English version | |||||
MALMDATABASEN | |||||
5025 - 069 Nordgruvefeltet | |||||
(Objekt Id: 36539) (Sist oppdatert: 06.08.2018) |
Tilhører provinsen: Nordgruvefeltet |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Rosse (5025) |
Kart 1:50000: | Røros (1720-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 619118 m. | Nord: | 6953242 m. |
Lengdegrad: | 11.3274430 | Breddegrad: | 62.6903720 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Kis Cu |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 18.02.2015) |
Mineralisering |
Genese: | Form: | |||
Hovedtekstur: | Min. fordeling: |
Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Borkjerner: Fjellsjø gruve |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Rosse (5025) |
Kart 1:50000: | Røros (1720-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 616318 m. | Nord: | 6953227 m. |
Lengdegrad: | 11.2727710 | Breddegrad: | 62.6911370 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
Element(er): | Kis Zn Cu |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | 800 tusen tonn | |
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Cu | 0.83 % | 24.04.1998 | |
Kis | 24.04.1998 | ||
Zn | 2.42 % | 24.04.1998 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1945 - 1945 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk malmleting | |
1945 - 1955 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
1951 - 1951 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting | |
1953 - 1956 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
1975 - 1975 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU, Geofysisk Avdeling | |
1975 - 1975 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
1997 - 1997 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU-mineralressurser |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
Genese: | Vulkeks | Form: | Plate | |
Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Rørosdekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Aursund Group | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kalkspat | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Serisitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Magnetitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Blyglans | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Båndet kloritt-muskovittsk. | Sedimentær Opprinnelig bergart :Tuffitt |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :103 / 16 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Fjellsjøforekomsten ble funnet i 1945 ved Turam-målinger. På grunnlag av diamantboringer i perioden 1945-1953 og nye Turam-målinger i 1951, ble forsøksdrift satt i gang i 1953. Det ble drevet ned en slepsynk til ca. 80 meters dyp (lengde 120 m) med tverrorter for å undersøke forekomsten. Forekomsten er plateformet, med stor utstrekning (min.2000 m i Ø-V retning og bredde 200-450 m). Den ligger fra 30-80 m under dagen og er relativt flattliggende med et slakt fall mot øst. Malmen består av pyritt med mindre mengder sinkblende og kobberkis. Mektigheten viste seg for liten til drift og hengfjellet viste seg også å være av meget dårlig kvalitet. Undersøkelsene ble derfor innstilt i 1956. Ny boring i 1975 viste tilstedeværelse av underliggende malmsone, ca 35 m under hovedsonen, bestående av flere striper med massivmineralisering bestående av pyritt, magnetkis, kobberkis og sinkblende. SP i det ene borhullet som gikk gjennom sonen antyder enten en begrenset utstrekning eller lav ledningsevne på denne mineraliseringen. Adkomst til gruva er en dels gjengrodd 1.5 km lang traktorveg som tar av vestover fra veien langs Orvsjøen mot Mugg-gruva. Det er ingen blotninger av malmsonen, slepsynken er gjenmurt, sjakthus og en av arbeidsbrakkene er revet, mens en annen av brakkene brukes nå som hytte. Siden det ikke har vært ordinær drift, gir imidlertid tipphaugene (ca. 10000 m3) et inntrykk av malmen. Hovedtypen synes å være en diffust båndet, relativt finkornet, pyritt-sinkblendemalm med noe kobberkis og magnetkis. En annen type er en massiv magnetkis-kobberkis-sinkblende-pyrittmalm med karakteristiske, rundede 1-5 cm kvarts-fragmenter og 1-2 cm glimmerskifer- fragmenter. Pyritt opptrer i 1-4 mm porfyroblaster som euhedrale kuber. Denne typen er også karakteristisk i særlig Rødalen og Muggruva. Klorittskifer og kvarts-sericittskifer opptrer assosiert med bånd av massivmalm. Sidebergarter er kvartsrik, psammittisk kloritt-muskovittskifer og båndet (cm-dm skala), tuffittisk (?) muskovitt-klorittskifer med opptil cm-store amfibolnåler i garbentekstur. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Sakshaug, G.F.; Brækken, H. , 1945 |
Elektromagnetisk kartering i området mellom Muggruben - Kongens gr.- Rødalen grube. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.42;12 sider |
Abstrakt: | |
Det var stilt som oppgave å rekognosere gjenstående partier mellom tidligere undersøkte områder ved Kongens, Rødalen, Sextus og Mugg gruber (kfr rap- portene 16, 24 og 30). Det samlete areal av de gjenstående partier er ca. 31 km2. Ved foreliggende undersøkelse ble det utført 500 per. el.magn. målinger (Turam) på vanlig måte. På grunn av mannskapsmangel måtte målingene innstilles før undersøkelsene var fullført. Et areal på 22 km2 ble rekognosert. Resultater av målingene: I området øst for Store Fjellsjø ble det påvist en plateformet leder som strekker seg inn under sjøen. Målingene tyder på at lederen ikke fortsetter med styrke av betydning på vestsiden av sjøen. Det ble umiddelbart boret et hull på den indikerte leder øst for sjøen, og på- truffet 0,5 meter mektig svovelkis i 40 meter dyp. I rapporten over målingene er det foreslått videre boringer på malmsonen. |
Singsaas, P. ; Brækken, H. , 1952 |
Geofysisk undersøkelse Fjellsjøfeltet, Glåmos. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.85;10 sider |
Abstrakt: | |
Ved målingene som GM i 1945 foretok i området Kongens gr. - Mugg-gruben ble det ved sydenden av Store Fjellsjø påvist en flattliggende leder som delvis ligger under sjøen (kfr. GM rapport nr. 42). Ved boringer på østsiden av sjøen ble det konstatert at den indikerte leder består av kobberkis og sinkholdig svovelkis - magnetkis og ligger 30 - 70 meter under dagen. Oppgaven ved foreliggende undersøkelse var i første rekke å få klarlagt malmforekomstens utstrekning under Store Fjellsjø. Målingene måtte derfor foregå mens sjøen var islagt. Samtidig skulle den øvrige del av forekomsten undersøkes noe nøyere. Det ble foretatt el.magn. målinger (Turam) dels ved konduktiv dels ved induktiv strømtilførsel til undergrunnen. Målefeltet har en utstrekning på 3,5 km2. Målingene tyder på at forekomsten kan betraktes som en flattliggende lineal som er minst 2 200 meter lang. Bredden kan variere fra anslagsvis 200 til 450 meter. Målingene viser at mektigheten/ledningsevnen er uregelmessig. De rikeste partier av forekomsten ligger trolig øst for Store Fjellsjø. Innen utgangen av 1951 var det boret 16 hull på forekomsten. |
Singsaas, Per , 1976 |
EM målinger i borhull 288, Fjellsjøfeltet. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1384;7 sider |
Abstrakt: | |
Fjellsjøforekomsten ble funnet ved Turammålinger i 1945. Den er plateformet og flattliggende. Utstrekningen er ganske stor, men mektigheten liten. Malmen ligger 30-80 meter under dagen og består hovedsakelig av svovelkis med kobberkis og sinkblende. Borhull 288 er påsatt vertikalt og ble boret til 300 meter dyp for å sondere muligheten av å finne malm lenger nede. I ca. 85 meter dyp ble det påtruffet en underliggende sone med striper av kis. I de dypere deler av hullet ble det ikke funnet noe av interesse. EM borhullsmålingene ble utført på vanlig måte. Det ble også gjort forsøk med Sp-målinger Det ble påvist anomalier både på Fjellsjøforekomsten og på den underliggende sone. Rapporten konkluderer med at det bør overveies å foreta videre undersøkelser inntil et dyp av 50-75 meter under Fjellsjøforekomsten. |
Logn, Ø. ; Brækken, H. , 1950 |
Geofysisk undersøkelse Store Fjellsjø. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.84;6 sider |
Abstrakt: | |
I forbindelse med boringer etter malm hadde man støtt på relativt store mektigheter av morene og ikke kommet ned til fast fjell. Formålet med målingene var å bestemme mektigheten av overdekket i noen punkter. Det ble foretatt motstandsmålinger ved den såkalte Wennermetode. I alt 7 punkter ble målt. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
FJELLSJØ 20-1 | Tipprøve |
|
||||
FJELLSJØ 20-2 | Tipprøve |
|
||||
FJELLSJØ 20-3 | Tipprøve |
|
||||
FJELLSJØ 20-4 | Tipprøve |
|
||||
ST0020.01 | Tipprøve |
|
||||
ST0020.02 | Tipprøve |
|
||||
ST0020.03 | Tipprøve |
|
||||
ST0020.04 | Tipprøve |
|
||||
ST0020.05 | Tipprøve |
|
||||
ST0020.06 | Tipprøve |
|
||||
399658 | Tipprøve |
|
||||
399659 | Tipprøve |
|
||||
399660 | Tipprøve |
|
||||
399661 | Tipprøve |
|
||||
399662 | Tipprøve |
|
||||
399663 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Rosse (5025) |
Kart 1:50000: | Røros (1720-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 617168 m. | Nord: | 6951381 m. |
Lengdegrad: | 11.2880730 | Breddegrad: | 62.6743060 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sulfider | |
Element(er): | Kis |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Cu | 20.04.1999 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
Røsking | Selskap/Institusjon:H.F. Bachke & Co | ||
1998 - 1998 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
Genese: | Ukjent | Form: | Uregelmessig | |
Hovedtekstur: | Årenettverk | Min. fordeling: | Uregelmessig |
Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Rørosdekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Aursund Group | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Muskovitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Granat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Psam. kloritt-glimmerskifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :202 / 16 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Selve Korphammerdal ligger på en høyde 940 m.o.h. over en liten dal og ligger ca. 1km NV for Kongens gruve. Skjerpet består av en vannfylt grop 2.5x2.5 m i omriss og ca. 3 m dyp. Tippvolumet er ca. 25 m3. Mineralisering sees i veggen av gropen i form av cm-tykke rustsoner, som opptrer parallell foliasjonen. I følge Braastad (1920) ble skjerpet eid av H.F. Bachke fra Trondheim rundt århundreskiftet. Røros Kobberverk hadde et skjerp nede i selve dalsøkket, øst for dette. Mineralisering består av uregelmessig fordelte kobberkis-aggregater, særlig tilknyttet kvarts-slirer i klorittskifer. Lokalt opptrer også spredte mm-store pyrittkuber. I skiferen opptrer ellers spredte mm-store porfyroblaster av granat og biotitt. Mineraliseringen er svært fattig. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
Johan Braastad 1920: Beskrivelse av Rørosgruberne, 56 pp. Norges Geologisk Undersøkelse 1920. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
ST0025.04 | Tipprøve |
|
||||
ST0025.05 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Rosse (5025) |
Kart 1:50000: | Røros (1720-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 619724 m. | Nord: | 6948778 m. |
Lengdegrad: | 11.3361160 | Breddegrad: | 62.6501430 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
Element(er): | Kis Zn Cu |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Regional betydning (reg. 27.04.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | 490 tusen tonn | |
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: | 450 tusen tonn |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Cu | 0,74 % | 14.02.2001 | |
Zn | 7,8 % | 14.02.2001 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1959 - 1959 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
1959 - 1959 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:AB Elektrisk Malmleting | |
1960 - 1960 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting | |
1961 - 1961 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting | |
1961 - 1961 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
1963 - 1963 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
1967 - 1967 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:AB Elektrisk Malmleting | |
1973 - 1973 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
1973 - 1977 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
1974 - 1974 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
Genese: | Vulkeks | Form: | Plate | |
Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Rørosdekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Aursund | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Blyglans | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Metagabbro | Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro |
|
Metamorf fase :Grønnskifer | |||
Sidebergart | Metagråvakke | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :80 / 20 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer | |
Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :235 / 10 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer | |
Sidebergart | Foldeakse | Retn./Stupn. :60 / 10 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer | |
Sidebergart | Foldeakse | Retn./Stupn. :100 / 15 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Lergruvbakken gruve ligger i bjørkeskogen, ca. 2 km sør for Arvedals gruve og oppredningverket på Kongens. Det eneste som er synlig i dagen er en murbygning som var kombinert verksted og nedgang til gruva. All utbrutt masse ble fraktet opp til fyllingene ved Kongens og er nå tildekket. Gruva er dels gjenrast og er forøvrig helt fylt med vann. De første indikasjonene på at det kunne befinne seg en malmforekomst i området ved Lergruvbakken kom fra geofysiske flymålinger utført av AB Elektrisk Malmleting, så tidlig som i 1959. Det ble boret på grunnlag av anomaliene og de to borhullene traff mineralisering. Undersøkelsene i området fortsatte utover på 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet og i februar 1973 ble det satt i gang gruvedrift. Omtrent på samme tid ble forøvrig driften i Olavsgruva lagt ned. Driften fortsatte fram til oktober 1977, da kobberverket ble slått konkurs. Lergruvbakken tilhører en hel rekke tynne plater som ligger på forskjellige, men generelt grunne nivåer i hele lia fra Lergruvbakken til Kvernengan nede ved Glåma. De aller fleste av disse mineraliseringene, som alle forøvrig ble påvist med geofysiske målinger, er for tynne eller for fattige til drift. Det ble satt i gang drift på den såkalte A-malmen og etterhvert C-malmen. I reserve lå B og D-malmen som var i umiddelbar nærhet av de to førstnevnte. A-malmen var en del av C-malmen, og de to delene var atskilt av en NV-SØ forkastning. Den begrensede A-malmen hadde utgående under jorddekket, mens C-malmen lå på 130 meters dyp, var 850 meter lang og hadde bredde mellom 100 og 300 m. I likhet med de andre malmplatene stoppet også denne mot en forkastningssone i vest. Den gjennomsnittlige mektigheten på malmplaten var bare rundt 0.6 m, men takket være høye gehalter var den likevel drivverdig. Kobberverket regnet med en brytningshøyde på 1,7 m, noe som gav en beregnet reserve på 940000 t med 0,74 % Cu og 7,8 % Zn. I hengen opptrådte klorittskifer, mens kvartsrik psammittisk skifer opptrådte i ligg. Denne bløte klorittskiferen i heng skapte problemer for driften. Det ble tatt ut omkring 85000 t råmalm i året, noe som i løpet av de fem årene gav en produksjon på noe over 400000 t. Råmalmen ble fraktet opp til oppredningsverket på Kongens, som ble gjenoppbygget i 1968. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Singsaas, Per , 1961 |
Geofysisk undersøkelse Lergrubebakken/Glåmos. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.293;8 sider |
Abstrakt: | |
Ved flymålingene som Aktiebolaget Elektrisk Malmleting (ABEM), Stockholm utførte i Rørostraktene i 1959 ble det observert anomalier ved Lergrubebakken ca. 2 km syd for Kongens Grube. A/S Røros Kobberverk har senere utført el. magn.gun-målinger og boret 2 hull på de indikerte ledere. Ved boringene ble det truffet noe malm. Oppgaven ved foreliggende geofysiske undersøkelse var å foreta en nøyere kartlegging av malmsonene i dette område. Det ble utført Turammålinger ut fra ett energiseringsopplegg. Målefeltet er ca. 1,7 km2 stort. Ved målingene ble det påvist 4 plateformete ledere( A,B,C og D) som ligger med svakt fall mot syd eller sydvest. A ligger grunnest, B ligger i ca. 30 meter dyp og C i 75-100 meter dyp. Leder D ligger syd for de førstnevnte og er ikke nøyere kartlagt ved målingene som var av rekognoserende art i dette parti av feltet. Forslag til videre boringer ble sendt oppdragsgiver 15. november 1960. |
Sakshaug, G.F. , 1961 |
Elektromagnetisk undersøkelse Kvernenglia |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.274A;8 sider |
Abstrakt: | |
Ved flymålingene som ABEM. Stockholm, utførte i Rørostraktene i 1959 ble det observert anomalier i Kvernenglia ca. 5 km syd for Kongens Grube. A/S Røros Kobberverk har senere foretatt el.magn.gunnmålinger i området og dessuten røsket og boret noen korte hull på den indikerte leder. Ved røskingene og boringene ble det påvist en relativt flattliggende plateformet kissone som har ca. 300 meter langt utgående i nord-sydlig retning. Sonen har liten mektighet. Oppgaven ved foreliggende undersøkelse var å foreta en nøyere kart- legging av kisplaten. Det ble utført vanlige Turammålinger ut fra kabelanlegg utlagt på bakken. Det ble gjort forsøk med strømtilførsel direkte til kis- sonen. Feltet som ble målt er 2,7 km2 stort. Målingene viser at kisplaten faller svakt mot vest og har en utstrekning på ca. 120 dekar. (300 x 400 meter). Målingene kan muligens tyde på at det opp- trer en leder ca. 100 meter under den påviste kisplate. Forøvrig ble det påvist korte og gjennomgående svakt ledende soner spredt i feltet. |
Singsaas, Per , 1962 |
Geofysisk undersøkelse Lergrubebakken/Glåmos. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.335;5 sider |
Abstrakt: | |
Ved Turammålinger ved Lergrubebakken i 1960 ble det påvist 4 relativt flatt- liggende, plateformete ledere (A, B, C og D) kfr. GM rapport nr. 293. Etter at det var boret ett hull på hver av disse lederne fikk GM i oppdrag å foreta videre målinger med henblikk på en nøyere kartlegging av leder C's og leder D's utstrekning i sydlig og vestlig retning. Det ble utført vanlige Turammålinger ut fra flere opplegg for energisering, bl.a. med jording i leder C gjennom et borhull. Ved målingene ble det obser- vert indikasjoner som tillater en fullstendig avgrensning av leder D og en noe nøyere avgrensning av C's utstrekning mot syd. Når det gjelder C's utstrekning mot vest, er målingene mer usikre. Ved målingene ble det også påvist 4 nye ledere (E, F, G og H) beliggende syd og vest for de første. E's utstrekning er forholdsvis stor, de andre har meget begrenset utstrekning. Det er allerede foretatt videre diamantboringer. |
Singsaas, Per , 1964 |
Forsøk med elektromagnetiske borhullsmålinger Lergrubebakken. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.532;6 sider |
Abstrakt: | |
Formålet med forsøket var å få prøvet NGU's instrumentutrustningg for slike målinger samt å skaffe seg mer erfaring med metoden. Forekomsten i Lergrubebakken er tidligere kartlagt ved Turam bakkemålinger (Rapportene nr. 293 og 335) og det er dessuten boret 9 vertikale hull. Det ble foretatt målinger i 4 av hullene - nr. 18, 19, 20 og 22 - som er henholdsvis 76, 76, 160, 220 meter dype. Målingene ble utført ved 500 per. vekselstrøm tilført undergrunnen gjennom kabel utlagt på bakken og jordet i begge ender. Det ble forsøkt i alt 4 ulike kabelanlegg for energisering. Ved målingene framkom tydelige anomalier på de malmsoner som er påtruffet i hullene. Målingene førte ikke til resultater av større betydning for undersøkelsene av forekomsten. Forsøket har imidlertid vist at borhullsmålingene nok vil kunne gi verdifull støtte når forholdene ligger tilrette. |
Singsaas, Per ; Dalsegg, E. , 1974 |
EM-målinger/leting etter borhull Lergruvbakken. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1220;4 sider |
Abstrakt: | |
Malmforekomsten i Lergruvbakken er undersøkt ved en rekke vertikale borhull fra dagen. Oppgaven ved foreliggende undersøkelse var å bistå oppdragsgiver med å finne igjen ett av disse - nr. 145 - i gruben. Hullet skal benyttes for nedføring av høyspenst strøm til gruben. Hullet er 146 meter dypt og er avsluttet 6-7 meter under malmsonen/grubenivået. Målingene foregikk i gruben med vanlige Turaminstrumenter. Det ble ført 500 per. vekselstrøm ned i hullet gjennom en isolert kabel jordet i bunnen av hullet. Den andre enden av kabelen ble jordet i dagen ca. 600 meter fra hullet. Letingen baserte seg på at magnetfeltet rundt strømmen gjennom kabelen i borhullet ville ha horisontal retning. Ved målingene ble retningen av horisontalfeltet kartlagt i det aktuelle parti av gruben, og på grunnlag av disse data ble hullet funnet. |
Singsaas, Per , 1975 |
Turammålinger Øst for Kongens - Lergruvbakken. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1300;10 sider |
Abstrakt: | |
Det undersøkte område er 5,7 km langt og 2,4 km bredt (ca. 14 km2) og strekker seg fra Kvernenglia i syd til Vensåsen i nord. I alt ble det målt 105 profil-kilometer. En stor del av feltet er målt tidligere og følgende rapporter er aktuelle: nr. 24, 554, 274 A, 293, 335 , 715 B og 1277. De tidligere kjente ledende soner (E, L, I, F, G og K) syd for Lergruvbakken ble nøyere kartlagt. I et større område nord for Bakkagjerdet ble det observert svake og uklare indikasjoner som det kan bli vanskelig å finne årsaken til. Ved Orva Øst for Kongens gruve ble det påvist svakt ledende soner. |
Singsaas, Per , 1971 |
El.magn.- og selvpotensialborhullsmålinger Storwartzområdet, Ler- gruvbakken, Kongens Grube. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.971/996;12 sider |
Abstrakt: | |
Det fremlegges i denne rapport måleresultater fra i alt 37 hull. Noen få av disse er målt under tidligere oppdrag, og det kan derfor være grunn til å vise til rapportene nr. 532, 782 og 851. I 16 hull er det utført både EM- og SP-målinger, i 16 hull bare EM- og i 5 hull bare SP-målinger. Det er målt 14 hull i Storwartzområdet, 19 i Lergruvbakken og 4 ved Kongens grube. De fleste hull er boret på basis av resultater fra tidligere EM-bakke- målinger (Turam). Formålet med borhullsmålingene var å bidra til bedre for- ståelse av resultatene fra boringene og derigjennom skaffe grunnlag for sikrere tolkning av de foreliggende data fra bakkemålingene. Borhullsmålingene har gitt mange viktige opplysninger. Det var overraskende at malmsonene i Lergruvbakken nesten ikke ga SP-anomalier. |
Singsaas, Per , 1975 |
VLF-målinger Syd for Lergruvbakken. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1277;7 sider |
Abstrakt: | |
Formålet med VLF-målingene var i første rekke å få fastlagt I-forekomsten noe nøyere. I-forekomsten ligger ca. 2 km syd for Lergruvbakken og ble funnet ved Turammålinger i 1966 av Elektrisk Malmleting, Stockholm. ABEM's anvisninger er noe ufullstendige, og oppdragsgiver ønsket å se resultatene av et forsøk med VLF-målinger før det eventuelt ble boret på forekomsten. VLF-forsøket bidro ikke nevneverdig til klarlegging av I-forekomsten. Det ble derfor senere på sommeren utført Turammålinger i området, kfr. NGU Rapport nr. 1300. Koordinatene i rubrikken ovenfor angir beliggenheten av borhull nr. 273 som er satt ned østligst på E-forekomsten. |
Lieungh, Bjarne , 1973 |
Geologiske, petrografiske og malmgeologiske undersøkelser i Nordgruvefeltet. |
;UiO Geografisk inst.;AVHANDLING |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
Truls Gjestland 1996: Nordgruvfeltet ved Røros, 50 pp. Falkbergets rike. Published by Bergstuderendes Forening, Olavsgruvas venner. |
Knut Ritter Eriksen: Aktieselskapet Røros Kobberverk, in Valmot, O. (ed.): Bergverk 1975, Jubileumsskrift for Bergingeniørforeningen og bergindustriforeningen, p. 114-121. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
TB-RØROS 19-16 | Tipprøve |
|
||||
TB-RØROS 19-17 | Tipprøve |
|
||||
TB-RØROS 19-18 | Tipprøve |
|
||||
TB-RØROS 19-19 | Tipprøve |
|
||||
TB-RØROS 19-20 | Tipprøve |
|
||||
399739 | Tipprøve |
|
||||
399740 | Tipprøve |
|
||||
399741 | Tipprøve |
|
||||
399742 | Tipprøve |
|
||||
399743 | Tipprøve |
|
||||
399744 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Rosse (5025) |
Kart 1:50000: | Røros (1720-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 615720 m. | Nord: | 6951002 m. |
Lengdegrad: | 11.2595750 | Breddegrad: | 62.6713690 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Kis Cu Co |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 23.04.2015) |
Historisk: | Ja , (Stadfestet 18.okt.2001 av Terje Bjerkgård) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Cu | 1,5 % | 27.04.1998 | |
Kis | 27.04.1998 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1932 - 1940 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
1939 - 1939 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting | |
1941 - 1941 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting | |
1941 - 1945 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
1964 - 1964 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
1967 - 1967 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:NGU | |
1967 - 1967 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
1968 - 1968 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
1994 - 1994 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU-mineralressurser | |
1997 - 1997 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU-mineralressurser | |
1999 - 1999 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
Airborne geophysics | |||
2001 - 2001 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Crew development corporation |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
Genese: | Vulkeks | Form: | Lag | |
Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
Strøk/Fall: | 220 / 20 | Retning: | ||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Rørosdekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Aursund | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Amfibol | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kalkspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Serisitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Blyglans | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Kvarts-feltspat-musk.skifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
Metamorf fase :Grønnskifer | |||
Sidebergart | Metatuffitt | Sedimentær Opprinnelig bergart :Tuffitt |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Vertsbergart | Forkastningsplan | Strøk/Fall :200 / 60 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer | |
Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :200 / 20 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Malmen i Rødalen gruve er fortsettelsen av forekomsten i Arvedal og Kongens gruver. Forekomsten består av en mer enn 2,5 km lang linjalformet plate som er dels tett foldet om en subhorisontal øst-vest foldeakse. Rødalen danner den vestligste og dypeste delen av denne linjalstrukturen, men er atskilt fra denne ved en normalforkastning, slik at malmen i Rødalen ligger ca. 50 m dypere enn den vestligste delen av Kongens. Malmen er avgrenset av en ny normalforkastning nede ved sjøen. I perioden 1964 til 1968 ble det foretatt en rekke turam-målinger vest for Rødalen gruve, for å finne fortsettelsen av malmsonen over Røsjøen på vestsiden av sistnevnte forkastning. Det ble funnet en dyp-anomali (5-700 m dyp) som fikk stor interesse. Anomalien ble boret og det ble funnet tynne striper med massiv sulfidmineralisering. Crew Development Corporation fattet ny interesse for fortsettelsen vestover og etter geofysiske målinger i 1999 og 2000 ble det diamantboret. Resultatene av disse boringene er foreløpig ikke kjent. Rødalsmalmen ble funnet i 1918 ved diamantboringer. En sjakt ble påbegynt ned til malmsonen på ca. 210 m dyp, men kom først i drift på begynnelsen av 30-tallet, da det ble anlagt taubane. På grunn av lavt kobberinnhold i malmen (ca.1.5 %), gikk driften med underskudd og virksomheten ble stadig avbrutt opp gjennom 30-tallet. Rødalen gruve ble endelig nedlagt i 1945. Hvor mye malm som ble produsert i Rødalen gruve er vanskelig å vite, siden driften her var tett knyttet til driften på Kongens gruve. Et flotasjonsverk ble bygd opp på Kongens og stod ferdig i 1932 for å ta seg av i første rekke malmen fra Rødalen gruve. Selv om flotasjonen var vellykket viste det seg at malmen fra Rødalen var fattigere enn det man hadde trodd og prosjektet ble oppgitt i 1945. Det er store tipper ved gruva. Disse består vesentlig av gråberg, men også små hauger med utskeidede blokker med sulfidmineralisering, hovedsaklig magnetkisrik. Malm i fast fjell ikke blottlagt. Sjaktens murkrans står, sjaktåpningen er belagt med betongplater; fundament for knuser og feste for kran. Sterkt forfalne driftsbygninger: smie og verksted uten inventar; to små bygninger for heiseanordninger (?), den ene med kabeltromler og defekt maskineri. Det er to hovedtyper massiv malm å finne på tipphaugene. En hovedtype består av uregelmessig sliret magnetkis- kobberkis med hyppige porfyroblaster av pyritt og rundede kvartsfragmenter og klorittskifer-fragmenter (prøve ST0030.01, ST0030.02, ST0030.03), mens annen type består av finkornet, diffust båndet pyritt-sinkblendemalm med noe magnetkis, dels med tynne biotitt-klorittlag og med kvarts og noe kalsitt i matriks (prøve ST0030.06, ST0030.08). Impregnasjoner av kobberkis-magnetkis opptrer i biotitt-klorittskifer (prøve ST0030.04), mens kobberkis-magnetkis med noe sinkblende danner nærmest årer i nettverk i kvarts-sericittskifer (prøve ST0030.05, ST0030.07). Det er lite blotninger i området, og nærmeste blotning finnes 20 m SØ for sjakta. Denne består av felsisk, finkornet kvarts-feltspat-muskovittskifer med hyppige, < 1 cm amfibolnåler i garbentekstur. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Lieungh, Bjarne , 1973 |
Geologiske, petrografiske og malmgeologiske undersøkelser i Nordgruvefeltet. |
;UiO Geografisk inst.;AVHANDLING |
Sakshaug, G.F.; Brækken, H. , 1941 |
Elektromagnetisk undersøkelse Rødalen og Slettmo Gruber |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.24;23 sider |
Abstrakt: | |
Oppgavene ved undersøkelsene i området omkring Rødalen Grube var å fastslå om Kongens Grubes malm fortsetter mot vest inn under Røsjøen. Dessuten skulle man undersøke fortsettelsen vestover av de ledende soner som ble påvist i Prussubekkedalen ved målingene i 1939 GM Rapport nr. 16), samt kartlegge eventuelle andre soner av betydning i det anviste felt. Ved Slettmo Grube var det stilt som oppgave og kartlegge utstrekningen av de kjente malmsoner og dessuten undersøke om det i omgivelsene skulle ligge hittil ukjente malmer. Det skulle videre undersøkes om det fantes en sammenheng mellom de her kjente malmsoner og en mulig østlig fortsettelse av Kongens Grubes malm. Undersøkelsene ble utført overveiende ved 500 per. elektromagnetisk konduktive målinger (Turam). I tillegg ble det utført orienterende magnetiske målinger flere steder. Resultatene av målingene ble ganske beskjedne. Det fremkom ingen sikre indikasjoner på at Kongens Grubes malm fortsetter hverken vestover inn under Røsjøen eller østover mot Slettmo Grube. I Rødalen ble Prussubekksonen fulgt videre mot vest til hen i mot Røsjøen. Ved Slettmo Grube Ble det kun observert indikasjoner på svakt ledende soner av kort utstrekning. |
Sakshaug, G.F. , 1965 |
Elektromagnetisk undersøkelse Bakkagjerdet, Kongens Grube - Rødalen Grube |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.554;14 sider |
Abstrakt: | |
Etter en geofysisk undersøkelse ved Bakkagjerdet i 1941 ble det anvist en 1 300 meter lang, dyptliggende leder som senere er boret på, men ikke funnet. (GM Rapport nr. 24). De nye målingene ble utført for å se nøyere på forholdene her. Det ble målt et felt på 0,8 km2. I området Arvedal/Kongens Grube - Rødalen Grube ble det målt et areal på 6,5-7 km2. Den østre del av dette feltet ble målt allerede i 1939 (GM Rapport nr. 16) Den gang ble målingene forstyrret av taubanen mellom Kongens og Rødalen. Taubanen er nå fjernet, og oppgaven ved de nye målingene var først og fremst å få nøyere kartlagt restene av malmlinealen Kongens Grube - Rødalen Grube. Frysihjel - Prussubekksonene skulle også kartlegges nøyere. Det ble utført Turammålinger både ved Bakkagjerdet og i Kongens-området. Ved Bakkagjerdet ble det påvist mange gruntliggende og svakt ledende soner. Det foreligger muligens også svake anomalier fra en dypereliggende sone. Men tolkningen vedrørende denne er meget usikker. Restene av Malmsonen Arvedal/Kongens Grube ga gjennomgående sterke indikasjoner. Sterke indikasjoner ble likeledes observert over Frysihjel -Prussubekksonene. Målingene kan tyde på at det øst for Arvedal Grube opptrer en dypereliggende sone (100-200 m.) som muligens fortsetter mot vest inn under Arvedal/Kongens Grube. |
Sakshaug, G.F. , 1968 |
Elektromagnetisk undersøkelse Rødalen Grube, Røros |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.752;8 sider |
Abstrakt: | |
Målingene under oppdrag 752 må ses i sammenheng med tidligere og omtrent samtidige undersøkelser i området. Følgende rapporter i NGU's arkiv er aktuelle: nr. 16, 24, 554, 715 B, 782 og 783. De nye målingene skulle foregå vestover fra Oskarsjakten over Rødalen Grube og Røsjøen som var islagt. Dette område ble utvidet mot syd over Prussubekken og mot vest ca. 1,5 km forbi Røsjøen. Det ble utført elektromagnetiske konduktive målinger (Turam) på vanlig måte ut fra varierte kabelanlegg for energisering, tildels med direkte strømtilførsel til malmsonen. Det ble målt et areal på 6,4 km2. Ved målingene over Røsjøen og vestover ble det indikert en dyptliggende leder som muligens representerer fortsettelsen av Kongens- Rødalsmalmen vest for den store Rødalsforkastningen. Prussubekksonen ble nøyere undersøkt, men dens utstrekning mot vest er fortsatt ikke fastlagt med sikkerhet. |
Svinndal, Sverre; Vassbotn, Sven , 1969 |
Teknisk rapport over diamantboringer ved Rødalen gruve/Røros. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.751 A;28 sider |
Abstrakt: | |
Formålet med boringene var å undersøke anomalier fremkommet ved elektromagnetiske målinger. Boringene foregikk både på øst- og vestsiden av Røsjøen. Det ble boret tilsammen 1859,50 meter fordelt på 7 hull. Avviksmålinger ble foretatt i 4 hull. Borhullenes plassering framgår nøyere av bilag 01 i NGU Rapport 833. Se forøvrig NGU Rapport 751. |
Singsaas, Per , 1968 |
El.magn. borhullsmålinger Nordgrubefeltet. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.782;6 sider |
Abstrakt: | |
Borhullsmålingene foregikk parallelt og tildels i de samme områder som bakkemålingene under oppdrag 783. Samtlige målte hull er påsatt vertikalt og på basis av resultater fra bakkemålinger. Borhullsmålingene omfattet 11 hull med samlet lengde ca. 3 000 meter. I Prussubekkdalen ble det målt 8 hull. Videre ble det målt ett hull (104) i vestbredd Røsjøen, ett i Lergruvbakken og ett i Kvernenglia. Borhull 104 ble målt i to omganger. Hullet var boret til 510 m uten at det var truffet malm. Det var på tale å avslutte hullet i dette dyp. Oppdragsgiver ønsket imidlertid å få gjort el.magn. målinger i hullet før det ble tatt endelig avgjørelse i spørsmålet om å avslutte boringene. Resultatene av målingene var oppløftende. De viste tydelig at hullet var på vei mot en leder. Boringene ble gjenopptatt og malmsonen truffet ved ca. 560 meter - dvs. ca.100 meter dypere enn ventet. Etter at boringene var ferdige, ble hullet målt til bunns. En nærmere beskrivelse av målingene i borhull 104 framgår av et feltteksempel gjengitt i BVLI Teknisk rapport nr. 19. Målingene i de øvrige hull bidro vesentlig til bedre forståelse av bakkemålingene. Se forøvrig rapport nr. 783. |
Singsaas, Per , 1968 |
Geofysisk undersøkelse Nordgrubefeltet |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.783;12 sider |
Abstrakt: | |
Målingene under oppdrag 783 må ses i sammenheng med en rekke tidligere geofysiske undersøkelser i området. Følgende rapporter i NGU's arkiv er aktuelle: nr. 16,24, 293, 335, 554, 647, 715 B og 752. Det er boret et betydelig antall hull på basis av resultatene fra disse undersøkelsene. Oppdrag 783 omfattet 5 oppgaver. En skal her nøye seg med å nevne de områder som ble undersøkt: 1. Prussubekkdalen, 2. Lobekken, 3. Dypmalmen vestover fra Røsjøhøgda, 4. Rødalen grube - Grønnhaugen, 5. Lergruvbakken - Lobekken. De undersøkte områder har en utstrekning på tilsammen 25 km2. Det er målt 360 profilkilometer i alt og foretatt totalt 12 300 observasjoner. Resultatene av målingene er ganske omfattende og synes relativt sikre. Alle påviste ledende soner framgår av kartskisse 783-01. Parallelt med bakkemålingene ble det utført målinger i et antall borhull i området. Borhullsmålingene er omtalt i NGU Rapport 782. |
Singsaas, Per , 1968 |
Geofysisk undersøkelse Nordgrubefeltet. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.833;6 sider |
Abstrakt: | |
Målingene under oppdrag 833 var en fastsettelse av tidligere undersøkelser på den dyptliggende malmsone vest for Rødalsforkastningen. Følgende rapporter foreligger fra tidligere bakkemålinger: nr. 24, 752 og 783. Det er boret to lange hull vest for Røsjøen, nr. 104 og 134. I begge er det gjort el.magn. målinger, rapport 782 og 851. Oppgaven ved foreliggende undersøkelse var å foreta supplerende målinger ut fra nye og mer hensiktsmessige energiseringsopplegg for om mulig å komme fram til sikrere angivelse av lederens beliggenhet. Målingene ble konsentrert like vest for Røsjøen. Først ble det målt ut fra kabel utlagt 1 500 meter nord for lederen og etterpå ut fra kabel utlagt 1500 meter syd for lederen("symmetrisk" energisering). De nye målingene ga ikke grunnlag for større endringer i de posisjonsangivelser som er meddelt tidligere vedrørende lederen. Jfr. NGU Rapport nr. 851. |
Singsaas, Per , 1969 |
El.magm.borhullsmålinger Nordgrubefeltet og Storwartzområdet. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.851;6 sider |
Abstrakt: | |
Målingene omfattet 2 hull i Nordgrubefeltet (104 A og 134) og 3 hull i Storwartzområdet (73, 128 og 132). De to første er boret vest for Røsjøen. Borhull 104- som er målt før (Rapport nr. 782)- er påsatt vertikalt på basis av bakkemålinger. Hullet er 584 meter dypt og har 100 meter avvik mot øst, noe mindre mot syd. Hull 104 A og hull 104 B er avkilt fra hull 104 henholdsvis mot nord og mot syd. Hullene 104, 104 A og 104 B traff kis i ca. 550 meter dyp. Denne malmsone antas å danne fortsettelsen av Kongens-malmen vest for Rødalsforkastningen. Ved målingene i borhull 104 A ble det - likedan som tidligere i borhull 104 - observert meget sterke anomalier på malmsonen. Målingene tyder på at hullet står i nordre kant av den indikerte leder. Borhull 134 er påsatt vertikalt ca. 500 meter vest for borhull 104. Hullet er 680 meter dypt og har noenlunde samme avvik som hull 104. Hull 134 traff ingen kissoner av betydning. Målingene viser at hullet står 50-75 meter nord for malmsonens nordre kant. Hull 73 i Storwartzområdet er satt ned på "Sigaren". Hull 128 står syd for Olavsgruben og hull 132 like nord for Hestklætten grube. Også målingene i disse hull ga opplysninger av interesse.Jfr. Rapp. 833. |
Skancke, G. I. , 1939 |
Beretning om Rødalen og Sextus gruber for 1938. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1366;4 sider |
Abstrakt: | |
Forts. Forekomstens navn og koordinater: Røros felt: Sextus 6195-69538 Lok. Nr. 30029, 30231. Dokumentet består av kort beretning om Rødalen og Sextus gruber for 1938, med data om bl.a. arbeidene utført, malmmektigheter påtruffet og tonnasjer og gehalter utvunnet. |
Natrud, T.; Carstens, C.W.; Jenssen, L.D. , 1927 |
Om Kongens grube i Rødalen. |
;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1852;7 sider |
Abstrakt: | |
Lok. nr. 30230, 30029. Rapporten består av: 1. Rapport fra direktør Natrud til Kobberverkets styr om å la Kongens grube renne full av vann, om diamantboring ved Rødalssjakten, om å tilby Kongens grube til Staten som objekt for nødsarbeid og om reduksjoner i budsjettet for 1927. 2. Støttende uttalelse fra Carstens om å la gruben fylles med vann, men med anbefaling om at grubens malmføring blir kartlagt i forveien. 3. Støttende uttalelse fra Jenssen om å la gruben gå under vann og om de foreslåtte diamantboringene. |
Solberg, B. , 1935 |
Kobber i malm og konsentrat levert til smeltehytten i årene 1912- 1933. |
;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1850;3 sider |
Abstrakt: | |
Lok. Nr. 30226, 30230, 30029, 30231. Dokumentet består av en oversikt over tonn kobberinnhold levert smeltehytten fra Svorvats, Kongens, Rødalen og Sextus gruber i årene 1912-1933, samt oversendelsesbrev til bergmester Damm, Trondheim. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
ST0030.01 | Tipprøve |
|
||||
ST0030.02 | Tipprøve |
|
||||
ST0030.03 | Tipprøve |
|
||||
ST0030.04 | Tipprøve |
|
||||
ST0030.05 | Tipprøve |
|
||||
ST0030.06 | Tipprøve |
|
||||
ST0030.07 | Tipprøve |
|
||||
ST0030.08 | Tipprøve |
|
||||
399652 | Tipprøve |
|
||||
399653 | Tipprøve |
|
||||
399654 | Tipprøve |
|
||||
399655 | Tipprøve |
|
||||
399656 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Rosse (5025) |
Kart 1:50000: | Røros (1720-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 617795 m. | Nord: | 6951016 m. |
Lengdegrad: | 11.3000620 | Breddegrad: | 62.6708330 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Kis Cu Zn |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Historisk: | Ja , (Stadfestet 23.okt.2001 av Terje Bjerkgård) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | 1500 tusen tonn | |
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: | 1500 tusen tonn |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Cu | 3.41 % | 29.04.1998 | |
Kis | 29.04.1998 | ||
Zn | 30.04.1998 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1735 - 1819 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
1839 - 1920 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
1924 - 1939 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk (sporadisk drift) | |
1939 - 1939 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk malmleting | |
EM | |||
1964 - 1964 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
EM i området fra Kongens, over Oskars sjakt til Rødalen | |||
1966 - 1966 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
EM i området øst for Arvedals gruve, EM i tre dypborhull på Kongens. | |||
1999 - 1999 | Detaljkartlegging | Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
Genese: | Vulkeks | Form: | Linjal | |
Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
Strøk/Fall: | Retning: | 265 | ||
Feltstupning: | 5 |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Rørosdekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Aursund Group | Formasjon: | Røsjø Formation |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Serisitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Granat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Amfibol | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Kalkspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Blyglans | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Ilmenitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Dyscrasitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Båndet klorittskifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Tuffitt |
|
Metamorf fase :Grønnskifer | |||
Sidebergart | Kvarts-feltspatskifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :144 / 15 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Historikk: Forekomsten som ble til Arvedals gruve ble funnet i 1657 og ble drevet av Joachim Irgens fram til 1671, da gruva ble overtatt av Kobberverket ved forlik. Verket drev så gruva fram til 1714, da den ble nedlagt. Forekomstens fortsettelse som ble til Kongens gruve ble funnet i 1735 og første driftsperiode varte til 1819. Et vasshjul ble bygget ved gruva i 1769 og vannet ble ført fra Storfjellsjøen i en 3.5 km lang vassrenne. Stangfeltet drev pumper og transporterte malm opp fra gruva. Imidlertid ble det på grunn av skattefrihet på såkalt "tvilsmalm" drevet på de gamle veltene. I 1839 ble Arvedals gruve lenset og en stoll inn til gruva ble fullført i 1849. Da Rørosbanen ble åpnet i 1877, kunne man endelig begynne å levere svovelkis fra Rørosgruvene. Dette førte til kraftig oppsving i driften på bl.a. Kongens og førte også til anlegging av den smalsporede jernbanen Arvedalslina som ble fullført i 1886. Samme år ble også stollen gjennom Arvedals gruve ført til gjennomslag til Kongens gruve. Den totale lengde av stollen var nå hele 2 km. Den først km var tilnærmet vannrett, deretter gikk gruva slakt nedover mot vest. Det ble derfor store transportomkostninger og det ble besluttet å drive en sjakt fra Rundhaugen 1900 m vest for stollmunningen ned til stollnivået på 120 m dyp. Den fikk navnet Oscars sjakt (etter Oscar II) og var ferdig rundt århundreskiftet. I 1918 var lengden på Kongens gruve kommet opp i ca. 2500 m. I 1895 ble det besluttet å åpne Arvedalsgruva som dagbrudd for å lette driften. Elektrisitet kom til Kongens i 1896 og elektrisk jernbane ble anlagt i hovedstollen. Dette førte også til at taubanedrift ble billigere enn jernbane for transport av malmen ned til Rørosbanen og taubane ble anlagt fra Kongens ned til Harborg stasjon. Siste malmtog på Arvedalslina gikk i mars 1910. Utbyttet av driften i Kongens gruve avtok gradvis og driften ble midlertidig stoppet i 1920. Det var kun sporadisk drift i Kongens gruve utover på 20- og 30-tallet og siste driftsår var 1939. I perioden 1880-1920 ble det tatt ut 150850 t. kobbermalm som gav 5150 t kobber, dvs. 3.41 % Cu i malmen. I perioden 1841-1920 ble det produsert ca. 19500 t kobber, mens det ble tatt ut ca. 493000 t. svovelkis i perioden 1880-1920. Malmen i Rødalen gruve er fortsettelsen av forekomsten i Arvedal og Kongens gruve. Den ble funnet i 1918 ved diamantboringer. En sjakt ble påbegynt ned til malmsonen på ca. 210 m dyp. men kom først i drift på begynnelsen av 30-tallet, da det ble anlagt taubane. På grunn av lavt kobberinnhold i malmen (ca.1.5 %), gikk driften med underskudd og virksomheten ble stadig avbrutt opp gjennom 30-tallet. Rødalen gruve ble endelig nedlagt i 1945. Et flotasjonsverk ble bygd opp på Kongens og stod ferdig i 1932 for å ta seg av i første rekke malmen fra Rødalen gruve. Selv om flotasjonen var vellykket viste det seg at malmen fra Rødalen var fattigere enn det man hadde trodd og prosjektet ble oppgitt i 1945. Et nytt provisorisk flotasjonsverk ble bygget opp på Kongens gruve i 1968 for å ta ut konsentrater fra de gamle veltene etter driftene. Det var beregnet at det var ca. 150000 t gods med gjennomsnittlig 0.7 % Cu i veltene og 250000 t vaskeriavgang. Dette verket ble i 1973 tatt i bruk for å behandle malmen fra Lergruvbakken. På selve Kongens gruve er alle sjakter og gruveåpninger gjenfylt, men flotasjonsverket står på nedsiden av stollåpningen til Arvedals gruve. Murene etter en større bygning står inne blant veltene. Det er også fundamenter etter heisesystemet. Tipphaugene er godt skeidet, så det er lite malm igjen og hovedsaklig fattig, massiv magnetkismalm. Malmforekomsten var mer enn 2.5 km lang og står også i forbindelse med Rødalenforekomsten (ST0030). De to forekomstene er atskilt av en normalforkastning. Forekomsten har form som en meget lang linjal, noe som skyldes tett folding om en subhorisontal foldeakse. Gruvedriften ble hovedsaklig konsentrert til de kobberike partiene som var anriket i foldeombøyninger. Dette er godt synlig i dagskjæringen i Arvedalsgruva. Malmsonen er blottlagt stedvis langs skjæringen og også som massiv malm. Kvarts-klorittskifer og kvarts-sericittskifer opptrer vesentlig i ligg til malmforekomsten, ofte med tynne årer og impregnasjon av sulfider, hovedsaklig pyritt, magnetkis og kobberkis i varierende forhold og innhold. Mektigheten på omvandlingssonene er ukjent, men minst 20 meter. Massivmalmen som er blottlagt har mektighet 20-40 cm og består av finkornet, diffust båndet (cm-skala) pyritt-sinkblende med noe kobberkis (Prøver ST0181.9, 12, 14, 15). Like over malmen, og noen gang i skarp kontakt, opptrer en tykk enhet med kvartsrik psammitt. Denne inneholder lokalt primære sedimentære strukturer som gradert lagning og viser at sett på stor skala ligger forekomsten med rett vei opp. Australske Drake Resources i joint venture med Panoramic Resources prospekterte et område SV for Kongens gruve 2010-2015. Det ble gjort helikoptergeofysikk (VTEM) og satt 2 borhull. Den oppborete anomalien antas geologisk å tilhøre forekomsten Kongens gruve (ref. Terje Bjerkgård). BH 13NKSDD001 traff ikke anomalien, og kjernen er ikke bevart på Løkken. BH 14NKSDD002 ble boret til 457 m og er bevart på Løkken. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Jøsang, Ottar , 1964 |
En mikroskopisk undersøkelse av en del av Røros-malmene. |
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.228;180-216 sider |
Abstrakt: | |
A microscopic examination of a collection of polished sections from some of the ores in the Røros area was carried out and the different ore minerals were described. The replacement processes and the age sequences of some of the ore minerals are described for each of the examined ore occurrence, and the different occurrences are compared. The frequent occurences of valleriite and cubanite gives a minimum temperature for the crystallisation of the copper minerals in most of the ores. Chalcopyrite often can be seen to replace pyrrhotite and furthermore, frequently the chalcopyrite occurs as thin veins in cataclastic minerals, both ore minerals and silikates. These observations lead to the conclusion that in most of the ores in the Røros area, the solutions containing copper came through cracks and cataclastically deformed parts of the pyrrhotite-sphalerite ores; and that the copper minerals, at least to some extent, were precipitated by the reactions of these solutions with the pyrrhotite. The finding of pentlandite in the ores in the Lossius mine fields indicates that these ores are of liquidmagmatic origin, thus differentiating these ores from the oter examined ores in the Røros area. |
Aalen, O. E. , 1924 |
Røros grube. Kongens- og Arvedals grube 1:1070 |
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2480 |
Sakshaug, G.; Brækken, H. , 1939 |
Elektrisk (elektromagnetisk) undersøkelse Sextus og Kongens Gruber |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.16;13 sider |
Abstrakt: | |
Formålet med målingene var å påvise mulige fortsettelser av de gamle fore- komster og å finne eventuelle nye forekomster i nærheten. Det samlede under- søkte areal er ca. 12 km2. Undersøkelsen ble utført ved elektromagnetiske målinger (Turam), del ved induktiv, Dels ved konduktiv strømtilførsel til undergrunnen. I området ved Sextus Grube ble det ikke observert indikasjoner av betydning utenfor gruben. Over gruben ble det observert indikasjoner som tyder på gjenstående malm- partier av liten utstrekning. I området ved Kongens Grube ble det observert svake indikasjoner over dag- skjæringen. Taubanen mellom Kongens Grube og Rødalen Grube hindret her mer detaljerte undersøkelser. Syd for Kongens Grube ble det påvist fortløpende og tildels sterkt ledende soner i ca. 2.5 km lengde. Indikasjonene forekommer langs en linje som løper omtrent paralellt med Kongens Grube. Det anbefales diamantboring i dette strøket. |
Sakshaug, G.F.; Brækken, H. , 1945 |
Elektromagnetisk kartering i området mellom Muggruben - Kongens gr.- Rødalen grube. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.42;12 sider |
Abstrakt: | |
Det var stilt som oppgave å rekognosere gjenstående partier mellom tidligere undersøkte områder ved Kongens, Rødalen, Sextus og Mugg gruber (kfr rap- portene 16, 24 og 30). Det samlete areal av de gjenstående partier er ca. 31 km2. Ved foreliggende undersøkelse ble det utført 500 per. el.magn. målinger (Turam) på vanlig måte. På grunn av mannskapsmangel måtte målingene innstilles før undersøkelsene var fullført. Et areal på 22 km2 ble rekognosert. Resultater av målingene: I området øst for Store Fjellsjø ble det påvist en plateformet leder som strekker seg inn under sjøen. Målingene tyder på at lederen ikke fortsetter med styrke av betydning på vestsiden av sjøen. Det ble umiddelbart boret et hull på den indikerte leder øst for sjøen, og på- truffet 0,5 meter mektig svovelkis i 40 meter dyp. I rapporten over målingene er det foreslått videre boringer på malmsonen. |
Sakshaug, G.F. , 1965 |
Elektromagnetisk undersøkelse Bakkagjerdet, Kongens Grube - Rødalen Grube |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.554;14 sider |
Abstrakt: | |
Etter en geofysisk undersøkelse ved Bakkagjerdet i 1941 ble det anvist en 1 300 meter lang, dyptliggende leder som senere er boret på, men ikke funnet. (GM Rapport nr. 24). De nye målingene ble utført for å se nøyere på forholdene her. Det ble målt et felt på 0,8 km2. I området Arvedal/Kongens Grube - Rødalen Grube ble det målt et areal på 6,5-7 km2. Den østre del av dette feltet ble målt allerede i 1939 (GM Rapport nr. 16) Den gang ble målingene forstyrret av taubanen mellom Kongens og Rødalen. Taubanen er nå fjernet, og oppgaven ved de nye målingene var først og fremst å få nøyere kartlagt restene av malmlinealen Kongens Grube - Rødalen Grube. Frysihjel - Prussubekksonene skulle også kartlegges nøyere. Det ble utført Turammålinger både ved Bakkagjerdet og i Kongens-området. Ved Bakkagjerdet ble det påvist mange gruntliggende og svakt ledende soner. Det foreligger muligens også svake anomalier fra en dypereliggende sone. Men tolkningen vedrørende denne er meget usikker. Restene av Malmsonen Arvedal/Kongens Grube ga gjennomgående sterke indikasjoner. Sterke indikasjoner ble likeledes observert over Frysihjel -Prussubekksonene. Målingene kan tyde på at det øst for Arvedal Grube opptrer en dypereliggende sone (100-200 m.) som muligens fortsetter mot vest inn under Arvedal/Kongens Grube. |
Sakshaug, G.F. , 1967 |
Elektromagnetisk undersøkelse Kongens Grube - Vensåsen |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.715 B;6 sider |
Abstrakt: | |
Følgende rapporter i NGU's arkiv over tidligere undersøkelser ved Kongens Grube er aktuelle: 16, 24 og 554. Det ble utført el.magn.kond.målinger (Turam) på vanlig måte ut fra varierte kabelanlegg for energisering. Bl.a. ble kabelen jordet i en malmsone påtruffet i borhull 76 i 165 meter dyp. Borhullet står 350-400 meter rett øst for østre ende- utgåendet - av malmlinealen i Arvedal/ Kongens Grube. Feltet som ble målt er 2,8 km langt og 1,5 km bredt (4,2 km2). Orva renner tvers igjennom feltet. Målingene synes å bekrefte at det ligger en ledende sone anslagsvis 150-200 meter under Kongens Grubes nivå, kfr. NGU Rapport 554. |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
Johan Braastad 1920: Beskrivelse av Rørosgruberne, 56 pp. Norges Geologisk Undersøkelse 1920. |
Truls Gjestland 1996: Nordgruvfeltet ved Røros, Falkbergets rike. 50 pp. Published by Bergstuderendes Forening, Olavsgruvas venner. |
K.L. Bøckman 1942: Rørosviddas malmforekomster, in Rørosbokkkomiteen (ed.) Rørosboka, vol 1, p.53-71. Globusforlaget A/S, Trondheim 1942. |
David Borton (Drake Resources) 2015: Final Report Røros Nordgruva Project Rapport og data finnes hos Direktoratet for Mineralforvaltning. Ikke åpent tilgjengelig pr. november 2017. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||||
KONGENS-1 | Fastfjell |
|
|||||
KONGENS-2 | Fastfjell |
|
|||||
KONGENS-3 | Fastfjell |
|
|||||
ST0181.19 | Tipprøve |
|
|||||
ST0181.20 | Tipprøve |
|
|||||
ST0181.21 | Tipprøve |
|
|||||
ST0181.22 | Tipprøve |
|
|||||
ST0181.23 | Tipprøve |
|
|||||
ST0181.24 | Fastfjell |
|
|||||
ST0181.25 | Fastfjell |
|
|||||
ST0181.26 | Fastfjell |
|
|||||
ST0181.27 | Fastfjell |
|
|||||
399728 | Tipprøve |
|
|||||
399729 | Tipprøve |
|
|||||
399730 | Tipprøve |
|
|||||
399731 | Tipprøve |
|
|||||
399732 | Tipprøve |
|
|||||
399733 | Tipprøve |
|
|||||
399734 | Tipprøve |
|
|||||
399735 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Rosse (5025) |
Kart 1:50000: | Røros (1720-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 617998 m. | Nord: | 6950443 m. |
Lengdegrad: | 11.3036310 | Breddegrad: | 62.6656290 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Kis Cu |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Cu | 30.04.1998 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
Prøvedrift | |||
1939 - 1939 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk malmleting | |
1941 - 1941 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk malmleting | |
1964 - 1964 | Kjerneboring | ||
1964 - 1964 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
1967 - 1967 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
1967 - 1967 | Kjerneboring | ||
1997 - 1997 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU-mineralressurser |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
Genese: | Vulkeks | Form: | Uregelmessig | |
Hovedtekstur: | Årenettverk | Min. fordeling: | Disseminert |
Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Rørosdekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Aursund Group | Formasjon: | Røsjø Formation |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Granat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Amfibol | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Kvarts-feltsp.-kloritt skifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
Metamorf fase :Grønnskifer | |||
Sidebergart | Båndet klorittskifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Tuffitt |
|
Metamorf fase :Grønnskifer | |||
Sidebergart | Amfibolitt | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :136 / 27 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Frysihjel-skjerpene ligger tilknyttet et grønnsteinsdrag, 6-700 m rett sør for Kongens gruve. Det er arbeidet i hovedsak på tre steder langs sonen som har en utstrekning på drøyt 700 m i øst-vest retning. Skjerpene består av flere synker og en stoll, som må være relativt dype utfra størrelsen på tippene. Mineraliseringen består av årer og linser av kobberkis og magnetkis i klorittskifer i en ca. 1 meter mektig sone nær eller på kontakt mellom amfibolitt og glimmerskifer. Det er senere og særlig på 60-tallet, gjort både geofysikk og diamantboringer på mineraliseringene og disse undersøkelsene har vist at de er av begrenset utbredelse og mektighet. Skjerpet her kalt Frysihjel II er der hvor det er gjort mest arbeider. Det består av en stoll og en synk ca. 60 m vest for stollen. Synken er vannfylt og har en ca. 3 m lang skjæring som leder inn i et 2 x 3 m hull. Tippvolum ca. 100 m³. Stollen har retning øst-vest og har en ca. 15 m lang dagskjæring som leder inn i stollen. Ca 15 m innenfor åpningen sees en ort som går mot nord. Tippvolumet er ca.1100 m³. Dagskjæringen går gjennom mer eller mindre klorittisert glimmerskifer og flere soner med mineralisering. Mineralisering består av et netverk av impregnasjoner og opptil 3-4 cm mektige massive årer av magnetkis og kobberkis i kloritt, dels med kvartsslirer og noe kvartsholdig. Mineraliseringen minner om stockwerk-type mineralisering. Noe kvarts er også utskeidet på tipphaugen. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Singsaas, Per , 1965 |
Elektromagnetiske borhullsmålinger Hestkletten og Kvintus Gruber, Prussubekkdalen, Bakkagjerdet. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.551/573/587;8 sider |
Abstrakt: | |
Foreliggende rapport meddeler resultater av målinger i 3 hull i Hestkletten og Kvintus gruber, i 1 hull i Prussubekkdalen og i 1 hull ved Bakkagjerdet. Hullene er boret på grunnlag av resultater fra målinger på bakken. Formålet med borhullsmålingene var om mulig å påvise eventuelle malmsoner i nærheten Kvintus er ca. 150 meter lange og er boret vertikalt ned i Storwartzmalmens nivå. Resultatene av boringene var stort sett negative. Ved målingene i hullene fremkom ingen anomalier som gir grunnlag for å anta at malmen i Stor- wartz grube fortsetter med drivverdig mektighet videre mot øst. Hullet i Prussubekkdalen er påsatt vertikalt og boret til ca. 250 meter dyp. Det ble funnet tynne striper av magnetkis med noe kobberkis. Borhullsmålingene tyder ganske klart på at indikasjonene som framkom ved bakkemålingene skyldes de ovenfor nevnte kissriper som ligger i grønnstein i dyp fra 80 til 160 meter. Hullet ved Bakkagjerdet er 250 meter langt og påsatt med 52 grader fall mot øst. Det ble ikke funnet malm i hullet. Ved målingene i hullet ble det regis- trert en anomali som korresponderer med en markert knusningssone. Rapport nr. forts.: 587 |
Singsaas, Per , 1968 |
El.magn. borhullsmålinger Nordgrubefeltet. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.782;6 sider |
Abstrakt: | |
Borhullsmålingene foregikk parallelt og tildels i de samme områder som bakkemålingene under oppdrag 783. Samtlige målte hull er påsatt vertikalt og på basis av resultater fra bakkemålinger. Borhullsmålingene omfattet 11 hull med samlet lengde ca. 3 000 meter. I Prussubekkdalen ble det målt 8 hull. Videre ble det målt ett hull (104) i vestbredd Røsjøen, ett i Lergruvbakken og ett i Kvernenglia. Borhull 104 ble målt i to omganger. Hullet var boret til 510 m uten at det var truffet malm. Det var på tale å avslutte hullet i dette dyp. Oppdragsgiver ønsket imidlertid å få gjort el.magn. målinger i hullet før det ble tatt endelig avgjørelse i spørsmålet om å avslutte boringene. Resultatene av målingene var oppløftende. De viste tydelig at hullet var på vei mot en leder. Boringene ble gjenopptatt og malmsonen truffet ved ca. 560 meter - dvs. ca.100 meter dypere enn ventet. Etter at boringene var ferdige, ble hullet målt til bunns. En nærmere beskrivelse av målingene i borhull 104 framgår av et feltteksempel gjengitt i BVLI Teknisk rapport nr. 19. Målingene i de øvrige hull bidro vesentlig til bedre forståelse av bakkemålingene. Se forøvrig rapport nr. 783. |
Singsaas, Per , 1968 |
Geofysisk undersøkelse Nordgrubefeltet |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.783;12 sider |
Abstrakt: | |
Målingene under oppdrag 783 må ses i sammenheng med en rekke tidligere geofysiske undersøkelser i området. Følgende rapporter i NGU's arkiv er aktuelle: nr. 16,24, 293, 335, 554, 647, 715 B og 752. Det er boret et betydelig antall hull på basis av resultatene fra disse undersøkelsene. Oppdrag 783 omfattet 5 oppgaver. En skal her nøye seg med å nevne de områder som ble undersøkt: 1. Prussubekkdalen, 2. Lobekken, 3. Dypmalmen vestover fra Røsjøhøgda, 4. Rødalen grube - Grønnhaugen, 5. Lergruvbakken - Lobekken. De undersøkte områder har en utstrekning på tilsammen 25 km2. Det er målt 360 profilkilometer i alt og foretatt totalt 12 300 observasjoner. Resultatene av målingene er ganske omfattende og synes relativt sikre. Alle påviste ledende soner framgår av kartskisse 783-01. Parallelt med bakkemålingene ble det utført målinger i et antall borhull i området. Borhullsmålingene er omtalt i NGU Rapport 782. |
Sakshaug, G.F.; Brækken, H. , 1941 |
Elektromagnetisk undersøkelse Rødalen og Slettmo Gruber |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.24;23 sider |
Abstrakt: | |
Oppgavene ved undersøkelsene i området omkring Rødalen Grube var å fastslå om Kongens Grubes malm fortsetter mot vest inn under Røsjøen. Dessuten skulle man undersøke fortsettelsen vestover av de ledende soner som ble påvist i Prussubekkedalen ved målingene i 1939 GM Rapport nr. 16), samt kartlegge eventuelle andre soner av betydning i det anviste felt. Ved Slettmo Grube var det stilt som oppgave og kartlegge utstrekningen av de kjente malmsoner og dessuten undersøke om det i omgivelsene skulle ligge hittil ukjente malmer. Det skulle videre undersøkes om det fantes en sammenheng mellom de her kjente malmsoner og en mulig østlig fortsettelse av Kongens Grubes malm. Undersøkelsene ble utført overveiende ved 500 per. elektromagnetisk konduktive målinger (Turam). I tillegg ble det utført orienterende magnetiske målinger flere steder. Resultatene av målingene ble ganske beskjedne. Det fremkom ingen sikre indikasjoner på at Kongens Grubes malm fortsetter hverken vestover inn under Røsjøen eller østover mot Slettmo Grube. I Rødalen ble Prussubekksonen fulgt videre mot vest til hen i mot Røsjøen. Ved Slettmo Grube Ble det kun observert indikasjoner på svakt ledende soner av kort utstrekning. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
ST0182.03 | Tipprøve |
|
||||
TB-RØROS 19-36 | Fastfjell |
|
||||
TB-Røros 19-36 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Rosse (5025) |
Kart 1:50000: | Røros (1720-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 619578 m. | Nord: | 6952976 m. |
Lengdegrad: | 11.3362220 | Breddegrad: | 62.6878410 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
Element(er): | Kis Zn Cu |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Historisk: | Ja , (Stadfestet 23.okt.2001 av Terje Bjerkgård) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: | 250 tusen tonn |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Cu | 2.4 | 01.12.1997 | |
Kis | 01.12.1997 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1723 - 1766 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
1891 - 1919 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
1927 - 1934 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
1934 - 1934 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting | |
1937 - 1940 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
1939 - 1939 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting | |
1942 - 1942 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting | |
1997 - 1997 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
Genese: | Vulkeks | Form: | Plate | |
Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Serisittisering |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Rørosdekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | Essandsjø Nappe | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Aursund Group | Formasjon: | Røsjø Formation |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Serisitt | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Karbonat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Blyglans | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Kloritt-glimmerskifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :29 / 22 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer | |
Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :337 / 18 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer | |
Sidebergart | Foldeakse | Retn./Stupn. :29 / 5 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Forekomsten som ble til Christianus Sextus gruve ble funnet i 1723 av Peder Monsen Rugelsjøen. Første driftsperiode varte bare fram til 1763. Nye undersøkelser ble gjort da driften på kis ved Kongens tok seg kraftig opp på 1880-tallet og en ny malmgang med opptil 5 m mektighet ble funnet og oppfart med diamantboringer. Gruva ble lenset i 1891. En ny lovende malmgang ble funnet i 1907 på et undre nivå, igjen ved diamantboringer, og ny sjakt ble derfor åpnet i 1914. Kobberprisene sank imidlertid kraftig etter 1.verdenskrig og gruva ble derfor satt under vann i 1919. Gruva ble lenset og driften kom i gang igjen i 1927, men i beskjeden skala og med stadige avbrudd fram til 1934. Det var igjen noe drift i 1937 og 1938. Siste gang gruva var i drift var våren 1940. Braastad skriver at forekomsten består av to soner, "undre og øvre leie". Det øvre ble drevet stort sett før 1907, da det undre nivået ble funnet. Avstanden mellom nivåene er bare 10-15 m i de ytre deler og avtar mot nord. Begge soner er stort sett flattliggende. Den øvre sonen består vesentlig av pyritt med lokalt store mengder sinkblende, mens den undre sonen er anriket i magnetkis med høyere innhold av kobberkis. I følge Bøckman skal det være tatt ut totalt 250000 tonn og av dette 120000 tonn smeltemalm og 13000 tonn kis. Det kjente samlede areal av de to malmnivåene er ca. 50000 m². Alle gruveåpningene med unntak av sjakta fra 1914 er gjenfylt. Linser med massivmalm finnes i fast fjell i dagskjæringer i øvre, østre del av gruva (se nedenfor). Taubanestasjonen for frakting av malm til Kongens står fremdeles, men er falleferdig. Flere av bukkene langs taubanetraseen står fremdeles, likeledes bukker østover som senere fraktet malm fra Kongens via Sextus til Harborg på Rørosbanen. Like øst for taubanestasjonen står grunnmuren etter den siste arbeidsbrakka og likeledes står stallen like ved intakt. Restene av hovedfaringen til gruva ligger inne mellom de store veltene NV for taubanestasjonen, men er dels rast sammen. Imidlertid er det fremdeles rester etter trallebanen som fraktet malmen fram til siloene ved taubanen. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Brækken, H. , 1934 |
Elektriske (elektromagnetiske) undersøkelse Christianus Sextus |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2;8 sider |
Abstrakt: | |
Undersøkelsen må naturlig nok betraktes som forsøk såvel av metode som av instrumenter. Rapporten innleder med å forklare den elektromagnetiske måle- metode. Det ble utført 500 per elektromagnetiske induktiver målinger - felt- målinger - innenfor kabelsløyfer utlagt på bakken (Turammålinger). Dessuten ble det utført 500 per. ekvipotensialmålinger med direkte strømtilførsel til undergrunnen. Det ble målt i 3 områder: 1. Leirgruva, nedenfor kvartsbruddet ved den gamle vei til Storwartz Grube. 2. Bukstjern i Molingdalen 3. Christianus Sextus Grube. Det ble observert indikasjoner bare i området ved Christianus Sextus Grube. |
Sakshaug, G.; Brækken, H. , 1939 |
Elektrisk (elektromagnetisk) undersøkelse Sextus og Kongens Gruber |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.16;13 sider |
Abstrakt: | |
Formålet med målingene var å påvise mulige fortsettelser av de gamle fore- komster og å finne eventuelle nye forekomster i nærheten. Det samlede under- søkte areal er ca. 12 km2. Undersøkelsen ble utført ved elektromagnetiske målinger (Turam), del ved induktiv, Dels ved konduktiv strømtilførsel til undergrunnen. I området ved Sextus Grube ble det ikke observert indikasjoner av betydning utenfor gruben. Over gruben ble det observert indikasjoner som tyder på gjenstående malm- partier av liten utstrekning. I området ved Kongens Grube ble det observert svake indikasjoner over dag- skjæringen. Taubanen mellom Kongens Grube og Rødalen Grube hindret her mer detaljerte undersøkelser. Syd for Kongens Grube ble det påvist fortløpende og tildels sterkt ledende soner i ca. 2.5 km lengde. Indikasjonene forekommer langs en linje som løper omtrent paralellt med Kongens Grube. Det anbefales diamantboring i dette strøket. |
Singsaas, Per; Brækken, H. , 1942 |
Elektromagnetisk undersøkelse Mugg-gruben og Nord for Sextus |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.30;17 sider |
Abstrakt: | |
Mugg-grubefeltet. Fra grubedriften er kjent at forekomsten har utpreget linealform, og er utdrevet i en lengde av 1 400 meter. Malmens bredde er ca. 100 meter. Malmlinealen ligger stort sett horisontalt og har retning ca. NV-SØ. Det var stilt som oppgave å fastlegge videre utstrekning og forløp av Mugg-grubens malm. Samtidig skulle det foretas undersøkelser for å finne mulige hittil ukjente malmer i grubens nærhet. Det ble foretatt el.magn. kond. målinger ved turammetoden. Målefeltet fikk en utstrekning på ca. 11,5 km2. Ved målingene ble grubens malmsone fulgt i en lengde av ca. 2 400 meter regnet fra utgåendet. En ny sone ble funnet nordvest for Mugg-grubens malm. Sonen ble fulgt over en lengde av ca. 3 500 meter. Den har samme akseretning som Mugg-grubens malm. Ved Lille Mugg-gruben ble det ikke påvist sterkere ledende soner. I rapporten er det anvist et antall punkter hvor det kan være aktuelt å foreta boringer. Feltet nord for Sextus. Det ble her foretatt Turammålinger i et 2 900 meter langt og 900 meter bredt område. I søndre del av feltet - henimot Sextus Grube - ble det påvist et antall korte og svakt ledende soner. |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
K.L. Bøckman 1942: Rørosviddas malmforekomster, in Rørosbokkkomiteen (ed.) Rørosboka, vol 1, p.53-71. Globusforlaget A/S, Trondheim 1942. |
Johan Braastad 1920: Beskrivelse av Rørosgruberne, 56 pp. Norges Geologisk Undersøkelse 1920. |
Truls Gjestland 1996: Nordgruvfeltet ved Røros, Falkbergets rike. 50 pp. Published by Bergstuderendes Forening, Olavsgruvas venner. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
ST0184.01 | Tipprøve |
|
||||
ST0184.02 | Tipprøve |
|
||||
ST0184.03 | Tipprøve |
|
||||
ST0184.04 | Tipprøve |
|
||||
ST0184.05 | Fastfjell |
|
||||
ST0184.06 | Fastfjell |
|
||||
ST0184.07 | Tipprøve |
|
||||
ST0184.08 | Tipprøve |
|
||||
ST0184.09 | Tipprøve |
|
||||
ST0184.14 | Tipprøve |
|
||||
ST0184.15 | Tipprøve |
|
||||
399718 | Tipprøve |
|
||||
399719 | Tipprøve |
|
||||
399720 | Tipprøve |
|
||||
399721 | Tipprøve |
|
||||
399722 | Tipprøve |
|
||||
399723 | Tipprøve |
|
||||
399724 | Tipprøve |
|
||||
399725 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Rosse (5025) |
Kart 1:50000: | Røros (1720-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 619568 m. | Nord: | 6952892 m. |
Lengdegrad: | 11.3359800 | Breddegrad: | 62.6870870 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Kis Cu |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 18.02.2015) |
Mineralisering |
Genese: | Form: | |||
Hovedtekstur: | Min. fordeling: |
Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Navn på malmprovins: Nordgruvefeltet |
(Objekt Id: 36539 69,00,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Rosse (5025) |
Kart 1:50000: | Røros (1720-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 617306 m. | Nord: | 6952353 m. |
Lengdegrad: | 11.2914500 | Breddegrad: | 62.6829850 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Cu Zn |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Rosse (5025) |
Kart 1:50000: | Røros (1720-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 619474 m. | Nord: | 6956098 m. |
Lengdegrad: | 11.3364160 | Breddegrad: | 62.7158680 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Kis Cu |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
Røsking | Selskap/Institusjon:Johan Falkberget | ||
1998 - 1998 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
Genese: | Ukjent | Form: | ||
Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Disseminert |
Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Silifisering |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Rørosdekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Aursund Group | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Muskovitt | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Magnetitt | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Klorittrik kvartsskifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Tuffitt |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :340 / 15 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Dette skjerpet ligger noen få 100 m oppe i lia ovenfor Falkbergets hjem, Ratvolden. Det er faktisk en merket sti opp til skjerpet (følg hvit merking!) fra Ratvolden. Dette var forøvrig Falkbergets eget skjerp. Det er en grop, ca 3 x 3 m i omriss og inntil 2 m dyp. Tippvolumet er ca. 30 m³. Mineralisering består av meget finkornet impregnasjon av kobberkis, sinkblende, magnetitt og mindre mengder magnetkis og pyritt. Denne opptrer dels i < 1-5 cm bånd assosiert med biotitt-klorittrike bånd, men også dels i tynne årer (< 1 cm) som kutter foliasjonen. Mineraliseringen er assosiert med intenst silisifisert biotitt-muskovitt (sericitt) skifer, dels klorittrik. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Singsaas, Per; Brækken, H. , 1942 |
Elektromagnetisk undersøkelse Mugg-gruben og Nord for Sextus |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.30;17 sider |
Abstrakt: | |
Mugg-grubefeltet. Fra grubedriften er kjent at forekomsten har utpreget linealform, og er utdrevet i en lengde av 1 400 meter. Malmens bredde er ca. 100 meter. Malmlinealen ligger stort sett horisontalt og har retning ca. NV-SØ. Det var stilt som oppgave å fastlegge videre utstrekning og forløp av Mugg-grubens malm. Samtidig skulle det foretas undersøkelser for å finne mulige hittil ukjente malmer i grubens nærhet. Det ble foretatt el.magn. kond. målinger ved turammetoden. Målefeltet fikk en utstrekning på ca. 11,5 km2. Ved målingene ble grubens malmsone fulgt i en lengde av ca. 2 400 meter regnet fra utgåendet. En ny sone ble funnet nordvest for Mugg-grubens malm. Sonen ble fulgt over en lengde av ca. 3 500 meter. Den har samme akseretning som Mugg-grubens malm. Ved Lille Mugg-gruben ble det ikke påvist sterkere ledende soner. I rapporten er det anvist et antall punkter hvor det kan være aktuelt å foreta boringer. Feltet nord for Sextus. Det ble her foretatt Turammålinger i et 2 900 meter langt og 900 meter bredt område. I søndre del av feltet - henimot Sextus Grube - ble det påvist et antall korte og svakt ledende soner. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
ST0386.01 | Tipprøve |
|
||||
ST0386.02 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Rosse (5025) |
Kart 1:50000: | Røros (1720-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 617232 m. | Nord: | 6956455 m. |
Lengdegrad: | 11.2928590 | Breddegrad: | 62.7197990 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Kis Cu Zn |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Historisk: | Ja , (Stadfestet 30.okt.2001 av Terje Bjerkgård) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: | 650 tusen tonn |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Cu | 3.1 % | 04.05.1998 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1770 - 1919 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
1933 - 1933 | Befaring | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
1942 - 1942 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk malmleting | |
1945 - 1945 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
1945 - 1945 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting | |
1961 - 1961 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
1997 - 1997 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU-mineralressurser |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
Genese: | Vulkeks | Form: | Linjal | |
Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
Strøk/Fall: | Retning: | 313 | ||
Feltstupning: | 5 |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Rørosdekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Aursund Group | Formasjon: | Røsjø Formation |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Biotitt | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kalkspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Serisitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Magnetitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Vismut | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Covellin | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Kubanitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Valleriitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Dyscrasitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Molybdenglans | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Ilmenitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | psam. kloritt-musk. skifer | Sedimentær | |
Metamorf fase :Grønnskifer | |||
Sidebergart | Kvarts-glimmerskifer | Sedimentær | |
Metamorf fase :Grønnskifer | |||
Sidebergart | Metagabbro | Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :214 / 10 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer | |
Sidebergart | Foldeakse | Retn./Stupn. :317 / 20 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Historikk: Forekomsten som ble til Muggruva ble funnet av skjerperen Ellen E. Rønningen i 1770, muligens noe tidligere av Peder I. Borren. Drift startet umiddelbart og gruva var med unntak av noen få måneder i 1893 og 1914 i kontinuerlig drift fram til nedleggelsen i slutten av året 1919. Gruva var den 3. viktigste for Røros Kobberverk (etter Storwartz og Kongens gruve). En stoll ble inndrevet 1778-1780 til malmen fra dalsiden for å forenkle drifta. På grunn av helningen mot vest ble vann fort et problem og etter at vann ble fraktet ut på vogner til å begynne med, ble en hestevandring satt opp ca. 1815 innenfor hovedstollen. Denne stod i forbindelse med et dobbelt stangfelt til pumper nesten 100 m lenger inne. Hestevandringen ble erstattet av et vasshjul med 10 m diameter i 1829 og et nytt enkelt stangfelt gikk 200 m inn i gruva. Vannet kom ned en sjakt (hjulsjakta) og ned på vasshjulet. En luftesjakt (storsjakta) ble drevet ned i nordsiden av gruva for å forbedre luftkvaliteten og var ferdig i 1825. Malmen ble til å begynne med transportert nordover langs Orvsjøen, forbi Kongens, ned lia og videre sydover langs Glomma. Etter at Rørosbanen ble åpnet i 1877, ble malmen lastet opp ved Tyvold stasjon. Da elektrisiteteten kom ved århundreskiftet til gruva, ble det anlagt en taubane fra gruva og ned til Tyvold (Rugeldalen) stasjon. Dette var forøvrig landets første elektriske taubane. Taubanen ble revet først i 1941 og deler ble tatt i bruk på taubanen mellom Olavsgruva og flotasjonsverket på Storwartz. Hestene i gruva ble også erstattet med elektrisk lokomotiv, som igjen i 1904 ble erstattet av en bane med kabeltrekk. I dag er de fleste bygninger og maskineri revet, men smia er restaurert og åpen for publikum. Selve stollmunningen er sikret med en mur, mens faringen utenfor er dels nedrast. Hjulsjakta er sikret med rist, slik at en kan se deler av det store vasshjulet. Storsjakta ca. 200 m lenger oppe er også sikret med rist. I stollinngangen nord for smia opptrer en ca. 1 m mektig ujevnt sliret semi-massiv magnetkis-kobberkis sone. Denne er omgitt av klorittskifer som har begrenset utbredelse. 1-2 m i heng for mineraliseringen opptrer lite omvandlet psammittisk klorittholdig muskovittskifer. Malmen hadde sin lengdeakse i SØ-NV retning og hadde et fall på 5-6 grader mot NV i de første ca. 850 m før den flatet ut og fikk et fall på 0.5-1 grader mot SØ til de innerste deler ca. 1510 m fra munningen. Malmlinjalen hadde en bredde mellom 120 og 150 m i de ytre 800 m for så å smalne til ca. 60 m innerst i gruva. Totalt malmareal var ca. 180000m² og mektigheten på malmsonen varierte fra 0.1 til 1.5 m, gjennomsnittlig 0.2-0.4 m. Totalt ble det tatt ut ca. 600000 tonn fjell som gav ca. 400000 tonn malm med en kobbergehalt på ca. 5 %. Dette gav ca. 17800 tonn metallisk kobber. Malmen som ble drevet var dominert av magnetkis med varierende mengde kobberkis. Innholdet av sinkblende og pyritt var heller lavt. Magnetittrike partier opptrådte lokalt, spesielt i sørsiden av forekomsten. Typisk for malmen er hyppige fragmenter av skifer og kvarts. Tilsvarende er også typisk for malmen i Fjellsjø- forekomsten og Rødalen. Dette viser at malmen har vært utsatt for sterk deformasjon. I 1933 ble lensing av gruva diskutert, men verket fant at risikoen for tap var for stor. Det ble sagt at da gruva ble nedlagt i 1919 på grunn av prisfallet på kobber, at malmgangen hadde en mektighet på 1.5 m og at Verket hadde planer om å drive en sjakt ned til malmen. Geofysisk Malmleting og NGU gjorde geofysikk i området både i 1942, 1945 og 1961. Den gamle forekomsten ble påvist i en lengde på ca. 2400 m og en parallellsone, kalt Nye Mugg med en lengde på 3500 m ble påvist. Selve Mugg-malmen kan således fremdeles følges i nesten en km videre mot NV og målingene viser også at malmen fortsetter med en stigning på noen få grader. Anomalien over malmsonen forsvinner brått, noe antyder en rask utkiling eller en forkastning. Nye Mugg- sonen ligger i forbindelse med Lille Muggruva (ST0187) og fortsetter NV for denne. Senere diamantboringer på denne sonen har imidlertid bare påvist små mektigheter med hovedsaklig magnetkis. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Sakshaug, G.F.; Brækken, H. , 1945 |
Elektromagnetisk kartering i området mellom Muggruben - Kongens gr.- Rødalen grube. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.42;12 sider |
Abstrakt: | |
Det var stilt som oppgave å rekognosere gjenstående partier mellom tidligere undersøkte områder ved Kongens, Rødalen, Sextus og Mugg gruber (kfr rap- portene 16, 24 og 30). Det samlete areal av de gjenstående partier er ca. 31 km2. Ved foreliggende undersøkelse ble det utført 500 per. el.magn. målinger (Turam) på vanlig måte. På grunn av mannskapsmangel måtte målingene innstilles før undersøkelsene var fullført. Et areal på 22 km2 ble rekognosert. Resultater av målingene: I området øst for Store Fjellsjø ble det påvist en plateformet leder som strekker seg inn under sjøen. Målingene tyder på at lederen ikke fortsetter med styrke av betydning på vestsiden av sjøen. Det ble umiddelbart boret et hull på den indikerte leder øst for sjøen, og på- truffet 0,5 meter mektig svovelkis i 40 meter dyp. I rapporten over målingene er det foreslått videre boringer på malmsonen. |
Singsaas, Per; Brækken, H. , 1942 |
Elektromagnetisk undersøkelse Mugg-gruben og Nord for Sextus |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.30;17 sider |
Abstrakt: | |
Mugg-grubefeltet. Fra grubedriften er kjent at forekomsten har utpreget linealform, og er utdrevet i en lengde av 1 400 meter. Malmens bredde er ca. 100 meter. Malmlinealen ligger stort sett horisontalt og har retning ca. NV-SØ. Det var stilt som oppgave å fastlegge videre utstrekning og forløp av Mugg-grubens malm. Samtidig skulle det foretas undersøkelser for å finne mulige hittil ukjente malmer i grubens nærhet. Det ble foretatt el.magn. kond. målinger ved turammetoden. Målefeltet fikk en utstrekning på ca. 11,5 km2. Ved målingene ble grubens malmsone fulgt i en lengde av ca. 2 400 meter regnet fra utgåendet. En ny sone ble funnet nordvest for Mugg-grubens malm. Sonen ble fulgt over en lengde av ca. 3 500 meter. Den har samme akseretning som Mugg-grubens malm. Ved Lille Mugg-gruben ble det ikke påvist sterkere ledende soner. I rapporten er det anvist et antall punkter hvor det kan være aktuelt å foreta boringer. Feltet nord for Sextus. Det ble her foretatt Turammålinger i et 2 900 meter langt og 900 meter bredt område. I søndre del av feltet - henimot Sextus Grube - ble det påvist et antall korte og svakt ledende soner. |
Sakshaug, G.F. , 1961 |
Elektromagnetisk undersøkelse Mugg-gruben |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.274B;8 sider |
Abstrakt: | |
I 1942 foretok GM el.magn.målinger (Turam) ved Mugg-gruben (GM Rapport nr 30). Ved disse målingene ble den gamle linealformete forekomst påvist i en lengde av ca. 2 400 meter. Dessuten ble et funnet en parallellsone - Nye Mugg - som ble fulgt i en lengde av ca. 3 500 meter. Det er senere foretatt dia- mantboringer på Nye Mugg, men det ble bare påtruffet små mektigheter hoved- sakelig av magnetkis. Oppgaven ved de nye Turammålingene var å foreta en sikrere posisjonsbe- stemmelse av Nye Mugg, samt klarlegge en eventuell sammenheng mellom kissonene i Lille Mugg grube og Nye Mugg. Dessuten skulle det måles et par linjer over fortsettelsen av den gamle forekomst vest for stuffen i gruben. De nye målingene bekreftet stort sett resultatene av de gamle målingene. Kis- sonene i Lille Mugg gr. og Nye Mugg ligger i flukt med hverandre, men det ble ikke indikert noen tydelig forbindelse mellom dem. |
Øvelie, Olav , 1939 |
Geologisk-petrologisk beskrivelse av Muggrubefeltet ved Røros. |
;NTH Bergavd.;AVHANDLING |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
K.L. Bøckman 1942: Rørosviddas malmforekomster, in Rørosbokkkomiteen (ed.) Rørosboka, vol 1, p.53-71. Globusforlaget A/S, Trondheim 1942. |
H. Dahle, 1894: Røros Kobberværk (1644-1894). Trykket manuskript. |
Truls Gjestland 1996: Nordgruvfeltet ved Røros, 50 pp. Falkbergets rike. Published by Bergstuderendes Forening, Olavsgruvas venner. |
Odd Erling Skjølsvold, 1993: Fra Muggruvas historie, 111 pp. Christianus Sextus Forlag, Røros 1993. |
Johan Braastad 1920: Beskrivelse av Rørosgruberne, 56 pp. Norges Geologisk Undersøkelse 1920. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
ST0186.01 | Tipprøve |
|
||||
ST0186.02 | Tipprøve |
|
||||
ST0186.03 | Tipprøve |
|
||||
ST0186.04 | Tipprøve |
|
||||
ST0186.05 | Tipprøve |
|
||||
ST0186.06 | Tipprøve |
|
||||
TB-RØROS 19-06 | Tipprøve |
|
||||
TB-RØROS 19-08 | Tipprøve |
|
||||
TB-RØROS 19-09 | Tipprøve |
|
||||
TB-RØROS 19-10 | Tipprøve |
|
||||
399678 | Tipprøve |
|
||||
399679 | Tipprøve |
|
||||
399680 | Tipprøve |
|
||||
399681 | Tipprøve |
|
||||
399682 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Rosse (5025) |
Kart 1:50000: | Røros (1720-3) | Kart 1:250000: | Røros |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 616117 m. | Nord: | 6955887 m. |
Lengdegrad: | 11.2706690 | Breddegrad: | 62.7150580 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Kis Cu Co |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Historisk: | Nei , (Stadfestet 30.okt.2001 av Terje Bjerkgård) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Cu | 05.05.1998 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
Prøvedrift | Selskap/Institusjon:? | ||
1873 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:? | |
1920 - 1920 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Lars E. Moen | |
1942 - 1942 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting | |
1945 - 1945 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting | |
1945 - 1945 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
1961 - 1961 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
1997 - 1997 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU-mineralressurser |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
Genese: | Vulkeks | Form: | Linjal | |
Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Rørosdekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Aursund Group | Formasjon: | Røsjø Formation |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Serisitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Kalkspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Chlorite-muscovite schist | Sedimentær | |
Metamorf fase :Grønnskifer | |||
Sidebergart | Amphibolite/metagabbro | Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro |
|
Metamorf fase :Grønnskifer | |||
Sidebergart | Quartz-mica schist | Sedimentær | |
Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :0 / 0 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Lille Mugg ble mutet første gang 13.februar 1873, men det har vært drift tidligere på forekomsten. Lars E. Moen drev forsøksdrift rundt 1920. Geofysikk ble foretatt i områdene rundt Muggruva (ST0186) i 1942, 1945 og 1961 og en parallellsone til Muggruve-malmen, kalt Nye Mugg med en lengde på 3500 m ble påvist. Nye Mugg-sonen ligger i forbindelse med Lille Muggruva og fortsetter NV for denne. Senere diamantboringer på denne sonen har imidlertid bare påvist små mektigheter med hovedsaklig magnetkis. Lille Mugg består av en vannfylt stoll og en mindre synk ca. 60 m vest for stollen ( i retning 250 grader). Stollen går i vestlig retning (290 grader) og driften må ha vært betydelig utfra tipphaugens størrelse (ca. 1500 m³). Synken er vannfylt, noe gjenrast og nå ca. 2 m dyp. Åpningen er 5x4 m og tipphaugen utenfor er ca. 60 m³. Mineraliseringen som kun kan sees på tipphaugene, minner sterkt om Muggruvas, med massiv magnetkis med slirer av kobberkis og med hyppige fragmenter av klorittskifer og noe kvarts, typisk opptil en cm store. Imidlertid er sinkblende et vanlig innslag sammen med magnetkis, men opptrer finkornet og vanskelig å oppdage (Prøve ST0187.01). En mindre vanlig type er glimmer-klorittskifer med impregnasjoner av kobberkis og magnetkis og noe sinkblende i form av uregelmessige slirer (Prøve ST0187.02). |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Singsaas, Per; Brækken, H. , 1942 |
Elektromagnetisk undersøkelse Mugg-gruben og Nord for Sextus |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.30;17 sider |
Abstrakt: | |
Mugg-grubefeltet. Fra grubedriften er kjent at forekomsten har utpreget linealform, og er utdrevet i en lengde av 1 400 meter. Malmens bredde er ca. 100 meter. Malmlinealen ligger stort sett horisontalt og har retning ca. NV-SØ. Det var stilt som oppgave å fastlegge videre utstrekning og forløp av Mugg-grubens malm. Samtidig skulle det foretas undersøkelser for å finne mulige hittil ukjente malmer i grubens nærhet. Det ble foretatt el.magn. kond. målinger ved turammetoden. Målefeltet fikk en utstrekning på ca. 11,5 km2. Ved målingene ble grubens malmsone fulgt i en lengde av ca. 2 400 meter regnet fra utgåendet. En ny sone ble funnet nordvest for Mugg-grubens malm. Sonen ble fulgt over en lengde av ca. 3 500 meter. Den har samme akseretning som Mugg-grubens malm. Ved Lille Mugg-gruben ble det ikke påvist sterkere ledende soner. I rapporten er det anvist et antall punkter hvor det kan være aktuelt å foreta boringer. Feltet nord for Sextus. Det ble her foretatt Turammålinger i et 2 900 meter langt og 900 meter bredt område. I søndre del av feltet - henimot Sextus Grube - ble det påvist et antall korte og svakt ledende soner. |
Sakshaug, G.F.; Brækken, H. , 1945 |
Elektromagnetisk kartering i området mellom Muggruben - Kongens gr.- Rødalen grube. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.42;12 sider |
Abstrakt: | |
Det var stilt som oppgave å rekognosere gjenstående partier mellom tidligere undersøkte områder ved Kongens, Rødalen, Sextus og Mugg gruber (kfr rap- portene 16, 24 og 30). Det samlete areal av de gjenstående partier er ca. 31 km2. Ved foreliggende undersøkelse ble det utført 500 per. el.magn. målinger (Turam) på vanlig måte. På grunn av mannskapsmangel måtte målingene innstilles før undersøkelsene var fullført. Et areal på 22 km2 ble rekognosert. Resultater av målingene: I området øst for Store Fjellsjø ble det påvist en plateformet leder som strekker seg inn under sjøen. Målingene tyder på at lederen ikke fortsetter med styrke av betydning på vestsiden av sjøen. Det ble umiddelbart boret et hull på den indikerte leder øst for sjøen, og på- truffet 0,5 meter mektig svovelkis i 40 meter dyp. I rapporten over målingene er det foreslått videre boringer på malmsonen. |
Sakshaug, G.F. , 1961 |
Elektromagnetisk undersøkelse Mugg-gruben |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.274B;8 sider |
Abstrakt: | |
I 1942 foretok GM el.magn.målinger (Turam) ved Mugg-gruben (GM Rapport nr 30). Ved disse målingene ble den gamle linealformete forekomst påvist i en lengde av ca. 2 400 meter. Dessuten ble et funnet en parallellsone - Nye Mugg - som ble fulgt i en lengde av ca. 3 500 meter. Det er senere foretatt dia- mantboringer på Nye Mugg, men det ble bare påtruffet små mektigheter hoved- sakelig av magnetkis. Oppgaven ved de nye Turammålingene var å foreta en sikrere posisjonsbe- stemmelse av Nye Mugg, samt klarlegge en eventuell sammenheng mellom kissonene i Lille Mugg grube og Nye Mugg. Dessuten skulle det måles et par linjer over fortsettelsen av den gamle forekomst vest for stuffen i gruben. De nye målingene bekreftet stort sett resultatene av de gamle målingene. Kis- sonene i Lille Mugg gr. og Nye Mugg ligger i flukt med hverandre, men det ble ikke indikert noen tydelig forbindelse mellom dem. |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
ST0187.01 | Tipprøve |
|
||||
ST0187.02 | Tipprøve |
|
||||
TB-RØROS 19-12 | Tipprøve |
|
||||
399683 | Tipprøve |
|
||||
399684 | Tipprøve |
|
||||
399685 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Faktaarket ble generert 29.03.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |