Faktarka for <b> 1832 - 306 Stormyrbassenget karbonat</b>

					English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	1832 - 306 Stormyrbassenget karbonat
	(Objekt Id: 36416) (Sist oppdatert: 06.11.2017)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Hemnes (1832)

Kart 1:50000:

Korgen (1927-2)

Kart 1:250000:

Mo i Rana

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

444567 m.

Nord:

7322546 m.

Lengdegrad:

13.7776900

Breddegrad:

66.0188070

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype:

Karbonatmineraler

Ressursundertype:

Lokalisering

Fylke: Nordland Kommune: Hemnes (1832)

Kart 1:50000: Korgen (1927-2) Kart 1:250000: Mo i Rana

Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33

Øst: 444527 m. Nord: 7336256 m.

Lengdegrad: 13.7708960 Breddegrad: 66.1417710

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Kalk

Betydning

Råstoffbetydning: Lokal betydning (reg. 10.02.2015)

Mineralisering

Æra: Paleozoikum Periode:

Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag

Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling:

Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Paleozoikum Periode:

Provins: Kaledonidene

Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Undersøkelser av I Lindahl i 1999 konkluderer med følgende: Karbonatene i området er undersøkt for å vurdere kvalitet og mektighet. Det er gått profiler gjennom karbonatenheten i området Røsså - Merradalen og gjort endringer av de geologiske grensene derfra og nordover til Finneidfjorden. Svein Gjelle har gjort en orienterende kartlegging mellom Merradalen og E6 der den går opp mot Korgfjellet. Karbonatene i Merradalen-profilet har stor samlet mektighet. Innenfor enheten er det imidlertid veksling mellom kalk- og dolomitt-marmor. Tykkelsen på de enkelte benkene er såpass stor at de sannsynligvis vil kunne utnyttes dersom de har tilstrekkelig god kvalitet. Generelt synes det imidlertid som om tynne og tykkere lag av forurensninger er hyppigere her enn lengre sør i det undersøkte området.Området har flere dels nyetablerte skogsveier og er lett tilgjengelig. En fordel er at avstanden til sjøen er mindre her enn for forekomstene sør for E6. Dette gjør området mer attraktivt sett fra et logistisk synspunkt. Grunnen i Røsså - Merradalen området er privateid, og det drives skogsdrift i området og aktivt jordbruk nedenfor

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Lindahl, Ingvar ; Sørdal, Torbjørn , 1999

Kartlegging og prøvetaking av kalk- og dolomittmarmor i området Stormyrbassenget, Hemnes kommune, Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.093;24 sider

Abstrakt:

(Forkortet) Det er gjort en undersøkelse i området Stormyrbassenget og nordover til Sørfjorden i Hemnes kommune. Hensikten er å vurdere om karbonatene i dette området har en slik kvalitet at de kan utnyttes økonomisk. Den geologiske kartleggingen har gitt et nytt geologisk kart for det SV hjørnet av kartblad Korgen (1927 II). Hovedhensikten har vært å kartlegge ut karbonat sekvensene som er gitt en mer omfattende beskrivelse enn omgivende glimmerskifre. Regionalmetamorft skarn er funnet i området av samme typen som ved Båsmoen og i Plurdalen i Rana. Enhetene er intens foldet og senere gjennomsatt av granittiske pegmatitter og mafiske ganger lokalt. Karbonatene består av grovkornet kalk-marmor og finkornet hvit dolomitt-marmor som opptrer i veksling innenfor de kartlagte karbonatenhetene. Det er gjort en omfattende og systematisk prøvetaking av karbonatene for å finne ut om deler av feltet har en slik kvalitet at det kan utnyttes økonomisk. 85 prøver er innsamlet for analyse. Hver prøve består av i gjennomsnitt 5 enkeltprøver hvor forvitringshud er fjernet. Prøvene er analysert på NGU. Den hvite grovkornede kalk-marmoren i området har flere steder mindre enn 2% uløst ved syreuttrekk over store arealer og lavt innhold av skadelige elementer. Den hvite dolomitt-marmoren er hvit og ren, men har hyppigere enn kalk-marmoren små kvartsmobilisater som er vanskelig å skille ut ved bryting. Det er anbefalt en undersøkelse av markedet for denne typen kalk-marmor og testing av hvithet og egenskapene for brenningg. Neste skritt dersom markedet for råstoffet finnes, vil være kartlegging for å finne det beste området på Fagervollan for uttak.

Feltprøver

Prøvenr. Prøvetype Diverse

4 Fastfjell

Prøvetaker: I. Lindahl

Kommentar: Dette er prøve innsamlet av Ingvar Lindahl, beksrivelsene er hans, prøven representerer en samleprøve fra et profil på en lengede av 25 meter, med totalt 6 prøver. Beskrivelse: God kalk

Antall registrerte elementanalyser = 1

Antall registrerte oksydanalyser = 1

5 Fastfjell

Prøvetaker: I. Lindahl

Kommentar: Dette er prøve innsamlet av Ingvar Lindahl, beksrivelsene er hans, prøven representerer en samleprøve fra et profil på en lengede av 25 meter, med totalt 4 prøver. Beskrivelse: Kalk, tynne pegmatittårer, noe uren kalk

Antall registrerte elementanalyser = 1

Antall registrerte oksydanalyser = 1

6 Fastfjell

Prøvetaker: I. Lindahl

Kommentar: Dette er prøve innsamlet av Ingvar Lindahl, beksrivelsene er hans, prøven representerer en samleprøve fra et profil på en lengede av 20 meter, med totalt 5 prøver. Beskrivelse: Noe skifrig kalk, noe glimmer

Antall registrerte elementanalyser = 1

Antall registrerte oksydanalyser = 1

7 Fastfjell

Prøvetaker: I. Lindahl

Kommentar: Dette er prøve innsamlet av Ingvar Lindahl, beksrivelsene er hans, prøven representerer en samleprøve fra et profil på en lengede av 25 meter, med totalt 5 prøver. Beskrivelse: Bra kalk

Antall registrerte elementanalyser = 1

Antall registrerte oksydanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering

Fylke: Nordland Kommune: Hemnes (1832)

Kart 1:50000: Korgen (1927-2) Kart 1:250000: Mo i Rana

Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33

Øst: 444866 m. Nord: 7338025 m.

Lengdegrad: 13.7776270 Breddegrad: 66.1576980

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt

Betydning

Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon

Aktivitet: Prospektering Reserver:

Driftsmetode: Historisk produksjon:

Mineralisering

Æra: Paleozoikum Periode:

Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag

Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling:

Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Paleozoikum Periode:

Provins: Kaledonidene

Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Forekomsten ble prøvetatt av Ingvar Lindahl i 2006, per dato er ingen andre opplysniinger lagt inn. Kjemske analyser viser at bergarten er en noe urein dolomitt, med et beregnet dolomittinnhold på ca. 90 og kalkspatinnhold på ca. 2%.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Korneliussen, Are ; Gautneb, Håvard ; Raaness, Agnes , 2008

Karakterisering av karbonatforekomster i Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.041;93 s. sider

Abstrakt:

Karbonatforekomster er bergarter som har høyt innhold av karbonatmineralene kalkspat og dolomitt. Slike bergarter har i mange tilfeller gjennomgått en kompleks geologisk utvikling, noe som har resultert i forekomster med stor spennvidde i karakteristika og egnethet for forskjellige anvendelser. Karbonatbergarter i form av forskjellige varianter av kalkstein, kalkspatmarmor, dolomitt og dolomittmarmor er karakteristiske bergartstyper i visse deler av Norge. Ressursgrunnlaget i Nordland er betydelig og en kan forvente at gruvedrift på karbonatforekomster, særlig kalkstein og kalkspatmarmor, vil få stor betydning også i framtiden. Til sammen er det drift på 22 karbonatforekomster i Norge, hvorav 6 i Nordland. Formålet med rapporten er å belyse nye muligheter som kan stimulere til ny aktivitet og verdiskaping. Arbeidet er utført i form av et sammenliknende kjemisk og mineralogisk studium av karbonatprøver fra ulike deler av fylket. Prøveutvalget omfatter både forekomster som er ansett som viktige i dagens situasjon og forekomster som hittil ikke har vært særlig påaktet. Et felleskrav for bruk av karbonater til industrielle formål er lavt innhold av jern både i bergart og mineraler. Langt flere forekomster enn forventet inneholder kalkspat og/eller dolomitt med lavt jerninnhold. Det betyr at det ved oppredning kan være mulig å produsere kalk av høy kvalitet fra eventuelle "nye" forekomster som tidligere ikke har vært ansett som interessante til industrielle formål. Ut fra de data som foreligger er de mest interessante regionene for kalkspatmarmor i Nordland (1) Ytre Helgeland inkl. Brønnøyområdet hvor Brønnøy Kalk har drift på Akselbergforekomsten og (2) Ofoten/Evenes-regionen som strekker seg inn i Sør-Troms (også kalt Ofoten - Sør-Troms regionen). Disse regionene krever særskilt oppfølging i form av nye undersøkelser for å oppnå bedre oversikt over ressursgrunnlaget.

Feltprøver

Prøvenr. Prøvetype Diverse

IL38 Håndstykke

Prøvetaker: Ingvar Lindahl

Kommentar: kalk

Antall registrerte elementanalyser = 1

Antall registrerte oksydanalyser = 1

IL39 Håndstykke

Prøvetaker: Ingvar Lindahl

Kommentar: kalk

Antall registrerte elementanalyser = 1

Antall registrerte oksydanalyser = 1

IL40 Håndstykke

Prøvetaker: Ingvar Lindahl

Kommentar: kalk

Antall registrerte elementanalyser = 1

Antall registrerte oksydanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering

Fylke: Nordland Kommune: Hemnes (1832)

Kart 1:50000: Korgen (1927-2) Kart 1:250000: Mo i Rana

Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33

Øst: 443599 m. Nord: 7326199 m.

Lengdegrad: 13.7547690 Breddegrad: 66.0514050

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Kalk

Betydning

Råstoffbetydning: Regional betydning (reg. 10.02.2015)

Ressurser og produksjon

Aktivitet: Prospektering Reserver:

Driftsmetode: Historisk produksjon:

Mineralisering

Genese: Form:

Hovedtekstur: Min. fordeling:

Kornstørrelse:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Periode:

Provins:

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Mineralogi

Mineral Mengde

Kalkspat Hovedmineral (>90%)

Kvarts Aksessorisk mineral (<1%)

Muskovitt Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

I. L.: Forekomsten kartlagt av I.L. sommeren 1999 og er rapportert til SSF i NGU rapport 99.093. Forekomsten ligger ca. 4 km sør vest for Korgen i retning Korgfjellet Forekomsten holder ren og god kalk over et meget stort utgående. Det dreier seg om kvadrat kilkometer. Kvaliteten er god og dokumentert med en rekke systematisk innsamlede prøver. Det opptrer også mye dolomitt i området som er hvit og ren, men ofte forurenset med et årenett av hydrotermal kvarts. Denne må undersøkes videre. Det foreligger tilstrekkelig materiale til registrering i databasen. Forekomsten ble undersøkt og prøvetatt på nytt i 2006 av NGU desverre har ikke denne eller tidligere informasjon blitt langt inn i databasen, eller blitt organisert slik at andre kan legge informasjonen inn. Litteratur: NGU rapport 99.093.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Lindahl, Ingvar ; Sørdal, Torbjørn , 1999

Kartlegging og prøvetaking av kalk- og dolomittmarmor i området Stormyrbassenget, Hemnes kommune, Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.093;24 sider

Abstrakt:

(Forkortet) Det er gjort en undersøkelse i området Stormyrbassenget og nordover til Sørfjorden i Hemnes kommune. Hensikten er å vurdere om karbonatene i dette området har en slik kvalitet at de kan utnyttes økonomisk. Den geologiske kartleggingen har gitt et nytt geologisk kart for det SV hjørnet av kartblad Korgen (1927 II). Hovedhensikten har vært å kartlegge ut karbonat sekvensene som er gitt en mer omfattende beskrivelse enn omgivende glimmerskifre. Regionalmetamorft skarn er funnet i området av samme typen som ved Båsmoen og i Plurdalen i Rana. Enhetene er intens foldet og senere gjennomsatt av granittiske pegmatitter og mafiske ganger lokalt. Karbonatene består av grovkornet kalk-marmor og finkornet hvit dolomitt-marmor som opptrer i veksling innenfor de kartlagte karbonatenhetene. Det er gjort en omfattende og systematisk prøvetaking av karbonatene for å finne ut om deler av feltet har en slik kvalitet at det kan utnyttes økonomisk. 85 prøver er innsamlet for analyse. Hver prøve består av i gjennomsnitt 5 enkeltprøver hvor forvitringshud er fjernet. Prøvene er analysert på NGU. Den hvite grovkornede kalk-marmoren i området har flere steder mindre enn 2% uløst ved syreuttrekk over store arealer og lavt innhold av skadelige elementer. Den hvite dolomitt-marmoren er hvit og ren, men har hyppigere enn kalk-marmoren små kvartsmobilisater som er vanskelig å skille ut ved bryting. Det er anbefalt en undersøkelse av markedet for denne typen kalk-marmor og testing av hvithet og egenskapene for brenningg. Neste skritt dersom markedet for råstoffet finnes, vil være kartlegging for å finne det beste området på Fagervollan for uttak.

Korneliussen, Are ; Gautneb, Håvard ; Raaness, Agnes , 2008

Karakterisering av karbonatforekomster i Nordland

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.041;93 s. sider

Abstrakt:

Karbonatforekomster er bergarter som har høyt innhold av karbonatmineralene kalkspat og dolomitt. Slike bergarter har i mange tilfeller gjennomgått en kompleks geologisk utvikling, noe som har resultert i forekomster med stor spennvidde i karakteristika og egnethet for forskjellige anvendelser. Karbonatbergarter i form av forskjellige varianter av kalkstein, kalkspatmarmor, dolomitt og dolomittmarmor er karakteristiske bergartstyper i visse deler av Norge. Ressursgrunnlaget i Nordland er betydelig og en kan forvente at gruvedrift på karbonatforekomster, særlig kalkstein og kalkspatmarmor, vil få stor betydning også i framtiden. Til sammen er det drift på 22 karbonatforekomster i Norge, hvorav 6 i Nordland. Formålet med rapporten er å belyse nye muligheter som kan stimulere til ny aktivitet og verdiskaping. Arbeidet er utført i form av et sammenliknende kjemisk og mineralogisk studium av karbonatprøver fra ulike deler av fylket. Prøveutvalget omfatter både forekomster som er ansett som viktige i dagens situasjon og forekomster som hittil ikke har vært særlig påaktet. Et felleskrav for bruk av karbonater til industrielle formål er lavt innhold av jern både i bergart og mineraler. Langt flere forekomster enn forventet inneholder kalkspat og/eller dolomitt med lavt jerninnhold. Det betyr at det ved oppredning kan være mulig å produsere kalk av høy kvalitet fra eventuelle "nye" forekomster som tidligere ikke har vært ansett som interessante til industrielle formål. Ut fra de data som foreligger er de mest interessante regionene for kalkspatmarmor i Nordland (1) Ytre Helgeland inkl. Brønnøyområdet hvor Brønnøy Kalk har drift på Akselbergforekomsten og (2) Ofoten/Evenes-regionen som strekker seg inn i Sør-Troms (også kalt Ofoten - Sør-Troms regionen). Disse regionene krever særskilt oppfølging i form av nye undersøkelser for å oppnå bedre oversikt over ressursgrunnlaget.

Lokalisering

Fylke: Nordland Kommune: Hemnes (1832)

Kart 1:50000: Røssvatnet (1926-1) Kart 1:250000: Mosjøen

Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33

Øst: 443799 m. Nord: 7312200 m.

Lengdegrad: 13.7652670 Breddegrad: 65.9258680

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Kalk

Betydning

Råstoffbetydning: Lokal betydning (reg. 10.02.2015)

Ressurser og produksjon

Aktivitet: Prospektering Reserver:

Driftsmetode: Historisk produksjon:

Mineralisering

Genese: Form:

Hovedtekstur: Min. fordeling:

Kornstørrelse:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Periode:

Provins:

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Mineralogi

Mineral Mengde

Kalkspat Hovedmineral (>90%)

Muskovitt Hovedmineral (>90%)

Kvarts Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

I.L.: Undersøkt og prøvetatt sommerem 1999. Rapportert av undertegnede i NGU rapp. til SSF. Se NGU rapport 99.093. Kalk-marmoren er grovkornet og svakt grålig. Det er fortsettelsen av kalk-marmoren på Fagervollan og Nils Monsajorda. De to sørligste forekomstene langs denne sonen som bør registreres er Svartdalen og Tosbotnet som ligger lenger sør. Begge er tilgjengelig via skogsbilveier. Topografien er OK for eventuell utnyttelse. På vestsiden av kalk-marmoren opptrer en tykk dolomitt som ofte er forurenset av mobilisert kvarts. Litteratur: NGU rapport 99.093. Konklusjon: Representerer et område med brukbar til god kalk og dolomitt og bør registreres. Forekomsten legges inn i den nasjonale databasen. Forekomsten har god kvalitet kalk, men ligger langt fra sjøen.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Lindahl, Ingvar ; Sørdal, Torbjørn , 1999

Kartlegging og prøvetaking av kalk- og dolomittmarmor i området Stormyrbassenget, Hemnes kommune, Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.093;24 sider

Abstrakt:

(Forkortet) Det er gjort en undersøkelse i området Stormyrbassenget og nordover til Sørfjorden i Hemnes kommune. Hensikten er å vurdere om karbonatene i dette området har en slik kvalitet at de kan utnyttes økonomisk. Den geologiske kartleggingen har gitt et nytt geologisk kart for det SV hjørnet av kartblad Korgen (1927 II). Hovedhensikten har vært å kartlegge ut karbonat sekvensene som er gitt en mer omfattende beskrivelse enn omgivende glimmerskifre. Regionalmetamorft skarn er funnet i området av samme typen som ved Båsmoen og i Plurdalen i Rana. Enhetene er intens foldet og senere gjennomsatt av granittiske pegmatitter og mafiske ganger lokalt. Karbonatene består av grovkornet kalk-marmor og finkornet hvit dolomitt-marmor som opptrer i veksling innenfor de kartlagte karbonatenhetene. Det er gjort en omfattende og systematisk prøvetaking av karbonatene for å finne ut om deler av feltet har en slik kvalitet at det kan utnyttes økonomisk. 85 prøver er innsamlet for analyse. Hver prøve består av i gjennomsnitt 5 enkeltprøver hvor forvitringshud er fjernet. Prøvene er analysert på NGU. Den hvite grovkornede kalk-marmoren i området har flere steder mindre enn 2% uløst ved syreuttrekk over store arealer og lavt innhold av skadelige elementer. Den hvite dolomitt-marmoren er hvit og ren, men har hyppigere enn kalk-marmoren små kvartsmobilisater som er vanskelig å skille ut ved bryting. Det er anbefalt en undersøkelse av markedet for denne typen kalk-marmor og testing av hvithet og egenskapene for brenningg. Neste skritt dersom markedet for råstoffet finnes, vil være kartlegging for å finne det beste området på Fagervollan for uttak.

Feltprøver

Prøvenr. Prøvetype Diverse

66 Fastfjell

Prøvetaker: I. Lindahl

Kommentar: Dette er prøve innsamlet av Ingvar Lindahl, beksrivelsene er hans, prøven representerer en samleprøve fra et profil på en lengede av 50 meter, med totalt 6 prøver. Beskrivelse: Grålig kalk i østvendt li Tosbotnetåsen

Antall registrerte elementanalyser = 1

Antall registrerte oksydanalyser = 1

67 Fastfjell

Prøvetaker: I. Lindahl

Kommentar: Dette er prøve innsamlet av Ingvar Lindahl, beksrivelsene er hans, prøven representerer en samleprøve fra et profil på en lengede av 50 meter, med totalt 7 prøver. Beskrivelse: Grålig kalk i østvendt li Tosbotnetåsen

Antall registrerte elementanalyser = 1

Antall registrerte oksydanalyser = 1

68 Fastfjell

Prøvetaker: I. Lindahl

Kommentar: Dette er prøve innsamlet av Ingvar Lindahl, beksrivelsene er hans, prøven representerer en samleprøve fra et profil på en lengede av 40 meter, med totalt 5 prøver. Beskrivelse: Grålig kalk på østsiden av jordstykke langs vei

Antall registrerte elementanalyser = 1

Antall registrerte oksydanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Æra:	Paleozoikum	Periode:
Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:	Lag
Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Rødingsfjelldekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

	Aktivitet:	Prospektering	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

	Mineral	Mengde
	Kalkspat	Hovedmineral (>90%)
	Kvarts	Aksessorisk mineral (<1%)
	Grafitt	Aksessorisk mineral (<1%)