linse
Hovedtekstur: Porfyroblastisk Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Grovkornet (>3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 235 / 70 Retning: 270
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Slagfjelldekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjellgruppen Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Blyglans Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Kubanitt Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Lys granat-glimmerskifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Slamstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Granat-amfibolitt Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :235 / 70 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :235 / 70 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Foldeakse Strøk/Fall :270 / 20 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Forekomsten ble funnet og skjerpet i 1905. Undersøkelsesdrift startet i 1910, med avskipning av to prøvelaster. I 1911 startet A/S Rødfjellets Kisgruber regulær produksjon. Iflg. Rana Bygdebok hadde avblottingen vist en meget ren kislinse på 40 m lengde og gjennomsnittlig 5 m mektighet. Det ble planlagt taubane til Mo, lastekai og diverse gruveanlegg. Kislinsen viste seg stadig avtagende mot dypet, så det var neppe å vente stort mer enn de 60000 tonn man hadde beregnet å ha oppfart i 1912. Det ble derfor bare en innskrenket produksjon av stykkis, som nådde sitt maksimum i 1913 med henimot 14000 tonn. Dermed hadde selskapet uttømt sine ressurser. Det kom under administrasjon 1 1914 og driften stanset. I 1915 kjøpte Elektrokjemisk aksjemajoriteten i selskapet og reiste ny kapital. Forberedende arbeider begynte og ny oppfaring satt igang. Driften varte til mai 1919. Mos gruve leverte ialt i årene 1910-19 ca. 52000 tonn av den etter sigende reneste eksportkis noen norsk gruve har produsert. Malmens utgående hadde form som to linser tett etter hverandre. Malmen stuper ca. 20 grader mot vest. Vestre malmlinse ble fulgt med en 230 lang skråsjakt til en vertikal dybde av 85 m. Malmen ligger hele tiden i lys gneis med skarp grense til sidebergart. Mineraliseringen består av massiv, grovkornet svovelkis i xenomorfe til subidiomorfe korn, noe kataklastisk oppsprukket med diametre opptil 1 cm. Gangarten er kvarts. Noe sinkblende finnes på grensen mellom svovelkiskorn og sprekker. Mineralet har endel inneslutninger av kobberkis langs korngrenser og på krystallografiske plan. De fleste skjerpene ligger i omtrent samme nivå og omtales fra øst mot vest: Skjerp 1: 10 m3 tipp. Granat-hornblende-biotittskifer med svovelkis-disseminasjon (prøve 01). Skjerp 2 ligger 120 m mot vest: Vannfylt hull uten tipp. Skjerp 3 ligger 10 m videre mot vest: 2 m3 tipp. Bergart som 1. Finkornet hornblendeskifer i liggen. Skjerp 4 ligger 45 m videre mot vest. 10 m lang røsk (ikke blottet bergart). 5 m3 tipp. Noe massiv svovelkis på tippen. Skjerp 5 ligger 5 m videre vest: Vannfylt synk. Jernhatt-materiale i tippen (500 m3) som er skjøvet hit. Skjerp 6 ligger 15 m videre vest: Vannfylt synk, 5 m3 tipp. 20 m videre mot vest ligger hovedforekomsten: Røsk, 120 m3 tipp. Malmen er drevet ut over en bredde på 3 m. Lys hornblende-muskovittskifer i heng og ligg. Fra tippen: Kvartsittisk skifer med svovelkis-disseminasjon (prøve 02) og finkornet, lys biotittskifer pepret med små granater (prøve 03). Det er avbygd mellom denne røsken og skjerp 7 som ligger 10 m vest for hovedforekomsten hvor skråsjakta er anlagt. Den er gjenfylt, og tippmaterialet er planert over et areal på 150x40 m. Sideberg er lys, finkornet granatglimmerskifer, stedvis med hornblendenåler og kvartslinser (14 er fra heng). Malm (prøve 04, 05 og 06) finnes bare på tippen. Skjerp 8 med 10 m3 tipp, ligger vel 150 m sør for malmsonen. Granatamfibolitt med svovelkis-disseminasjon (prøve 07). Lys gneis i heng. Skjerp 9 er en røsk med 5 m3 tipp. Lys, sukkerkornig skifer med glimmer, amfibolitt og granat i varierende mengde. Dm-mektige hornblende-skiferlag innlagret. Svovelkis-disseminasjon i begge bergarter. Foliasjon: 245/65. Skjerp 10 er en røsk (2 m3 tipp) i lys gneis med hornblende og glimmer med litt svovelkis. Skjerp 11: Gjengrodd røskegrøft. Skjerp 12 har 2 m3 tipp. Svovelkis-disseminasjon i granat-hornblende-biotitt-skifer (prøve 08). Skjerp 13 er en 10 m lang røsk med vannfylt slepsynk i enden. 50 m3 tipp. Samme malmtype som i Mos Grube, men mer finkornet (prøve 10). 1 mm store svovelkiskrystaller i kvarts-granat-sinkblende-matriks. I massive partier opptrer litt sinkblende og spor av kobberkis (prøve 09). Også Mos-typen finnes i partier: Grovkornet svovelkis i kvartsmatriks. Malmen er omgitt av hvit, sukkerkornet kvarts-feltspat-bergart med granat, litt biotitt og svovelkis (prøve 11 og 12 er tatt henholdsvis 1 og 5 m fra malmen). Pga. intens folding (245/10) er det vanskelig å anslå malmmektighet, muligens ca. 1 m. Foliasjonen er 100/50 like nord for skjerpet, dvs. fall mot sør, mens slepsynken er drevet ned med fall mot nord. Skjerp 14 er en røsk med 1 m3 tipp. Granat-biotittskifer med svovelkis-disseminasjon (prøve 13). Karlstrøm (1990) viser lave tall for edelmetall-analyser for forekomsten. I 6 analyserte prøver (alle fra malmsamlingen ved NTH) er Au-innholdet fra 15 til 55 ppb, og høyeste Ag-verdi er 21 ppm. Litteraturreferanser: Karlstrøm, H. 1990: Edelmetaller i norske kaledonske sulfidforekomster. BVLI-Bergforskningen. Tekn. rapp. nr. 77. Schenk, M. 1987: Skarn formation and mineralization in the Bossmo and Plura area. Diploma Theses, Swiss Federal Inst. of Technology, 110 pp.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bjerkgård, Terje ; Marker, Mogens ; Slagstad, Trond ; Solli, Arne , 2008
Mofjell-prosjektet. Statusrapport 2008
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.088;25 s. sider
Abstrakt:
Rapporten gir en status for Mofjellprosjektet, et 4-årig samarbeidsprosjekt mellom GEXCO Norge AS og NGU. Prosjektområdet er øst og sør for Mo i Rana, et område som kan inneholde økonomiske sulfidforekomster med Cu, Zn, Pb, Ag og Au. Målet er å få fram dette potensialet gjennom å kartlegge berggrunnen, de kjente og delvis drevne sulfidforekomstene og andre mineraliseringer i området. Berggrunnskartleggingen i 2008 har fokusert på den østlige delen av området, som omfatter fortsettelsen av Plurdalgruppen sørover og relasjonen til bergartsgrupper i øst. Dette innbefatter den viktige tidlig Kaledonske skyvestrukturen som kalles Langfjellsonen, som kan representere et malmgeologisk provinsielt skille, med jernmalmene i nord og sulfidforekomstene i sør. Under feltarbeidet ble det systematisk innsamlet 95 bergartsprøver til geokjemi, geokronologi og petrologi for å undersøke bergartenes dannelse som bakgrunn for relasjonen til malmgenese. Malmgeologiarbeidet har i 2008 fokusert på å skaffe oversikt over sulfidforekomster i Mofjellgruppen og en rekke nøkkelforekomster i de forskjellige mineraliserte sonene er kartlagt og prøvetatt. I tillegg har GEXCO innsamlet mange prøver, dels i form av håndstykkeprøver og dels i form av boring med packsack utstyr. Sammen med resultater fra GEXCOs diamantboringer viser arbeidet så langt at en rekke forekomster og soner i området kan være av økonomisk interesse og bør følges opp videre. De mest interessante områdene og forekomstene i Mofjellgruppen som peker seg ut så langt i tillegg til forekomstene i Mofjellet og Sølvberget er Hellerfjellet, Hesjelia-Hammertjønna, Heramb-Bertelberget og Småvatnan. Mer arbeid med dataene, blant annet sammenholdt med data fra tidligere prospekteringsaktivitet i området, er nødvendig for å komme nærmere inn på potensialet i både de ovenfor nevnte forekomstene og andre i området.

Bjerkgård, Terje ; Slagstad, Trond ; Solli, Arne ; Marker, Mogens , 2009
Mofjell-prosjektet: Statusrapport pr. juni 2009
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2009.038;31 s. sider
Abstrakt:
I alt ble 95 bergartsprøver innsamlet under feltarbeidet i 2008; av disse 81 prøver for geokjemi og 26 prøver for mineralseparasjon og aldersbestesmmelse (de fleste av disse også for geokjemi). Geokjemi av både amfibolitter og felsiske metavulkanitter i Mofjellgruppen viser øybuesignatur. Resultatene er således i stor grad i overensstemmelse med det som tidligere er publisert. En god del av de grå gneisene ser ut til å representere felsiske metavulkanitter, noe som betyr at det er et større innslag av vulkanske bergarter i området enn tidligere antatt. Dette kan også være en av grunnene til at området er anomalt når det gjelder gull-innhold. Det blir viktig å identifisere de tykkere enhetene med grå gneis. Dersom disse er vulkanske, kan de ha vært viktige som både varme- og metallkilde for dannelse av sulfidforekomstene.

Bjerkgård, Terje; Marker, Mogens; Slagstad, Trond; Solli, Arne , 2013
The Mofjell project: summary and conclusions
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2013.048;87 sider
Abstrakt:
The Mofjell project commenced in 2008 as a cooperation between GEXCO Norge AS, the county administration of Nordland and NGU. As GEXCO faced financial difficulties the external funding ended in 2009. The project area included Mofjellet and the eastern part of Plurdalen, an area with a large potential for economic sulfide deposits with Zn, Cu, Pb, Ag and Au. NGU has focused on establishing the geological setting of the Mofjell Group and its relation to ore formation. Another very important goal has been to assess the potential for economic ore deposits in the area, including enrichment of precious metals. On the basis of lithological observations and geochemistry, the Mofjell Group consists of a largely bimodal volcanic-sedimentary assemblage formed in an island-arc to back-arc setting. The data also show that the proportion of felsic volcanic rocks is much higher than previously described. A bimodal volcanic suite mixed with sediments is a geological environment which is regarded as favorable for both rich and large sulfide deposits.

Foslie, Steinar , 1926
Norges svovelkisforekomster.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.127;122 sider
Abstrakt:
This paper was written in English for the XIV International Geological Congress, Madrid 1926, as a part of its monograph on the Pyrite Resources of the World. The present Norwegian edition has nearly the same content. However, the geological review is a little more extensive, the production statistics have been carried a year forward, to the end of 1925, and some more illustrations are given. The English reader is referred to monograph of the Congress, as only a short statement of the contents is given here. On page 7-13 will be found a short account of the relation of pyrite deposits to the Caledonian mountain chain in Norway. The author maintains, that the main part of its intrusives, and with them the pyrite deposits, belong to the first period of folding processes of the Norwegian mountain chain, probably of Lower Ordovician age. On page 13-18, the characteristic features of the Norwegian pyrite deposits are described, and a summary of the recent views concerning their geology is given. According to these, a small group of pyrite deposits are bio-chemical sediments between basaltic, submarine lava beds, the greatest part of them are magmatic differentiates from gabbroidal intrusives, and a last group are hydromagmatic or hydrothermal deposits.

Endresen, B.A. , 1972
Undersøkelse av kobber- og sinkmineralisert breksjesone i området Selfors - Kaldseter - Lalia
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4744;44 sider
Abstrakt:
KONKLUSJON: Generelt ved bedømmelse av et malmfelts potensiale er faktorer som beliggen- het, kraftforsyning, veier, vannforsyning svært viktig i en slik sammenheng. Etter personlig mening er dette forhold meget gunstig for malmdraget Selfors - Kaldseter. I mellom de mineraliserte partier er en betydelig del av draget ikke kartlagt, mest på grunn av overdekning. Tonnasjemessig kan malmdraget ha et meget stort potensiale, medregnet de svakt mineraliserte soner og parti. Orienterende kjerneboringer i et lovende parti kan være neste skritt i undersøkelsen.

Olerud, Svein , 1979
Stratabunden skarn med koppermineraliseringer i Plurdalen, Rana.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.1556/10D;19 sider
Abstrakt:
Formålet med undersøkelsene var å kartlegge geologisk området Flatlia-Kalseter og å undersøke malmforekomstene i området. En rekke Cu- og Zn-mineraliseringer fins i en hedenbergittskarnbergart som kan følges mer eller mindre sammenhengende fra Kalseter til Båsmoen i Rana. Skarnsonen antas opprinnelig å være et Cu-holdig basisk sediment som ble isokjemisk metasomatisk omvandlet til kalksilikater og senere breksiert og remobilisert. Magnetkis-kopperkis-mineralisering opptrer som nesten massiv breksje-malm eller som impregnasjon i skarnet. Ingen av de undersøkte forekomstene ansees for å være økonomisk interessante, men skarnsonen fra Flatlia mot Båsmoen kan inneholde større skarnkropper med lavprosentlig Cu-impregnasjon.

Søvegjarto, U.; Marker, M.; Gjelle, S. , 1989
Storforshei. Berggrunnskart; Storforshei; 20274; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Vik, Eirik , 1977
Geologisk kartlegging, geokjemi og malmundersøkelser i Rana-feltet, Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1430/15B;35 sider
Abstrakt:
Statens anvisninger i Ranafeltet, i alt 167 stk., mineraliseringer av kis, kobber, sink og bly, og dekker en stor del av de kjente malmforekomstene i feltet. Et felt på ca. 40 km2 er geologisk oversiktskartlagt i målestokk 1:50 000. De kjente mineraliseringene er undersøkt og det er foretatt en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse. EM- og magnetiske målinger er gjort med helikopter. Berggrunnen i det undersøkte området består av en mektig serie med eneta- sedimenter. Alle mineraliseringene er funnet i den nederste grusenheten - "Mofjellgneisen", malmen har rundt 0,5 % Cu og 1 % Zu og er ikke økonomisk interessant. Geokjemien avdekket ikke ytterligere mineraliserte områder. De geofysiske målinger antyder et anomaliområde øst og nordøst for Tapperskard som anbefales videre undersøkt.

Singsaas, Per , 1978
VLF-målinger, Ranafeltet, Rana, Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1575/15C;8 sider
Abstrakt:
Feltarbeidet foregikk i tidsrommet 22. august - 8. september 1977. I området er det tidligere foretatt magnetiske og elektromagnetiske målinger fra helikopter, krf. NGU Rapport nr. 1490. Formålet med målingene på bakken var å fastlegge nøyere beliggenheten og ut- strekningen av noen av de elektromagnetiske anomaliene som ble funnet ved helikoptermålingene og eventuelt klarlegge årsaken til anomaliene. Det ble målt i 3 felter: 1. Syd for Tappeskar - feltets areal 5.5 km2 2. Grønnfjelldalen - " " 1.5 " 3. Mosgruva - " " 0.3 " Ved målingene ble det påvist en rekke vedholdende og til dels sterkt ledende soner. Sonene er grafitt- og kisførende og har sannsynligvis ingen økonomisk intersesse. Det framkom bare svake anomalier på malmsonen ved Mosgruva.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Sager, R. 1866: Erzgeologische Untersuchungen an Kaledonischen Blei, Zink und Kupfer fürenden Kieslagerstätten im Nord-Rana Distrikt, Nord-Norwegen. Doktoravhandling ETH, Zürich.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
MOS-01 Fastfjell
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Kommentar: Kloritt- og amfibolrik bergart med linser og slirer med mest kobberkis
Antall registrerte elementanalyser = 1
MOS-02 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Kommentar: Massiv pyrittmalm
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0089.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Kvartsittisk skifer med py-disseminsjon.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0089.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Granat-biotittskifer.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 477655 m. Nord: 7352777 m.
Lengdegrad: 14.5019280 Breddegrad: 66.2940660
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Kis Zn
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon: ,04 tusen tonn


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1912 - 1912 Røsking
1991 - 1991 Geologi Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Linse
Hovedtekstur: Strukturløs Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 260 / 50 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Slagfjelldekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjellgruppen Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Muskovitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kyanitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Kv.-flsp.rik musk.sk.
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Granat-hornblendesk.
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :260 / 50 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :260 / 50 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Skjerpet er iflg. Bøckman (1936) benevnt Tobiasbakken skjerp og anlagt i 1912. Mineraliseringen ligger på samme nivå som Mos Grube. Skjerpet er gjenfylt og tippen planert, men iflg. Horneman (1917) er det en 15 m dyp synk etter fallet. I bunnen oppgis malmens mektighet til å være ca. 1 m. Vertsbergarten er en lys, finkornet, kvarts-feltspatrik bergart med litt kyanitt og muskovitt, og svovelkis-disseminasjon (prøve 01) og med lag av granat-hornblende-skifer med litt svovelkis (prøve 06). Svovelkis-sinkblende-malmen er dominerende finkornet (prøve 03 og 05), med grovkornige partier (opptil 4 cm store svovelkiskuber med inneslutning av sinkblende og gangmineraler er funnet). Sinkblendeanrikning i kontakt med sideberg (prøve 02). Magnetkis finnes i små mengder sammen med sinkblende i cm-mektige bånd i sideberget, en muskovittrik skifer (prøve 04). I malmsonen opptrer også kvartslinser med kyanitt.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Horneman, C.H.S. , 1917
Rapport over Bjørnaas skjerp i nærheten av Mossgruben
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3039;1 sider
Abstrakt:
Mindre skjerpingsarbeider er foretatt ved to skjerp øst og vest for Mossgruven. Malmene består av uren svovelkis med ca 1 m mektighet og har liten utstrekning. Negativ konklusjon.

Bøckman, K.L. , 1936
Kisfelter, gruber og skjerp i området Nordrana - Røsvann.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 663;25 sider
Abstrakt:
Rapporten beskriver en 1-ukes undersøkelse av områdene: 1) Reinfjell-Raufjellet: I området er to gruver, Mos gruve og Malmhaug gruve, i tillegg til en rekke skjerp og røsk. 2) Vestre Mofjell: I dette området ligger Bertelsberget gruve, Mofjellets bly-sink gruve og Bossmo gruve i tillegg til en rekke skjerp. 3) Rostafjell: En rekke skjerp med kis og sink-blymineralisering. 4) Bleikvassli: En rekke skjerp. Forekomsten er lite oppfart, men virker lovende.

Søvegjarto, U.; Marker, M.; Gjelle, S. , 1989
Storforshei. Berggrunnskart; Storforshei; 20274; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
AV-01 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Kommentar: Massiv pyritt med aksessorisk pyrrhotitt og sinkblende
Antall registrerte elementanalyser = 1
AV-02 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Kommentar: Pyrittårer med noen korn av sinkblende i grafittførende kvarts-sericittskifer
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0605.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Lys, fink. kvarts-feltspat-skifer med py-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0605.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Massiv finkornet py-malm som i sidesteinkontakten er sl-rik.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0605.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Py-sl-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0605.04 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Cm-mektige bånd av po+sl i muskovittskifer.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0605.05 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Finkornet py-sl-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0605.06 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Granat-hornblendeskifer med litt py-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Borkjerner: Thermos
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 478872 m. Nord: 7353395 m.
Lengdegrad: 14.5289700 Breddegrad: 66.2997000
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Kis Zn Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon: ,04 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Cu .1 % 13.03.1992
Kis 45 % 13.03.1992
Zn 2.3 % 13.03.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1910 - 1910 Røsking
1976 - 1976 Geofysikk
1984 - 1984 Geofysikk
1991 - 1991 Geologi Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Linjal
Hovedtekstur: Porfyroblastisk Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 245 / 80 Retning: 250
Feltstupning: 10
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Slagfjelldekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjellgruppen Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kyanitt Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Granat Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Blyglans Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Kvartskeratofyr Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt
Vertsbergart Granat-biotittgneis Sedimentær
Opprinnelig bergart :Slamstein
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :245 / 80 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :245 / 80 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Foldeakse Strøk/Fall :250 / 10 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Mineraliseringen ble påvist og anmeldt i 1905. Skjerpingen ble drevet samtidig med Mosgruven ca. 1911. Det er mange skjerp langs to forskjellige horisonter av biotittgneis i grå gneiser (Søvegjarto et al. 1989). To skjerp ligger i det laveste (sørligste) nivå: Skjerp 5 med 2 m3 tipp ligger i lys, kvarts-feltspatisk gneis med amfibol og spor av svovelkis (prøve 01) og med lag av hornblendeskifer. Foliasjon: 240/80. Mot øst ligger skjerp 6 (3 m3 tipp). Hengbergarten er en lys muskovittskifer med litt svovelkis-disseminasjon. Under denne en 20 cm mektig grafittholdig skifer med litt svovelkis (prøve 12). Under den grafittholdige skiferen ligger malmsonen i muskovittskifer. Svovelkis, magnetkis og små mengder sinkblende er disseminert over 3 m, men utgjør bare 10-20 %. Stedvis anrikning i bånd på 1-10 cm hvor sulfidinnholdet når opp i 50 % (prøve 13 og 14). Foliasjon 245/80. Skjerpene i det høyereliggende nivået omtales fra vest mot øst: Skjerp nr. 7: Liten, vannfylt synk, 3 m3 tipp. Smale (10 cm) lag av granat-hornblende-biotittgneis med ca. 5 % svovelkis disseminert (krystaller på 1 mm - prøve 02) i en lys, finkornet kvarts-feltspatgneis med granat og litt svovelkis. Også kvartslinser med svovelkis. Foliasjon: 240/85. Skjerp nr. 8: Liten røsk, 3 m3 tipp. Kvarts-feltspatgneis med disseminasjon av svovelkis, litt sinkblende og blyglans (prøve 04). Skjerp nr. 9: 2x3 m vannfylt synk, 10 m3 tipp. Massiv sink-rik svovelkismalm (minst 30 cm mektig). Litt hornblende, biotitt og kvarts i malmen. Vanligvis 1-2 mm svovelkiskorn (prøve 05), stedvis partier med 3 mm store svovelkiskorn (prøve 06) i grunnmasse av sinkblende. Sideberg er lys granat-biotitt-gneis med litt svovelkis. Stedvis litt kyanitt. Lag av granat-hornblende-gneis med bånd av svovelkis og gahnittkuber (sinkspinell) på opptil 2 mm i diameter. Malmsonen fortsetter tilsynelatende på et lavere nivå østover, sannsynligvis pga. folding. Skjerp 10: 20 m lang røskegrøft. Også 12 m lang røsk 10 m SV for den førstnevnte. Det som sees, bortsett fra jernhatt, er lys, kvarts-feltspatgneis med granat og litt svovelkis. Den rikeste mineraliseringen sitter som bånd (< 1 cm mektige) av 1-2 mm svovelkiskrystaller, litt sinkblende og blyglans i en granat-kloritt-kyanittgneis (prøve 03). Hovedskjerpet: 2x2 m vannfylt synk, 50 m3 tipp. Semimassiv malm på ca. 40 cm mektighet. den inneholder ca. 50 % sulfider i granat-hornblende-kyanitt-glimmer-gneis. Massive partier inneholder 80-90 % sulfider (prøve 09 og 10), 1-2 mm svovelkis-porfyroblaster med interstill sinkblende i mindre korn. Sidesteinen er granatglimmergneis med litt svovelkis-disseminasjon i de nærmeste (minst) 3m fra malmsonen. 1 m fra malmen (i liggen) er det finfordelt magnetkis og svovelkis over 10 cm i gneisen (prøve 08). 40 m fra hovedforekomsten, mot NØ i samme sone er det en 5 m lang røskegrøft, 1 m3 tipp (skjerp 1). Malmsonen er ikke blottet, men fra tippen sees smale striper med svovelkis og sinkblende i kvarts-feltspat-gneis. 30 m videre mot NØ: 10 m lang, grunn røsk (skjerp 2), ikke blottet - ingen tipp. 30 m videre i samme retning er en liten, gjenrast røsk, 2 m3 tipp (skjerp 3). Fra tippmaterialet sees massive, smale bånd med svovelkis og sinkblende i kvarts-feltspat-gneis. Skjerp 11, 30 m videre mot NØ: 2x2 m og høyde 2 m i skrent, 4 m3 tipp. Bare litt svovelkis i glimmergneis. Kvartslinser med større svovelkis-krystaller. Dette skjerpet er i hengberget til de andre i denne sonen. 50 m videre mot NØ: Vannfylt skjerp, 3 m3 tipp (skjerp 4). Svovelkis-disseminasjon og spor av kobberkis i granatglimmergneis. Skjerp 12: Lite skjerp, 1 m3 tipp. Lys granat-biotittgneis med svovelkis-disseminasjon (5-10%) over 2 m mektighet (prøve 11). Svovelkis-anrikning (30 %) over 10 cm. 2-3 mm svovelkiskrystaller (oppsprukket). Lite sinkblende. Litt kyanitt.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Smith, H. H. , 1915
Rapporten over svovelkisforekomster ved Rødfjellet og Reinfjeldet i Mo herred, Ranen og Nordlandet, Norge.
;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1139;13 sider
Abstrakt:
Lok. Nr. 40067, 40420, 40423, 40424. Rapporten inneholder analyser på svovel av all malm som er eksportert for gruven fra 1911 - 1913. Gehalten ligger rundt 50 %. Videre følger beskrivelse av feltets forskjellige gruver og skjerp samt regnskaper for de tre år prøvedriften har pågått. Det er satt opp kalkyle for bygging av taubane, som ved en årlig produksjon på 30.000 tonn vil koste kr. 350.000 og ved årlig prod. på 15 000 tonn vil koste kr. 300.000. Elektrokjemisk A/S oppfordres til å kjøpe rettighetene sik at de igjen kommer på norske hender. Et selskap med tilstrekkelig kapital vil kunne bygge taubane og vaskeri så forekomsten kan drives rasjonelt.

Søvegjarto, U.; Marker, M.; Gjelle, S. , 1989
Storforshei. Berggrunnskart; Storforshei; 20274; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Vik, Eirik , 1977
Geologisk kartlegging, geokjemi og malmundersøkelser i Rana-feltet, Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1430/15B;35 sider
Abstrakt:
Statens anvisninger i Ranafeltet, i alt 167 stk., mineraliseringer av kis, kobber, sink og bly, og dekker en stor del av de kjente malmforekomstene i feltet. Et felt på ca. 40 km2 er geologisk oversiktskartlagt i målestokk 1:50 000. De kjente mineraliseringene er undersøkt og det er foretatt en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse. EM- og magnetiske målinger er gjort med helikopter. Berggrunnen i det undersøkte området består av en mektig serie med eneta- sedimenter. Alle mineraliseringene er funnet i den nederste grusenheten - "Mofjellgneisen", malmen har rundt 0,5 % Cu og 1 % Zu og er ikke økonomisk interessant. Geokjemien avdekket ikke ytterligere mineraliserte områder. De geofysiske målinger antyder et anomaliområde øst og nordøst for Tapperskard som anbefales videre undersøkt.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Marker, M. 1981: Oversigt over malmforekomster (skjerp) nord og øst for Rødvatnet. Upubl. rapp.


Endresen, B.A. 1972: Sulfidlokaliteter i Rana - kort oversikt med forsøk på kvalitativ kartlegging. Upubl. rapp.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0635.08 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Massiv py-sl-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0635.09 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Massiv py-sl-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0635.10 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Massiv py-sl-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TH-03 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Kommentar: Massiv, båndet pyritt med underordnet sinkblende
Antall registrerte elementanalyser = 1
TH-04 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Kommentar: Semimassiv pyritt med noe sinkblende i biotitt-kvartsskifer med spredt granat
Antall registrerte elementanalyser = 1
TH-05 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Kommentar: Pyritt-sinkblende impregnasjon i kloritt-biotittskifer, spredt granat
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Borkjerner: Brattlia
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 480812 m. Nord: 7353567 m.
Lengdegrad: 14.5721910 Breddegrad: 66.3013660
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Kis Zn Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon: ,005 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Cu .3 % 17.03.1992
Kis 50 % 17.03.1992
Zn .5 % 17.03.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1976 - 1976 Geofysikk
1984 - 1984 Geofysikk

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Linse
Hovedtekstur: Strukturløs Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 245 / 55 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Øverste allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjellgruppen Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Kvartskeratofyr Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :245 / 55 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :245 / 55 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
3 skjerp på forskjellige nivåer. Hovedskjerpet, UTM 480880 7353770: Lite skjerp i rusten kvartskeratofyr (prøve 04). Malmen (ca. 0.5 m mektig) er massiv, svovelkisdominert med endel magnetkis og litt sinkblende (01, 02 og 03). Dominerende fin- middelskornet, men stedvis store (0.5 cm) svovelkiskorn i en grunnmasse av finkornet svovelkis og magnetkis. Analyse fra et borhull (1984) ga 0.18 % Zn, 0.33 % Cu, 0.04 % Pb og 6.4 g/t Ag over 1.10 m. 1 km mot øst (UTM 481840 7353800) ligger en 4x1 m røskegrøft med 15 m3 tipp (skjerp 1). Den sulfidførende middelskornete granat-amfibolitt er lite foliert og ca. 1.5 m mektig. Den inneholder ca. 30 % svovelkis (disseminasjon) og aksessorisk sinkblende og kobberkis (05). Massivmalm (60-70 % sulfid) er anriket i noen opptil 3 cm mektige bånd i amfibolitten (06). I amfibolittens kontaktsoner opptrer båndet gneis med cm-lag av granat-hornblende med svovelkis og lys gneis (07). I amfibolittens heng opptrer granat-biotittgneis med litt svovelkis (08). Samme bergart i liggen, med underliggende hornblendeskifer, som det er skjerpet i ved: UTM 481810 7353740 (skjerp 2) hvor det er sprengt litt i en skrent (3 m3 tipp). Her er det svovelkis-disseminasjon i amfibolitt (ca. 25 % svovelkis, 09). Svovelkisen opptrer i utdradde linser i lineasjonen.

Litteraturfortegnelser:
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Endresen, B.A. 1972: Sulfidlokaliteter i Rana - kort oversikt med forsøk på kvalitativ kartlegging. Upubl. rapp.


Marker, M. 1981: Oversigt over malmforekomster (skjerp) nord og øst for Rødvatnet. Upubl. rapp.


Marker, M. 1981: Rødvatn-områdets geologi, Rana, Nordland, med særlig vekt på de strukturgeologiske træk. Upubl. rapp.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0637.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Massiv py-po-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0637.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Massiv py-po-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0637.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Massiv py-po-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0637.04 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Kvartskeratofyr med py-disseminasjon.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Borkjerner: Raudsandhaugen
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 481370 m. Nord: 7352346 m.
Lengdegrad: 14.5848180 Breddegrad: 66.2904430
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Kis Zn Pb
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon: ,05 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Cu .1 % 16.03.1992
Kis 40 % 16.03.1992
Zn 4 % 16.03.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1917 - 1917 Røsking
1976 - 1976 Geofysikk
1981 - 1981 Geologi
1984 - 1984 Geofysikk
1984 - 1984 Kjerneboring Selskap/Institusjon:BNN A/S
2007 - 2007 Geofysikk Selskap/Institusjon:GEXCO Norge AS
TEM, magnetometry
2008 - 2009 Geologi Selskap/Institusjon:NGU
Mapping, sampling

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Vulkeks Form: Linse
Hovedtekstur: Porfyroblastisk Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 265 / 85 Retning: 280
Feltstupning: 45
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Uppermost Allochthon
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjell Group Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Plagioklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Staurolitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Epidot Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Granat Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Gahnitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Blyglans Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Kobberkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Muskovittgneis Ekstrusiv
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Amfibolitt. Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Kvarts-feltspatgneis Ekstrusiv
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :265 / 85 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Foldeakse Strøk/Fall :280 / 45 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Mineraliseringen er knyttet til samme muskovittgneislag som Rødfjell Ø og Raudsandhaugtjern. Skjerpene ligger på grensen mellom granatglimmergneis og muskovittgneis, og delvis inne i sistnevnte. Mineraliseringen domineres av båndanrikninger av svovelkis og sinkblende med spor av blyglans, kobberkis, og stedvis magnetkis over mektigheter på opptil 4-5 m. Også svak disseminasjon av sulfider (hovedsaklig svovelkis) utover denne mektigheten. I sonen opptrer linse(r) med massiv, grovkornet svovelkis rik på sinkblende som opptrer interstitielt mellom svovelkis-porfyroblastene. Tre Zn-analyser fra massiv-malmen ga 5.4 %, 4.2 % og 3.1 %. Hovedskjerpet (no.2) består av en ca. 10 m lang, inntil 4 m bred og 2 m dyp skjæring på tvers av strøket (retn. 160 grader). Massiv sone med pyritt, ca 1 m mektig omgitt av kvarts-sericttskifer med variabel pyritt-impregnasjon, dels i form av opptil 1-2 cm semimassive årer. En del staurolitt. I tillegg til pyritt opptrer noe sinkblende, aksessorisk blyglans og kobberkis. mm-store gahnittkrystaller er temmelig vanlig. Den mineraliserte kvarts-sericittskiferen kan følges ca. 25 m mot sør fra skjerpet og går over i grå gneis.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bjerkgård, Terje ; Marker, Mogens ; Slagstad, Trond ; Solli, Arne , 2008
Mofjell-prosjektet. Statusrapport 2008
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.088;25 s. sider
Abstrakt:
Rapporten gir en status for Mofjellprosjektet, et 4-årig samarbeidsprosjekt mellom GEXCO Norge AS og NGU. Prosjektområdet er øst og sør for Mo i Rana, et område som kan inneholde økonomiske sulfidforekomster med Cu, Zn, Pb, Ag og Au. Målet er å få fram dette potensialet gjennom å kartlegge berggrunnen, de kjente og delvis drevne sulfidforekomstene og andre mineraliseringer i området. Berggrunnskartleggingen i 2008 har fokusert på den østlige delen av området, som omfatter fortsettelsen av Plurdalgruppen sørover og relasjonen til bergartsgrupper i øst. Dette innbefatter den viktige tidlig Kaledonske skyvestrukturen som kalles Langfjellsonen, som kan representere et malmgeologisk provinsielt skille, med jernmalmene i nord og sulfidforekomstene i sør. Under feltarbeidet ble det systematisk innsamlet 95 bergartsprøver til geokjemi, geokronologi og petrologi for å undersøke bergartenes dannelse som bakgrunn for relasjonen til malmgenese. Malmgeologiarbeidet har i 2008 fokusert på å skaffe oversikt over sulfidforekomster i Mofjellgruppen og en rekke nøkkelforekomster i de forskjellige mineraliserte sonene er kartlagt og prøvetatt. I tillegg har GEXCO innsamlet mange prøver, dels i form av håndstykkeprøver og dels i form av boring med packsack utstyr. Sammen med resultater fra GEXCOs diamantboringer viser arbeidet så langt at en rekke forekomster og soner i området kan være av økonomisk interesse og bør følges opp videre. De mest interessante områdene og forekomstene i Mofjellgruppen som peker seg ut så langt i tillegg til forekomstene i Mofjellet og Sølvberget er Hellerfjellet, Hesjelia-Hammertjønna, Heramb-Bertelberget og Småvatnan. Mer arbeid med dataene, blant annet sammenholdt med data fra tidligere prospekteringsaktivitet i området, er nødvendig for å komme nærmere inn på potensialet i både de ovenfor nevnte forekomstene og andre i området.

Bjerkgård, Terje; Marker, Mogens; Slagstad, Trond; Solli, Arne , 2013
The Mofjell project: summary and conclusions
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2013.048;87 sider
Abstrakt:
The Mofjell project commenced in 2008 as a cooperation between GEXCO Norge AS, the county administration of Nordland and NGU. As GEXCO faced financial difficulties the external funding ended in 2009. The project area included Mofjellet and the eastern part of Plurdalen, an area with a large potential for economic sulfide deposits with Zn, Cu, Pb, Ag and Au. NGU has focused on establishing the geological setting of the Mofjell Group and its relation to ore formation. Another very important goal has been to assess the potential for economic ore deposits in the area, including enrichment of precious metals. On the basis of lithological observations and geochemistry, the Mofjell Group consists of a largely bimodal volcanic-sedimentary assemblage formed in an island-arc to back-arc setting. The data also show that the proportion of felsic volcanic rocks is much higher than previously described. A bimodal volcanic suite mixed with sediments is a geological environment which is regarded as favorable for both rich and large sulfide deposits.

Blichfeldt, H.; Riiber, Carl C. , 1918
Rødfjeldets kisfelter.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 513;6 sider
Abstrakt:
Rapporten frembyr forekomsten for salg til Norske Svolkisgruber A/S for kr. 180 000,-. Analyse av to prøver viser henholsvis 46,08 % S og 42,98 % S. Rapportens videre innhold er befaring av feltet med opplysning om geologi og utførte skjerpingsarbeider. Ialt 14 utmål omtales, og i to vises det til analyser, henholdsvis 48,50 % S - 0,12 % Cu og 40,92 % S og 0,24 % Cu. Driften på forekomsten forutsetter bygging av tanbane samt at alle rettigheter samles hos en eier.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
BNN A/S: Kjerneboringer. Diverse felt i Rana. Sølvberg, Breifonn, Rødvatn V. Heramb-Bertelberg, Hauknestind-Vatna. 1971-1986. BV3345


Marker, M. 1981: Oversigt over malmforekomster (skjerp) nord og øst for Rødvatnet. Upubl. rapp.


Marker, M. 1981: Rødvatn-områdets geologi, Rana, Nordland, med særlig vekt på de strukturgeologiske træk. Upubl. rapp.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0640.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Massiv py-sl-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0640.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Massiv py-sl-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0640.04 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Massiv py-sl-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0640.10 Borkjerne
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Glimmergneis med py-po-cpy-diss. Bh. 8442 (62,20-66,00m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0640.11 Borkjerne
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Glimmergneis med py-po-cpy-diss. Bh. 8442 (55,55-57,05m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
RAH-02 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Kommentar: Massiv pyritt med underordnet sinkblende og aksessorisk kobberkis og blyglans
Antall registrerte elementanalyser = 1
RAH-03 Tipprøve
Kommentar: Massiv pyritt med aksessorisk sinkblende og krystaller av gahnitt
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Borkjerner: Areens grube
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 479772 m. Nord: 7350897 m.
Lengdegrad: 14.5494320 Breddegrad: 66.2773490
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Kis Zn Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon: ,2 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Cu .1 % 13.03.1992
Kis 70 % 13.03.1992
Zn .7 % 13.03.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1910 - 1913 Prøvedrift
1976 - 1976 Geofysikk
1984 - 1984 Geofysikk
1991 - 1991 Geologi Selskap/Institusjon:NGU - malmreg.

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Vulkeks Form: Linjal
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Grovkornet (>3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 245 / 45 Retning: 25
Feltstupning: 5
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Slagfjelldekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjellgruppen Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Albitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kyanitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Kvartskeratofyr Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt
Vertsbergart Granatglimmerskifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Slamstein
Sidebergart Amfibolitt Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foldeakse Strøk/Fall :25 / 5 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :245 / 45 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :245 / 45 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Skjerpene ligger langs samme glimmergneishorisont over en lengde på vel 1 km. Hovedskjerpet, dr. E.B. Areens Grube er idag gjenfylt, og tippen er planert og fordelt over et areal på (45x10) m2. Her ble det først skjerpet i 1910 og drevet noen år, mens den nordøstlige mineraliseringen (skjerp nr. 5) ble anmeldt i 1912. Tippvolumet (ca. 500 m3) blir et grovt anslag. Observasjoner av fastfjell lar seg ikke gjøre, men Marker (1981) skriver at skjerpet har en størrelse på 4x10 m2. Det er en vannfylt synk som synes å være ganske dyp. Massiv svovelkismalm med mektighet vel 0.5 m. Utenfor denne er det rik disseminasjonsmalm i kyanitt-biotittgneis og kvartskeratofyr. Prøver tas fra borkjerner. 70 m SV for synken ligger skjerp nr. 2 (2x2 m2) med 10 m3 tipp. Her er det vekslende lag av kvartskeratofyr og granatglimmergneis. Begge har svovelkis-disseminasjon over 3 m mektighet. Opptil 30 % svovelkis i anrikede bånd på opptil 10 cm. 60 m NØ for synken er det en 10 m lang gjenrast røskegrøft (skjerp 1), og videre 40 m mot NØ en røskegrøft (skjerp 3) på 15 m i samme sone. Den er gjenrast, men fra tippen sees kvartskeratofyr med ca. 30 % svovelkis-disseminasjon (prøve 05) og amfibolitt, også med litt svovelkis. Mot NØ, i samme nivå, ligger to små skjerp, hvert med ca. 5 m3 tipp: Skjerp 4 er 2x1 m2 i tverrsnitt og er delvis gjenrast. Det lille som kan sees er en finkornet amfibolitt (prøve 01) med en "oppdomet" foldeombøyning med svovelkis-disseminert kvartskeratofyr (hvit muskovittskifer) med litt grafitt (prøve 04). Jernhatt over. I kvartskeratofyren ligger massivmalm av magnetkis og svovelkis rik på sinkblende og kobberkis (prøve 02 og 03). Malmen er dominerende fin-middelskornet, men svovelkisen er stedvis opptil 10 mm. Vel 60 % sulfider. Malmen har en viss bånding (sinkblende-bånd). Noen meter over (i hengen) er det granatglimmergneis. Like ved ligger nok et skjerp som er gjenrast.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Søvegjarto, U.; Marker, M.; Gjelle, S. , 1989
Storforshei. Berggrunnskart; Storforshei; 20274; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Vik, Eirik , 1977
Geologisk kartlegging, geokjemi og malmundersøkelser i Rana-feltet, Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1430/15B;35 sider
Abstrakt:
Statens anvisninger i Ranafeltet, i alt 167 stk., mineraliseringer av kis, kobber, sink og bly, og dekker en stor del av de kjente malmforekomstene i feltet. Et felt på ca. 40 km2 er geologisk oversiktskartlagt i målestokk 1:50 000. De kjente mineraliseringene er undersøkt og det er foretatt en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse. EM- og magnetiske målinger er gjort med helikopter. Berggrunnen i det undersøkte området består av en mektig serie med eneta- sedimenter. Alle mineraliseringene er funnet i den nederste grusenheten - "Mofjellgneisen", malmen har rundt 0,5 % Cu og 1 % Zu og er ikke økonomisk interessant. Geokjemien avdekket ikke ytterligere mineraliserte områder. De geofysiske målinger antyder et anomaliområde øst og nordøst for Tapperskard som anbefales videre undersøkt.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Marker, M. 1981: Oversigt over malmforekomster (skjerp) nord og øst for Rødvatnet. Upubl. rapp.


Marker, M. 1981: Rødvatn-områdets geologi, Rana, Nordland, med særlig vekt på de strukturgeologiske træk. Upubl. rapp.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
ARG-02 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Kommentar: Kloritt-biotittskifer med pyritt disseminasjon
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 472632 m. Nord: 7352477 m.
Lengdegrad: 14.3900540 Breddegrad: 66.2909810
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Kis Zn
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon: ,03 tusen tonn


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1917 - 1917 Røsking
1919 - 1919 Røsking
1976 - 1976 Geofysikk
1981 - 1981 Geofysikk

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Linjal
Hovedtekstur: Porfyroblastisk Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Grovkornet (>3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 245 / 20 Retning: 270
Feltstupning: 15
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Øverste allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjellgruppen Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kalifeltspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Plagioklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Kobberkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Muskovittskifer Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt
Vertsbergart Granatglimmerskifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Hornblendeskifer Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :245 / 20 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :245 / 20 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
Vertsbergart Foldeakse Strøk/Fall :270 / 15 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Det er skjerpet over en strøklengde på nesten 3 km i samme nivå som Mos Grube. Mineraliseringstype og sidestein er lik det en finner i Mos Grube. Malmmektigheten er beskjeden, aldri over 1 m. Det meste av mineraliseringen er disseminasjon av relativt grovkornet svovelkis. Den massive malmen består av grovkornet svovelkis i kvartsmatriks. Litt sinkblende finnes som små xenomorfe korn, særlig på sprekker og korngrenser. Aksessorisk opptrer kobberkis og magnetkis. Feltet omtales fra vest mot øst: Malmsonen (svak impregnasjon) er blottet i Tverråga ved UTM 471530 7352650. Skjerp 1, UTM 472170 7352500: 2 m3 tipp fra 4 små røsker. Svovelkis-disseminasjon i granat-hornblendeskifer (prøve 01) med vekslende innhold av hornblende og biotitt. Foliasjon: 250/65. Skjerp 2, UTM 472600 7352400: Røskegrøft med 5 m3 tipp. Hornblendeskifer med litt svovelkis-disseminasjon. Foliasjon: 135/30. Skjerp 3, UTM 472530 7352580: Røsk, 1 m3 tipp. Litt svovelkis-disseminasjon i hornblende-biotittskifer med kvartslinser. Hovedskjerpet, UTM 472700 7352680: 5 små skjerp over en strøklengde på 40 m. Tilsammen 15 m3 tipp. Malmen er grovkornet svovelkis med endel sinkblende (02 og 03). Mektigheten er ca. 1 m. Hengberget er granatglimmerskifer.. Over malmsonen ligger en 30 cm mektig jernhatt. Skjerp 4, UTM 472870 7352650: Liten røsk (1 m3 tipp) i lys muskovittskifer med litt svovelkis-disseminasjon. Skjerp 5, UTM 472950 7352650: 6 m lang røskegrøft med 5 m3 tipp. 30 cm mektig massiv svovelkis-malm i muskovittskifer (04). I heng endel biotitt og granat. Mellom skjerp 5 og 6 er det en liten røsk i en jernhatt. Skjerp 6, UTM 473020 7352610: To små skjerp, 2 m3 tipp. 70 cm mektig, grovkornet svovelkismalm med spor av sinkblende (05). Granatglimmerskifer med litt svovelkis i heng. Skjerp 7, UTM 473330 7352620: Liten røsk med 1 m3 tipp. Litt svovelkis og granatglimmerskifer. Skjerp 8: Røsk med 1 m3 tipp. Grovkornet svovelkis disseminert i granatmuskovittskifer. Skjerp 9: Røsk (2 m3 tipp) i samme type bergart som i skjerp 8. Skjerp 10: Røsk (2 m3 tipp) i samme type bergart som i skjerp 8 og 9. Litt sinkblende. Skjerp 11: Røsk (2 m3 tipp). Granat-biotittskifer med svovelkis-disseminasjon (06). Skjerp 12, UTM 474470 7352700: Liten, vannfylt synk med 5 m3 tipp. 10 cm mektig, semi-massiv magnetkis, svovelkis og litt sinkblende med endel biotitt , litt kalkspat og kvartsslirer (09) forløper diskordant med foliasjonen i sideberget som er glimmerskifer med svovelkis-disseminasjon (10). Skjerp 13, UTM 474830 7352820: Liten røsk med 3 m3 tipp. Granatglimmerskifer med svovelkis-disseminasjon (07) med konkordant kvartsåre (3 cm mektig) og relativt mye molybdenglans og svovelkis disseminert (08). 3 skjerp ligger utenom denne malmsonen: Skjerp 14, UTM 474820 7352530: Liten røsk (2 m3 tipp) i granat-hornblendeskifer med litt svovelkis-disseminasjon. Skjerp 15, UTM 474010 7352300: Lite skjerp med 3 m3 tipp. Granat-hornblende-glimmerskifer med svovelkis-disseminasjon (11). Foliasjon: 260/60. Skjerp 16, UTM 472550 7353400: Gjengrodd røsk.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vik, Eirik , 1977
Geologisk kartlegging, geokjemi og malmundersøkelser i Rana-feltet, Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1430/15B;35 sider
Abstrakt:
Statens anvisninger i Ranafeltet, i alt 167 stk., mineraliseringer av kis, kobber, sink og bly, og dekker en stor del av de kjente malmforekomstene i feltet. Et felt på ca. 40 km2 er geologisk oversiktskartlagt i målestokk 1:50 000. De kjente mineraliseringene er undersøkt og det er foretatt en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse. EM- og magnetiske målinger er gjort med helikopter. Berggrunnen i det undersøkte området består av en mektig serie med eneta- sedimenter. Alle mineraliseringene er funnet i den nederste grusenheten - "Mofjellgneisen", malmen har rundt 0,5 % Cu og 1 % Zu og er ikke økonomisk interessant. Geokjemien avdekket ikke ytterligere mineraliserte områder. De geofysiske målinger antyder et anomaliområde øst og nordøst for Tapperskard som anbefales videre undersøkt.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Endresen, B.A. 1972: Sulfidlokaliteter i Rana - kort oversikt med forsøk på kvalitativ kartlegging. Upubl. rapp.


Rasmussen, F.O. 1984: Reinfjell-Plura området - en del av en dobbel foldet duplex. Upubl.hovedoppg., Inst. for Almen Geologi, Københavns Univ.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0644.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Grovk. massiv py-sl-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0644.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Grovk. massiv py-sl-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
RFJ-03 Fastfjell
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Kommentar: Massiv pyritt i kvartsmatriks
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 473560 m. Nord: 7350149 m.
Lengdegrad: 14.4112220 Breddegrad: 66.2701720
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Kis Zn Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon: ,15 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Ag 6 ppm 12.03.1992
Cu .3 % 12.03.1992
Kis 80 % 12.03.1992
Pb .1 % 12.03.1992
Zn 1.5 % 12.03.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1917 - 1917 Røsking
1976 - 1976 Geofysikk
1981 - 1981 Kjerneboring
1991 - 1991 Geologi Selskap/Institusjon:NGU - malmreg.

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Linse
Hovedtekstur: Porfyroblastisk Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Grovkornet (>3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning: 270
Feltstupning: 30
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Slagfjelldekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjellgruppen Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Muskovittgneis Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Granatglimmergneis Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Minerallineasjon Strøk/Fall :270 / 30 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
Vertsbergart Foldeakse Strøk/Fall :270 / 30 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
To skjerp i forskjellig nivå og bergarter. Hovedskjerpet er relativt stort med en høyde på 4 m. Det ble funnet i 1909 og drevet i 1917. Mineraliseringen er knyttet til en lys muskovittgneis-horisont som ligger i grå Mofjellgneis. Skjerpet er drevet inn i en større foldeombøyning med fortykning av malmen. Det er hyppig småfolding av gneisene i hele skjerpesonen. Massivmalmen er ca. 1 m mektig i ombøyningen. Malmen består av grovkornet svovelkis i grunnmasse av kvarts og sinkblende og stedvis noe magnetkis (prøve 04 og 07). Svovelkiskubene er gjennomsnittlig 2-3 mm, ofte oppimot 10 mm. I foldeombøyningene er malmen ofte mer grovkornet og anriket på sinkblende (prøve 01, 02 og 03). Kvartslinser (med svovelkis) er vanlig i ombøyningene. Over og under den 0.5-1 m mektige massivmalm-sonen er det dm-mektige semimassive-massive mineraliseringer over ca. 2 m mektighet i muskovittgneisen. Skjerp 1 ble først anmeldt i 1917: Liten røsk (3 m3 tipp). Svovelkis-disseminasjon (ca. 30 % over 0.5 m) i granatglimmergneis (middelskornet). Anrikninger i cm-mektige bånd, ofte bundet til kvartslinser sammen med staurolitt og litt sinkblende (prøve 08). Denne mineraliseringen befinner seg lavere i stratigrafien enn hovedskjerpet.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Søvegjarto, U.; Marker, M.; Gjelle, S. , 1989
Storforshei. Berggrunnskart; Storforshei; 20274; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0645.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Grovkornet py-sl-massivmalm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0645.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Grovkornet py-sl-massivmalm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0645.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Grovkornet py-sl-massivmalm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0645.04 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Grovkornet py-sl-massivmalm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0645.05 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Muskovittskifer med py-sl-po-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0645.06 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Lys, finkornet muskovittskifer fra ligg.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0645.07 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Middelskornet massiv py-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
SEL-01 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Kommentar: Massiv pyrittmalm
Antall registrerte elementanalyser = 1
SEL-02 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Kommentar: Nettverk av pyritt og pyrrhotittårer i kvarts-sericittskifer
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Borkjerner: Bertelberget
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 471856 m. Nord: 7350582 m.
Lengdegrad: 14.3731680 Breddegrad: 66.2739110
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Kis Zn Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 09.02.2017)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon: ,2 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Ag 20 ppm 11.03.1992
Cu .8 % 11.03.1992
Kis 60 % 11.03.1992
Pb .1 % 11.03.1992
Zn 3.5 % 11.03.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1910 - 1911 Prøvedrift
1965 - 1965 Geologi
1968 - 1968 Geologi
1976 - 1976 Geofysikk
1980 - 1981 Geologi
1981 - 1982 Kjerneboring
1984 - 1984 Geofysikk
2008 - 2009 Geologi Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Vulkeks Form: Linse
Hovedtekstur: Porfyroblastisk Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Grovkornet (>3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 255 / 70 Retning: 270
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Uppermost Allochthon
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjell Group Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Muskovitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Plagioklas Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kalifeltspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Hematitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Ilmenitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Fahlerts Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Markasitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Blyglans Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Rutil Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Arsenkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Molybdenglans Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Muskovittgneis Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Amfibolitt Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Granatglimmergneis Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :255 / 70 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Minerallineasjon Strøk/Fall :270 / 20 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
Vertsbergart Foldeakse Strøk/Fall :270 / 20 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Bertelberget og Heramb ligger i samme muskovittgneishorisont på hver side av en amfibolitt-ledehorisont - Heramb vel 200 m sør for og Bertelberget ca. 100 m nord for amfibolitten, som ligger konkordant med gneisen. Ved UTM 471960 7350780 er det drevet inn to stoller med 15 m mellomrom, omtrent normalt på strøket. Begge er ca. 25 m lange. 5 m SØ for den østligste stollåpningen er det et lite skjerp i utgående, og videre 30 m mot SØ er det skjerpet i en skrent. Samlet tipp er ca. 200 m3. I den vestligste stollen er malmsonen 5.8 m mektig og inkluderer noen gneisbånd. Sideberg er muskovittgneis. Sidestensomvandling er ikke observert. To borhull skjærer massivmalm over 1.25 m (Bh. 8110) og 0.95 m (Bh. 8109). Analyser viser for 8110: 35.0 % Fe, 3.98 % Zn, 0.19 % Cu, 0.22 % Pb og 15.3 g/t Ag, og for 8109: 42.5 % Fe, 1.95 % Zn, 0.53 % Cu, 0.03 % Pb og 19.5 g/t Ag. Det er også smalere, massive bånd i heng og ligg av disse. Spross (1956) oppgir Cu-innholdet til 0.5-1 %, mens Kleinevoss (1967) deler inn malmsonen i tre og oppgir følgende innhold: Heng: 3.17 % Zn og 0.70 % Cu Sentrum: 3.81 % Zn og 1.17 % Cu Ligg: 2.82 % Zn og 0.75 % Cu Malmen består av grovkornet svovelkis, underordnet magnetkis, sinkblende, kobberkis og aksessorisk blyglans, molybdenglans, fahlerts, markasitt, cubanitt, valleriitt, rutil og arsenkis. Prøver fra malm og sidebergart er tatt fra borkjerner. UTM 471400 7350690: 12 m lang røskegrøft på tvers av strøket med 10 m3 tipp. Knapt 0.5 m mektig massiv magnetkis-kobberkis-sinkblende-svovelkismalm (prøve 03) med aksessorisk magnetitt, hematitt, ilmenitt, limonitt og molybdenglans. I hengen er det finkornet amfibolitt (01) og i liggen en lite foliert granatrik , lys kvarts-feltspatbergart med litt biotitt (02). 10 m både mot nord og sør for røsken er det granatglimmerskifer. Røsken ligger på sørsiden av den nevnte amfibolitt-ledehorisonten, mens Bertelberget Grube ligger på nordsiden.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bjerkgård, Terje ; Marker, Mogens ; Slagstad, Trond ; Solli, Arne , 2008
Mofjell-prosjektet. Statusrapport 2008
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.088;25 s. sider
Abstrakt:
Rapporten gir en status for Mofjellprosjektet, et 4-årig samarbeidsprosjekt mellom GEXCO Norge AS og NGU. Prosjektområdet er øst og sør for Mo i Rana, et område som kan inneholde økonomiske sulfidforekomster med Cu, Zn, Pb, Ag og Au. Målet er å få fram dette potensialet gjennom å kartlegge berggrunnen, de kjente og delvis drevne sulfidforekomstene og andre mineraliseringer i området. Berggrunnskartleggingen i 2008 har fokusert på den østlige delen av området, som omfatter fortsettelsen av Plurdalgruppen sørover og relasjonen til bergartsgrupper i øst. Dette innbefatter den viktige tidlig Kaledonske skyvestrukturen som kalles Langfjellsonen, som kan representere et malmgeologisk provinsielt skille, med jernmalmene i nord og sulfidforekomstene i sør. Under feltarbeidet ble det systematisk innsamlet 95 bergartsprøver til geokjemi, geokronologi og petrologi for å undersøke bergartenes dannelse som bakgrunn for relasjonen til malmgenese. Malmgeologiarbeidet har i 2008 fokusert på å skaffe oversikt over sulfidforekomster i Mofjellgruppen og en rekke nøkkelforekomster i de forskjellige mineraliserte sonene er kartlagt og prøvetatt. I tillegg har GEXCO innsamlet mange prøver, dels i form av håndstykkeprøver og dels i form av boring med packsack utstyr. Sammen med resultater fra GEXCOs diamantboringer viser arbeidet så langt at en rekke forekomster og soner i området kan være av økonomisk interesse og bør følges opp videre. De mest interessante områdene og forekomstene i Mofjellgruppen som peker seg ut så langt i tillegg til forekomstene i Mofjellet og Sølvberget er Hellerfjellet, Hesjelia-Hammertjønna, Heramb-Bertelberget og Småvatnan. Mer arbeid med dataene, blant annet sammenholdt med data fra tidligere prospekteringsaktivitet i området, er nødvendig for å komme nærmere inn på potensialet i både de ovenfor nevnte forekomstene og andre i området.

Bjerkgård, Terje ; Slagstad, Trond ; Solli, Arne ; Marker, Mogens , 2009
Mofjell-prosjektet: Statusrapport pr. juni 2009
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2009.038;31 s. sider
Abstrakt:
I alt ble 95 bergartsprøver innsamlet under feltarbeidet i 2008; av disse 81 prøver for geokjemi og 26 prøver for mineralseparasjon og aldersbestesmmelse (de fleste av disse også for geokjemi). Geokjemi av både amfibolitter og felsiske metavulkanitter i Mofjellgruppen viser øybuesignatur. Resultatene er således i stor grad i overensstemmelse med det som tidligere er publisert. En god del av de grå gneisene ser ut til å representere felsiske metavulkanitter, noe som betyr at det er et større innslag av vulkanske bergarter i området enn tidligere antatt. Dette kan også være en av grunnene til at området er anomalt når det gjelder gull-innhold. Det blir viktig å identifisere de tykkere enhetene med grå gneis. Dersom disse er vulkanske, kan de ha vært viktige som både varme- og metallkilde for dannelse av sulfidforekomstene.

Bjerkgård, Terje; Marker, Mogens; Slagstad, Trond; Solli, Arne , 2013
The Mofjell project: summary and conclusions
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2013.048;87 sider
Abstrakt:
The Mofjell project commenced in 2008 as a cooperation between GEXCO Norge AS, the county administration of Nordland and NGU. As GEXCO faced financial difficulties the external funding ended in 2009. The project area included Mofjellet and the eastern part of Plurdalen, an area with a large potential for economic sulfide deposits with Zn, Cu, Pb, Ag and Au. NGU has focused on establishing the geological setting of the Mofjell Group and its relation to ore formation. Another very important goal has been to assess the potential for economic ore deposits in the area, including enrichment of precious metals. On the basis of lithological observations and geochemistry, the Mofjell Group consists of a largely bimodal volcanic-sedimentary assemblage formed in an island-arc to back-arc setting. The data also show that the proportion of felsic volcanic rocks is much higher than previously described. A bimodal volcanic suite mixed with sediments is a geological environment which is regarded as favorable for both rich and large sulfide deposits.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Spross, E. 1956: Bericht über die Untersuchungsarbeiten im Sommer 1956. Upubl. rapp.


Kruse, A. 1964: Oversikt over malmfelt og malmletingsarbeider i Ranen. Rapport Bergverksselskapet Nord-Norge.


Kleinevoss, A. 1967: Geologische Kartierung und petrographisch-lagerstättenkundliche Untersuchungen im Vester Mofjell/Rana - Distrikt, Nord-Norwegen. Diplomoppgave, Klausthal.


Kleine-Hering, R. 1968: Bericht über den Geologischen Untersuchungen im Bertekberg-Herambgruben - Gebiet (Vester Mofjell). Intern rapport. Bergverksselskapet Nord-Norge.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
BB-01 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Kommentar: Massiv pyrrhotitt-pyritt-sinkblende, aksessorisk kobberkis. Grovkornet pyritt-blaster
Antall registrerte elementanalyser = 1
BB-02 Tipprøve
Kommentar: Grovkornet pyritt med noe kobberkis i kloritt-biotittrik matriks
Antall registrerte elementanalyser = 1
BB-03 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Kommentar: Massiv kobberkis med slirer av magnetkis og sinkblende
Antall registrerte elementanalyser = 1
BB-04 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Kommentar: Massiv pyritt-magnetkis-sinkblende med opptil cm-store pyrittkorn
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0646.04 Borkjerne
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Muskovittgneis. Bh.8109 (18,20-19,20m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0646.05 Borkjerne
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Massivmalm. Bh.8109 (19,20-20,15m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0646.06 Borkjerne
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Muskovittgneis. Bh.8109 (20,15-21,15m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 469578 m. Nord: 7352384 m.
Lengdegrad: 14.3220010 Breddegrad: 66.2898600
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sulfider
Element(er): Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon: 0 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Kis 20 % 12.03.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1975 - 1975 Geologi
1976 - 1976 Geofysikk
1978 - 1978 Kjerneboring
1981 - 1981 Kjerneboring
1983 - 1983 Kjerneboring

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 245 / 35 Retning: 265
Feltstupning: 5
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Øverste allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjellgruppen Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Biotitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Granat Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Granat-h.bl.-bi.sk. Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Granatglimmerskifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :245 / 35 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :245 / 35 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
Vertsbergart Foldeakse Strøk/Fall :265 / 5 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Det er skjerpet på to forskjellige nivåer med vel 1 km avstand. UTM 469630 7352600: Den svovelkis-impregnerte, middelskornete granat-hornblende-biotittskiferen (prøve 01 og 02) har en mektighet på minst 0.5 m. I heng: Finkornet, lys granatglimmerskifer. Noen meter SØ er det store mengder rød forvitringsgrus hvor det er gravd to røskegrøfter uten at fast fjell sees. UTM 470650 7351940: Tre små skjerp like ved hverandre. 5 m3 tipp. Granat-hornblendeskifer med disseminert magnetkis, litt svovelkis og spor av sinkblende (03). Hornblende og biotitt forekommer i blanding i skifrene - fra ren hornblendeskifer til ren biotittskifer. Også biotittskifer er disseminert med magnetkis. (04). 50, 55 og 60 m lenger vest (UTM 470600 7351950) er det tre små skjerp (5 m3 tipp) i samme bergart som over. Det meste av magnetkisdisseminasjonen sitter i en mer kvartsrik hornblendeskifer hvor materialet er svært finfordelt i den finkornete bergarten (05).

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Håbrekke, Henrik , 1977
Magnetiske og elektromagnetiske målinger fra helikopter syd og øst for Mo i Rana.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1490;9 sider

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Marker, M. 1976: Strukturgeologiske træk fra kortbladet Kjempeheia. Int. rapp. 7601/1, Bergverksselskapet Nord-Norge A/S.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
KJ-01 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Kommentar: Sericitt-klorittskifer, granatrik, med rik pyrittimpregnasjon
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0648.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Granat-hornblende-biotittskifer med diss. py.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0648.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Hornblende-biotittskifer med diss py.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Borkjerner: Breisnølien
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 467952 m. Nord: 7351647 m.
Lengdegrad: 14.2859690 Breddegrad: 66.2830910
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Kis Zn Cu Pb
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon: ,015 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Ag 10 ppm 12.03.1992
Cu .3 % 12.03.1992
Kis 10 % 12.03.1992
Pb .1 % 12.03.1992
Zn 1 % 12.03.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1912 - 1912 Røsking
1976 - 1976 Geofysikk
1981 - 1982 Kjerneboring
1985 - 1985 Kjerneboring

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Linjal
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 230 / 20 Retning: 270
Feltstupning: 10
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Øverste allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjellgruppen Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Muskovitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kalifeltspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Plagioklas Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Blyglans Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Muskovittgneis Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Hornblendegneis Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :230 / 20 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Minerallineasjon Strøk/Fall :270 / 10 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
Vertsbergart Foldeakse Strøk/Fall :270 / 10 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Det er skjerpet på tre steder omkring 1911, med avstand på 100-150 m mellom punktene. Ett skjerp ligger 1.3 km mot V, ved Kvernbekktjern. UTM 468020 7351850: To nærliggende skjerp: 1a: 2x1.5 m, gjenrast med 5 m lang røskegrøft mot N. 1b: 4 m V for 1a. 15 m lang røskegrøft (også gjenrast). 15 m3 tipp tilsammen. Muskovittgneis med grovkornet svovelkis (opptil 3-4 mm), magnetkis, sinkblende og spor av kobberkis og blyglans som impregnasjon og anrikning i bånd. Skjerp 1, UTM 468020 7351720: Lite skjerp med <1 m3 tipp. Samme bergart og mineraliseringstype (15 cm mektig) som i forannevnte skjerp. Skjerp 2, UTM 468260 7351700: Lite skjerp, 2 m3 tipp. Samme type, men over 10 cm mektighet er det mye sinkblende og litt kobber-, svovel- og magnetkis i muskovittgneisen tiknyttet pegmatittlinser. Sinkblenden opptrer i uregelmessige bånd. det er sulfid-disseminasjon også utenfor disse 10 cm, i muligens oppimot 1 m mektighet. Boringene i 1981-82 viser at muskovittgneisen i bånd inneholder varierende mengder biotitt og hornblende. I ett borhull er det flere mineraliserte bånd over en skjæring på 50 m. Rikeste mineralisering viser over 0.65 m: 2.92 % Zn, 1.08 % Cu, 0.06 % Pb og 13.4 g/t Ag. Ved Kvernbekktjern (UTM 466780 7351540) er det et 3x1.5 m gjenrast skjerp (skjerp 3) med 5 m3 tipp. Fra tippen sees semimassiv, middelskornet magnetkis-kobberkis-sinkblende-blyglans-malm i lys glimmergneis. Boring i 1985 viste lave gehalter i bånd (opptil 0.2 % av Zn og Cu og 0.1 % Pb). Karlstrøm (1990) har fått relativt høye analysetall for gull - 190 ppb og 490 ppb henholdsvis i den semimassive mineraliseringen og i disseminasjonen. Også Ag er anriket i den disseminerte sonen sammen med As, Sb og Te.

Litteraturfortegnelser:
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Karlstrøm, H.J. 1990: Edelmetaller i norske kaledonske sulfidforekomster. BVLs industrigruppe. Teknisk rapp. nr. 77.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
BSN-01 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Kommentar: pyritt impregnasjon med noe sinkblende i kvarts-sericittskifer
Antall registrerte elementanalyser = 1
BSN-02 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Kommentar: Pyrittimpregnasjon i kvarts-sericittskifer, litt sinkblende
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0650.01 Borkjerne
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Muskovittgneis med sulfiddiss. Bh. 8202 (65,40-66,40m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0650.02 Borkjerne
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Massiv po-malm. Bh. 8202 (66,40-66,75m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0650.03 Borkjerne
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Muskovittgneis med sulfid-diss. Bh. 8202 (66,75-67,75m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 468543 m. Nord: 7352051 m.
Lengdegrad: 14.2990180 Breddegrad: 66.2867700
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sulfider
Element(er): Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon: ,01 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Kis 10 % 11.03.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1975 - 1975 Geologi
1976 - 1976 Geofysikk

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Strukturløs Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 255 / 30 Retning: 260
Feltstupning: 10
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Øverste allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjellgruppen Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Plagioklas Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kalifeltspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Sinkblende Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Kobberkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Granathornbl.gneis Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt
Vertsbergart Granatglimmergneis Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :255 / 30 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Minerallineasjon Strøk/Fall :260 / 10 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Foldeakse Strøk/Fall :260 / 10 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Mineraliseringen befinner seg på samme nivå som Reinfjellskjerpene lenger øst. I en skrent er det sprengt litt og blottlagt et vertikalsnitt på 3 m. De øverste 2 m er en lys kvarts-feltspatisk granat-glimmergneis (prøve 01). Den underste meteren er mer kvartsittisk, uten granat og har litt finfordelt magnetkis (2-3 %, 02). 1.3 km mot VNV (UTM 467340 7352730), i tilnærmet samme nivå, er det sprengt ut 5 m3 i en 2 m høy skrent som består av granat-hornblendegneis med svovelkis-impregnasjon, samt spor av sinkblende og kobberkis (10-20 %, 03).

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Håbrekke, Henrik , 1977
Magnetiske og elektromagnetiske målinger fra helikopter syd og øst for Mo i Rana.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1490;9 sider

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Endresen, B.A. 1972: Sulfidlokaliteter i Rana - kort oversikt med forsøk på kvalitativ kartlegging. Upubl. rapp.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
ANLØ-01 Fastfjell
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Kommentar: Svak pyritt-pyrrhotitt disseminasjon i biotitt-sericitt-kvartsskifer, øvre prøve
Antall registrerte elementanalyser = 1
ANLØ-02 Fastfjell
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Kommentar: Svak pyritt-pyrrhotitt disseminasjon i biotitt-sericitt-kvartsskifer, nedre prøve
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0652.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Lys granatglimmergneis.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0652.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Kvartsittisk glimmergneis med po-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 468432 m. Nord: 7352852 m.
Lengdegrad: 14.2963550 Breddegrad: 66.2939460
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Kis Zn Cu Pb Ag
Betydning
Råstoffbetydning: Regional betydning (reg. 28.05.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver: 4000 tusen tonn
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon: 5 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Ag 2.5 ppm 10.03.1992
Cu .4 % 10.03.1992
Kis 40 % 10.03.1992
Pb .05 % 10.03.1992
Zn 1.6 % 10.03.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1861 - 1863 Prøvedrift
1909 - 1909 Røsking
1962 - 1963 Geologi
1976 - 1976 Geofysikk
1977 - 1986 Kjerneboring
2007 - 2007 Geofysikk Selskap/Institusjon:GEXCO Norway AS
TEM (by SkyTEM)
2008 - 2009 Geologi Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Vulkeks Form: Linjal
Hovedtekstur: Durchbewegt Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Grovkornet (>3 mm) Hovedomvandling: Serisittisering
Strøk/Fall: 165 / 7 Retning: 270
Feltstupning: 8
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Uppermost Allochthon
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjell Group Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Granat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Rutil Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Molybdenglans Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Blyglans Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Ilmenitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Hematitt Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Muskovittgneis Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt
Vertsbergart Granatglimmerskifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Kvartskeratofyr Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :165 / 7 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :165 / 7 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Foldeakse Strøk/Fall :270 / 8 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Ble sannsynligvis funnet på 1600-tallet av Bertel Olsen i Brennåsen. Dette skal ha vært foranledningen til at Petter Dass i ca. 1685 skrev "Sølvbergrimet". Ble første gang mutet i 1861. Samme år ble et interesseselskap dannet og en liten gruvedrift startet, men stanset etter et par års drift. I 1909 ble gruven lenset av Ranens Bly- og Sølvverk, og feltet østenfor og vestenfor gruven avrøsket, men driften ble innstilt allerede samme høst. Etter malmgeologiske undersøkelser av Saager (1966) i 1962-63, er det gjort en rekke undersøkelser i Sølvbergsonen. Disse omfattet malmgeologi, strukturgeologi, geokjemi, helikopterbåren-, bakke- og borhullsgeofysikk og diamantboring i 1977, -83, -84, -85 og -86 i regi av bergverksselskapet Nord-Norge A/S. Sølvberg Grube består av Vassfall Grube, Østhammergruben og Vestre Grube. De to sistnevnte er mindre dagsprengninger, mens Vassfall er drevet som en større dagstoll etter fallet (7 grader mot sør) med noen uregelmessige utstrossinger, ialt ca. 48 m fra dagen. Malmen består av grovkornet, kompakt (ca. 80 % sulfider) svovelkis, magnetkis, sinkblende og kobberkis. Aksessorisk opptrer blyglans, magnetitt, valleriitt, molybdenglans, ilmenitt, rutil, cubanitt og hematitt. Malmsonens største påviste mektighet er 13.8 m (42.1 % S, 36.0 % Fe, 1.6 % Zn, 0.49 % Cu, 0.01 % Pb og 2.7 g/t Ag). I hengen, 10 m over massivmalmen, opptrer mobilisert Pb-Ag-anrikning (opptil 1 m mektighet med 7.1 % Pb og 159 g/t Ag). Også 10-25 m under massivmalmen er det lignende Pb-Ag-mineralisering. Malmen ligger i muskovittrike gneiser med innslag av biotitt-muskovitt-gneiser, grå gneiser, kyanittgneiser og tynne, keratofyrlignende bergarter. Den linjalformede malmsonen er påvist over en lengde på 4.2 km og bredde opptil 400 m. Dypet øker mot vest pga. linjalens vestlige stupning. Malmen styres av liggende, tette til isoklinale (semi-) regionale folder (F2) med svak vestlig aksestupning. Malmkonsentrasjon i foldeombøyninger. F4 påvirker også malmen. Den har NNØ-SSV-lig akse og danner den regionale Svabo-depresjonen. Nye edelmetall-analyser (Karlstrøm 1990) viser at den øverst liggende sonen (ca. 1 m mektig) er rikest med 260 ppb Au og 11 ppm Ag. Analysene viser dessuten en klar negativ korrelasjon mellom Au og Zn, og en like klar positiv korrelasjon mellom Au og Te. Vassfall-stollen ligger ved UTM 468520 7353020. Massivmalmen har i utgående en mektighet på 50 m. Kvartsrik muskovittgneis med sulfid (overveiende svovelkis)-disseminasjon i heng og ligg. Prøver fra borkjerner. Tippen er på ca. 700 m3 ved gruva. Skjerp 1: 50 m ØSØ for Vassfall-stollen er det en 5 m lang stoll, samt litt sprengt i utgående. 200 m3 tipp. Skjerp 2: Skjerp med 10 m3 tipp. Granat-hornblendegneis med disseminasjon av svovelkis og sinkblende (prøve 04). Skjerp 6: 60 m VNV for skjerp 2 er det et skjerp med 10 m3 tipp. Granatglimmergneis med endel amfibolrike partier og keratofyrhorisonter. Disseminasjon av svovelkis, sinkblende og kobberkis. Skjerp 7: 60 m VNV for Vassfall-stollen er det skjerpet litt i malmens utgående. 30 m3 tipp. Skjerp 3: UTM 468200 7353180 (VNV-ligste) skjerp, med 30 m3 tipp. 10 cm mektig massivmalm (03) er magnetkis-dominert med kobberkis og sinkblende. Sidebergart (01 fra heng) er lys, finkornet granat-muskovitt-gneis med varierende innhold av biotitt. Disseminert svovelkis nær malmsonen. 10 cm under malmsonen opptrer et lag av grovkornet granitt (pegmatoid?) med kobberkis, sinkblende og magnetkis (02). 40 cm under granitten opptrer kvartslag med ansamlinger av kobberkis. Foliasjon: 95/16. Skjerp 8: Midtveis mellom 6 og Vassfall-stollen er det et lite skjerp i sulfid-impregnert glimmergneis. Skjerp 4: Lenger mot VNV (UTM 467610 7353460) i samme sonen er det et 2x2 m stort skjerp med 2 m3 tipp. Bergarten er muskovittgneis med disseminert svovelkis (5 %, 05 og 06). Skjerp 5: 700 m videre VNV (UTM 466940 7353640) er det to små skjerp (tilsammen 3 m3 tipp) med 10 m imellom. Det er svak svovelkis-disseminasjon i granatglimmergneis (07).

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bjerkgård, Terje ; Marker, Mogens ; Slagstad, Trond ; Solli, Arne , 2008
Mofjell-prosjektet. Statusrapport 2008
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.088;25 s. sider
Abstrakt:
Rapporten gir en status for Mofjellprosjektet, et 4-årig samarbeidsprosjekt mellom GEXCO Norge AS og NGU. Prosjektområdet er øst og sør for Mo i Rana, et område som kan inneholde økonomiske sulfidforekomster med Cu, Zn, Pb, Ag og Au. Målet er å få fram dette potensialet gjennom å kartlegge berggrunnen, de kjente og delvis drevne sulfidforekomstene og andre mineraliseringer i området. Berggrunnskartleggingen i 2008 har fokusert på den østlige delen av området, som omfatter fortsettelsen av Plurdalgruppen sørover og relasjonen til bergartsgrupper i øst. Dette innbefatter den viktige tidlig Kaledonske skyvestrukturen som kalles Langfjellsonen, som kan representere et malmgeologisk provinsielt skille, med jernmalmene i nord og sulfidforekomstene i sør. Under feltarbeidet ble det systematisk innsamlet 95 bergartsprøver til geokjemi, geokronologi og petrologi for å undersøke bergartenes dannelse som bakgrunn for relasjonen til malmgenese. Malmgeologiarbeidet har i 2008 fokusert på å skaffe oversikt over sulfidforekomster i Mofjellgruppen og en rekke nøkkelforekomster i de forskjellige mineraliserte sonene er kartlagt og prøvetatt. I tillegg har GEXCO innsamlet mange prøver, dels i form av håndstykkeprøver og dels i form av boring med packsack utstyr. Sammen med resultater fra GEXCOs diamantboringer viser arbeidet så langt at en rekke forekomster og soner i området kan være av økonomisk interesse og bør følges opp videre. De mest interessante områdene og forekomstene i Mofjellgruppen som peker seg ut så langt i tillegg til forekomstene i Mofjellet og Sølvberget er Hellerfjellet, Hesjelia-Hammertjønna, Heramb-Bertelberget og Småvatnan. Mer arbeid med dataene, blant annet sammenholdt med data fra tidligere prospekteringsaktivitet i området, er nødvendig for å komme nærmere inn på potensialet i både de ovenfor nevnte forekomstene og andre i området.

Bjerkgård, Terje ; Slagstad, Trond ; Solli, Arne ; Marker, Mogens , 2009
Mofjell-prosjektet: Statusrapport pr. juni 2009
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2009.038;31 s. sider
Abstrakt:
I alt ble 95 bergartsprøver innsamlet under feltarbeidet i 2008; av disse 81 prøver for geokjemi og 26 prøver for mineralseparasjon og aldersbestesmmelse (de fleste av disse også for geokjemi). Geokjemi av både amfibolitter og felsiske metavulkanitter i Mofjellgruppen viser øybuesignatur. Resultatene er således i stor grad i overensstemmelse med det som tidligere er publisert. En god del av de grå gneisene ser ut til å representere felsiske metavulkanitter, noe som betyr at det er et større innslag av vulkanske bergarter i området enn tidligere antatt. Dette kan også være en av grunnene til at området er anomalt når det gjelder gull-innhold. Det blir viktig å identifisere de tykkere enhetene med grå gneis. Dersom disse er vulkanske, kan de ha vært viktige som både varme- og metallkilde for dannelse av sulfidforekomstene.

Bjerkgård, Terje; Marker, Mogens; Slagstad, Trond; Solli, Arne , 2013
The Mofjell project: summary and conclusions
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2013.048;87 sider
Abstrakt:
The Mofjell project commenced in 2008 as a cooperation between GEXCO Norge AS, the county administration of Nordland and NGU. As GEXCO faced financial difficulties the external funding ended in 2009. The project area included Mofjellet and the eastern part of Plurdalen, an area with a large potential for economic sulfide deposits with Zn, Cu, Pb, Ag and Au. NGU has focused on establishing the geological setting of the Mofjell Group and its relation to ore formation. Another very important goal has been to assess the potential for economic ore deposits in the area, including enrichment of precious metals. On the basis of lithological observations and geochemistry, the Mofjell Group consists of a largely bimodal volcanic-sedimentary assemblage formed in an island-arc to back-arc setting. The data also show that the proportion of felsic volcanic rocks is much higher than previously described. A bimodal volcanic suite mixed with sediments is a geological environment which is regarded as favorable for both rich and large sulfide deposits.

Dalsegg, Einar , 1984
Turammålinger i Mofjellet, Mo i Rana, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.84.168;21 sider

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Endresen, B.A. 1972: Sulfidlokaliteter i Rana - kort oversikt med forsøk på kvalitativ kartlegging. Upubl. rapp.


Sager, R. 1866: Erzgeologische Untersuchungen an Kaledonischen Blei, Zink und Kupfer fürenden Kieslagerstätten im Nord-Rana Distrikt, Nord-Norwegen. Doktoravhandling ETH, Zürich.


Karlstrøm, H.J. 1990: Edelmetaller i norske kaledonske sulfidforekomster. BVLs industrigruppe. Teknisk rapp. nr. 77.


Kruse, A. 1987: Mofjellet Vest. Videre undersøkelse av Sølvbergsonen ved Mo i Rana i 1986. Intern rapport nr. 8703.


Elvebakk, H. og Lile, O.B. 1986: Elektromagnetiske dybdesonderinger SYSCAL-EM, Sølvbergsonen, Mofjellet. NTH-rapport nr. 86. M.06.


Marker, M. 1976: Strukturgeologiske træk fra kortbladet Kjempeheia. Intern rapport Bergverksselskapet Nord-Norge A/S.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
SB-04 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Kommentar: Semimassiv pyritt-magnetkis med noe kobberkis i biotitt-amfibol-kvarts matriks, spredt granat
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Borkjerner: Hammeren
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Mo i Rana (1927-1) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 464452 m. Nord: 7353797 m.
Lengdegrad: 14.2073900 Breddegrad: 66.3020000
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Cu Pb Au
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon: ,05 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Cu 1 % 12.03.1992
Kis 15 % 12.03.1992
Pb .7 % 12.03.1992
Zn 3.5 % 12.03.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1916 - 1916 Røsking
1974 - 1974 Geologi
1976 - 1976 Geofysikk

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Linjal
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 270 / 25 Retning: 270
Feltstupning: 5
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Øverste allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjellgruppen Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kalifeltspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Plagioklas Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Blyglans Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Malakitt Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Granatglimmergneis Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Granittpegmatitt Intrusiv
Opprinnelig bergart :Granitt
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :270 / 25 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Minerallineasjon Strøk/Fall :270 / 5 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Foldeakse Strøk/Fall :270 / 5 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Skjerpene er av Spross (1966) kalt Ro's og Aagesens skjerp. Det østligste skjerp (2 m3 tipp, UTM 6466 5398) ligger ved Hammerbekken. Litt svovelkis finfordelt i granatglimmergneis. Ved UTM 464520 7354000 ligger 3 nærliggende skjerp: Et er 5x3 m og 2 m dypt. 5 m mot vest er det et 3x3 m 1.5 m dypt skjerp. 10 m N for dette er det en liten gjengrodd grop. Tilsammen er tippen 50 m3. Over en mektighet på vel 2 m er granatglimmergneisen impregnert med svovelkis (15 %), sinkblende, kobberkis og blyglans (prøve 01 og 02). Flere pegmatittbånd og -linser opptrer i gneisen. I kanten av disse er det ofte rik sinkblende-mineralisering i bånd. UTM 464310 7350010: 3x1x1.5 m3 skjerp, 4 m3 tipp. Finkornet glimmergneis med disseminasjon av svovelkis (10 %), litt kobberkis, blyglans og sinkblende (03) over 2 m mektighet. 60 cm mektig konkordant pegmatitt i sonen. UTM 464470 7354070: Utsprengt 3 m3 i skrent på et høyere nivå enn de forannevnte skjerp. På et nivå i muskovittgneisen er det opptil 30 cm mektige skarnlinser bestående av grovkornet diopsid, tremolitt, kalkspat, glimmer, granat og noe blyglans, sinkblende og svovelkis (04). Muskovittgneisen fører litt svovelkis og magnetkis over 4 m mektighet (05).

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Håbrekke, Henrik , 1977
Magnetiske og elektromagnetiske målinger fra helikopter syd og øst for Mo i Rana.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1490;9 sider

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Spross, E. 1956: Bericht über die Untersuchungsarbeiten im Sommer 1956. Upubl. rapp.


Kruse, A. 1964: Oversikt over malmfelt og malmletingsarbeider i Ranen. Rapport Bergverksselskapet Nord-Norge.


Marker, M. & Mohr, C. 1974: Strukturgeologiske træk fra kortbladene Langnes, Svabo, Hammeren, Kjempeheia. Intern rapport Bergverksselskapet Nord-Norge A/S.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0654.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Granatglimmergneis med py-sl-cpy-ga-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0654.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Granatglimmergneis med py-sl-cpy-ga-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Mo i Rana (1927-1) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 462282 m. Nord: 7353757 m.
Lengdegrad: 14.1590230 Breddegrad: 66.3013860
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Pb Cu Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
- 1927 Røsking
- 1929 Prøvedrift
1930 - 1930 Kjerneboring
1933 - 1933 Geofysikk
1957 - 1957 Kjerneboring
1974 - 1979 Geologi

Mineralisering
Genese: Sedeks Form: Linjal
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Serisittisering
Strøk/Fall: Retning: 89
Feltstupning: 0
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Øverste allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Muskovitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kalifeltspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Blyglans Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Ukjent Grå gneis(±granat) Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Hornblendegneis Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Disten-gneis Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ukjent Minerallineasjon Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Fra gammel tid er det tale om 2 Dahls skjerp (nr.1 og nr.2), beliggende på ca. 150 m.o.h. Gamle mutings og utmålsbrev viser at det øverste skjerp på 167 m.o.h. UTM 462350-7353960 er det virkelige Dahls skjerp (nr.1). Dahls skjerp nr.2 er et mutings og utmålspunkt i samme skjerp, bare 2m øst for nr1. Nedenfor Dahls skjerp er det en meget kort stoll, av og til kalt det nederste Dahls skjerp på ca. 42.200Y, 925.400X, 130 m.o.h. Fra ca. 42.600Y, 925.395X, 150 m.o.h. ble det drevet en ca. 50m lang stoll (med tverrganger) sørover under Dahls skjerp. (5/2 1929 ble det mutet et malmfunn i "3.dje tverrgang i stoll nedenfor Dahls skjerp"). På Markers kart er stollåpningen angitt med et skjerpetegn. Ifølge Marker og Mohr (1974) ligger det øverste Dahls skjerp over Mofjellet Grubers linse O(=Finsæte-skjerpene), og således høyere opp i den liggende folds øvre sjenkel (foldelukking i nord). Hvis denne tolkning er riktig, kunne skjerpet på 167 m.o.h. tilsvare Mofjellet Grubers linse III i samme folds nedre sjenkel. I denne nedre sjenkel tolker linse III som en uavhengig og lavere liggende malmhorisont enn Mofjellet Grubers linse I+II (kfr fritekst Mofjellet Gruber). Det nederste Dahls skjerp på ca 130 m.o.h. er da fortsettelsen av Finsæte-skjerpesonen(=linse O i foldens øvre sjenkel tilsvarende linse I+II i foldens nedre sjenkel). Markers rekartering i 1979 synes derimot å indikere at begge Dahls skjerp mer eller mindre tilsvarer utgående av Mofjellet Grubers linse I høyere oppe i foldepakken. Alternativt kan ifølge denne rekarteringen i 1979 Dahls skjerp på 167 m.o.h. representere Finsæte-skjerpesonen i en høyere fold, samtidig som linse O (Finsæte-skjerpene) ikke lenger tilsvarer linse I, men en helt annen horisont over linse I. De geologiske forhold er kompliserte, og det vanskelige og meget overdekkte terreng gjør det ikke lettere å komme fram til entydige konklusjoner. Det henvises forøvrig til avsnittet "generelt" under friteksten Finsæte-skjerpene. Kjerneboring i nærområdet rundt Dahls skjerp omfatter hullene: Calyx 2, boret fra ca 42.234Y, 925.320X, 178 m.o.h., ca 30 m syd for det øverste Dahls skjerp. Hullet ble boret vertikalt ned til 107 m.o.h. uten å finne tegn til malmmineralisering. Hullene 177, 178, 179 og 180, ble alle boret fra ca 42.574Y, 925.412X, 230 m.o.h.(det gamle gruveprofil 1160Ø, 300-400 m øst for begge Dahls skjerp), og viste følgende skjeringer: Hull nr.177 skjering på ca 133 m.o.h. X-koord. 925.419. m skjering 3.10, reell mektighet 2.8 m. %Pb 1.68, %Cu 0.40, %Zn 4.44, %S 5.3 Hull nr.180 skjering på ca 138 m.o.h. X-koord. 925.404. m skjering 1.30, reell mektighet 1.3 m. Impregnasjoner ikke analysert. Hull nr.179 skjering på ca 142 m.o.h X-koord. 925.396. m skjering 1.20, reell mektighet 1.2 m. %Pb 0.83, %Cu 0.46, %Zn 1.56, %S 5.08 (sone 1) Hull nr.179 skjering på ca 146 m.o.h. X-koord. 925.397. m skjering 1.80, reell mektighet 1.8 m. %Pb spor, %Cu 0.40, %Zn 1.25, %S 11.62 (sone 2) Ovenfor sonen og mot påhugget er det ingen tegn til malmmineraliseringer, heller ikke nord for hull 177. Den rikeste delen av den mineraliserte sonen er smal, neppe mere enn 10-15 meter bred. Inkludert de svake malmimpregnasjoner er sonens bredde minst 30 m. Fallet er 20 grader N. Om sonen i borhullene er fortsettelsen av det øverste og riktige Dahls skjerp er usikkert. Kruse er fortsatt tilbøyelig til å knytte malmmineraliseringene i borhullene til det nederste Dahls skjerp på 130 m.o.h. (= linse O).
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Mo i Rana (1927-1) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 464182 m. Nord: 7353782 m.
Lengdegrad: 14.2013750 Breddegrad: 66.3018350
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Pb Cu Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1927 - 1927 Røsking
1933 - 1933 Geofysikk
1968 - 1969 Geologi
1969 - 1969 Kjerneboring
1974 - 1979 Geologi

Mineralisering
Genese: Sedeks Form: Linjal
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Serisittisering
Strøk/Fall: Retning: 270
Feltstupning: 4
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Øverste allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjellgruppen Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Muskovitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kalifeltspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Blyglans Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Ukjent Grå gneis Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Hornblendegneis Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Distengneis Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ukjent Minerallineasjon Strøk/Fall :270 / 4 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Det UTM-koordinatgitte skjerp er Aagesens skjerp nr. I (ØKO-koord. ca.44.170Y, 925.430X, 190 m.o.h.). Skjerpet ligger ved østsiden av Skarbekken, men er nå overdekket av en traktorvei. Aagesens skjerp nr. II ligger ca. 420 m rett øst for nr. I på østbredden av Hammerbekken (ØKO-koord. ca.44.590Y, 925.440X, 190 m.o.h.). Aagesens skjerp nr I. Den beste beskrivelse gir Spross (1956), som skiller mellom et øverste og et nederste Aagesens skjerp (I) + et skjerp 3.5 m østenfor. Det øverste Aagesens skjerp ved Skarbekken viser 1-20 cm semi-massiv malm som ligger etter lineasjonen med akse 10 grader V. Fallet på malmen er 55 grader syd, ca. loddrett på de omgivende glimmerskifre (fall 65 grader N). Fra 1 cm tykkelse svulmer det linseformige malmlaget opp til 20 cm, i nær kontakt med et kvartslag som viser samme utvikling. Gangarten er meget biotittrik. Malm-mineraliseringen består av kobberkis, svovelkis og sinkblende. Blyglans er nesten helt fraværende. Tynne, biotittrike malmførende partier stikker inn i de avgrensede lyse glimmergneiser. En analyse over malmmektigheten viste 1.14 % Cu, 3.36 % Zn og 11.51 % S. I tillegg kommer et ca. 30 cm tykt lag med svake svovelkis- og blyglans-impregnasjoner i glimmergneisen og konkordant med denne. Det nederste Aagesens skjerp ved Skarbekken viser 70 cm impregnert glimmerskifer med svovelkis og kobberkis, lite sinkblende og ingen synlig blyglans. Fallet er 40 grader N etter skifrigheten, lineasjonen 0 grader V. Kruse beskrev dette skjerp i 1968 beliggende på østbredden av Skarbekken, bestående av en 12 m (horisontal) rustsone med svovelkis-impregnasjoner + noen smale, sinkblendeførende bånd i glimmergneis. Mot hengen opptrer litt hornblende. De sinkblendeførende bånd i glimmergneisen med svovelkis-impregnasjoner utgjør ca. 2 m. Kruse mente å kunne observere at lagdelingen var N90graderØ, 70graderN, mens skifrigheten var N85graderØ, 40graderN. Spross beskriver videre et skjerp like ved Aagesens skjerp nr. I som ligger 3.5 m øst for Skarbekken. En mørk glimmerskifer viser bånd med sterkere svovel- og kobberkis-impregnasjoner. Fallet er 5graderS, strøket V-Ø-lig. I tillegg forekommer finfordelt sinkblende og blyglans. En prøve over denne 50 cm tykke mineraliseringen viste 0.51 % Pb, 0.78 % Cu, 2.41 % Zn og 6.73 % S. Liggen består av svakt svovelkis-impregnert glimmerskifer, mens hengen består av en 50 cm mektig kvartslinse. Kruse nevner i 1968 også et lite skjerp ca. 25 m øst for Aagesens skjerp nr. I. Fra hengen til liggen kunne observeres: 0.5 m svake impregnasjoner av svovelkis + litt sinkblende i glimmergneis, 0.5 m pegmatitt, 1.0 m impregnasjon av svovelkis og sinkblende i glimmergneis og 0.2 m hornblende-førende granat-glimmergneis (=ligg). Aagesens skjerp nr. II. Iflg. Kruses observasjoner fra 1968 består skjerpet av lyse glimmergneiser med minst 0.5 m Zn-Pb-svovelkis-malm mot bunnen. Nord for Aagesens malm-mineraliserte horisont forekommer flere små og mer eller mindre uinteressante skjerp som: - I Hammerbekken ca. 110 m NV for Aagesens skjerp nr. II: Grå gneis , tildels biotittrik med granat- og svovelkisimpregnasjoner, tildels litt magnetkis. - Et helt overgrodd, lite skjerp ca. 100 m vest for forrige, etter gamle opplysninger merket med bolt N10. - Ca. 75 m vest for forrige: ditto. - På ca. 44.210Y, 925.470X, 185 m.o.h. - et lite Pb-Zn-skjerp. - Etter gamle opplysninger merket med bolt N9. Kruses befaring i 1968 viste bare de vanlige svake svovelkis-impregnasjoner i disten-gneis (ca. 130 m NV for Aagesens skjerp nr. I, og på vestbredden av Skarbekken). - Med gammel bolt N8 (bolten funnet, merket uleselig i 1968): Glimmergneis (+- granat) + svake impregnasjoner av svovelkis. N95graderØ, 50graderS (44.060Y, 925.580X, 165 m.o.h.). - På sydbredden av Hammerbekken ca. 260 m NNV for Aagesens skjerp nr. II (ca. 44.470Y, 925.670 X, 155 m.o.h.) med spor av Pb-Zn i amfibolitt. - På østbredden av Hammerbekken ca. 140 m NØ for forrige på ca. 44.585Y, 925.740X, 150 m.o.h. med spor av Pb-Zn i amfibolitt. GENERELT Aagesens sone med skjerpene nr. I og II, og Ro's skjerp (kfr. Ro's skjerp) + skjerpene på ca. 925.500X (N9-N10 m.fl.) beliggende ca. 60-70 m N for sonen Aagesen I - Ro - Aagesen II, er knyttet til samme bergartslaget på kanskje 25 m tykkelse her i øst. Laget består av de samme bergarter som Mofjellet Gruber ligger i (et inhomogent lag bestående av grå gneis, glimmergneis, distengneis og hornblendegneis), slik at alle disse skjerpene er fortsettelsen av malmforekomsten i Mofjellet Gruber i en høyere del av den liggende foldepakken. De under Aagesen omtalte skjerp med X-koordinat ca. 925.440 og ca. 925.500 ligger på ligg- og heng-siden av nevnte bergartslag. Markers kartlegging av 1974-1979 ligger til grunnlag for denne konklusjonen. Denne sonen fortsetter østover til Træthammer-skjerpene og skjerpene like nedenfor skistua. Borhull på den nordlige N9-N10-sonen: - 69-6 og 7, boret fra ca. 44.570Y, 925.510X, 185 m.o.h. viste ingen malm-mineralisering (uheldig påsatt?). - 69-2, boret fra ca. 44.380Y, 925.535X, 185 m.o.h. (35graderS) viste 7 cm stripet malm med sinkblende, svovelkis, blyglans, litt kobberkis og litt magnetkis i muskovittgneis. Adskilt av 70 cm muskovittgneis ligger ovenfor den 15 cm magnetkis-impregnasjoner med litt kobberkis og spor av sinkblende og blyglans. Borhull på den sydlige sonen: Like nord for Aagesens skjerp nr. II ble hull 69-43 boret fra ca. 44.575Y, 925.450X, 190 m.o.h. (35graderS). Sonen ble påtruffet med følgende sammenhengende skjæringer: Skjæring Antatt reell (m) mektighet (m) % Pb % Cu % Zn % S --------------------------------------------------------------------------------- 0.65 0.35 0.24 0.41 0.56 4.28 Heng 1.00 0.50 0.90 0.52 6.20 11.02 Ligg --------------------------------------------------------------------------------- Malmen ligger i hornblendeførende glimmergneis med litt karbonat. Det henvises videre til Ro's skjerp som ligger i samme sydlige malmsone.
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Mo i Rana (1927-1) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 458722 m. Nord: 7349887 m.
Lengdegrad: 14.0809240 Breddegrad: 66.2662230
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Pb Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon: ,17 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Ag 20 ppm 10.03.1992
Cu .2 % 10.03.1992
Pb 1.5 % 10.03.1992
Zn 4 % 10.03.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1903 - 1906 Røsking
1971 - 1972 Prøvetaking
1971 - 1973 Kjerneboring
1980 - 1981 Geologi
1981 - 1981 Kjerneboring

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Linse
Hovedtekstur: Årenettverk Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Silifisering
Strøk/Fall: 325 / 25 Retning: 90
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Øverste allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Hauknestindgruppen Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Plagioklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalifeltspat Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Blyglans Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Markasitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Malakitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Covellin Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Limonitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Tetrahedritt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Stannitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Bornitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Arsenkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Rutil Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Boulangeritt Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Kyanittglimmergneis Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt
Vertsbergart Kalkspatmarmor Sedimentær
Opprinnelig bergart :Kalkstein
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foldeakse Strøk/Fall :90 / 20 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Minerallineasjon Strøk/Fall :90 / 20 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :325 / 25 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Mineraliseringene opptrer i Hauknestind-Andfiskvatn-synformen, i vest i foldekjernen og langs den sørlige flankens utgående.Spross (1956) skiller mellom to opptredende mineraliseringstyper: 1. Impregnasjonsmalm (I). Syngenetisk i kyanittglimmerskifer. Opptrer i foldekjernen i vest. Sulfidene er båndet og disseminert i skiferen over opptil 1.5 m. Sulfidene er svovelkis, sinkblende, kobberkis, magnetkis, rutil, blyglans, tinnkis og bornitt. 2. Fortregningsmalm (F). Epigenetisk, synmetamorf i marmorkontakten. Opptrer over impregnasjonsmalmen i foldekjernen og langs synformens sørflanke. Vanligvis forbundet med silifisering i en opptil 2 m mektig kvartsitt på grensen mellom kalkspatmarmor og glimmerskifer, og mer sjelden i marmoren. Malmmineraler er sinkblende, magnetkis, blyglans, svovelkis, kobberkis, gedigent wismut, boulangeritt, bournonitt, cosalitt, arsenkis, tetrahedritt, rutil, titanitt, tinnkis, markasitt,limonitt, covellin og malakitt. Beskrivelse av de 25 skjerpene NØ for Hauknestind i foldekjernen over et areal på ca. 400x200 m2: Skjerp 21, UTM 458430 7350180: Skjerpet litt (0.5 m3 tipp) i kvartsitt med litt svovelkis-disseminasjon (I) i kontakten til ultrabasitt. Hovedskjerpet, UTM 458790 7350090: 12 m lang stoll, 50 m3 tipp. F i kontakten kalkspatmarmor/kyanittglimmerskifer. Ca. 1.5 m mektig malmsone. Skjerp 15: Røsk med 20 m3 tipp. 1 m mektig malmsone (F) mellom marmor og kyanittglimmerskifer. 50 cm mektig massiv, hovedsaklig sinkblende-magnetkis-malm. Skjerp 16: 10x2 m stort og 2 m dypt skjerp. 25 m3 tipp. Semimassiv malm (F) i marmor - ca. 30-40 cm mektig, men uregelmessig. Skjerp 17: Røsk med 25 m3 tipp i marmor. Mineralisering ikke sett. Foliasjon 330/35. 30 cm mektig forskifret pegmatitt har strøk/fall 90/15. Skjerp 18: 10x2 m røsk med 40 m3 tipp. 1.5 m mektig malmsone (70 cm massiv, F) inne i kalkspatmarmor. Skjerp 19, UTM 458650 7350140: 4x2 m og 1.5 m dypt skjerp, 10 m3 tipp. 1.5 m mektig mineralisert (F) kvartsitt i marmor. Massive sinkblenderike linser på 10-15 cm mektighet i malmsonen. Foliasjon 305/30. Skjerp 20: 12 m lang røskegrøft, 10 m3 tipp. Ca. 1.5 m mektig semimassiv malm (F) bundet til kvartsitt i glimmerskifer. Marmor ikke blottet. Skjerp 22: 1 m3 sprengt ut. Svak disseminasjon (I), mest svovelkis i kyanittglimmerskifer. Skjerp 23, UTM 458630 7350270: 20 m lang avblotningsgrøft, 5 m3 tipp. Kyanitt-glimmerskifer (med noen dm-mektige konkordante pegmatitter) med litt sulfid (hovedsaklig svovelkis)-disseminasjon (I), spesielt i kvartsittrike lag. Spesielt svovelkisrik i SØ-enden. Foliasjon 345/25. Skjerp 24: 15 m lang avblotningsgrøft (uten tipp) i samme strøk og bergart som skjerp 23. Skjerp 25: 5 m avblotningsgrøft, 1 m3 tipp. Samme strøk og bergart som skjerp 23. Skjerp 26, UTM 458650 7350320: Skjerp med 5 m3 tipp. Over 2 m mektighet er svovelkis disseminert (I) i kyanittglimmerskifer. Marmor i heng. Foliasjon 30/35. Skjerp 27: Lite skjerp (1 m3 tipp) i kanten av ultrabasittlinse. Sulfid (hovedsaklig svovelkis)-disseminert glimmerskifer (I). Mellom skjerp 27 og 28 ligger 3 skjerp: 2x1x1 m skjerp med 5 m3 tipp. Svovelkis-disseminert glimmerskifer. Lite skjerp 5 m mot V i samme sone som er ca. 2 m mektig. 15 m mot S: 1 m3 utsprengt i kyanittglimmerskifer med sulfid-disseminasjon (I) med marmor i heng. 8 m mot sør: 1 m3 sprengt ut i kvartsittisk glimmerskifer med sulfid-disseminasjon. Marmor i ligg. Skjerp 28, UTM 459620 7350400: 4 m lang stoll, 20 m3 tipp. Sulfid-disseminasjon (I, sinkblenderik) over 3 m mektighet i kyanittglimmerskifer med kvartsittiske lag. Foliasjon 5/15. Lite skjerp over stollen. Skjerp 29: 6 m lang røsk med 10 m3 tipp i samme strøk og bergart som skjerp 28. Skjerp 30, UTM 458690 7350440: 1.5x1.5 m skjerp, 2 m3 tipp. Svovelkis-disseminert kyanittglimmerskifer. Skjerp 31: Lite skjerp med 2 m3 tipp 30 m SV for skjerp 28, i samme strøk og bergart (I). skjerp 32: 20 m lang røskegrøft, 3 m3 tipp. Kyanittglimmerskifer med litt sulfid-disseminasjon. Skjerp 33: 5 m lang røskegrøft, 2 m3 tipp, i sulfid-disseminert kyanittglimmerskifer. Skjerp 34. 5 m lang avblotningsgrøft uten tipp. Litt svovelkis-disseminasjon i glimmerskifer. Skjerp 35: 10 m lang røsk, 3 m3 tipp. Sulfid-disseminasjon i kyanittglimmerskifer og kvartsitt. Øst for toppen er det skjerpet (16 skjerp) i en sone langs synformens sørflanke over en lengde på 2.2 km. Denne mineraliseringen er mer regelmessig enn de tidligere nevnte fra synformens kjerne. Malm-mineralene er uregelmessig fordelt i årer, linser og impregnasjon i en 1-2 m mektig kvartsitt i kontakt med kalkspatmarmor og glimmerskifer. Schulze (1972a) gir et gjennomsnitt over 0.75 m på 5.33 % Zn, 1.35 % Pb og 0.22 % Cu. Skjerpene omtales fra vest mot øst: Skjerp 36, UTM 459170 7349750: Det er utsprengt 0.5 m3 i glimmerskifer som inneholder litt blyglans-, sinkblende- og svovelkis-disseminasjon. Foliasjon 280/25. Skjerp 37: 1 m3 utsprengt i samme strøk og bergart. Skjerp 1: Lite skjerp (2 m3 tipp) i kalkspatmarmor med 10 cm mektig sulfid-impregnert sone. Skjerp 2: Lite skjerp med 2 m3 tipp. 2 m mektig kvartsitt fører over en mektighet på 60 cm uregelmessige ansamlinger/årer av sinkblende (grovkornet), svovelkis og blyglans. Marmor i heng og ligg. Skjerp 3, UTM 459470 7349670: 0.5 m3 utsprengt i den sulfidimpregnerte kvartsitten (en god del kobberkis i tillegg til sinkblende og blyglans) som her er minst 0.5 m mektig. Sideberg er marmor. Skjerp 4: Overgrodd skjerp (2 m3 tipp) i samme kvartsitt. Også her mer kobberkis enn gjennomsnittet. 30 m sør for skjerp 3 og 4, under marmoren, ligger en 5 m mektig, rusten kalk-glimmerskifer med litt sulfid-disseminasjon. Skjerp 5: 1 m3 utsprengt i skrent. Karbonatholdig kyanitt-glimmerskifer i heng - så 1 m mektig kvartsitt med tildels rik sinkblende-disseminasjon (uregelmessig) over 10-20 cm mektighet, særlig mot hengkanten. 80 cm mektig, steil pegmatitt skjærer gjennom kvartsitten 2 m vest for skjerpet. Skjerp 6, UTM 459620 7349660: 1x0.5 m gjengrodd skjerp med 1 m3 tipp. 1 m mektig kvartsitt med rike bånd og seggregasjoner av sinkblende, blyglans og kobberkis. Marmor i liggen. Skjerp 7: 1 m3 utsprengt i 2 m mektig kvartsitt. Fattig mineralisering. Skjerp 8: 10 m nord for bekken er det et 3x3 m skjerp med 20 m3 tipp. Sinkblende, blyglans, svovelkis, kobberkis og magnetkis i bånd og uregelmessige årer, og disseminasjon i kontakten marmor og underliggende glimmerskifer. Malmsonen er ca. 1 m mektig og sulfidene sitter i både kvartsitt og marmor. Skjerp 9: Lite, overgrodd skjerp med 1 m3 tipp i et litt høyere nivå enn skjerp 8. Sinkblende-blyglans-svovelkis-kobberkis-disseminasjon i uregelmessige årer i marmor. Skjerp 10, UTM 460020 7349530: 4x2 m og 1 m dypt skjerp med 3 m3 tipp. Minst 1 m mektig, sukkerkornet kvartsitt med kyanitt, kalkspat og muskovitt som er relativt rik på sinkblende, kobberkis, blyglans og svovelkis over 0.5 m mektighet. I ligg er det 5 m mektig marmor med granat(1 cm store)-glimmerskifer med granittiske lag. Skjerp 11: I skrenten (15 m lang) er det to nærliggende kvartsittlinser (tilsammen 2 m mektighet) på toppen i vest med marmor i ligg. Den underste kiler ut mot øst. I østenden av skrenten er det skjerpet (1x1x1 m) på toppen i den øverste 1 m mektige kvartslinsa som er mineralisert over 0.5 m mektighet. Det er avdekket litt over hele skrentens lengde, tilsammen 10 m3 tipp. Steiltstående, 40 cm mektig pegmatitt 2 m øst for skjerpet. Skjerp 12: Lite skjerp, 1 m3 tipp i kvartsitten. Lite sulfider. Skjerp 13: Skjerp med 3 m3 tipp. 2 m mektig kvartsitt (båndet). Litt sulfider over 0.5 m mektighet. Foliasjon 280/30. Skjerp 14: Skjerp med 1 m3 tipp i samme båndete kvartsitt. Smale bånd av sulfider og muskovitt samt disseminerte sulfider over 0.5 m mektighet. Prøver er tatt fra borkjerner.

Litteraturfortegnelser:
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Spross, E. 1956: Bericht über die Untersuchungsarbeiten im Sommer 1956. Upubl. rapp.


Kruse, A. 1964: Oversikt over malmfelt og malmletingsarbeider i Ranen. Rapport Bergverksselskapet Nord-Norge.


Sager, R. 1866: Erzgeologische Untersuchungen an Kaledonischen Blei, Zink und Kupfer fürenden Kieslagerstätten im Nord-Rana Distrikt, Nord-Norwegen. Doktoravhandling ETH, Zürich.


Schulze, D. 1972a: Hauknestind. Intern rapport nr. 7201. Bleikvassli Gruber A/S.


Schulze, D. 1972b: Ergebnisse der Diamantkernbohrungen Herbst 1972 am Hauknestind. Intern rapport nr. 7211. Bleikvassli Gruber A/S.


Schulze, D. 1975: Sulfidvererzungen am Hauknestind. Clausthaler Geologische Abhandlungen 21.


Kruse, A. 1979: Geology and ore deposits of the area around Mo i Rana. In G. Juve and A. Reinsbakken: Caledonian - Appalachian stratabound sulphides. Guide book, IGCP Project nr. 60.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0660.01 Borkjerne
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Muskovittgneis med py-diss. Bh.8101 (43,10-44,30m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0660.02 Borkjerne
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Dolomitt med sulfid-diss. Bh.8101 (44,30-45,20m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0660.03 Borkjerne
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Båndet biogneis med po-diss. Bh.8102 (5,50-7,00m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0660.04 Borkjerne
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Båndet biogneis med po-diss. Bh.8102 (9,00-10,00m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0660.05 Borkjerne
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Glimmergneis med py-diss. Bh.8102 (58,00-58,85m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0660.06 Borkjerne
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Dolomitt med sulfid-diss. Bh.8102 (58,85-60,00m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 466542 m. Nord: 7348987 m.
Lengdegrad: 14.2552620 Breddegrad: 66.2590830
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Kis Cu Zn
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon: ,11 tusen tonn


Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Linse
Hovedtekstur: Kataklastisk Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 260 / 30 Retning: 330
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Øverste allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjellgruppen Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kalifeltspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Plagioklas Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Granatglimmergneis Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Kyanittmuskovittgn. Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :260 / 30 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Foldeakse Strøk/Fall :330 / 20 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
I en skrent SV for elva ved Skravlefossen (UTM 466610 7349190) er det påsatt to stoller med 10 m avstand. Stoll 1 er 12 m lang. Stoll 2 er 8 m lang og ligger noe høyere i terrenget mot sør. Begge er drevet mot vest langs strøket. Ca. 20 m3 tipp ligger utenfor stollene, resten har sannsynligvis rast i elva. Stoll 2: Lys kyanitt-muskovittgneis i liggen (prøve 06). I heng (10) og inne i malmsonen er det granatglimmergneis med bånd av granat-hornblende-gneis og mer kvartsrike bånd, alle med litt sulfid-disseminasjon. Malmsonen er opptil 1 m mektig, hvorav ca. 1/3 utgjøres av gråberg. Massivmalmen er pga. folding (to foldeakser observert: 270/15 og 330/20) uregelmessig i lag og linser, men består hovedsaklig av 4 lag med gneis imellom. Hovedmineral er magnetkis (kataklastisk oppsprukket) med kobberkis og sinkblende (08 og 09) som synes anriket mot kontakten til sideberget (07). Grovkornet svovelkis opptrer uregelmessig i massivmalmen, anriket i bånd og linser, spesielt i heng- og ligglagene. Boudinerte bånd med svovelkis som hovedmineral, samt noe sinkblende, finnes også i malmsonen (05). Gneisen inneholder endel kvartsboudiner. Stoll 1: Malmsonen er 2 m mektig med mye gneisinnblanding i stollåpningen. Innerst ved stuffen er det to massive bånd, hvert på 20 cm mektighet, adskilt av 70 cm gneis. Nær hengkontakten til malmen er det i gneisen granat-biotittrike bånd, og spesielt i liggen sees noen cm-mektige kvarts-muskovittbånd som er foldet. Det er også en svakt sulfidholdig sone i skrenten ca. 10 m over stollene. Der denne har utgående NØ for elva, ligger 10 m3 tipp, mest svovelkis (50 m rett nord for stoll 1). Det er ingen skjerp å se, bare en liten, overgrodd grop. Materialet stammer sannsynligvis fra stollene. Skjerp 1: Ved UTM 466590 7349620 er det skjerpet (2x2x2 m) i en skrent. 10 m3 tipp. I båndet granat-hornblende-biotittgneis (03 fra heng, 04 fra ligg - granat- og biotittrik i malmkontakten) opptrer middels-grovkornet massiv magnetkis med noe kobberkis og sinkblende (01 og 02), spesielt langs kontaktene til sideberg. I skjerpet er det linsefortykning til 1.3 m mektig malm. Den tynner raskt ut til 20 cm mot vest og forsvinner under overdekket etter 2 m. Mot øst kiler den ut til 40 cm mektighet, forløper 5 m østover fra skjerpet og kiler helt ut. Malmen er stedvis klart diskordant med foliasjonen i sideberget. På disse steder synes det som den biotittrike malmkontakten har virket som glideplan under deformasjonen. Muskovitt, biotitt og kvarts finnes underordnet i malmen. Foliasjon: 270/20. Fold og lineasjon: 255/13.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Horneman, C.H.S. , 1917
Kisforekomsten ved Skravelfoss, Mo i Rana.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2242;2 sider
Abstrakt:
Forekomsten ligger i skifer. To mindre feltorter er drevet. Forekomsten består av 2 kislag med mektighet fra 0,1 til 0,5 m. Svovelkis og magnetkis og mindre mengder sinkblende og kobberkis finnes. Forekomsten antas ikke å være drivverdig.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Spross, E. 1956: Bericht über die Untersuchungsarbeiten im Sommer 1956. Upubl. rapp.


Kruse, A. 1964: Oversikt over malmfelt og malmletingsarbeider i Ranen. Rapport Bergverksselskapet Nord-Norge.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0663.05 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Py(-sl)-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0663.06 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Muskovitt-kyanittgneis fra ligg.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0663.07 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Cpy- og sl-rik po-malm fra sidebergkontakt.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0663.08 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Massiv po-cpy-sl-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0663.09 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Semimassiv cpy-sl-po-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0663.10 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Glimmergneis med po-sl-diss. fra heng.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Store Akersvandet (2027-3) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 469317 m. Nord: 7347006 m.
Lengdegrad: 14.3174900 Breddegrad: 66.2415910
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Pb Cu Ag
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 09.02.2017)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon: ,05 tusen tonn


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
Prøvedrift
2007 - 2007 Geofysikk Selskap/Institusjon:GEXCO Norge AS
TEM (by SkyTEM)
2008 - 2009 Geologi Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Vulkeks Form: Linse
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 245 / 25 Retning: 275
Feltstupning: 20
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Uppermost Allochthon
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjell Group Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kalifeltspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Plagioklas Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Blyglans Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Barytt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Arsenkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Granatamfibolgneis Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Amfibolitt Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :245 / 25 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Minerallineasjon Strøk/Fall :275 / 20 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Foldeakse Strøk/Fall :275 / 20 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Mineraliseringen er undersøkt over 30 m strøklengde med to skjerp og en stoll. Stollen (hovedskjerpet) er 15 m lang, drevet mot sør og med 70 m3 tipp. I hengen utenfor inngangen er det finkornet granat-hornblendegneis med litt biotitt (prøve 01). Hele stollen er drevet i grå granat-biotittgneis (02), med et sulfid-disseminert parti (1.5 m) nedfoldet i taket midtveis i stollen. I stuffen er det et sulfid-disseminert bånd på 10 cm mektighet. Gneisen er relativt biotittrik de første 5 m under amfibolitten i inngangspartiet, med 1 m mektig steil (uregelmessig) tonalitt 2 m innenfor stollåpningen. Gneisenes fall øker fra 25 grader innerst i stollen til 50 grader ved inngangen. 30 m ØSØ for stollåpningen er det et 3x4 m og 4 m dypt skjerp (skjerp 1) med 40 m3 tipp. Semimassiv magnetkisdominert, kobberkis-sinkblende-blyglansholdig malm med spor av arsenkis (03 og 07) opptrer over 10 cm mektighet (uregelmessig), men relativt rik disseminasjon av kobberkis, sinkblende og magnetkis i glimmergneis (04) er ca. 1 m mektig. Magnetkisen er grovkornet og kataklastisk. Iberegnet svakere disseminasjon er den mineraliserte sonens bredde 3-4 m. Stedvis sees sulfider å være anriket (10-15 % sinkblende, 5-7 % kobberkis og 1-2 % blyglans) i bånd rundt kvartslinser (sannsynligvis foldekjerner) over 4-5 cm mektighet (06). Også ellers i disseminasjonsmalmen opptrer sulfidene i bånd, ofte i kvartsrik, lite foliert gneis (05). Mellom stollen og skjerp 1, 5-6 m høyere i terrenget enn stollåpningen, er et 2x1 m og 1.5 m dypt skjerp 2 (15 m3 tipp), hvor det er sprengt litt på overflaten ved siden av. Semimassiv-malmen er her ca. 1 m mektig. Magnetkis er dominerende sulfid, men malmen er også rik på kobberkis og sinkblende (08 og 09). Det er også betydelig mer blyglans (og litt svovelkis) enn i det andre, lavereliggende skjerpet. Malmsonen og nærliggende gneiser er sterkt tektonisert til stengel- og linseutvikling. Folding gjør fallet svært varierende. Malmsonen er bare touchet i stollen, og det tyder på at den er overflatenær og har blyantform.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bjerkgård, Terje ; Marker, Mogens ; Slagstad, Trond ; Solli, Arne , 2008
Mofjell-prosjektet. Statusrapport 2008
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.088;25 s. sider
Abstrakt:
Rapporten gir en status for Mofjellprosjektet, et 4-årig samarbeidsprosjekt mellom GEXCO Norge AS og NGU. Prosjektområdet er øst og sør for Mo i Rana, et område som kan inneholde økonomiske sulfidforekomster med Cu, Zn, Pb, Ag og Au. Målet er å få fram dette potensialet gjennom å kartlegge berggrunnen, de kjente og delvis drevne sulfidforekomstene og andre mineraliseringer i området. Berggrunnskartleggingen i 2008 har fokusert på den østlige delen av området, som omfatter fortsettelsen av Plurdalgruppen sørover og relasjonen til bergartsgrupper i øst. Dette innbefatter den viktige tidlig Kaledonske skyvestrukturen som kalles Langfjellsonen, som kan representere et malmgeologisk provinsielt skille, med jernmalmene i nord og sulfidforekomstene i sør. Under feltarbeidet ble det systematisk innsamlet 95 bergartsprøver til geokjemi, geokronologi og petrologi for å undersøke bergartenes dannelse som bakgrunn for relasjonen til malmgenese. Malmgeologiarbeidet har i 2008 fokusert på å skaffe oversikt over sulfidforekomster i Mofjellgruppen og en rekke nøkkelforekomster i de forskjellige mineraliserte sonene er kartlagt og prøvetatt. I tillegg har GEXCO innsamlet mange prøver, dels i form av håndstykkeprøver og dels i form av boring med packsack utstyr. Sammen med resultater fra GEXCOs diamantboringer viser arbeidet så langt at en rekke forekomster og soner i området kan være av økonomisk interesse og bør følges opp videre. De mest interessante områdene og forekomstene i Mofjellgruppen som peker seg ut så langt i tillegg til forekomstene i Mofjellet og Sølvberget er Hellerfjellet, Hesjelia-Hammertjønna, Heramb-Bertelberget og Småvatnan. Mer arbeid med dataene, blant annet sammenholdt med data fra tidligere prospekteringsaktivitet i området, er nødvendig for å komme nærmere inn på potensialet i både de ovenfor nevnte forekomstene og andre i området.

Bjerkgård, Terje ; Slagstad, Trond ; Solli, Arne ; Marker, Mogens , 2009
Mofjell-prosjektet: Statusrapport pr. juni 2009
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2009.038;31 s. sider
Abstrakt:
I alt ble 95 bergartsprøver innsamlet under feltarbeidet i 2008; av disse 81 prøver for geokjemi og 26 prøver for mineralseparasjon og aldersbestesmmelse (de fleste av disse også for geokjemi). Geokjemi av både amfibolitter og felsiske metavulkanitter i Mofjellgruppen viser øybuesignatur. Resultatene er således i stor grad i overensstemmelse med det som tidligere er publisert. En god del av de grå gneisene ser ut til å representere felsiske metavulkanitter, noe som betyr at det er et større innslag av vulkanske bergarter i området enn tidligere antatt. Dette kan også være en av grunnene til at området er anomalt når det gjelder gull-innhold. Det blir viktig å identifisere de tykkere enhetene med grå gneis. Dersom disse er vulkanske, kan de ha vært viktige som både varme- og metallkilde for dannelse av sulfidforekomstene.

Bjerkgård, Terje; Marker, Mogens; Slagstad, Trond; Solli, Arne , 2013
The Mofjell project: summary and conclusions
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2013.048;87 sider
Abstrakt:
The Mofjell project commenced in 2008 as a cooperation between GEXCO Norge AS, the county administration of Nordland and NGU. As GEXCO faced financial difficulties the external funding ended in 2009. The project area included Mofjellet and the eastern part of Plurdalen, an area with a large potential for economic sulfide deposits with Zn, Cu, Pb, Ag and Au. NGU has focused on establishing the geological setting of the Mofjell Group and its relation to ore formation. Another very important goal has been to assess the potential for economic ore deposits in the area, including enrichment of precious metals. On the basis of lithological observations and geochemistry, the Mofjell Group consists of a largely bimodal volcanic-sedimentary assemblage formed in an island-arc to back-arc setting. The data also show that the proportion of felsic volcanic rocks is much higher than previously described. A bimodal volcanic suite mixed with sediments is a geological environment which is regarded as favorable for both rich and large sulfide deposits.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Kruse, A. 1964: Oversikt over malmfelt og malmletingsarbeider i Ranen. Rapport Bergverksselskapet Nord-Norge.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0666.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Finkornet granathornblendegneis med cpy-diss fra heng.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0666.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Granatbiotittgneis med litt po-diss i lyst bånd.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0666.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Semimassiv cpy-sl-rik po-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0666.04 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Båndet glimmergneis med cpy-ga-sl-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0666.05 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Kvartsrik, lite foliert gneis med bånd av sl, cpy og ga.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0666.06 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Sulfid (sl, cpy, ga)-anrikning i gneis rundt kvartslinse.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0666.07 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Semimassiv po-dominert malm med sl, cpy og ga.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0666.08 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Semimassiv sl-ga-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0666.09 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Semimassiv sl-ga-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TB99.006 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Antall registrerte elementanalyser = 1
TB99.007 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Antall registrerte elementanalyser = 1
TB99.008 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Antall registrerte elementanalyser = 1
TB99.009 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Antall registrerte elementanalyser = 1
TB99.010 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Antall registrerte elementanalyser = 1
TB99.011 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Antall registrerte elementanalyser = 1
TB99.012 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 475132 m. Nord: 7347997 m.
Lengdegrad: 14.4466510 Breddegrad: 66.2510000
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Kis Zn Cu Pb
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon: ,01 tusen tonn


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1984 - 1984 Geofysikk
2009 - 2009 Geologi Selskap/Institusjon:NGU
Sampling, analysis w/portable XRF

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Vulkeks Form: Linse
Hovedtekstur: Årenettverk Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 85 / 80 Retning: 75
Feltstupning: 30
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Uppermost Allochthon
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjell Group Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Muskovitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kalifeltspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Plagioklas Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Blyglans Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Muskovittgneis Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Hornblendegneis Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foldeakse Strøk/Fall :75 / 30 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :85 / 80 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Skjerpeanmeldelse er datert 1935.Det er to skjerp i forskjellige nivå, på hver side av en amfibolitt-horisont. Under detaljundersøkelse av Rognhaugbekken, som ligger 2km mot ØSØ, ble Stangfjellskjerpene dekket med VLF-målinger i 1984. Det vestligste skjerpet (hovedskjerpet, UTM 475200 7348200) ligger i muskovittgneis, sannsynligvis på samme nivå som Rognhaugbekk-mineraliseringen. Skjerpet er 2x1.5m og 1m dypt og med 2 m3 tipp. Skjerpet er anlagt midt i en 20 m lang og 2 m mektig sulfid-impregnert linse. Impregnasjonen (10-15% sulfider, prøve NO0667.03, NO0667.04, Stangfjellet-09) opptrer i muskovittgneis, som også er sidebergart. Langs linsens sydlige kontakt opptrer en opptil 20 cm mektig boudinert, konkordant pegmatitt. Magnetkis er dominerende sulfid, og opptrer relativt grovkornet i uregelmessige årer og ansamlinger. Endel kobberkis, sinkblende og blyglans opptrer spredt. Også litt svovelkis, spesielt i kontakt med små kvartslinser i den mineraliserte sonen. Langs strøket opptrer flere svake mineraliserte partier (linser) i den småfoldete muskovittgneisen. Skjerp 2: Ved UTM 475600 73482023 er det sprengt ut ca.5 m3 i en skrent i en minst 200 m lang rustsone i småfoldet muskovittgneis (litt biotitt). Hornblendegneis opptrer mot nord i kontakt med den sulfid-disseminerte gneisen. Foliasjonen varierer pga. folding, men er ca.100/80.Foldeakse og lineasjon er 285/30. Det er svak sulfid-disseminasjon over 4-5 m mektighet. Rikere over 1 m mektighet i kontakt med hornblendegneis. Dominerende sulfid er svovelkis (5-10%), men relativt rik på blyglans i et 5 cm bredt bånd (01). Skjerp 1: 50m mot SV for skjerp 2 (UTM 475559 7347981) er det en ny rustsone (ikke skjerpet). 2 m mektig svovelkis-disseminert muskovittgneis (med litt biotitt). Opptil 10% svovelkis i 10 cm mektig bånd (02).

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bjerkgård, Terje; Marker, Mogens; Slagstad, Trond; Solli, Arne , 2013
The Mofjell project: summary and conclusions
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2013.048;87 sider
Abstrakt:
The Mofjell project commenced in 2008 as a cooperation between GEXCO Norge AS, the county administration of Nordland and NGU. As GEXCO faced financial difficulties the external funding ended in 2009. The project area included Mofjellet and the eastern part of Plurdalen, an area with a large potential for economic sulfide deposits with Zn, Cu, Pb, Ag and Au. NGU has focused on establishing the geological setting of the Mofjell Group and its relation to ore formation. Another very important goal has been to assess the potential for economic ore deposits in the area, including enrichment of precious metals. On the basis of lithological observations and geochemistry, the Mofjell Group consists of a largely bimodal volcanic-sedimentary assemblage formed in an island-arc to back-arc setting. The data also show that the proportion of felsic volcanic rocks is much higher than previously described. A bimodal volcanic suite mixed with sediments is a geological environment which is regarded as favorable for both rich and large sulfide deposits.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Kruse, A. 1987: Undersøkelse av sulfidforekomstene ved Rognhaugbekken, Rana, Nordland. Intern rapport nr. 8607. Prospektering A/S.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0667.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Muskovittgneis med po-cpy-sl-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0667.04 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Muskovittgneis med po-cpy-sl-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
STANGFJELLET-09 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Kommentar: Disseminert pyrrhotitt med noe pyritt, sinkblende og kobberkis i kvarts-sericittskifer
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Store Akersvandet (2027-3) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 477548 m. Nord: 7347425 m.
Lengdegrad: 14.5005170 Breddegrad: 66.2460460
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Pb Cu Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon: ,02 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Ag 20 ppm 17.03.1992
Cu .2 % 17.03.1992
Kis 5 % 17.03.1992
Pb .5 % 17.03.1992
Zn 1 % 17.03.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1911 - 1911 Røsking
1984 - 1986 Geofysikk
1985 - 1985 Geologi
1985 - 1986 Kjerneboring
2007 - 2007 Geofysikk Selskap/Institusjon:GEXCO Norge AS
TEM, magnetometry
2009 - 2009 Geologi Selskap/Institusjon:NGU
Sampling, mapping, analysis with portable XRF

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Vulkeks Form: Linjal
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 280 / 80 Retning: 280
Feltstupning: 16
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Uppermost Allochthon
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjell Group Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Klinoamfibol Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Klinozoisitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Blyglans Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Arsenkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Muskovittgneis Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Pegmatitt Intrusiv
Opprinnelig bergart :Granitt
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Hornblendegneis Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :125 / 65 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Røskearbeider startet 1911. I 1984-86 ble det foretatt geofysiske målinger (VLF,SP,Mag,CP), geofysisk kartlegging, og diamantboring (ialt 745m fordelt på 14 hull). Mineraliseringen opptrer i muskovittgneis med amfibolitthorisonter og består av overveiende magnetkis, som oftest i massive lag eller striper, med små mengder sinkblende, kobberkis, blyglans og svovelkis. Zn+Pb+Cu-innholdet er vanligvis under 2%, men lokalt forekommer anrikninger. Edelmetallinnholdet er vanligvis lavt. I et borhull er det over 13,35m: 1.00% Zn, 0.33% Pb, 0.21% Cu, 32.7% Fe, 12.8ppm Ag og 0.13ppm Au. Rike bånd holder opptil 17.49% Pb og 528ppm Ag over 10cm, og 6.48% Zn over 35cm. Et visst kalkspatinnhold er medvirkende årsak til de tildels store jernhatter. Noen lag med svak grafittimpregnasjon forekommer. Mineraliseringen ble av Kruse (1987) tolket til å være en og samme foldete plate, med fortykninger i foldeknærne. Disse fortykninger danner malmlinealer med retning og stupning 277/16. Platens bredde, projisert i horisontalplanet, er i størrelsesorden 300m. 16 skjerp ligger i et område på 400x100m. Det er lite å observere pga. jernhatter og gjenrasing: Karlstrøm (1990) viser til noe varierende innhold av edelmetaller fra de forskjellige mineraliserte sonene i Rognhaugbekken-forekomsten. I den mest massive sonen er det ikke detektert edelmetaller. De mer Pb-Zn-rike sonene viser derimot 240 ppb Au og 31 ppm Ag i den sinkrikeste prøven (1.74 % Zn) og 56 ppb Au og 60 ppm Ag i den Pb-rikeste prøven (1.52% Pb). Hovedskjerpet består av en 10 m lang, 2-3 m bred og 2-4 m dyp grøft med innhugg i skrent i nord (koordinat). Retning på grøfta er nord-sør. Det er en 4 m mektig sone med massiv pyrrhotitt med dels grovkornede (> 2 cm) pyrittkuber og noe sinkblende i veksling med kvartslinser.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bjerkgård, Terje; Marker, Mogens; Slagstad, Trond; Solli, Arne , 2013
The Mofjell project: summary and conclusions
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2013.048;87 sider
Abstrakt:
The Mofjell project commenced in 2008 as a cooperation between GEXCO Norge AS, the county administration of Nordland and NGU. As GEXCO faced financial difficulties the external funding ended in 2009. The project area included Mofjellet and the eastern part of Plurdalen, an area with a large potential for economic sulfide deposits with Zn, Cu, Pb, Ag and Au. NGU has focused on establishing the geological setting of the Mofjell Group and its relation to ore formation. Another very important goal has been to assess the potential for economic ore deposits in the area, including enrichment of precious metals. On the basis of lithological observations and geochemistry, the Mofjell Group consists of a largely bimodal volcanic-sedimentary assemblage formed in an island-arc to back-arc setting. The data also show that the proportion of felsic volcanic rocks is much higher than previously described. A bimodal volcanic suite mixed with sediments is a geological environment which is regarded as favorable for both rich and large sulfide deposits.

Horneman, C.H.S. , 1917
Rapport over kisforekomstene ved Rognhaugbækken i Stangfjeldet, Mo i Rana.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2230;4 sider
Abstrakt:
Rognhaugbekkfeltet er tidligere lite undersøkt. Her er feltets geologi samt de enkelte kissoner beskrevet. Resume: "Jeg har et mindre godt inntrykk av Rognhaugbækkfetet. Den største kisgangen synes at være ved Pkt. nr. 1 men her optreder meget magnetkis og med en ubetydelig kobbergehalt. Da denne gang synes størst og samtidig er billigst at undersøke, bør man her ved avblotningsarbeider få fuld klarhet angående kisens sammensetning, mektighet og utstrekning i felt. Forholdene ved Pkt. 3 bør dermed undersøkes. Av liten interesse synes Pkt. 4, 5, og 7 at være."

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Kleine-Hering, R. 1969: Bericht zu den Geologischen Untersuchungen in der Umgebung des Akersvatn. Upubl. rapp. Bleikvassli Gruber A/S.


Kruse, A. 1987: Undersøkelse av sulfidmalmforekomstene ved Rognhaugbekken, Rana, Nordland. Intern Rapport 8607. Prospektering A/S.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
RBK-06 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Kommentar: Massiv pyrrhotitt med grove pyrittkuber, underordnet sinkblende
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 481632 m. Nord: 7348107 m.
Lengdegrad: 14.5912680 Breddegrad: 66.2524350
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sulfider
Element(er): Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1976 - 1976 Geofysikk

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 300 / 30 Retning: 310
Feltstupning: 30
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Øverste allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjellgruppen Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Plagioklas Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kalifeltspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Muskovittgneis Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Granatglimmergneis Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :300 / 30 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :300 / 30 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Foldeakse Strøk/Fall :310 / 30 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Ingen virkelige skjerp finnes, men stedvis er det i noen skrenter avskallet endel materiale. I en over 50 m bred sone er det granatglimmergneis (prøve 01) med lag av hvit muskovittgneis (02) impregnert med svovelkis (ca. 5 %).

Litteraturfortegnelser:
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Krische, E.U. 1969: Bericht zu den geologischen Untersuchungen im gebiet Tverrvatn-Rødvatn. Upubl. rapp.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0669.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Lys muskovittgneis med py-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 469944 m. Nord: 7350509 m.
Lengdegrad: 14.3306040 Breddegrad: 66.2730780
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Cu Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 09.02.2017)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon: ,4 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Ag 45 ppm 24.03.1992
Cu 3 % 24.03.1992
Pb 0.2 % 22.03.2024
Zn 3 % 24.03.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1910 - 1911 Prøvedrift
1965 - 1965 Geologi
1968 - 1968 Geologi
1976 - 1976 Geofysikk
1980 - 1981 Geologi
1982 - 1982 Kjerneboring
1984 - 1984 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
2007 - 2007 Geofysikk Selskap/Institusjon:GEXCO Norge AS
TEM (by SkyTEM)
2008 - 2008 Kjerneboring Selskap/Institusjon:GEXCO Norge AS
Two holes to investigate deep geophysical anomaly (not found)
2008 - 2009 Geologi Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Vulkeks Form: Linse
Hovedtekstur: Kataklastisk Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 245 / 35 Retning: 270
Feltstupning: 15
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Uppermost Allochthon
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjell Group Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Muskovitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Plagioklas Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kalifeltspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Rutil Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Fahlerts Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Molybdenglans Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Blyglans Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Markasitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Arsenkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Limonitt Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Muskovittgneis Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Lys glimmergneis Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :245 / 35 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Minerallineasjon Strøk/Fall :270 / 15 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Foldeakse Strøk/Fall :270 / 15 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Heramb og Bertelberget ligger i samme muskovittgneis-horisont på hver sin side av en amfibolitt-ledehorisont,- Heramb vel 200 m sør for og Bertelberget ca. 100 m nord for amfibolitten, som ligger konkordant med gneisen. Stollen ved UTM 469960 7350690 er drevet inn 50 m langs strøket. 36 m er drevet i malm. Det er hovedsaklig massiv magnetkismalm med noe svovelkis og varierende mengder av sinkblende og kobberkis. Iflg. Krefting (1911) er det sprengt ut 353 m3 som har gitt: 14 tonn a 8.44 % Cu og 5.08 % Zn 29 tonn a 2.67 % Cu og 4.92 % Zn 150 tonn a 2.39 % Cu og 4.75 % Zn (31.8 % S og 26 g/t Ag) -------------------------------------------------------------- = 193 tonn a 2.87 % Cu og 4.80 % Zn Kleinevoss (1967) oppgir analyse for slisseprøve over en mektighet på 1.25 m: 35.73 % S, 44.24 % Fe, 4.80 % Zn og 0.83 % Cu. Kruse (1965) angir gjennomsnittsmektighet og -gehalt til 1.2 m med 1.9 % Cu og 3.4 % Zn. Borhull 8208 ga over 1.75 m: 38.4 % Fe, 4.00 % Zn, 1.80 % Cu, 0.02 % Pb og 20.2 g/t Ag. Borhull 8209 hadde en 5.70 m mektig malmsone med iblandete gneislag med Cu og Ag-innhold helt oppe i henholdsvis 19.08 % og 217 g/t over 0.25 m. Foruten de nevnte malmmineraler opptrer aksessorisk blyglans (anriket i malmens sideberg som disseminasjon og på sprekker), molybdenglans, fahlerts, cubanitt, valleriitt, rutil, arsenkis, markasitt, boulangeritt og limonitt. Prøver fra malm og sideberg (muskovittgneis) er tatt fra borkjerner. 20 m SV for stollinngangen er det et lite skjerp i utgående. Skjerp 1: Sprengt ut 0.5 m3 i granatglimmerskifer med enkelte mm-mektige kobberkis- og sinkblendeårer. Skjerp 2: Lite skjerp i glimmergneis med magnetkis.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bjerkgård, Terje ; Marker, Mogens ; Slagstad, Trond ; Solli, Arne , 2008
Mofjell-prosjektet. Statusrapport 2008
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.088;25 s. sider
Abstrakt:
Rapporten gir en status for Mofjellprosjektet, et 4-årig samarbeidsprosjekt mellom GEXCO Norge AS og NGU. Prosjektområdet er øst og sør for Mo i Rana, et område som kan inneholde økonomiske sulfidforekomster med Cu, Zn, Pb, Ag og Au. Målet er å få fram dette potensialet gjennom å kartlegge berggrunnen, de kjente og delvis drevne sulfidforekomstene og andre mineraliseringer i området. Berggrunnskartleggingen i 2008 har fokusert på den østlige delen av området, som omfatter fortsettelsen av Plurdalgruppen sørover og relasjonen til bergartsgrupper i øst. Dette innbefatter den viktige tidlig Kaledonske skyvestrukturen som kalles Langfjellsonen, som kan representere et malmgeologisk provinsielt skille, med jernmalmene i nord og sulfidforekomstene i sør. Under feltarbeidet ble det systematisk innsamlet 95 bergartsprøver til geokjemi, geokronologi og petrologi for å undersøke bergartenes dannelse som bakgrunn for relasjonen til malmgenese. Malmgeologiarbeidet har i 2008 fokusert på å skaffe oversikt over sulfidforekomster i Mofjellgruppen og en rekke nøkkelforekomster i de forskjellige mineraliserte sonene er kartlagt og prøvetatt. I tillegg har GEXCO innsamlet mange prøver, dels i form av håndstykkeprøver og dels i form av boring med packsack utstyr. Sammen med resultater fra GEXCOs diamantboringer viser arbeidet så langt at en rekke forekomster og soner i området kan være av økonomisk interesse og bør følges opp videre. De mest interessante områdene og forekomstene i Mofjellgruppen som peker seg ut så langt i tillegg til forekomstene i Mofjellet og Sølvberget er Hellerfjellet, Hesjelia-Hammertjønna, Heramb-Bertelberget og Småvatnan. Mer arbeid med dataene, blant annet sammenholdt med data fra tidligere prospekteringsaktivitet i området, er nødvendig for å komme nærmere inn på potensialet i både de ovenfor nevnte forekomstene og andre i området.

Bjerkgård, Terje ; Slagstad, Trond ; Solli, Arne ; Marker, Mogens , 2009
Mofjell-prosjektet: Statusrapport pr. juni 2009
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2009.038;31 s. sider
Abstrakt:
I alt ble 95 bergartsprøver innsamlet under feltarbeidet i 2008; av disse 81 prøver for geokjemi og 26 prøver for mineralseparasjon og aldersbestesmmelse (de fleste av disse også for geokjemi). Geokjemi av både amfibolitter og felsiske metavulkanitter i Mofjellgruppen viser øybuesignatur. Resultatene er således i stor grad i overensstemmelse med det som tidligere er publisert. En god del av de grå gneisene ser ut til å representere felsiske metavulkanitter, noe som betyr at det er et større innslag av vulkanske bergarter i området enn tidligere antatt. Dette kan også være en av grunnene til at området er anomalt når det gjelder gull-innhold. Det blir viktig å identifisere de tykkere enhetene med grå gneis. Dersom disse er vulkanske, kan de ha vært viktige som både varme- og metallkilde for dannelse av sulfidforekomstene.

Bjerkgård, Terje; Marker, Mogens; Slagstad, Trond; Solli, Arne , 2013
The Mofjell project: summary and conclusions
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2013.048;87 sider
Abstrakt:
The Mofjell project commenced in 2008 as a cooperation between GEXCO Norge AS, the county administration of Nordland and NGU. As GEXCO faced financial difficulties the external funding ended in 2009. The project area included Mofjellet and the eastern part of Plurdalen, an area with a large potential for economic sulfide deposits with Zn, Cu, Pb, Ag and Au. NGU has focused on establishing the geological setting of the Mofjell Group and its relation to ore formation. Another very important goal has been to assess the potential for economic ore deposits in the area, including enrichment of precious metals. On the basis of lithological observations and geochemistry, the Mofjell Group consists of a largely bimodal volcanic-sedimentary assemblage formed in an island-arc to back-arc setting. The data also show that the proportion of felsic volcanic rocks is much higher than previously described. A bimodal volcanic suite mixed with sediments is a geological environment which is regarded as favorable for both rich and large sulfide deposits.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
HERAMB-01 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Kommentar: Massiv magnetkis-pyritt-kobberkis malm
Antall registrerte elementanalyser = 1
HE-01 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Kommentar: Massiv pyritt-pyrrhotitt-sinkblende-kobberkismalm
Antall registrerte elementanalyser = 1
HE-02 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Kommentar: Massiv pyritt-pyrrhotitt-sinkblende-kobberkismalm
Antall registrerte elementanalyser = 1
HE-03 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Kommentar: Massiv pyritt-pyrrhotitt-sinkblende-kobberkismalm
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0725.01 Borkjerne
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Muskovittgneis med py-po-diss. Bh. 8209 (2,70-3,10m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0725.02 Borkjerne
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Massiv po-cpy-sl-malm. Bh. 8209 (3,10-3,35m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0725.03 Borkjerne
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Muskovittgneis med py-diss. Bh. 8209 (3,35-3,90m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0725.04 Borkjerne
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Massiv py-po-sl-malm. Bh. 8209 (3,90-4,65m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0725.05 Borkjerne
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Muskovittgneis. Bh. 8209 (4,65-6,80m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0725.06 Borkjerne
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Massiv py-sl-po-malm. Bh. 8209 (6,80-6,95m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0725.07 Borkjerne
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Muskovittgneis. Bh. 8209 (6,95-8,00m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Store Akersvandet (2027-3) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 476625 m. Nord: 7343004 m.
Lengdegrad: 14.4807770 Breddegrad: 66.2063230
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Pb Cu Ag
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 09.02.2017)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon: ,25 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Ag 110 ppm 22.03.2024
Cu .5 % 24.03.1992
Pb 3 % 24.03.1992
Zn 10 % 24.03.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1934 - 1935 Prøvetaking
1936 - 1936 Kjerneboring
1963 - 1963 Prøvetaking
2007 - 2007 Geofysikk Selskap/Institusjon:GEXCO Norge AS
TEM (by SkyTEM)
2008 - 2008 Kjerneboring Selskap/Institusjon:GEXCO Norge AS
One hole which confirmed the continuation of mineralization down-dip for at least 250 m.
2008 - 2009 Geologi Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Vulkeks Form: Linse
Hovedtekstur: Durchbewegt Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling: Serisittisering
Strøk/Fall: 20 / 30 Retning: 90
Feltstupning: 25
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Uppermost Allochthon
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjell Group Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Celsian Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Klinoamfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Staurolitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Plagioklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Blyglans Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Stannitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Freibergitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Rutil Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Arsenkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Muskovittgneis Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Granatglimmergneis Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :20 / 30 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Minerallineasjon Strøk/Fall :90 / 25 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Foldeakse Strøk/Fall :90 / 25 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Bergverksselskapet Nord-Norge A/S undersøkte mineraliseringen med to Calyx-borhull i 1936. Det ene viste: 37.10-37.40 m: 14.79 % Zn, 3.52 % Pb og 0.75 % Cu. 45.12-46.12 m: 7.74 % Zn, 1.98 % Pb og 0.62 % Cu. I 1935 ble det utført flotasjonsforsøk, men med dårlig resultat pga. grafittinnhold. Over 200 m strøklengde opptrer flere linser, sannsynligvis tre, stjert om stjert. Disseminasjons-mineraliseringene har opptil 100 m sammenhengende strøklengde. De massive linsene er bare få meter lange og opptil 1 m mektige. Massivmalmen er finkornet og inneholder avrundete fragmenter av gneis. Iflg. Saager (1966) er mineraliseringene av samme type som den på Hauknestind, breksjert fortrengningsmalm av sinkblende-magnetkis-type. Malm-mineraler er magnetkis, sinkblende, blyglans, kobberkis, boulangeritt, tetrahedritt, stannitt, breithauptitt, pyrargyritt, valleriitt, Ag-Tu-sulfosalt, bournonitt, arsenkis, svovelkis og rutil.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bjerkgård, Terje ; Marker, Mogens ; Slagstad, Trond ; Solli, Arne , 2008
Mofjell-prosjektet. Statusrapport 2008
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.088;25 s. sider
Abstrakt:
Rapporten gir en status for Mofjellprosjektet, et 4-årig samarbeidsprosjekt mellom GEXCO Norge AS og NGU. Prosjektområdet er øst og sør for Mo i Rana, et område som kan inneholde økonomiske sulfidforekomster med Cu, Zn, Pb, Ag og Au. Målet er å få fram dette potensialet gjennom å kartlegge berggrunnen, de kjente og delvis drevne sulfidforekomstene og andre mineraliseringer i området. Berggrunnskartleggingen i 2008 har fokusert på den østlige delen av området, som omfatter fortsettelsen av Plurdalgruppen sørover og relasjonen til bergartsgrupper i øst. Dette innbefatter den viktige tidlig Kaledonske skyvestrukturen som kalles Langfjellsonen, som kan representere et malmgeologisk provinsielt skille, med jernmalmene i nord og sulfidforekomstene i sør. Under feltarbeidet ble det systematisk innsamlet 95 bergartsprøver til geokjemi, geokronologi og petrologi for å undersøke bergartenes dannelse som bakgrunn for relasjonen til malmgenese. Malmgeologiarbeidet har i 2008 fokusert på å skaffe oversikt over sulfidforekomster i Mofjellgruppen og en rekke nøkkelforekomster i de forskjellige mineraliserte sonene er kartlagt og prøvetatt. I tillegg har GEXCO innsamlet mange prøver, dels i form av håndstykkeprøver og dels i form av boring med packsack utstyr. Sammen med resultater fra GEXCOs diamantboringer viser arbeidet så langt at en rekke forekomster og soner i området kan være av økonomisk interesse og bør følges opp videre. De mest interessante områdene og forekomstene i Mofjellgruppen som peker seg ut så langt i tillegg til forekomstene i Mofjellet og Sølvberget er Hellerfjellet, Hesjelia-Hammertjønna, Heramb-Bertelberget og Småvatnan. Mer arbeid med dataene, blant annet sammenholdt med data fra tidligere prospekteringsaktivitet i området, er nødvendig for å komme nærmere inn på potensialet i både de ovenfor nevnte forekomstene og andre i området.

Bjerkgård, Terje ; Slagstad, Trond ; Solli, Arne ; Marker, Mogens , 2009
Mofjell-prosjektet: Statusrapport pr. juni 2009
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2009.038;31 s. sider
Abstrakt:
I alt ble 95 bergartsprøver innsamlet under feltarbeidet i 2008; av disse 81 prøver for geokjemi og 26 prøver for mineralseparasjon og aldersbestesmmelse (de fleste av disse også for geokjemi). Geokjemi av både amfibolitter og felsiske metavulkanitter i Mofjellgruppen viser øybuesignatur. Resultatene er således i stor grad i overensstemmelse med det som tidligere er publisert. En god del av de grå gneisene ser ut til å representere felsiske metavulkanitter, noe som betyr at det er et større innslag av vulkanske bergarter i området enn tidligere antatt. Dette kan også være en av grunnene til at området er anomalt når det gjelder gull-innhold. Det blir viktig å identifisere de tykkere enhetene med grå gneis. Dersom disse er vulkanske, kan de ha vært viktige som både varme- og metallkilde for dannelse av sulfidforekomstene.

Bjerkgård, Terje; Marker, Mogens; Slagstad, Trond; Solli, Arne , 2013
The Mofjell project: summary and conclusions
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2013.048;87 sider
Abstrakt:
The Mofjell project commenced in 2008 as a cooperation between GEXCO Norge AS, the county administration of Nordland and NGU. As GEXCO faced financial difficulties the external funding ended in 2009. The project area included Mofjellet and the eastern part of Plurdalen, an area with a large potential for economic sulfide deposits with Zn, Cu, Pb, Ag and Au. NGU has focused on establishing the geological setting of the Mofjell Group and its relation to ore formation. Another very important goal has been to assess the potential for economic ore deposits in the area, including enrichment of precious metals. On the basis of lithological observations and geochemistry, the Mofjell Group consists of a largely bimodal volcanic-sedimentary assemblage formed in an island-arc to back-arc setting. The data also show that the proportion of felsic volcanic rocks is much higher than previously described. A bimodal volcanic suite mixed with sediments is a geological environment which is regarded as favorable for both rich and large sulfide deposits.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Kleine-Hering, R & Schulze, D. 1969: Bericht zu den geologischen untersuchungen in der umgebung des Akersvatn. Intern rapport Bleikvassli Gruber A/S.


Saager, R. 1966: Erzgeologische Untersuchungen an Kaledonischen Blei, Zink und Kupfer fürenden Kieslagerstätten im Nord-Rana Distrikt, Nord-Norwegen. Doktoravhandling ETH, Zürich.


Spross, E. 1956: Bericht über die Untersuchungsarbeiten im Sommer 1956. Upubl. rapp.


Kruse, A. 1964: Oversikt over malmfelt og malmletingsarbeider i Ranen. Rapport Bergverksselskapet Nord-Norge.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
A0040-EN021P1 Borkjerne
Prøvetaker: GEXCO
Antall registrerte elementanalyser = 1
A0040-EN021P2 Borkjerne
Prøvetaker: GEXCO
Antall registrerte elementanalyser = 1
A0040-PJ001P1 Borkjerne
Prøvetaker: GEXCO
Antall registrerte elementanalyser = 1
HF-10 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 2
Kommentar: Massive veins of sulfides (zn-rich) in sericite schist
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0768.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Muskovittgneis med litt grafitt fra liggberg.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0768.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Glimmergneis med sl-ga-po-cpy-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0768.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Glimmergneis med sl-ga-po-cpy-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Borkjerner: Rødfjell øst
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 482177 m. Nord: 7352050 m.
Lengdegrad: 14.6028250 Breddegrad: 66.2878400
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sulfider
Element(er): Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon: ,015 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Cu 0.1 % 25.03.1992
Kis 10 % 25.03.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1976 - 1976 Geofysikk
1981 - 1981 Geologi
1984 - 1984 Kjerneboring Selskap/Institusjon:BNN AS
1 hole
1984 - 1984 Geofysikk
2007 - 2007 Geofysikk Selskap/Institusjon:GEXCO Norge AS
TEM magnetometry
2008 - 2009 Geologi Selskap/Institusjon:NGU
Mapping, sampling

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Vulkeks Form: Lag
Hovedtekstur: Porfyroblastisk Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 240 / 60 Retning: 280
Feltstupning: 30
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Uppermost Allochthon
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjell Group Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Muskovitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kalifeltspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Plagioklas Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Blyglans Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Sinkblende Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Muskovittgneis Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt
Vertsbergart Granatglimmersk. Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Granathornbl.sk. Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ukjent Foliasjon Strøk/Fall :240 / 60 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Ukjent Minerallineasjon Strøk/Fall :280 / 30 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Ukjent Foldeakse Strøk/Fall :280 / 30 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Mineraliseringen ligger i samme kisførende horisont som Raudsandhaugen og Raudsandhaugtjern, men vertsbergarten, en lys, rusten muskovittgneis, kiler ut like øst for mineraliseringen og kisføringen er beskjeden. Av de 3 skjerpene er det bare i ett (skjerp 1) det finnes massiv svovelkis, over en mektighet på 10 cm (prøve 05). Det er et lite skjerp i en skrent, 10 m3 tipp. Sidebergart er en middelskornet muskovittgneis som er svovelkis-impregnert (06) i 30 cm mektighet (massivmalmen innenfor denne). Umiddelbart over er det granatglimmergneis med litt svovelkis. Hovedskjerpet: 4x4 m og 1 m dypt skjerp med 15 m3 tipp. Det ligger på et litt lavere nivå i stratigrafien, og bergarten er granat-glimmergneis med smale muskovittgneisinnslag. I muskovitt-gneisen er det noen cm-mektige, semi-massive lag med svovelkis og granat (04). Granatglimmergneisen er også svovelkisførende (02), opptil 10 % svovelkis (03). I liggen av skjerpet er granatglimmergneisen biotittrik og har spor av kobberkis sammen med svovelkis (01). I hengen, noen meter over, er det hornblenderike bånd i gneisen. Skjerp 2: Lite skjerp med < 1 m3 tipp. Biotittrik granatglimmergneis med hyppige, cm-mektige kvartsbånd. Litt disseminert svovelkis i opptil 1 mm store kuber. Et borhull skjærer svovelkis-båndet gneis over 1.50 m (55.55-57.05 m). Analyse fra dette intervallet ga: 0.07 % Cu, 0.04 % Zn, 0.03 % Pb og 1.0 g/t Ag. Samme mineraliseringstype også fra 62.10 m til 66.00 m (3.90 m) i samme borhull. Analyse viste 0.10 % Cu, 0.07 % Zn, 0.03 % Pb og 1.0 g/t Ag.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bjerkgård, Terje ; Marker, Mogens ; Slagstad, Trond ; Solli, Arne , 2008
Mofjell-prosjektet. Statusrapport 2008
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.088;25 s. sider
Abstrakt:
Rapporten gir en status for Mofjellprosjektet, et 4-årig samarbeidsprosjekt mellom GEXCO Norge AS og NGU. Prosjektområdet er øst og sør for Mo i Rana, et område som kan inneholde økonomiske sulfidforekomster med Cu, Zn, Pb, Ag og Au. Målet er å få fram dette potensialet gjennom å kartlegge berggrunnen, de kjente og delvis drevne sulfidforekomstene og andre mineraliseringer i området. Berggrunnskartleggingen i 2008 har fokusert på den østlige delen av området, som omfatter fortsettelsen av Plurdalgruppen sørover og relasjonen til bergartsgrupper i øst. Dette innbefatter den viktige tidlig Kaledonske skyvestrukturen som kalles Langfjellsonen, som kan representere et malmgeologisk provinsielt skille, med jernmalmene i nord og sulfidforekomstene i sør. Under feltarbeidet ble det systematisk innsamlet 95 bergartsprøver til geokjemi, geokronologi og petrologi for å undersøke bergartenes dannelse som bakgrunn for relasjonen til malmgenese. Malmgeologiarbeidet har i 2008 fokusert på å skaffe oversikt over sulfidforekomster i Mofjellgruppen og en rekke nøkkelforekomster i de forskjellige mineraliserte sonene er kartlagt og prøvetatt. I tillegg har GEXCO innsamlet mange prøver, dels i form av håndstykkeprøver og dels i form av boring med packsack utstyr. Sammen med resultater fra GEXCOs diamantboringer viser arbeidet så langt at en rekke forekomster og soner i området kan være av økonomisk interesse og bør følges opp videre. De mest interessante områdene og forekomstene i Mofjellgruppen som peker seg ut så langt i tillegg til forekomstene i Mofjellet og Sølvberget er Hellerfjellet, Hesjelia-Hammertjønna, Heramb-Bertelberget og Småvatnan. Mer arbeid med dataene, blant annet sammenholdt med data fra tidligere prospekteringsaktivitet i området, er nødvendig for å komme nærmere inn på potensialet i både de ovenfor nevnte forekomstene og andre i området.

Bjerkgård, Terje ; Slagstad, Trond ; Solli, Arne ; Marker, Mogens , 2009
Mofjell-prosjektet: Statusrapport pr. juni 2009
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2009.038;31 s. sider
Abstrakt:
I alt ble 95 bergartsprøver innsamlet under feltarbeidet i 2008; av disse 81 prøver for geokjemi og 26 prøver for mineralseparasjon og aldersbestesmmelse (de fleste av disse også for geokjemi). Geokjemi av både amfibolitter og felsiske metavulkanitter i Mofjellgruppen viser øybuesignatur. Resultatene er således i stor grad i overensstemmelse med det som tidligere er publisert. En god del av de grå gneisene ser ut til å representere felsiske metavulkanitter, noe som betyr at det er et større innslag av vulkanske bergarter i området enn tidligere antatt. Dette kan også være en av grunnene til at området er anomalt når det gjelder gull-innhold. Det blir viktig å identifisere de tykkere enhetene med grå gneis. Dersom disse er vulkanske, kan de ha vært viktige som både varme- og metallkilde for dannelse av sulfidforekomstene.

Bjerkgård, Terje; Marker, Mogens; Slagstad, Trond; Solli, Arne , 2013
The Mofjell project: summary and conclusions
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2013.048;87 sider
Abstrakt:
The Mofjell project commenced in 2008 as a cooperation between GEXCO Norge AS, the county administration of Nordland and NGU. As GEXCO faced financial difficulties the external funding ended in 2009. The project area included Mofjellet and the eastern part of Plurdalen, an area with a large potential for economic sulfide deposits with Zn, Cu, Pb, Ag and Au. NGU has focused on establishing the geological setting of the Mofjell Group and its relation to ore formation. Another very important goal has been to assess the potential for economic ore deposits in the area, including enrichment of precious metals. On the basis of lithological observations and geochemistry, the Mofjell Group consists of a largely bimodal volcanic-sedimentary assemblage formed in an island-arc to back-arc setting. The data also show that the proportion of felsic volcanic rocks is much higher than previously described. A bimodal volcanic suite mixed with sediments is a geological environment which is regarded as favorable for both rich and large sulfide deposits.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
BNN A/S: Kjerneboringer. Diverse felt i Rana. Sølvberg, Breifonn, Rødvatn V. Heramb-Bertelberg, Hauknestind-Vatna. 1971-1986. BV3345


Marker, M. 1981: Oversigt over malmforekomster (skjerp) nord og øst for Rødvatnet. Upubl. rapp.


Marker, M. 1981: Rødvatn-områdets geologi, Rana, Nordland, med særlig vekt på de strukturgeologiske træk. Upubl. rapp.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0769.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Biotittrik granatglimmergneis med diss py og po.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0769.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Granatglimmergneis med litt py-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0769.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Granatglimmergneis med litt py-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0769.04 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Grovkornet semimassiv py i granatmuskovittgneis.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Borkjerner: Raudsandhaugtjern
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 480688 m. Nord: 7352498 m.
Lengdegrad: 14.5695740 Breddegrad: 66.2917650
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Kis Zn Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon: ,04 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Cu .1 % 26.03.1992
Kis 40 % 26.03.1992
Zn 1 % 26.03.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1905 - 1905 Røsking
1976 - 1976 Geofysikk
1981 - 1981 Geologi
1984 - 1984 Geofysikk
1984 - 1984 Kjerneboring Selskap/Institusjon:BNN A/S
2 holes
2007 - 2007 Geofysikk Selskap/Institusjon:GEXCO Norge AS
TEM, Magnetometry
2008 - 2009 Geologi Selskap/Institusjon:NGU
Mapping and sampling

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Vulkeks Form: Linse
Hovedtekstur: Porfyroblastisk Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 255 / 60 Retning: 285
Feltstupning: 40
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Uppermost Allochthon
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjell Group Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Staurolitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Plagioklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Gahnitt Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Granat Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Muskovitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Blyglans Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Muskovittgneis Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Granatglimmergneis Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :255 / 60 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Minerallineasjon Strøk/Fall :285 / 40 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
Vertsbergart Foldeakse Strøk/Fall :285 / 40 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Mineraliseringen opptrer i samme muskovittgneis-horisont som Raudsandhaugen og Rødfjell Ø. Malmmineralene svovelkis, sinkblende og spor av kobberkis er anriket i semimassive til massive bånd og linser opptil 60 cm mektige, med sulfid (hovedsaklig svovelkis)-disseminasjon i omkringliggende muskovittgneis. Borkjerneanalyse (bh. 8444) av disseminasjonsmalm over 2.55 m mektighet ga 5.3 % S, 0.36 % Zn, 0.11 % Cu og 0.03 % Pb. En analyse av massivmalmen viste 1.8 % Zn. Hovedskjerpet består av en ca. 5 m lang skjæring inn i skrent som er inntil 3 m høy på nordsiden. Mineralisering er en ca. 1 m mektig sone med semimassiv til massiv pyrittmineralisering med noe sinkblende og kobberkis i kvartsrik sericittskifer. Ca. 20 cm av sonen er massiv pyrittdominert.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bjerkgård, Terje ; Marker, Mogens ; Slagstad, Trond ; Solli, Arne , 2008
Mofjell-prosjektet. Statusrapport 2008
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.088;25 s. sider
Abstrakt:
Rapporten gir en status for Mofjellprosjektet, et 4-årig samarbeidsprosjekt mellom GEXCO Norge AS og NGU. Prosjektområdet er øst og sør for Mo i Rana, et område som kan inneholde økonomiske sulfidforekomster med Cu, Zn, Pb, Ag og Au. Målet er å få fram dette potensialet gjennom å kartlegge berggrunnen, de kjente og delvis drevne sulfidforekomstene og andre mineraliseringer i området. Berggrunnskartleggingen i 2008 har fokusert på den østlige delen av området, som omfatter fortsettelsen av Plurdalgruppen sørover og relasjonen til bergartsgrupper i øst. Dette innbefatter den viktige tidlig Kaledonske skyvestrukturen som kalles Langfjellsonen, som kan representere et malmgeologisk provinsielt skille, med jernmalmene i nord og sulfidforekomstene i sør. Under feltarbeidet ble det systematisk innsamlet 95 bergartsprøver til geokjemi, geokronologi og petrologi for å undersøke bergartenes dannelse som bakgrunn for relasjonen til malmgenese. Malmgeologiarbeidet har i 2008 fokusert på å skaffe oversikt over sulfidforekomster i Mofjellgruppen og en rekke nøkkelforekomster i de forskjellige mineraliserte sonene er kartlagt og prøvetatt. I tillegg har GEXCO innsamlet mange prøver, dels i form av håndstykkeprøver og dels i form av boring med packsack utstyr. Sammen med resultater fra GEXCOs diamantboringer viser arbeidet så langt at en rekke forekomster og soner i området kan være av økonomisk interesse og bør følges opp videre. De mest interessante områdene og forekomstene i Mofjellgruppen som peker seg ut så langt i tillegg til forekomstene i Mofjellet og Sølvberget er Hellerfjellet, Hesjelia-Hammertjønna, Heramb-Bertelberget og Småvatnan. Mer arbeid med dataene, blant annet sammenholdt med data fra tidligere prospekteringsaktivitet i området, er nødvendig for å komme nærmere inn på potensialet i både de ovenfor nevnte forekomstene og andre i området.

Bjerkgård, Terje ; Slagstad, Trond ; Solli, Arne ; Marker, Mogens , 2009
Mofjell-prosjektet: Statusrapport pr. juni 2009
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2009.038;31 s. sider
Abstrakt:
I alt ble 95 bergartsprøver innsamlet under feltarbeidet i 2008; av disse 81 prøver for geokjemi og 26 prøver for mineralseparasjon og aldersbestesmmelse (de fleste av disse også for geokjemi). Geokjemi av både amfibolitter og felsiske metavulkanitter i Mofjellgruppen viser øybuesignatur. Resultatene er således i stor grad i overensstemmelse med det som tidligere er publisert. En god del av de grå gneisene ser ut til å representere felsiske metavulkanitter, noe som betyr at det er et større innslag av vulkanske bergarter i området enn tidligere antatt. Dette kan også være en av grunnene til at området er anomalt når det gjelder gull-innhold. Det blir viktig å identifisere de tykkere enhetene med grå gneis. Dersom disse er vulkanske, kan de ha vært viktige som både varme- og metallkilde for dannelse av sulfidforekomstene.

Bjerkgård, Terje; Marker, Mogens; Slagstad, Trond; Solli, Arne , 2013
The Mofjell project: summary and conclusions
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2013.048;87 sider
Abstrakt:
The Mofjell project commenced in 2008 as a cooperation between GEXCO Norge AS, the county administration of Nordland and NGU. As GEXCO faced financial difficulties the external funding ended in 2009. The project area included Mofjellet and the eastern part of Plurdalen, an area with a large potential for economic sulfide deposits with Zn, Cu, Pb, Ag and Au. NGU has focused on establishing the geological setting of the Mofjell Group and its relation to ore formation. Another very important goal has been to assess the potential for economic ore deposits in the area, including enrichment of precious metals. On the basis of lithological observations and geochemistry, the Mofjell Group consists of a largely bimodal volcanic-sedimentary assemblage formed in an island-arc to back-arc setting. The data also show that the proportion of felsic volcanic rocks is much higher than previously described. A bimodal volcanic suite mixed with sediments is a geological environment which is regarded as favorable for both rich and large sulfide deposits.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
BNN A/S: Kjerneboringer. Diverse felt i Rana. Sølvberg, Breifonn, Rødvatn V. Heramb-Bertelberg, Hauknestind-Vatna. 1971-1986. BV3345


Marker, M. 1981: Oversigt over malmforekomster (skjerp) nord og øst for Rødvatnet. Upubl. rapp.


Marker, M. 1981: Rødvatn-områdets geologi, Rana, Nordland, med særlig vekt på de strukturgeologiske træk. Upubl. rapp.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0770.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Massiv grovkornet py-sl-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0770.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Massiv grovkornet py-sl-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0770.06 Borkjerne
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Muskovittgneis med py-diss. Bh. 84434 (30,00-30,75m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0770.07 Borkjerne
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Massiv po-py-malm. Bh. 8443 (30750-30,95m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0770.08 Borkjerne
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Muskovittgneis med py-diss. Bh. 8443 (30,95-32,00m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0770.09 Borkjerne
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Muskovittgneis med py-diss. Bh. 8444 (40,00-40,90m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0770.10 Borkjerne
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Massiv py-sl-malm. Bh. 8444 (40,90-41,00m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0770.11 Borkjerne
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Muskovittgneis med py-diss. Bh. 8444 (41,00-42,00m).
Antall registrerte elementanalyser = 1
RATJ-06 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Kommentar: Semimasisve pyritt i kvarts-sericittskifer
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Mo i Rana (1927-1) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 463922 m. Nord: 7352647 m.
Lengdegrad: 14.1959030 Breddegrad: 66.2916230
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Kis Cu Zn
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon: ,07 tusen tonn


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1974 - 1974 Geologi
1976 - 1976 Geofysikk

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 210 / 6 Retning: 275
Feltstupning: 5
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Øverste allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjellgruppen Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kalifeltspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Plagioklas Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Muskovitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Granatglimmergneis Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :210 / 6 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Minerallineasjon Strøk/Fall :275 / 5 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
Vertsbergart Foldeakse Strøk/Fall :275 / 5 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Det er skjerpet over en strøklengde på 1.6 km i en svovelkis-disseminert granat-glimmergneis. På ett sted (UTM 463990 7352850) er det anrikning til semimassiv svovelkis (ca. 20 %)- magnetkis (ca. 10 %)-kobberkis (2-3 %)-sinkblende (1-2 %) i granatglimmergneisen (prøve 01 og 02) over en mektighet på 20 cm. Heng-(03) og liggbergart (04) er noe lysere og mer muskovittrik enn malmsonen. Hovedskjerpet ved UTM 463990 7352850 er 5x3 m, 4 m dypt og har 35 m3 tipp. 10 og 15 m mot vest er det to små skjerp i samme sone. Skjerp 1: Ved UTM 463660 7353090 er det et 2x2x0.5 m skjerp med 2 m3 tipp. Sprengningen er sannsynligvis foretatt for å få materiale til oppfylling rundt en kraftlinjemast. Granat-hornblende-glimmergneis med litt svovelkis. Skjerp 2: Avblotning i liten grop. Ingen tipp. Granatglimmergneis med litt svovelkis. Skjerp 3: I en skrent er det sprengt ut 10 m3. Over 5-6 m mektighet er det båndet hornblendegneis med litt magnetkis-disseminasjon med bånd og linser av granittisk gneis (også med magnetkis). Stedvis noe granat og biotitt. Foliasjon 225/20. Fold og lineasjon 250/10.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Håbrekke, Henrik , 1977
Magnetiske og elektromagnetiske målinger fra helikopter syd og øst for Mo i Rana.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1490;9 sider

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Marker, M. 1974: Strukturgeologiske træk for kortbladene Svabo og Hammeren. Internrapport nr. 740. Bergverksselskapet Nord-Norge A/S.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0771.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Granatglimmergneis med semimassiv py-po-cpy-sl-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0771.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Granatglimmergneis med semimassiv py-po-cpy-sl-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0771.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Muskovittgneis med py-diss fra heng.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0771.04 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Muskovittgneis med py-diss fra ligg.
Antall registrerte elementanalyser = 1
SKB-01 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Antall registrerte elementanalyser = 1
SKB-02 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Borkjerner: Kvannlia
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 476676 m. Nord: 7350967 m.
Lengdegrad: 14.4804420 Breddegrad: 66.2777570
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Cu Pb Au Ag
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon: ,01 tusen tonn


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1976 - 1976 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
1977 - 1977 Geofysikk Selskap/Institusjon:A/S Sydvaranger
1977 - 1978 Kjerneboring Selskap/Institusjon: "
1979 - 1979 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
1980 - 1980 Kjerneboring Selskap/Institusjon:A/S Sydvaranger
1991 - 1991 Geologi Selskap/Institusjon:NGU - Malmreg.
1992 - 1992 Prøvetaking Selskap/Institusjon:Bleikvassli Gruber
1993 - 1993 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Bleikvassli Gruber
2007 - 2007 Geofysikk Selskap/Institusjon:GEXCO Norge AS
TEM, magnetometry
2008 - 2009 Geologi Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser
Mapping and sampling

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Vulkeks Form: Linjal
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 250 / 45 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Slagfjelldekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjell Group Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Plagioklas Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalifeltspat Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Fahlerts Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Kobberkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Blyglans Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Arsenkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Muskovittgneis Sedimentær
Opprinnelig bergart :Tuffitt
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Muskovitt-biotittgn. Sedimentær
Opprinnelig bergart :Slamstein
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :250 / 45 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :250 / 45 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Feltet dekkes av NGU's helikoptermålinger i 1976. A/S Sydvaranger foretok VLF-måliger over 1900m strøklengde i 1977 og -78. I 1979 Turam-målte NGU samme område, mens Mogens Marker kartla i stikningsnettet. Før 1991 er det boret 4 borhull i feltet: Ett Pack-sack hull i 1977, ett i 1978 og to dype hull a 200m i 1980. Bergartene i feltet er grå gneis, biotitt-kyanittgneis og muskovittgneis. De to sistnevnte er alltid disseminert med sulfider, hovedsaklig svovelkis. Det er skjerpet på to forskjellige nivåer. Hovedforekomsten ligger i en 4 m høy skjæring i en skrent. Over minst 2 m mektighet fører muskovittgneisen disseminasjon av svovelkis (prøve 05) og små mengder sinkblende, magnetkis, kobberkis og blyglans (ca. 20 % sulfider). I denne er det en 40 cm mektig, rusten, mer muskovittrik, lite foliert skifer med disseminasjon og årer av svovelkis, magnetkis og sinkblende (prøve 06). Opptil 20 cm mektig massivmalm (prøve 08) opptrer i denne enheten. 1-2 mm store svovelkiskuber (opptil 6 mm) i en grunnmasse av sinkblende, kvarts og muskovitt. Over denne muskovittrike skiferen er det over 5-10 cm mektighet biotitt-muskovittskifer med kobber- og svovelkis-disseminasjon (prøve 07). 5 m mot øst er det også skjerpet litt i samme sone. Skjerp 1 er lite (2 m3 tipp) og vannfylt. Det ligger på samme nivå som ovennevnte, i samme bergart. Sulfider (svovelkis, blyglans, sinkblende og arsenkis) anriket (5-10 %) i smale bånd (prøve 02) og linser (i nærheten av kvartsseggregasjoner, prøve 03) opptrer over 20-40 cm mektigheter. 20 m mot VNV: Skjerp 2 (< 1 m3 tipp) i hengberget til ovennevnte. Over knapt 50 cm mektighet er svovelkis, sinkblende, og blyglans disseminert i lys, rusten muskovittgneis (5-8 % sulfider). Granat-glimmergneis i heng. I skjerp 3 er det sprengt ut < 1 m3 i en lys, rusten, finkornet muskovittgneis med svovelkis- og magnetkis-disseminasjon (5 %, 01). UTM 476570 7351520: 5 cm mektig lag av sinkblenderik svovelkis-mineralisering i kyanitt-biotittgneis. Ikke skjerpet. Turam-målingene viser at lederen gjennom hovedforekomsten og skjerp 1 er sammenhengende over ca. 1600m strøklengde. Det er boret to grunne Pack-sack-hull på utgående mellom skjerpene. Resultat ukjent. To 200-meters hull , som ble boret i nærheten av hovedforekomsten for å undersøke lederen på dypere nivå, traff bare på svak magnetkis- og svovelkis-disseminasjon. Pga. høye Au- og Ag-gehalter fra skjerp 1, ble det tatt nye prøver i 1992. Prøve 10 og 11 er slissprøver over 1,10 m mektighet av mineraliseringen i skjerp 1, mens prøve 09 er plukkprøve fra tippen til skjerp 1. En prøve ble også tatt ved UTM 476120 7351000: Knakkprøver fra den ca. 2m mektige sulfid-disseminerte muskovittgneisen er samlet i prøve 12.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bjerkgård, Terje ; Marker, Mogens ; Slagstad, Trond ; Solli, Arne , 2008
Mofjell-prosjektet. Statusrapport 2008
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.088;25 s. sider
Abstrakt:
Rapporten gir en status for Mofjellprosjektet, et 4-årig samarbeidsprosjekt mellom GEXCO Norge AS og NGU. Prosjektområdet er øst og sør for Mo i Rana, et område som kan inneholde økonomiske sulfidforekomster med Cu, Zn, Pb, Ag og Au. Målet er å få fram dette potensialet gjennom å kartlegge berggrunnen, de kjente og delvis drevne sulfidforekomstene og andre mineraliseringer i området. Berggrunnskartleggingen i 2008 har fokusert på den østlige delen av området, som omfatter fortsettelsen av Plurdalgruppen sørover og relasjonen til bergartsgrupper i øst. Dette innbefatter den viktige tidlig Kaledonske skyvestrukturen som kalles Langfjellsonen, som kan representere et malmgeologisk provinsielt skille, med jernmalmene i nord og sulfidforekomstene i sør. Under feltarbeidet ble det systematisk innsamlet 95 bergartsprøver til geokjemi, geokronologi og petrologi for å undersøke bergartenes dannelse som bakgrunn for relasjonen til malmgenese. Malmgeologiarbeidet har i 2008 fokusert på å skaffe oversikt over sulfidforekomster i Mofjellgruppen og en rekke nøkkelforekomster i de forskjellige mineraliserte sonene er kartlagt og prøvetatt. I tillegg har GEXCO innsamlet mange prøver, dels i form av håndstykkeprøver og dels i form av boring med packsack utstyr. Sammen med resultater fra GEXCOs diamantboringer viser arbeidet så langt at en rekke forekomster og soner i området kan være av økonomisk interesse og bør følges opp videre. De mest interessante områdene og forekomstene i Mofjellgruppen som peker seg ut så langt i tillegg til forekomstene i Mofjellet og Sølvberget er Hellerfjellet, Hesjelia-Hammertjønna, Heramb-Bertelberget og Småvatnan. Mer arbeid med dataene, blant annet sammenholdt med data fra tidligere prospekteringsaktivitet i området, er nødvendig for å komme nærmere inn på potensialet i både de ovenfor nevnte forekomstene og andre i området.

Bjerkgård, Terje; Marker, Mogens; Slagstad, Trond; Solli, Arne , 2013
The Mofjell project: summary and conclusions
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2013.048;87 sider
Abstrakt:
The Mofjell project commenced in 2008 as a cooperation between GEXCO Norge AS, the county administration of Nordland and NGU. As GEXCO faced financial difficulties the external funding ended in 2009. The project area included Mofjellet and the eastern part of Plurdalen, an area with a large potential for economic sulfide deposits with Zn, Cu, Pb, Ag and Au. NGU has focused on establishing the geological setting of the Mofjell Group and its relation to ore formation. Another very important goal has been to assess the potential for economic ore deposits in the area, including enrichment of precious metals. On the basis of lithological observations and geochemistry, the Mofjell Group consists of a largely bimodal volcanic-sedimentary assemblage formed in an island-arc to back-arc setting. The data also show that the proportion of felsic volcanic rocks is much higher than previously described. A bimodal volcanic suite mixed with sediments is a geological environment which is regarded as favorable for both rich and large sulfide deposits.

Singsaas, Per , 1980
Turammålinger Raudvatnet,Rana
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1760;10 sider
Abstrakt:
Turam-oppdraget gikk ut på å måle et område av ca. 2 km lengde, og den primære oppgaven var å klarlegge spørsmål vedrørende eventuelle dypereliggende ledere. Det er skjerpet flere steder i feltet. I det viktigste skjerpet sees svovel- kis og magnetkis med kobberkis, sinkblende og blyglans, ca. 2 meter kompaktkis og 1.5 meter impregnasjon. Ved målingene ble det påvist flere ledende soner av betydlig feltutstrekning. Sonene har varierende ledningsevne og ligger i noe forskjellige dyp. Det vil være aktuelt å utføre sonderende diamantboringer på et par soner.

Søvegjarto, U.; Marker, M.; Gjelle, S. , 1989
Storforshei. Berggrunnskart; Storforshei; 20274; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Marker, M. 1980: Geologien i et område umiddelbart vest for Raudvatnet. Upubl.- rapp.


Endresen, B.A. 1972: Sulfidlokaliteter i Rana - kort oversikt med forsøk på kvalitativ kartlegging. Upubl. rapp.


Kruse, A. 1981: Diamantboring Raudvatn, Rana, Nordland 1980. Intern rapport nr. 8104, Bergverksselskapet Nord-Norge A/S.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
KV-01 Fastfjell
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Kommentar: Kvarts-sericittskifer med pyritt impregnasjon, underordent sinkblende og aksessorisk kobberkis og blyglans
Antall registrerte elementanalyser = 1
KV-02 Fastfjell
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Kommentar: Semimassiv pyritt med underordnet sinkblende
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0772.05 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Lys muskovittskifer med py-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0772.06 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Muskovittskifer med py-po-sl-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0772.07 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Glimmerskifer med cpy-py-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0772.08 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Massiv py-sl-po-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Mo i Rana (1927-1) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 460980 m. Nord: 7351434 m.
Lengdegrad: 14.1307170 Breddegrad: 66.2803910
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Cu Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 09.02.2017)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver: ,1 tusen tonn
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon: ,04 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Ag 11 ppm 22.03.2024
Cu .2 % 26.03.1992
Kis 20 % 26.03.1992
Pb 0.3 % 26.03.1992
Zn 3 % 26.03.1992

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1959 - 1959 Kjerneboring
1976 - 1977 Geologi
1977 - 1977 Geofysikk
1984 - 1984 Kjerneboring
2007 - 2007 Geofysikk Selskap/Institusjon:GEXCO Norge AS
TEM (by Skytem)
2008 - 2008 Kjerneboring Selskap/Institusjon:GEXCO Norge as
One drillhole between the Hesjelia and Hammertjønna deposits, which confirmed the connection between the two outcropping mineralizations.
2008 - 2009 Geologi Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Vulkeks Form: Linjal
Hovedtekstur: Durchbewegt Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 95 / 10 Retning: 95
Feltstupning: 5
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Uppermost Allochthon
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjell Group Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Plagioklas Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Epidot Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Blyglans Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Kobberkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Muskovittgneis Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Granatglimmergneis Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :95 / 10 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Foldeakse Strøk/Fall :95 / 5 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :95 / 10 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Mineraliseringen er knyttet til en foldeombøyning. Tre skjerp ligger i muskovittgneis som ligger som en synform i grå gneis (granatglimmergneis). Mineraliseringen klassifiseres av Saager (1966) sammen med Sølvberg Grube og Tretthammern som Tretthammern-type, som er magnetkisførende Zn-Cu-erts. Den semi-massive malmen (prøve 01, 02, 03 og 05) er påvist i borhull over en mektighet på opptil 4.90 m (2.23 % Zn, 0.16 % Cu, spor av Pb). Gjennomsnittsgehalt i borhullene er: 2.9-3.4 % Zn og 0.19-0.25 % Cu ved en mektighet på 2.95 m. Malm-mineralene er anriket i bånd i denne sonen. 10 hull ble boret i 1959 og 3 i 1984. Vanligste sulfid er magnetkis, med svovelkis-porfyroblaster opptil 1 cm store, sinkblende, små mengder kobberkis og spor av blyglans. Blyglans er vanlig opptredende i opptil 10 cm mektige, boudinerte pegmatittbånd i malmsonen. Liggbergart er skifrig muskovittgneis med svovelkis- og sinkblende-disseminasjon (04). I hengen er det uregelmessig overgang til kvartsrik skifer med noe magnetkis og så granatglimmerskifer. Hovedskjerpet: Det støste skjerpet er ca. 15 m langt, 2 m bredt og 1 m høyt. Malmsonen (01, 02 og 03) er ca. 50 cm mektig, med muskovittgneis med svovelkis og sinkblende (04) som sideberg. 40 m mot SV: Skjerp 1 med 5 m3 tipp. Samme type mineralisering i samme bergart. Skjerp 2: 10 m lang røsk og et lite skjerp (20 m3 tipp, 05 og 06). Linjalens stupning avtar østover for deretter å stige og komme i dagen igjen ved Hesjeli øst, hvor det også ble boret i 1984. Forekomsten er således avgrenset.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bjerkgård, Terje ; Marker, Mogens ; Slagstad, Trond ; Solli, Arne , 2008
Mofjell-prosjektet. Statusrapport 2008
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.088;25 s. sider
Abstrakt:
Rapporten gir en status for Mofjellprosjektet, et 4-årig samarbeidsprosjekt mellom GEXCO Norge AS og NGU. Prosjektområdet er øst og sør for Mo i Rana, et område som kan inneholde økonomiske sulfidforekomster med Cu, Zn, Pb, Ag og Au. Målet er å få fram dette potensialet gjennom å kartlegge berggrunnen, de kjente og delvis drevne sulfidforekomstene og andre mineraliseringer i området. Berggrunnskartleggingen i 2008 har fokusert på den østlige delen av området, som omfatter fortsettelsen av Plurdalgruppen sørover og relasjonen til bergartsgrupper i øst. Dette innbefatter den viktige tidlig Kaledonske skyvestrukturen som kalles Langfjellsonen, som kan representere et malmgeologisk provinsielt skille, med jernmalmene i nord og sulfidforekomstene i sør. Under feltarbeidet ble det systematisk innsamlet 95 bergartsprøver til geokjemi, geokronologi og petrologi for å undersøke bergartenes dannelse som bakgrunn for relasjonen til malmgenese. Malmgeologiarbeidet har i 2008 fokusert på å skaffe oversikt over sulfidforekomster i Mofjellgruppen og en rekke nøkkelforekomster i de forskjellige mineraliserte sonene er kartlagt og prøvetatt. I tillegg har GEXCO innsamlet mange prøver, dels i form av håndstykkeprøver og dels i form av boring med packsack utstyr. Sammen med resultater fra GEXCOs diamantboringer viser arbeidet så langt at en rekke forekomster og soner i området kan være av økonomisk interesse og bør følges opp videre. De mest interessante områdene og forekomstene i Mofjellgruppen som peker seg ut så langt i tillegg til forekomstene i Mofjellet og Sølvberget er Hellerfjellet, Hesjelia-Hammertjønna, Heramb-Bertelberget og Småvatnan. Mer arbeid med dataene, blant annet sammenholdt med data fra tidligere prospekteringsaktivitet i området, er nødvendig for å komme nærmere inn på potensialet i både de ovenfor nevnte forekomstene og andre i området.

Bjerkgård, Terje ; Slagstad, Trond ; Solli, Arne ; Marker, Mogens , 2009
Mofjell-prosjektet: Statusrapport pr. juni 2009
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2009.038;31 s. sider
Abstrakt:
I alt ble 95 bergartsprøver innsamlet under feltarbeidet i 2008; av disse 81 prøver for geokjemi og 26 prøver for mineralseparasjon og aldersbestesmmelse (de fleste av disse også for geokjemi). Geokjemi av både amfibolitter og felsiske metavulkanitter i Mofjellgruppen viser øybuesignatur. Resultatene er således i stor grad i overensstemmelse med det som tidligere er publisert. En god del av de grå gneisene ser ut til å representere felsiske metavulkanitter, noe som betyr at det er et større innslag av vulkanske bergarter i området enn tidligere antatt. Dette kan også være en av grunnene til at området er anomalt når det gjelder gull-innhold. Det blir viktig å identifisere de tykkere enhetene med grå gneis. Dersom disse er vulkanske, kan de ha vært viktige som både varme- og metallkilde for dannelse av sulfidforekomstene.

Bjerkgård, Terje; Marker, Mogens; Slagstad, Trond; Solli, Arne , 2013
The Mofjell project: summary and conclusions
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2013.048;87 sider
Abstrakt:
The Mofjell project commenced in 2008 as a cooperation between GEXCO Norge AS, the county administration of Nordland and NGU. As GEXCO faced financial difficulties the external funding ended in 2009. The project area included Mofjellet and the eastern part of Plurdalen, an area with a large potential for economic sulfide deposits with Zn, Cu, Pb, Ag and Au. NGU has focused on establishing the geological setting of the Mofjell Group and its relation to ore formation. Another very important goal has been to assess the potential for economic ore deposits in the area, including enrichment of precious metals. On the basis of lithological observations and geochemistry, the Mofjell Group consists of a largely bimodal volcanic-sedimentary assemblage formed in an island-arc to back-arc setting. The data also show that the proportion of felsic volcanic rocks is much higher than previously described. A bimodal volcanic suite mixed with sediments is a geological environment which is regarded as favorable for both rich and large sulfide deposits.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Sager, R. 1866: Erzgeologische Untersuchungen an Kaledonischen Blei, Zink und Kupfer fürenden Kieslagerstätten im Nord-Rana Distrikt, Nord-Norwegen. Doktoravhandling ETH, Zürich.


Kruse, A. 1980: Undersøkelse av Hesjelia. Internrapport nr. 8003. Bergverkselskapet Nord-Norge A/S.


Kruse, A. 1984: Hesjeli. Interimrapport. Status pr.10.09.1984. Intern rapp. nr. 8405, Prospektering A/S.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
HES-01-09 Fastfjell
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Kommentar: Biotitt-kvartsgneiss med rik sinkblende impregnasjon
Antall registrerte elementanalyser = 1
HES-03 Fastfjell
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Kommentar: Massiv pyritt-sinkblende med underordnet kobberkis
Antall registrerte elementanalyser = 1
HES-04 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård
Kommentar: Semimassiv cpy-sl-py i kvarts-sericitt
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0773.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Massiv sl-py-cpy-po-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0773.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Massiv py-po-sl-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0773.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Massiv py-po-sl-malm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Mo i Rana (1927-1) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 462502 m. Nord: 7350147 m.
Lengdegrad: 14.1650010 Breddegrad: 66.2690300
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Pb Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Sedeks Form: Linse
Hovedtekstur: Årenettverk Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 145 / 17 Retning: 270
Feltstupning: 15
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Øverste allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Hauknestindgruppen Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kvarts Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Tremolitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Blyglans Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Kalkspatmarmor Sedimentær
Opprinnelig bergart :Kalkstein
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Glimmerskifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :145 / 17 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Foldeakse Strøk/Fall :270 / 15 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Mineraliseringen er blottet i veiskjæring, er av samme type som på Hauknestind og opptrer i de samme bergarter i synklinalkjernen. Synformen stuper ned mot øst ved Hauknestind og kommer opp igjen nord for Andfiskvatn. Ved UTM 462570 7350350 er det en 3 m mektig kalkspatmarmor med kalkholdig glimmerskifer i heng og ligg. Over ca. 0.5 m mektighet mot hengkontakten til glimmerskiferen er marmoren mineralisert med sinkblende, blyglans, kobberkis og svovelkis (prøve 01 og 02). Det er uregelmessige, massive, smale bånd, årer og linser med sulfider. Langs hengkontakten til glimmerskiferen er det en ca. 5 cm sone av kalkspat-tremolitt-glimmerskifer med litt svovelkis-disseminasjon (03). Den kalkholdige glimmerskiferen i hengen er rusten og inneholder litt svovelkis (04). Ved UTM 462730 7350410 er glimmerskiferen i marmorens ligg impregnert med litt kobberkis og svovelkis (05). Foliasjonen er her 205/10.

Litteraturfortegnelser:
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Spross, E. 1956: Bericht über die Untersuchungsarbeiten im Sommer 1956. Upubl. rapp.


Kruse, A. 1964: Oversikt over malmfelt og malmletingsarbeider i Ranen. Rapport Bergverksselskapet Nord-Norge.


Sager, R. 1866: Erzgeologische Untersuchungen an Kaledonischen Blei, Zink und Kupfer fürenden Kieslagerstätten im Nord-Rana Distrikt, Nord-Norwegen. Doktoravhandling ETH, Zürich.


Schulze, D. 1975: Sulfiderzungen am Hauknestind. Clausthaler Geologische Abhandlungen 21.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0774.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Kalkspatmarmor med sl, ga, cpy og py.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0774.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Kalkspatmarmor med sl, ga, cpy og py.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0774.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Kalk-tremolitt-glimmerskifer med litt svovelkis.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0774.04 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Kalkglimmerskifer med litt svovelkis (fra heng).
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Mo i Rana (1927-1) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 463397 m. Nord: 7354087 m.
Lengdegrad: 14.1837850 Breddegrad: 66.3044800
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Pb Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
- 1927 Røsking
1933 - 1933 Geofysikk
1960 - 1960 Geofysikk
1968 - 1969 Geologi
1969 - 1969 Kjerneboring
1974 - 1974 Geologi

Mineralisering
Genese: Sedeks Form: Linjal
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Serisittisering
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Øverste allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjellgruppen Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kalifeltspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Plagioklas Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Muskovitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Blyglans Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Ukjent Grå gneis Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent K-omvandlete bgt.er Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Hornblendegneiser Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ukjent Minerallineasjon Strøk/Fall :84 / 2 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Ukjent Foldeakse Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
GENERELT (Kruse 1964, 1991) Over ca. 1 km avstand er det gjort betydelige skjerpearbeider (minst 20 skjerp/røsker), spesielt over de østligste 550 m. Svabo-sonen ble mutet i 1927/29 og antagelig like før skjerpet. Skjerpene er svært forfalne. Det største skjerpet synes å ha vært skjerp e (med bolt N5) med en ca. 7 m lang røsk som ved befaringen i 1991 var helt gjengrodd med unntak av en grågneis-blotning i nord og en granat-hornblende-biotittgneis-blotning i syd (N85 graderØ, 50 graderN). At så mye skjerpearbeid er blitt foretatt her, skyldes at en i sin tid trodde at sonen var utgåendet av Mofjellet Grubers linse I i øst. I virkeligheten er det et annet geologisk nivå (M. Marker 1974 og senere). I to større skjerp (skjæringer på tvers av strøket) kunne det i 1964 konstateres svake og spredte malm-mineraliseringer tilhørende to typer: 1) Svovelkisrike bånd med noe sinkblende + blyglans; 2) Striper og uregelmessige striper og partier med magnetkis + sinkblende + blyglans + litt kobberkis. Denne siste typen synes å være fremtredende. Geofysisk kan Svabo-sonen forfølges over minst 2 km strøklengde hvor de magnetiske anomalier var betydelige (Beetz 1933). NGUs elektromagnetiske målinger fra 1960 ga kun meget svake indikasjoner over ca. 0.5 km. Det siste tyder på en sparsom mineralisering, og dette stemmer med feltobservasjonene. Borhullene 69-21 t.o.m. 69-26 ble boret slik mot hverandre at de var nødt til å fange inn en eventuell malm-mineralisering med utstrekning 10-20 m etter fallet. I vest i sonen (borhullene 69-21 t.o.m. 69-23) ble - unntatt de for området så svake svovelkis-impregnasjoner (delvis magnetkis) - ingen malm-mineralisering påtruffet. Like nord for sonen derimot forekom det i borhull 69-23 0.20 m grafittskifer (reell mektighet). Heller ikke i midten av sonen (bh 69-24) ble malm-mineralisering påtruffet. I øst i sonen (bh 69-25) ble noen smale malmmineraliseringer påtruffet: Opptil 10 cm tykke magnetkis + svovelkis-striper (reell mektighet, noen cm-tykke magnetkis-striper, en 1 cm tykk stripe med magnetkis + litt kobberkis + litt sinkblende + litt blyglans, og en tynn stripe med uregelmessige malmklyser som følger lagdelingen og som inneholder magnetkis + endel sinkblende + noe svovelkis. Alle mineraliseringer ligger i glimmergneis. Til slutt kan det nevnes at Kruses befaringer i 1969 viste at mineraliseringene i Svabo-sonen strekker seg østover til minst ca. 44.150 Y, 925.765 X, 110 m.o.h., med massiv svovelkis + litt sinkblende i tynne, uregelmessige linser og lag i en "Durchbewegt" sone i glimmergneis, like nord for en amfibolitt med v-ø-lig strøk og ca. loddrett fall. En bolt ble funnet, og iflg. gamle beskrivelser skal dette være bolt N7. Skjerpebeskrivelse med utgangspunkt i kraftlinjemasten på 140 m.o.h. SSV for jernverkstunnelens utgang på Svabo (Øko-koord, 43.300Y, 925.710X). (Kruse 1964): Skjerp a: Retning N125graderE fra masten på 10 m avstand: Kort skjæring i grå gneis. Lengst nord: Glimmergneis + noe magnetkis + litt svovelkis som svake impregnasjoner og små klyser. Avsondring (sprekker eller antatt skifrighet ca. N90E,40N. Lagdeling i fall: 50graderS. (Detaljfold over større utstrekning?). Skjerp b: Ca. 18 m Ø for a: Gammel, helt igjengrodd røsk. Skjerp c: Ca. 20 m Ø for b: Gjengrodd røsk, som nederst (i nord) er en liten skjæring. Glimmergneis +- granat med vekslende forhold muskovitt og biotitt, og med noen bånd granat-amfibolitt. Lagdeling N85Ø, 75S.Sprekkesystem eller skifrighet ca. N90Ø, 40N, tydeligere enn lagdelingen. Litt kisimpregnert (magnetkis + svovelkis). Skjerp d: Ca. 20 m Ø for c: gjengrodd røsk. Skjerp e (=N5): Ca. 15 m Ø for d: Gjengrodd røsk med bolt N5 (antagelig Langmyren skjerp). Bratt fall. Målt N90Ø, 60N og 70S. Magnetkis- og svovelkisimpregnasjoner i glimmergneis. Skjerp f: Ca. 18 m lenger Ø for e: gjengrodd røsk. Skjerp g: Ca. 25 m Ø for f: gjengrodd røsk. Skjerp h: Ca. 20 m Ø for g: gjengrodd røsk. Ligger rett ovenfor Jernverkets vanntunnel, ca. 10 m høyere enn denne (ca. 140 m.o.h.). Skjerp i: Ca. 20 m Ø for h: gjengrodd røsk. Det som er synlig er granat-glimmergneis + glimmergneis med magnetkisimpregnasjoner i glimmergneisen. Lagdelingen ca. vertikal. Skjerp j: Ca. 200 m Ø for i på ca. 110-115 m.o.h., like vest for en større bekk (ikke på kartet): Kort skjæring. Åpne speilende småfolder rundt vertikalen i glimmergneis, N90E, gjennomsnittlig 75S. Lineasjon 87/2Ø. Malmstriper magnetkis + sinkblende + kobberkis + svovelkis i avtagende rekkefølge. Vest for ovennevnte kraftlinjemast finnes også endel gjengrodde røsker, med bl.a. gamle mutingsnavn som Nedre Svahelle (bolt N1, ca. 520 m V for masten på ca 125 m.o.h.), et skjerp med bolt N2, ca. 475 m V for masten, på ca. 140 m.o.h.; Svabo nr. 1 (bolt N3, ca. 320 m V for masten, ca. 10 m V for en større bekk, på ca. 130 m.o.h.); Svabo grube nr. 2 (bolt N4, ca. 110 m V for masten, på ca. 135 m.o.h. I tillegg 3 skjerp V for bolt N4 på resp. ca. 20, 50 og 70 m V for N4, og dessuten 1 skjerp ca. 20 m Ø for N4).
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Mo i Rana (1927-1) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 461589 m. Nord: 7353783 m.
Lengdegrad: 14.1435560 Breddegrad: 66.3015350
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Pb Cu Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1913 Prøvedrift
1930 - 1930 Kjerneboring
1933 - 1933 Geofysikk
1957 - 1957 Kjerneboring
1968 - 1969 Geologi
1969 - 1969 Kjerneboring
1974 - 1979 Geologi

Mineralisering
Genese: Sedeks Form: Linjal
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Serisittisering
Strøk/Fall: Retning: 94
Feltstupning: 5
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Øverste allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjellgruppen Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kalifeltspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Plagioklas Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Muskovitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Blyglans Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Ukjent Grå gneis ±granat Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Distengneis Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Hornblendegneis Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ukjent Minerallineasjon Strøk/Fall :94 / 5 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Stendalsbækgruben (UTM 461650 7353900, ØK-Koord. 41570Y 925270X) ligger på ca. 125 m.o.h., ca. 80 m rett syd for Mofjellet Grubers vestre stoll. Stendalsbækgruben var utilgjengelig p.g.a. høy vannstand, og ligger i selve Stendalsbekken i Mofjellets bratte nordskråning. Gruvestollen med rester av skinner er anslagsvis ca. 7 m lang og uten sideganger. Ca. 250 m lenger øst (ØK-Koord. 41820Y, 925330X) ligger på ca. 140 m.o.h. en kort skjæring som fortsetter med en lang stoll, den s.k. Finsætegruven. Den ligger rett syd for Mofjellet gruvers nye øst-stoll ved bekken som går langs sistnevnte stoll. Liggen av Finsætegruven består av svovelkisimpregnerte glimmergneiser (+-granat), så følger karbonatførende glimmergneiser med 0.5 m semimassiv malm + raskt avtagende malmimpregnasjoner i hengen. Til slutt i hengen hornblende-glimmergneiser (+-granat) med svake svovelkisimpregnasjoner, N100Ø, 40N. Malmen består av sinkblende + svovelkis + endel blyglans. Østenfor Finsætegruven ligger 4 skjerp. Det f|rste, nr.1, ligger ca. 50 m ca. 50 m rett østenfor "gruben", og er en kort skjæring i glimmergneis (+-granat) med spor av karbonat og litt svovelkis øverst. N100°Ø,25N. Skjerpet ligger antagelig litt for langt syd for å nå malmen. Skjerp nr.2 ligger ca. 20 m øst for nr.1 i retning N80Ø, og ligger antagelig også for langt syd for å nå malmen. Skjerpet er en fullstendig overgrodd liten dagskjæring; på den lille halden ligger svovelkisimpregnerte glimmergneiser (+-granat). Skjerp nr.3 ligger ca. 30 m i retning N85Ø fra nr.2 på ca. 140 m.o.h. Den lille skjæringen er nokså overgrodd, men malm i fast fjell er synlig (1969): Semimassiv sinkblende + svovelkis + endel blyglans i karbonatf|rende glimmergneis. Ca. N90Ø, 30N. Skjerp nr. 4 ligger ca. 40 m i retning N80Ø fra nr. 3, med skjerpets sydvegg på ca. 145 m.o.h. (ØK-Koord 41960Y,925355X). Nr. 4 er en 20 m lang skjæring/dagstrosse med retning N170Ø, hvorav den nordlige nederste delen ligger ca. 4 m lavere enn den sydlige øverste delen (terrenget skråner ca. 25N). Den opptil 0.4 m massive malmen i begge deler henger ikke sammen, men representerer sannsynligvis samme lag i en antatt liggende fold med foldelukking i nord. Den nordlige malmen ligger da på foldens nederste sjenkel (N87Ø, 20S), den sørlige delen på foldens øverste sjenkel (25N). Malmen viser noen detaljfolder og remobiliseringer. Den massive malmen består av svovelkis, sinkblende og en god del blyglans. Foldens kjerne består av svakt svovelkisimpregnerte glimmergneiser (+-granat). Utenfor den antatte malmfolden i nord ligger hornblende-glimmergneis med svake svovelkisimpregnasjoner. Vestenfor Finsætegruven ligger 3 skjerp. Det første, skjerp a, ligger ca. 15 m rett vest for "gruven", og er en overgrodd, kort dagskjæring. Skjerp b ligger ca. 25 m rett vest for a, og er en ca. 10 m lang overgrodd dagskjæring. Løsblokker består av svovelkisimpregnert granat-biotittgneis. Skjerp c ligger ca. 25 m rett vest for b på ca. 130 m.o.h. Dagskjæringen er overgrodd, ca. 15 m lang, og ligger så langt en kan se i svovelkisimpregnert granat-biotittgneis, N100Ø, 20 N. GENERELT Finsæteskjerpene ligger p} 120-150 m.o.h., ca. 80 m syd for utgåendet av Mofjellet grubers linse I. Siden de ligger ovenfor linse I, har de fått betegnelsen linse 0. Uavhengige kartlegginger i området like østenfor Munster stoll (utgående av linse I på ca. 95 m.o.h.) og Callon-stoll viste (i bekken like øst for Callon-stollen) malm på ca. 95 m.o.h. (=utgående av linse I med ca. 35 grader sydlig fall), på ca. 105 m.o.h. (N95Ø, 80N) og på ca. 125 m.o.h. (småfoldet, med direkte den i liggen hornblende-glimmergneis som i hengen av linse I). Malmen er (semi-)massiv, noe båndet, bestående av sinkblende (ofte lys), svovelkis og endel blyglans, og ligger i en karbonat-kvarts-glimmergneis (Kruse 1969). Dette er i overensstemmelse med kartleggingen i samme området av Spross (1956) som over utgående av linse I viste massiv malm på ca. 102 m.o.h. (sydlig fall), ca. 117 m.o.h. (småfoldet steiltstående), og ca. 125 m.o.h. (noe småfoldet, moderat nordlig fall). Siden utgåendet av Finsæteskjerpene her er på 130 - 140 m.o.h. (ikke blottet), anses det for bevist at nevnte sonen (linse 0) og linse I er en og samme malmhorisont som ligger på hver sin sjelkel av en liggende fold som lukker seg mot nord. I det kartlagte området er bare rester av den småfoldete foldeombøyningen spart av erosjonen. Men lenger mot øst forventes hele ombøyningen å være spart. Detaljgeologisk regional kartlegging i M=1:5000 ved Marker og Mohr (1974) beviser dette fullt ut. Ved rekartlegging i det aktuelle området i 1979 reviderte Marker sitt geologiske kart. Forholdene synes å være vesentlig mer kompliserte, og resultatet ble at linse I og 0 synes å representere 2 forskjellige malmhorisonter. Kruse fastholder like fullt at det dreier seg om en og samme horisont. Linse 0 (Finsæteskjerpene) er smal. Vest for Stendalsbækgruven er den borterodert. Herfra og østover kan den i utgående forfølges over ca. 700 m med ca. 12 skjerp, røsker og korte stoller. Iflg. Spross (1956) fører sonen fra noen cm til opptil 1 m (semi-)massiv malm. Kjerneboring i den aktuelle sonen viste: -Hull 69-F1 (ØK-Koord. 41585Y,925250X): 10 cm svovelkis. -Hull 69-G (ØK-Koord. 41775Y,925290X): Ingen malm, unntatt en skjæring på 0.2 m med meget svake malmimpregnasjoner (under malmsonen?). -Hull 69-H1 (ØK-Koord. 42065Y,925340X): En skjæring på 0.1 m god malm (sinkblende, blyglans,svovelkis) i glimmergneis (virkelig mektighet ca. 0.3 m). Kjerneboring i profil 42214Y (det gamle gruveprofil 800 Ø): Hullene Calyx 3, og hullene 174, 175, 176, alle boret fra 925384X, 142 m.o.h., med følgende skjæringer: - Hull 174, 925.384x, ca.142 m.o.h. i utgåendet av linse 0: Skjæring 1,50 m med 1,60% Pb, 0,21% Cu, 3,67% Zn og 6,32% S. -Hull 174,925380X, ca. 120 m.o.h.: Skjæring 1,50 m med 0,38% Pb, 0,11% Cu, 0,89% Zn og 4,48% S. -Hull 175,925360X, ca.118 m.o.h.: Skjæring 1,40 m med 0,32% PB, 0,14% Cu, 0,84% Zn - 4,28% S. Denne nederste impregnasjonssone under linse 0 er minst 20 m bred. Dessuten: -Hull 175:925374X, ca. 132 m.o.h.: Skjæring 0,60 m: 0,38% Pb, 0,33% Cu, 1,26% Zn og 9,25% S. -Hull Calyx2, boret fra 42234Y,925.320X, 178 m.o.h. (ca.30 m S for Dahls skjerp (det gamle gruveprofil 820Ø), ble boret vertikalt ned til 107 m.o.h. og viste ingen tegn til malmmineralisering. For borhull lenger øst (42574Y) som kan omfatte linse 0 og Dahls skjerp henvises det til Dahls skjerp.
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Mo i Rana (1927-1) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 464452 m. Nord: 7353787 m.
Lengdegrad: 14.2073930 Breddegrad: 66.3019100
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Pb Cu Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
- 1927 Røsking
1933 - 1933 Geofysikk
1968 - 1968 Geologi
1969 - 1969 Kjerneboring
1974 - 1979 Geologi

Mineralisering
Genese: Sedeks Form: Linjal
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Serisittisering
Strøk/Fall: Retning: 272
Feltstupning: 2
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Øverste allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjellgruppen Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Plagioklas Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kalifeltspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Muskovitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Blyglans Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Ukjent Grå gneis (±granat) Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Ukjent Hornblendegneis Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Ukjent Distengneis Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ukjent Minerallineasjon Strøk/Fall :272 / 2 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Ro's skjerp (ØK-Koord ca.44435Y,925450X,195 m.o.h.) ligger mellom Aagesens skjerp nr. I og II og i den samme sydlige sone som disse (Kfr. Aagesens skjerp).Spross (1956) gir følgende beskrivelse: Malmmineraliseringens mektighet 4 m, fall 5-10°N, lineasjon 0°V. En mørk glimmerskifer er jevnt impregnert med svovelkis. I den opptrer opptil 30 cm tykke lag med sterkere svovelkisimpregnasjoner og med ganske mye finfordelt sinkblende og noe blyglans. Hyppig opptredende opptil 50 cm tykke pegmatittiske linser med lengdeakse parallelt med lineasjonen er omgitt av malmanrikninger. Videre opptrer kvartsganger parallelt med skifrigheten. Mørke partier i midten av disse kvartsganger er rike på blyglans. Malmmineralens mektighet skyldes antagelig en lokal oppsvulming av mineraliseringen. En prøve over hele mektigheten (4 m) viste 0.77% Pb, 0.90% Cu, 3.46% Zn og 8.05% S. Kruse observerte i 1968 ca. 2 m svake impregnasjoner med svovelkis, sinkblende + litt blyglans + litt kobberkis i glimmergneis i hengen, fortsettende nedover med ca. 1 m stripet impregnasjonsmalm av forholdsvis bra kvalitet med svovelkis og sinkblende i glimmergneis. N80-110°E, 10-30°N. Boring i nærheten av skjerpet viste følgende skjæringer: Hull nr. 69-44: 2,3 m skjæring (2,0 m reell mektighet), 0.17% Pb, 0.14% Cu, 0,33% Zn og 3,27% S. Hull nr. 69-45: 1,25m skjæring (0,6 m reell mektighet), 0.21% Pb, 0.21% Cu, 0.39% Zn, 4.34% S. Hullene har følgende ØK-Koord.: 69-44: 44360Y,925470X,195 m.o.h., 35°S 69-45: 44355Y,925440X,200 m.o.h., 35°N Malmimpregneringen ligger i en biotittførende muskovittgneis med bånd av lys hornblendegneis og mørk biotittgneis. Særlig er hornblendegneisen impregnert. Det henvises videre til Aagesens skjerp, Træthammerskjerpene og Skistu-skjerpene.
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 465372 m. Nord: 7353812 m.
Lengdegrad: 14.2278970 Breddegrad: 66.3022370
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Pb Cu Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
- 1929 Røsking
1933 - 1933 Geofysikk
1968 - 1969 Geologi
1969 - 1969 Kjerneboring
1974 - 1979 Geologi

Mineralisering
Genese: Sedeks Form: Linjal
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Serisittisering
Strøk/Fall: Retning: 272
Feltstupning: 6
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Øverste allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjellgruppen Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kalifeltspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Muskovitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Plagioklas Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Blyglans Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Ukjent Gr} gneis (+-granat) Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Distengneis Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Hornblendegneis(+-granat) Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ukjent Foldeakse Strøk :100 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Ukjent Minerallineasjon Strøk/Fall :272 / 6 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Hovedskjerpet er merket med en gammel bolt (N14), fortsatt synlig i 1968, og ligger ca. 75 m NØ for Skistua. ØK-Koord. 45360Y, 925500X, 200 m.o.h.I hengen: Lys, granat og hornblendef|rende glimmergneis med svake svovelkisimpregnasjoner. Malmen er en båndet impregnasjonsmalm, tildels semimassiv, bestående av like mye svovelkis og sinkblende + endel blyglans, med en gradvis grense mot hengen. Gangbergarten er en hornblende-glimmergneis hvor biotitt dominerer over muskovitt. Reell mektighet er minst 0,5 m god malm, idet liggen ikke er blottet. N80°Ø, 25°N (Kruse 1968). Ca. 20 m vestenfor ligger et meget lite, gjengrodd skjerp. Ca. 50 m rett østenfor hovedskjerpet (N14) ligger et lite skjerp med synlig bare 0,5 m hornblende-glimmergneis med svake svovelkis-impregnasjoner. Ca. 40 m øst for sistnevnte skjerp, skal det være et enda mindre skjerp, men dette ble ikke funnet ved befarigen i 1991; heller ikke et skjerp ca. 170 m rett øst for det igjen (like øst for en større bekk). Boring i området viste følgende skjæringer: Hull nr. 69-17 (Helling 35°S, ØK-Koord 45400Y,925520X): 0,20 m som også antas å være reell mektighet. Malmimpregnasjoner (sinkblende, svovelkis, noe blyglans) i biotittgneis. I hengen svakt grafittførende glimmergneis. Hull nr. 69-47 (Helling 70°N, ØK-koord.45400Y,925460X): 1,15 m, reell mektighet 1,1 m. Analyser: 0.51% Pb, 0.15% Cu og 2.27% Zn. Hull nr. 69-48 (Helling 70°N, ØK-koord. 45400Y,925430X): Ingen utenom de vanlige svovelkisimpregnasjoner som ble påtruffet. Mye folding. Hull nr. 8001 (Lodd, ØK-koord.45270Y,925474X): 0,9 m. Analyse av den beste malmstripen: 1.01% Pb, 0,21% Cu, 5,73% Zn. P.g.a. sterk småfolding kommer malmstriper og -impregnasjoner igjen langs en skjæring på 9,6 m. Hull nr. 8002 (Helling 83°N, ØK-koord.45270Y,925474X): a) 1,35 m, reell mektighet 1,0 m. Analyser: 0,30 Pb, 0,25% Cu, 1,70% Zn (beste 1/3-del med 3,03 % Zn). b) 3,20 m, reell mektighet 2,3 m? Analyser: 0.31% Pb, 0.14% Cu, 1.80% Zn. GENERELT: Malmmineraliseringen ligger i en muskovitt-biotittgneis, eventuelt med noe hornblende i et inhomogent lag bestående av hovedsakelig grå gneis + distengneis (+-noe hornblende) + hornblendegneis. Alle bergarter kan f|re granat, mens svovelkisimpregnasjoner opptrer hyppig (unntatt i grågneisen). Dette inhomogene, kanskje ca. 25 m tykke bergartslag er det samme som Mofjellet gruvers linse 0+I+II og skjerpene Aagesen, Ro og Træthammer ligger i. Som Træthammerskjærpene ligger også Skistuskjerpene mot nordgrensen av nevnte inhomogene bergartslag. Boring av 7 borhull p} mellom 320 og 416 m lengde i Skistuprofilet 45270Y (mellom 925559X og 925210X) viste i profilets øverste del en småfoldet foldeombøyning av en liggende regional fold med foldelukking i nord. En uavhengig tolkning av profilet ved Kruse (1983) bekreftet i hovedsak Markers detaljgeologiske kartlegging og dybdeprofiler (1974-1979). Skistu-skjerpene representerer m.a.o. utgåendet av Mofjellet gruvers linse 0 (+linse I+II) i en høyere del av den småfoldete liggende foldepakken.
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 465057 m. Nord: 7353797 m.
Lengdegrad: 14.2208790 Breddegrad: 66.3020680
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Pb Cu Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
- 1927 Røsking
1033 - 1033 Geofysikk
1968 - 1969 Geologi
1969 - 1969 Kjerneboring
1974 - 1979 Geologi

Mineralisering
Genese: Sedeks Form: Linjal
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Serisittisering
Strøk/Fall: Retning: 270
Feltstupning: 4
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Øverste allokton
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjellgruppen Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kalifeltspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Muskovitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Plagioklas Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Blyglans Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Ukjent Grå gneis (± granat) Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Distengneis Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt
Ukjent Hornblendegneis Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ukjent Foldeakse Strøk :90 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Ukjent Minerallineasjon Strøk/Fall :270 / 4 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Iflg. mutingsbrevene fra 24.12.1927/04.01.1928 er Træthammer skjerp I et "gammelt skjerp 150 a 200 m vest for Skistuen, ved den første bæk paa vestsiden av samme". Og Træthammer skjerp II er et "gammelt skjerp i østkant av en berghammer og 10 a 15 m vestenfor foregaaende." "Anvisningene fører kis, zink- og blymalm". Dermed er det dokumentert at disse skjerp er de virkelige Træthammer skjerp, og som også ligger på Træthammer grunn (ØKO-koord. for nr.I er: 45045Y,925475X,195 m.o.h.). Nokså nøyaktig 200 m vest for Skistua ligger et lite skjerp (Knapt mer enn en meget liten blotning i svakt svovelkisimpregnert lys gneis. Innimellom dette skjerpet og Træthammer skjerp I går en rustsone med svovelkisimpregnert glimmergneis, N85°Ø, 20°N (Kruse 1968). Det virkelige Træthammer skjerp I er en større NØ-SV-orientert skjæring som ligger ved en meget liten bekk, ca. 240 m V for Skistua. Skjerpet er på gamle kart betegnet med N13. Skjerpet fører meget gode impregnasjoner av svovelkis + sinkblende + blyglans i glimmergneis + hornblende-glimmergneis. Det er usikkert hvordan malmen ligger. I ryggen nedenfor er strøk og fall N85°Ø,15N, men i skjerpet står selve malmen antagelig bratt p.g.a. detaljfolding og/eller diskordans (Kruse 1968). 10 - 15 m fra N13 i retning N265°Ø ligger N12 (2 mindre skjerp) i foten av en rygg i terrenget, og tilsvarer således det virkelige Træthammerskjerp II (bolten ble ikke gjenfunnet). Meget bra impregnasjonsmalm (svovelkis, sinkblende og blyglans) ligger i delvis hornblendeførende glimmergneis (Kruse 1968). Den mest detaljerte beskrivelse gir Spross (1956): Skjærp N12/13, 250 m vest for Skistuen, lineasjon 3°V. Fra nord mot syd: I biotittrike svovelkisimpregnerte glimmerskifre opptrer flere kvartsganger: Gang 1 følger lineasjonen, faller 5°N, er 2 cm tykk med rikelig blyglans i midten av gangen. Gang 2 er 1 cm tykk, foldet, faller ca. 50°S, blir gjennomskåret av gang 1 og parallelle ganger. Gang 3 er en ca. 10 cm tykk pegmatittgang, uregelmessig, steilt sydlig fall, litt svovelkisførende, og skjærer gjennom gangene 1 og 2. Fra pegmatittgangen videre sydover følger en 1 m mektig biotittførende lys gneis med svake svovelkisimpregnasjoner. Deretter en sone med 65°S-lig fall som er biotittrikere og som fører stenglige, opptil 30 cm tykke kvartslinser orientert etter lineasjonen. Denne sonen danner liggen av malmmineraliseringen. Grenseflaten med malmen faller 65°S. Malmen er 90 cm mektig, med en analyse over hele mektigheten på 1.47% Pb, 0.86% Cu, 5.25% Zn. Nokså mye svovelkis. Gangmineraler: Biotitt, noe mindre muskovitt og kvarts. Hengen dannes av en 2 cm tykk, uregelmessig, men steilt S-lig fallende kvartsgang. Over denne ligger svovelkisimpregnert glimmerskifer. Boring i området viste følgende skjæringer: Hull nr. 69-13: Helling 35°S. ØK-koord. 45015X,925490Y. 1,9 m skjæring. Analyser: 2.92% Pb, 0.12% Cu, 8.78% Zn og 5.74% S. P.g.a. folding kommer malmen tilbake lenger nede i hullet. Hull nr. 69-14: Helling 70°S. ØK-koord. 45015X,925490Y. Ingen mineraliseringer påtruffet. Foldet. Hull nr. 69-46: Helling 60°N. ØK-koord. 45035Y,925425X. 4,35 m skjæring, men tynn reell mektighet. Foldet. Analyser: 0.21% Pb, 0.11% Cu, 1.20% Zn og 4.5% S GENERELT Træthammerskjerpene er knyttet til samme bergartslag som linse 0+I+II i Mofjellet gruver, Aagesens og Ros skjerp (kfr. også Aagesens og Ros skjerp). Men mens Aagesens og Ros skjerp ligger på sydsiden av nevnte bergartslag, ligger Træthammerskjerpene og Skistuskjerpene på nordsiden av samme laget (som her i øst kanskje er 25 m mektig). Borkjernene viste her mye folding (Kfr. også Skistuskjerpene) Som overalt ellers opptrer sinkblende og svovelkis i omtrent samme mengdeforhold. Ca. 140 m nord for Træthammerskjerpene ligger et lite skjærp like på østsiden av stien til Skistua (ØK-koord. 45050Y, 925615X, 165 m.o.h., i gammel tid også kalt Aagesens skjerp nr. III). Den ligger i helt andre bergartslag enn Træthammerskjerpene. Fast fjell er ikke synlig, men de oppskutte blokker viser gode impregnasjoner av sinkblende+blyglans+svovelkis+kobberkis+magnetkis i kvartsittisk glimmergneis like syd for en amfibolitt, N85°Ø, 30°N. Boring på sonen viste bare en skjæring i et av ialt fem hull boret på denne nordlige sonen: 1.45 m med 0.13% Pb, 0.12% Cu, 0.41% Zn og 4.67% S (Kruse 1968/69).
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 482175 m. Nord: 7349698 m.
Lengdegrad: 14.6031110 Breddegrad: 66.2667340
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sulfider
Element(er): Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 08.feb.2017 av Terje Bjerkgård)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Ukjent Form:
Hovedtekstur: Årenettverk Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling: Ingen sidestensomvandling
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Uppermost Allochthon
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjell Group Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Grafitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Grafittgneis Sedimentær
Metamorf fase :Amfibolitt
Sidebergart Amfibolitt Ekstrusiv
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :120 / 30 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Sprengt litt (3 m3 tipp) i skrent i kanten av elva. Her sitter mineraliseringen i grafittgneiss i kontakt med amfibolitt. Utgående sees ikke, men over en mektighet på minst 10 cm (dømt etter stuffer fra tippen) opptrer semimassiv-massiv svovelkis-magnetkis-mineralisering (3 prøver). Mineraliseringen domineres av finkornet, massiv svovelkis med breksjetekstur: Gneisfragmenter og årer av gangart og magnetkis (prøve NO0046.1). Magnetkis er anriket i sidebergkontakten (NO0046.3). Hengberget er hornblendegneis.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0046.1 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Opprinnelig prøve nr. NO0042.11. Finkornet massiv py, breksjert med gneisfragmenter og po-gangart-årer.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0046.2 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Opprinnelig prøve nr. NO0042.12. Semimassiv po-py mineralisering.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NO0046.3 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Opprinnelig prøve nr. NO0042.13. Finkornet, massiv py med po anriket langs kontakten til glimmergneis.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Store Akersvandet (2027-3) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 478224 m. Nord: 7344701 m.
Lengdegrad: 14.5160240 Breddegrad: 66.2216650
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Pb
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 20.03.2017)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
2007 - 2007 Geofysikk Selskap/Institusjon:GEXCO Norge AS
TEM, Magnetometry
2009 - 2009 Geologi Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser
Mapping, sampling, measurements with portable XRF

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Vulkeks Form: Linse
Hovedtekstur: Foliert Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling: Serisittisering
Strøk/Fall: 21 / 25 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Muskovitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Plagioklas Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Granat Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Kloritt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Blyglans Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Kvarts-feltspat gneis Ekstrusiv
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :17 / 36 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :21 / 25 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Dette er en mineralisering i kvarts-sericittskifer meget godt blottet i bekken som renner ned i Avan. Det er blottlagt en ca. 20 m bred sone med gjennomgående svak impregnasjon av pyritt, sinkblende og blyglans i bekken. Bergartene har et fall på 25-36 grader mot NNØ, noe som gir en sann mektighet på 7-8 m. Målinger med bærbar XRF på tvers av sonen gir et gjennomsnitt på 0.26 % Zn (opptil 0.72 %), 0.01 % Cu (opptil 0.03 %) og 0.40 % Pb (opptil 1.88 %), mens innholdet av Ba er gjennomgående lavt (opptil 0.05 %). To bergartsprøver (Stangfjellet-02 og 03) gir 0.17-0.28 % Zn, 0.01-0.02 % Cu, 0.23-0.27 % Pb og 0.04-0.06 % Ba, i god overensstemmelse med gjennomsnittsverdiene fra XRF. Mot sør skjæres sonen av en mektig trondhjemittisk gang og forsvinner deretter under overdekning. Mot nord kan sonen følges ca. 200 meter før den synes å kile ut. En blotning ca. 250 m mot NV (UTM 478077, 7344905) inneholdt også anomale verdier med basemetaller (0.52 % Zn, 0.03 % Cu og 0.13 % Pb), men denne kunne ikke følges langs strøket.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bjerkgård, Terje ; Slagstad, Trond ; Solli, Arne ; Marker, Mogens , 2009
Mofjell-prosjektet: Statusrapport pr. juni 2009
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2009.038;31 s. sider
Abstrakt:
I alt ble 95 bergartsprøver innsamlet under feltarbeidet i 2008; av disse 81 prøver for geokjemi og 26 prøver for mineralseparasjon og aldersbestesmmelse (de fleste av disse også for geokjemi). Geokjemi av både amfibolitter og felsiske metavulkanitter i Mofjellgruppen viser øybuesignatur. Resultatene er således i stor grad i overensstemmelse med det som tidligere er publisert. En god del av de grå gneisene ser ut til å representere felsiske metavulkanitter, noe som betyr at det er et større innslag av vulkanske bergarter i området enn tidligere antatt. Dette kan også være en av grunnene til at området er anomalt når det gjelder gull-innhold. Det blir viktig å identifisere de tykkere enhetene med grå gneis. Dersom disse er vulkanske, kan de ha vært viktige som både varme- og metallkilde for dannelse av sulfidforekomstene.

Bjerkgård, Terje; Marker, Mogens; Slagstad, Trond; Solli, Arne , 2013
The Mofjell project: summary and conclusions
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2013.048;87 sider
Abstrakt:
The Mofjell project commenced in 2008 as a cooperation between GEXCO Norge AS, the county administration of Nordland and NGU. As GEXCO faced financial difficulties the external funding ended in 2009. The project area included Mofjellet and the eastern part of Plurdalen, an area with a large potential for economic sulfide deposits with Zn, Cu, Pb, Ag and Au. NGU has focused on establishing the geological setting of the Mofjell Group and its relation to ore formation. Another very important goal has been to assess the potential for economic ore deposits in the area, including enrichment of precious metals. On the basis of lithological observations and geochemistry, the Mofjell Group consists of a largely bimodal volcanic-sedimentary assemblage formed in an island-arc to back-arc setting. The data also show that the proportion of felsic volcanic rocks is much higher than previously described. A bimodal volcanic suite mixed with sediments is a geological environment which is regarded as favorable for both rich and large sulfide deposits.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
STANGFJELLET -02 Fastfjell
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Kommentar: Pyritt-sinkblende-blyglans impregnasjon i sericittdominert skifer
Antall registrerte elementanalyser = 1
STANGFJELLET-03 Fastfjell
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Kommentar: Pyritt-sinkblende-blyglans impregnasjon i sericittdominert skifer
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Store Akersvandet (2027-3) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 477942 m. Nord: 7344434 m.
Lengdegrad: 14.5097810 Breddegrad: 66.2192500
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Bly
Element(er): Zn Pb Ag
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 20.03.2017)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
2007 - 2007 Geofysikk Selskap/Institusjon:GEXCO Norge AS
2008 - 2009 Geologi Selskap/Institusjon:NGU
2009 - 2009 Detaljkartlegging Selskap/Institusjon:NGU
2009 - 2009 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Vulkeks Form: Linse
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Uregelmessig
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Celsian Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Blyglans Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Molybdenglans Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Muskovittgneiss Ekstrusiv
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foldeakse Retn./Stupn. :126 / 30 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Forekomsten Stangfjellet Sør ble funnet under kartlegging i 2009. Mineraliseringen ligger innenfor en langstrakt sone av sulfid-impregnerte muskovittgneisser som strekker seg fra Stangfjellet i nord til Hellerfjellet i sør, mer enn 20 km langs strøket. Det har tidligere vært gjort undersøkelser på tre lokaliteter innen denne sonen: Stangfjellet, Rognhaugbekken og Hellerfjellet. Kartleggingen i 2008-2009 resulterte i funn av ytterligere tre mineraliseringer: Avanbekken, Hellerfjelltjønna og Stangfjellet Sør. Stangfjellet Sør er en bariumrik sulfidmineralisering som er blottet over en lengde på 65-70 m og er opptil 3 m tykk i de sentrale delene. Mineraliseringen er båndet på cm til dm skala med vekslende kvarts-rike og bariumrike bånd. Det er også linser og slirer anriket i grafitt, spesielt i de østre delene av forekomsten. Assosiert med de mest bariumrike båndene er det mm-store korn av sinkblende og blyglans, særlig anriket i de vestligste delene av forekomsten. Analyser med bærbar XRF gav opp til 1.68 % Zn, 1.21 % Pb, 0.10 % Cu og 18.3 % Ba. Bariuminnholdet er generelt større enn 1.5 % og gjennomsnitt av 34 analyser var 4.5 %. Innholdet av total mengde basemetaller (Cu+Zn+Pb) er under 0.5 % i de beste delene av forekomsten. Tre bergartsprøver som ble analysert på lab bekrefter innholdet analysert med bærbar XRF og viser i tillegg anrikning i sølv og molybden: (0.005-0.10 % Cu, 0.06-0.30 % Zn, 0.01-0.32 % Pb, 7.4-17.6 % Ba, 4-40 g/t Ag, 45-301 g/t Mo). Barium i forekomsten opptrer i bariumfeltspaten celsian (BaAl2Si2O8), generelt med mindre enn av 10% albitt og/eller ortoklas-komponent i feltspaten. Bortsett fra celsian er kvarts det eneste andre mineralet i matriks, mens sulfidene opptrer i spredte små korn.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bjerkgård, Terje; Marker, Mogens; Slagstad, Trond; Solli, Arne , 2013
The Mofjell project: summary and conclusions
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2013.048;87 sider
Abstrakt:
The Mofjell project commenced in 2008 as a cooperation between GEXCO Norge AS, the county administration of Nordland and NGU. As GEXCO faced financial difficulties the external funding ended in 2009. The project area included Mofjellet and the eastern part of Plurdalen, an area with a large potential for economic sulfide deposits with Zn, Cu, Pb, Ag and Au. NGU has focused on establishing the geological setting of the Mofjell Group and its relation to ore formation. Another very important goal has been to assess the potential for economic ore deposits in the area, including enrichment of precious metals. On the basis of lithological observations and geochemistry, the Mofjell Group consists of a largely bimodal volcanic-sedimentary assemblage formed in an island-arc to back-arc setting. The data also show that the proportion of felsic volcanic rocks is much higher than previously described. A bimodal volcanic suite mixed with sediments is a geological environment which is regarded as favorable for both rich and large sulfide deposits.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
STANGFJELLET-04 Fastfjell
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Kommentar: Båndet kvarts-celsian med spredt sinkblende og blyglans
Antall registrerte elementanalyser = 1
STANGFJELLET-05 Fastfjell
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Kommentar: Båndet kvarts-celsian med spredt sinkblende og blyglans
Antall registrerte elementanalyser = 1
STANGFJELLET-06 Fastfjell
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Kommentar: Grafittførende celsian-kvarts
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Store Akersvandet (2027-3) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 477507 m. Nord: 7343809 m.
Lengdegrad: 14.5002470 Breddegrad: 66.2136040
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Pb
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 20.03.2017)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
2007 - 2007 Geofysikk Selskap/Institusjon:GEXCO Norge AS
TEM magnetometry
2008 - 2009 Geologi Selskap/Institusjon:NGU
2009 - 2009 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Vulkeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Uregelmessig
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling: Serisittisering
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Muskovitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Blyglans Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Muskovittgneis Ekstrusiv
Metamorf fase :Amfibolitt

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Det er en mineralisert sone oppe i en bratt åsside på nordsiden av Hellerfjelltjønna. Mineraliseringen ligger innenfor en langstrakt sone av sulfid-impregnerte muskovittgneisser som strekker seg fra Stangfjellet i nord til Hellerfjellet i sør, mer enn 20 km langs strøket. Det har tidligere vært gjort undersøkelser på tre lokaliteter innen denne sonen: Stangfjellet, Rognhaugbekken og Hellerfjellet. Kartleggingen i 2008-2009 resulterte i funn av ytterligere tre mineraliseringer: Avanbekken, Hellerfjelltjønna og Stangfjellet Sør. Det er rasfarlig oppe i den stupbratte skrenten/åsen og det er derfor vanskelig å se hvor mektig sonen er. Det er rast ut en rekke blokker bestående av kvarts-sericittskifer med svak pyrittimpregnasjon og noe sinkblende og blyglans i den østlige delen. Bærbar XRF viste opptil 1.50 % Zn og 5.68 % Pb. Det ble tatt en prøve til lab-analyse og denne gav 0.28 % Zn og 0.14 % Pb. Lengst i vest kommer en opp til sonen og der er den minst 10 meter mektig. Her ble det imidlertid ikke funnet sink eller bly med bærbar XRF. Sonen har en utstrekning på mer enn 300 meter langs strøket.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bjerkgård, Terje; Marker, Mogens; Slagstad, Trond; Solli, Arne , 2013
The Mofjell project: summary and conclusions
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2013.048;87 sider
Abstrakt:
The Mofjell project commenced in 2008 as a cooperation between GEXCO Norge AS, the county administration of Nordland and NGU. As GEXCO faced financial difficulties the external funding ended in 2009. The project area included Mofjellet and the eastern part of Plurdalen, an area with a large potential for economic sulfide deposits with Zn, Cu, Pb, Ag and Au. NGU has focused on establishing the geological setting of the Mofjell Group and its relation to ore formation. Another very important goal has been to assess the potential for economic ore deposits in the area, including enrichment of precious metals. On the basis of lithological observations and geochemistry, the Mofjell Group consists of a largely bimodal volcanic-sedimentary assemblage formed in an island-arc to back-arc setting. The data also show that the proportion of felsic volcanic rocks is much higher than previously described. A bimodal volcanic suite mixed with sediments is a geological environment which is regarded as favorable for both rich and large sulfide deposits.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
STANGFJELLET-07 Fastfjell
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Kommentar: Kvarts-sericittskifer med spredt pyritt, sinkblende og blyglans
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Borkjerner: Kvernbekktjønna
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Storforshei (2027-4) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 466710 m. Nord: 7351366 m.
Lengdegrad: 14.2583780 Breddegrad: 66.2804360
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Pb
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 20.03.2017)
Historisk: Nei , (Stadfestet 08.feb.2017 av Terje Bjerkgård)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1985 - 1985 Kjerneboring Selskap/Institusjon:BNN AS
6 holes
2007 - 2007 Geofysikk Selskap/Institusjon:GEXCO Norge AS
TEM, magnetometry
2008 - 2009 Geologi Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Vulkeks Form:
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling: Serisittisering
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Uppermost Allochthon
Intrusivt komplex:
Gruppe: Mofjell Group Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Feltspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Blyglans Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Muskovitt-biotitt gneiss
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :202 / 18 Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Skjerpet ligger i samme sone med pyrittførende glimmerskifre som Breisnølien i øst. Skjerpet er en 6 x 3 m grop som er ca. 1 m dyp. Det er også avrøsket mot nord. Mineraliseringen består av en ca. 0.5 m mektig sone med flere 2-5 cm striper med sinkblende, blyglans og pyrrhotitt i klorittførende kvarts-sericittskifer. To prøver av gav et snitt på 0.35 % Cu, 1.50 % Zn, 1.44 % Pb, 18 g/t Ag og 0.3 g/t Au I heng er det en sone med svak pyritt-impregnert kloritt-sericittskifer. Det ble boret seks borhull rundt forekomsten i 1985, men disse fant ingen interessant mineralisering. Beste skjæring var 0.95 m med 0.07 % Cu, 0.15 % Zn og 0.12 % Pb.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bjerkgård, Terje ; Marker, Mogens ; Slagstad, Trond ; Solli, Arne , 2008
Mofjell-prosjektet. Statusrapport 2008
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.088;25 s. sider
Abstrakt:
Rapporten gir en status for Mofjellprosjektet, et 4-årig samarbeidsprosjekt mellom GEXCO Norge AS og NGU. Prosjektområdet er øst og sør for Mo i Rana, et område som kan inneholde økonomiske sulfidforekomster med Cu, Zn, Pb, Ag og Au. Målet er å få fram dette potensialet gjennom å kartlegge berggrunnen, de kjente og delvis drevne sulfidforekomstene og andre mineraliseringer i området. Berggrunnskartleggingen i 2008 har fokusert på den østlige delen av området, som omfatter fortsettelsen av Plurdalgruppen sørover og relasjonen til bergartsgrupper i øst. Dette innbefatter den viktige tidlig Kaledonske skyvestrukturen som kalles Langfjellsonen, som kan representere et malmgeologisk provinsielt skille, med jernmalmene i nord og sulfidforekomstene i sør. Under feltarbeidet ble det systematisk innsamlet 95 bergartsprøver til geokjemi, geokronologi og petrologi for å undersøke bergartenes dannelse som bakgrunn for relasjonen til malmgenese. Malmgeologiarbeidet har i 2008 fokusert på å skaffe oversikt over sulfidforekomster i Mofjellgruppen og en rekke nøkkelforekomster i de forskjellige mineraliserte sonene er kartlagt og prøvetatt. I tillegg har GEXCO innsamlet mange prøver, dels i form av håndstykkeprøver og dels i form av boring med packsack utstyr. Sammen med resultater fra GEXCOs diamantboringer viser arbeidet så langt at en rekke forekomster og soner i området kan være av økonomisk interesse og bør følges opp videre. De mest interessante områdene og forekomstene i Mofjellgruppen som peker seg ut så langt i tillegg til forekomstene i Mofjellet og Sølvberget er Hellerfjellet, Hesjelia-Hammertjønna, Heramb-Bertelberget og Småvatnan. Mer arbeid med dataene, blant annet sammenholdt med data fra tidligere prospekteringsaktivitet i området, er nødvendig for å komme nærmere inn på potensialet i både de ovenfor nevnte forekomstene og andre i området.

Bjerkgård, Terje ; Slagstad, Trond ; Solli, Arne ; Marker, Mogens , 2009
Mofjell-prosjektet: Statusrapport pr. juni 2009
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2009.038;31 s. sider
Abstrakt:
I alt ble 95 bergartsprøver innsamlet under feltarbeidet i 2008; av disse 81 prøver for geokjemi og 26 prøver for mineralseparasjon og aldersbestesmmelse (de fleste av disse også for geokjemi). Geokjemi av både amfibolitter og felsiske metavulkanitter i Mofjellgruppen viser øybuesignatur. Resultatene er således i stor grad i overensstemmelse med det som tidligere er publisert. En god del av de grå gneisene ser ut til å representere felsiske metavulkanitter, noe som betyr at det er et større innslag av vulkanske bergarter i området enn tidligere antatt. Dette kan også være en av grunnene til at området er anomalt når det gjelder gull-innhold. Det blir viktig å identifisere de tykkere enhetene med grå gneis. Dersom disse er vulkanske, kan de ha vært viktige som både varme- og metallkilde for dannelse av sulfidforekomstene.

Bjerkgård, Terje; Marker, Mogens; Slagstad, Trond; Solli, Arne , 2013
The Mofjell project: summary and conclusions
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2013.048;87 sider
Abstrakt:
The Mofjell project commenced in 2008 as a cooperation between GEXCO Norge AS, the county administration of Nordland and NGU. As GEXCO faced financial difficulties the external funding ended in 2009. The project area included Mofjellet and the eastern part of Plurdalen, an area with a large potential for economic sulfide deposits with Zn, Cu, Pb, Ag and Au. NGU has focused on establishing the geological setting of the Mofjell Group and its relation to ore formation. Another very important goal has been to assess the potential for economic ore deposits in the area, including enrichment of precious metals. On the basis of lithological observations and geochemistry, the Mofjell Group consists of a largely bimodal volcanic-sedimentary assemblage formed in an island-arc to back-arc setting. The data also show that the proportion of felsic volcanic rocks is much higher than previously described. A bimodal volcanic suite mixed with sediments is a geological environment which is regarded as favorable for both rich and large sulfide deposits.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
BNN AS: Kjerneboringer. Diverse felt i Rana. Sølvberg, Breifonn, Rødvatn V, Heramb - Bertelberg, Hauknestind - Vatna. 1971-1986. 366 s. BV 3345.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
KVB-01 Fastfjell
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Kommentar: Pyritt-sinkblende impregnasjon med aksessorisk kobberkis og blyglans i kvarts-sericittskifer
Antall registrerte elementanalyser = 1
KVB-02 Tipprøve
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Kommentar: Pyritt-sinkblende impregnasjon med aksessorisk kobberkis og blyglans i kvarts-sericittskifer
Antall registrerte elementanalyser = 1
KVB-03 Fastfjell
Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken
Kommentar: Svak pyritt impregnasjon i laminert kloritt-kvarts-sericittskifer
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:
Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Mo i Rana (1927-1) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 470768 m. Nord: 7348536 m.
Lengdegrad: 14.3494280 Breddegrad: 66.2554590
Kartvisning
Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er):

Faktaarket ble generert 18.04.2024
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse