(Sist oppdatert: 21.02.2019)
|
|
English version | ||||
| MALMDATABASEN | |||||
| 3305 - 028 Holleia | |||||
| (Objekt Id: 36913) (Sist oppdatert: 21.02.2019) |
|||||
| Tilhører provinsen: Holleia |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Buskerud | Kommune: | Ringerike (3305) |
| Kart 1:50000: | Hønefoss (1815-3) | Kart 1:250000: | Hamar |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 558231 m. | Nord: | 6659717 m. |
| Lengdegrad: | 10.0462560 | Breddegrad: | 60.0704510 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Nikkel | |
| Element(er): | Ni Cu Co |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Nasjonal betydning (reg. 18.02.2019) |
| Historisk: | Ja , (Stadfestet 16.feb.2005 av Havard Gautneb) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | 2698 tusen tonn | |
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: | 280 tusen tonn |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Co | 0.06 % | 20.03.2009 | |
| Cu | 0.69 % | 25.09.2000 | |
| Ni | 0.83 % | 25.09.2000 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1688 - 1716 | Regulær drift | Drift på kobber | |
| 1789 | Regulær drift | Framstilling av vitriol og brunrødt fargepigment | |
| 1849 - 1920 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Ringerikes Nikkelverk | |
| Drift 1849-1879, 1885-1895 og 1912-1920 | |||
| 1941 - 1942 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Tyske interesser | |
| Magnetiske målinger | |||
| 1963 - 1964 | Geologi | Selskap/Institusjon:A/S Sulfidmalm | |
| 1970 - 1974 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Norsk Hydro A/S | |
| bl.a. EM målinger fra helikopter | |||
| 1970 - 1974 | Geologi | Selskap/Institusjon:Norsk Hydro A/S | |
| Kartlegging og prøvetaking, bl.a. av F.M. Vokes, T. Vrålstad. | |||
| 1976 - 1976 | Befaring | Selskap/Institusjon:USB/NGU | |
| 1979 - 1979 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
| CP og VLF | |||
| 2000 - 2000 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser | |
| 2004 - 2004 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Sulfidmalm AS (Falconbridge) | |
| Flymålinger utført av NGU over Ringerike-Sigdal | |||
| 2006 - 2007 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Sulfidmalm AS / Blackstone Ventures inc. | |
| 30 hull med en total lengde av 8025 m |
Mineralisering |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum | |
| Genese: | Ortomagmatisk | Form: | Uregelmessig | |
| Hovedtekstur: | Strukturløs | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Meget ujevnkornet | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
| Provins: | Sørnorske grunnfjellsprovins | |
| Geotek.enhet: | Kongsbergkomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Amfibol | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Pentlanditt | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Båndet gneiss | ||
| Metamorf fase :Amfibolitt | |||
| Vertsbergart | Noritt | Intrusiv Opprinnelig bergart :Noritt |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Ertelia gruver ligger ca. 300 m NV for gården med samme navn. Gruvene består i hovedsak av en rekke svært dype dagskjæringer og synker som er vannfylte. Hoveddriftene finnes innenfor et område på 300 x 120 m. Gruvene går ned til 270 meter på det dypeste. Den første bergverksdrift i området startet i 1688 på grunnlag av kobber og varte fram til 1716. I 1789 ble det startet drift for framstilling av vitriol og brunrødt fargepigment, senere også kobolt. Malmens innhold av nikkel ble først påvist i 1837 og gruvedrift i større skala ble så startet i 1849 av Ringerikes Nikkelverk. Driften varte med noen hvileperioder fram til 1920. Rundt 280000 t skeidet malm ble produsert fra gruva inneholdende ca. 1 % Ni og 0.8 % Cu. I følge beretninger fra slutten av driftstiden skal det gjenstå omtrent 150000 t malm med tilsvarende gehalter over nivå 270 i gruvene. Under 2. verdenskrig fattet tyskerne interesse for feltet, men uten at det førte til noen gjenopptakelse. Nye undersøkelser ble det igjen i 1963-64, denne gang i regi av A/S Sulfidmalm og videre på første halvdel av 70-tallet av Norsk Hydro A/S. Pentlanditt i forekomsten opptrer i stor grad som flammer i magnetkis, noe som gjør det umulig å framstille et konsentrat med tilstrekkelig høyt nikkelinnhold (maksimalt ca. 2.5 % Ni). Dette førte til at også Norsk Hydro mistet interessen for forekomsten på midten av 70-tallet. Det ble gjort en hovedfagsoppgave av Terje Andresen ved UiB i 1975 og NGU gjorde en del bakkegeofysikk (CP, VLF) i 1979. De geofysiske resultatene var stort sett nedslående. I 2004 ble det området gjenstand for nye undersøkelser av Sulfidmalm A/S, som fikk utført geofysiske flymålinger (gjort av NGU). Dette medførte at Blackstone Ventures kom inn sammen med Sulfidmalm i 2006 og det ble gjort diamantboringer både på Ringerike (Ertelia, Langdalen og en anomali ved Baksjø sør for Langdalen) og i Sigdal i 2006 og 2007. På Ertelia ble det boret i alt 30 hull med en total lengde av 8025 m. Lengste hull var 451.9 m. Beste skjæring var i hull 2006-06 B som holdt 19,90 m med 1.90% Ni, 1.76% Cu, 0.11% Co fra 289.95 meters dyp i hullet. På grunnlag av disse boringene ble det i januar 2009 kalkulert en klassifisert NI 43-101 ressurs på Ertelia inneholdende nær 2.7 Mt med 0.83 % Ni, 0.69% Cu og 0.06% Co. Sulfidmineraliseringen i Ertelien er tilknyttet en uregelmessig norittisk intrusjon som dekker et areal i dagen på ca. 300 000 m². Denne intruderer båndede gneisser, typisk med mørke amfibolittiske og biotittrike bånd. Sulfidmineraliseringer opptrer langs kanten av intrusjonen, men er særlig konsentrert til en innkiling av gneiss i intrusjonen i nordøst, hvor de største gruvene er. Sulfidlinsene er massive og står nærmest loddrett ned langs intrusjonen. Mektigheten på disse linsene er 2-5 meter. Malmen fortsetter mot dypet under de dypeste driftene på 270 meters dyp. Det er i tillegg til de massive linsene også sulfidimpregnasjoner i selv noritten, men gjennomsnittsgehaltene i impregnasjonene er bare 0.1% Ni og 0.08% Cu ut fra borhullsresultater. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Mathiesen, C. O. , 1977 |
| Vurdering av Ringerike nikkelfelter. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1430/8A;21 sider |
| Abstrakt: | |
| Periodevis mellom 1849 og 1920 pågikk drift på forekomster av massiv Ni-Cu- førende magnetkis tilknyttet gabbro/noritt-intrusjoner langs et N-S lineament mellom Tyrifjord og Soknedalen. Fra totalt 290 000 t skeidet malm med 1 % Ni og 0,8 % Cu ble det produsert 3 000 t ni. 97 % av produksjonen kom fra en forekomst, Ertelien (drevet til et dyp av 270 m), hvor det meste av malmen er forbundet med gneisinnkilinger i den nordøstre delen av en 300 000 m2 pluggformet intrusjon. I senere tid er det gjort betydelige undersøkelser i traktene, både av Norsk Hydro A/S og A/S Sulfidmalm, delvis som et samarbeid mellom disse. Arbeidet omfattet bl.a. undersøkelse av det store Heieren gabbrokomplekset øst for lineamentet (negativt resultat) og av sulfiddisse- minasjon i den nordøstlige delen av Erteli-intrusjonen (0,1 % Ni og 0,08 % Cu over 30-50 000 m2). I 1976 sa Hydro opp sin avtale med Staten om Håndgivelse av Statens 57 anvisninger i Ringerike kommune begrunnet med at undersøkelsene ikke hadde registrert større malmpotensial og at malmen ikke lar seg opprede til konsentrat med over 2,5 % Ni. USB samtykker i Hydro's konklusjoner. Man kan anta at Erteli-forekomsten fortsetter mot dypet og muligens finnes det andre dypereliggende forekomster i området, men dagens krav til forekomststørrelse og Ni-innhold i konsentratet gjør ikke feltet lukrativt for videre undersøkelser. |
| Poulsen, A.O. , 1961 |
| Nickel Ore Deposits in Norway. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3152;19 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten gir en oversikt over den Norske nikkelproduksjonen og beskriver enkeltvis de viktigste gruber og forekomster. De som er nevnt er Dombås, Ringerike nikkelverk (Ertelien) Sigdal nikkelforekomster. (Grågalten og Ramstad), Bamle forekomster (Nystein og Meinkjær), Flåt grube, Fæøy grube, Hosanger, Espedalen og Skjekerdalen. Fra Råna norittfet omtales Eiterdalen, Bruvann, Arnes, Arneraksla, Rånbogen, Saltvikvannet og Rødfjell. Senja nikkel gruver er også nevnt. Rapporten beskriver forekomstene m.h.p. tidligere drift og undersøkelser, malmtonnasje, malmmineraler, elementinnhold, geologi osv. De mest lovende forekomster er Rånafeltet og Senjaforekomstene. I Sør-Norge kan det være verdt å undersøke forekomstene ved Ringerike og Bamle. |
| Singsaas, Per , 1979 |
| VLF-målinger Ertelien nikkelfelter |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1650/8B;9 sider |
| Abstrakt: | |
| 500 - 1000 m nord for Ertelien, ved sørenden av innsjøen Væleren, er det på- vist en tyngdeanomali av liknende karakter som over noritt-pluggen ved Erte- lien gruve. Det forekommer ikke noritt i dagen ved Væleren, men tyngdemål- ingene tyder på at det kan ligge et instrusiv like under dagen i dette området Formålet ved VLF-målingene var å undersøke om det opptrer ledende soner i intrusivet. Det ble målt et ca. 2 km2 stort område som også omfatter det gamle gruvefeltet hvor det tidligere er foretatt bl.a. Turammålinger (1946). Det ble ikke observert anomalier som kan antas å skyldes ledende soner i instrusivet ved Væleren. I gruveområdet ble det - likedan som ved Turammålingene - påvist en rekke korte, til dels sterkt ledende soner. I feltet ellers ble det observert svake og meget svake anomalier som trolig skyldes kisimpregnerte soner i gneis. Det bør overveies å forsøke undersøkelsesmetoder som har større dybderekke- vidde enn VLF-metoden |
| Dalsegg, Einar , 1979 |
| CP-målinger på Ertelien Ni-forekomst |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1650/8C;10 sider |
| Abstrakt: | |
| Hensikten med målingene var å undersøke de tidligere påviste ledernes ut- strekning og dyptgående. Den sterkeste EM-indikasjonen ut fra målingene i 1946 (GM rapport nr. 53) ble valgt som jordingspunkt. Målingene viser at det i norittens NØ-lige del er et ca. 50 000 m2 stort om- råde med vesentlig bedre ledningsevne enn i noritten forøvrig. Dette området er trolig sterkere mineralisert enn resten av noritten, og beregnet dyp på denne impregnasjonen er ca. 1 000 m. De tidligere påviste ledere ligger inne i dette ledende området. Dette forhold gjør at det ikke kan antydes noe dyp på disse ledere. Det anbefales utført IP/ledningsevnemålinger på en lignende norittplugg ca. 1 km lengre nord. Denne plugg går ikke i dagen, og de anbefalte målinger vil gi tileggsopplysninger om dypet, samt lokalisere eventuelle bedre ledende områder inne i pluggen. |
| Andresen, Terje , 1975 |
| En gravimetrisk, strukturgeologisk undersøkelse over Ertelien nikkelgruver og mineraldifferensiasjonen i og utenfor norittpluggen. |
| ;UiB Geologisk inst. Avd. A;AVHANDLING;2 b. sider |
| Abstrakt: | |
| Tekstbind med fotos, eget kartbind |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| BU0111.01 | Tipprøve |
|
||||
| BU0111.02 | Fastfjell |
|
||||
| BU0111.03 | Fastfjell |
|
||||
| JS-R05 | Tipprøve |
|
||||
| RING-33 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Buskerud | Kommune: | Ringerike (3305) |
| Kart 1:50000: | Hønefoss (1815-3) | Kart 1:250000: | Hamar |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 556924 m. | Nord: | 6669980 m. |
| Lengdegrad: | 10.0256390 | Breddegrad: | 60.1627640 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Nikkel | |
| Element(er): | Ni Cu Co |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dag- og underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Ni | 21.06.2001 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| Regulær drift | Selskap/Institusjon:? | ||
| 2000 - 2000 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser |
Mineralisering |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum | |
| Genese: | Ortomagmatisk | Form: | Uregelmessig | |
| Hovedtekstur: | Strukturløs | Min. fordeling: | Uregelmessig |
| Kornstørrelse: | Meget ujevnkornet | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
| Provins: | Sørnorske grunnfjellsprovins | |
| Geotek.enhet: | Kongsbergkomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Amfibol | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Plagioklas | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Pentlanditt | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Noritt | Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Gruva ligger oppe på høydedraget ovenfor Langdalstjønna, ca. 500 m NNØ for Skauggruvene (BU0118). Gruva består av to store vannfylte dagbrudd i hver sin ende av en kolle som utgjøres av en middelskornet gabbro. Det er vel 35 m mellom disse bruddene. Det største er Y-formet og har en største lengde på ca. 20 m. Dybden er umulig å fastslå. Det er også flere mindre groper i forbindelse med disse bruddene. Mellom synkene er det mindre partier med rik magnetkis impregnasjon med mindre mengder kobberkis og pyritt i form av uregelmessige slirer og linser i gabbroen. Den rikeste mineraliseringen var tydeligvis i kontaktsonen mellom gabbro og omgivende gneisser utfra beliggenhet på dagbruddene og særlig i den sørøstre delen, hvor det største dagbruddet er. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Vokes, F.M.; Vrålstad, T. , 1969 |
| Rapport over feltarbeidene i Ringerike, sommeren 1969 |
| ;Norsk Hydro / NGU;RAPPORT;NH-arkivet; No.NH 52;38+kart sider |
| Abstrakt: | |
| Sommerens arbeide har gitt en meget god innsikt i opptreden av de Ni-Cu førende sulfidiske forekomster i en betydelig del av Ringerikes nikkelmalmprovins. Arbeidet, som har vært av rekognoserende natur pga begrenset antall medarbeidere og tid, har ført til forståelse av forekomstmåte ved de fleste viktige gruver og skjerp. Omtalte og befarte forekomster: Grefsrud skjerp, Ertelien, Skjerpevik gruve, Kauserud skjerp, Ullentjern skjerp, Orretjern skjerp,Skog (Skaug) gruve, Tysklands gruve, Langedals gruve (inkl. Bekken og Støvern gruver), Støverntangen gruve. Fins også i BV-arkivet (DMFs database for undersøkelsesrapporter) merket BV 1345. |
| Vokes, F.M. , 1971-1972 |
| Hydros undersøkelser Sørlandet og Ringerike 1971. Utført feltarbeid 1972 |
| ;Norsk Hydro / NGU;RAPPORT;NH-arkivet; No.NH 25R;4+19 sider |
| Abstrakt: | |
| To felrapporter omhandlende de samme områdene: Ertelien, Høgåsen, Eikåsen, Snippåsen, Meselfeltet Kopier i perm merket NH 157 |
| Ryan, M.J. , 1970 |
| Preliminary report on field-work in Ringerike, Bamble and Tvedestrand-Laget district |
| ;Norsk Hydro / NGU;RAPPORT;NH-arkivet; No.NH 40A;24+kart sider |
| Abstrakt: | |
| Kopi i perm NH 272 (mangler kart) |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| BU0117.01 | Tipprøve |
|
||||
| BU0117.02 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Buskerud | Kommune: | Ringerike (3305) |
| Kart 1:50000: | Hønefoss (1815-3) | Kart 1:250000: | Hamar |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 557069 m. | Nord: | 6669529 m. |
| Lengdegrad: | 10.0281250 | Breddegrad: | 60.1587030 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Nikkel | |
| Element(er): | Ni Cu |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Cu | 25.01.2002 | ||
| Ni | 25.01.2002 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| Regulær drift | Selskap/Institusjon:Ringerike Nikkelverk | ||
| 1969 - 1969 | Geologi | Selskap/Institusjon:Geologisk Institutt, NTH | |
| F.M. Vokes, T. Vrålstad | |||
| 1971 - 1971 | Geologi | Selskap/Institusjon:M.J. Ryan | |
| 2000 - 2000 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU Mineralressurser |
Mineralisering |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum | |
| Genese: | Ukjent | Form: | ||
| Hovedtekstur: | Min. fordeling: |
| Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
| Provins: | Sørnorske grunnfjellsprovins | |
| Geotek.enhet: | Kongsbergkomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Feltspat | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Granat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Amfibol | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Pentlanditt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Sidebergart | Båndet gneiss | ||
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Skaug eller Skog gruve består av to større dagskjæringer ca. 100 m fra hverandre sør på en høyde ca. 1 km nord for Skogstjern. De to skjæringene er kalt henholdsvis Søndre og Nordre Skog. Søndre Skog består av en U-formet dagskjæring, 2-3 m i bredde og 85-90 i total lengde. I ombøyningene i nord er det drevet ned to dypere synker, så det har tydeligvis vært mer malm her. I tillegg drevet en 20 lang grøft mot nord fra ombøyningen. Skjæringen er ellers i stor grad vannfylt. Veggene i skjæringen er jevne og glatte og de følger skifrigheten i vertsbergarten som består av sterkt båndet amfibolittisk til kvarts-feltspat dominert gneiss, generelt granatførende. Forøvrig varierer båndingen i gneissen fra cm til flere meter skala. Det ble ikke funnet sulfidmineraliseringer i de deler av skjæringen som var tilgjengelig under befaringen. Ca. 1200 m³ materiale finnes i tippene på sørsiden av skjæringen. Her opptrer kobberkis-magnetkis mineralisering i form av mm-tykke streker til cm-tykke årer i en matriks bestående av vesentlig amfibol, kvarts og granat. Mindre vanlig er rundede aggregater av feltspat, tydeligvis sterkt deformert. Ellers er en god del av materialet på tipphaugene bestående av pegmatittisk kvarts og feltspat, sannsynligvis leukosomer. Andre deler er sterkt silisifisert med en god del granat og spredte streker med magnetkis og kobberkis og vekslende med striper anriket på amfibol på cm-skala. Siden skjæringen følger gneissbåndingen har malmen tydeligvis ligget konkordant med båndingen. De dypeste delene av skjæringen er i foldeombøyningene og malmen har nok blitt oppkonsentrert her som følge av deformasjonen. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Mathiesen, C. O. , 1977 |
| Vurdering av Ringerike nikkelfelter. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1430/8A;21 sider |
| Abstrakt: | |
| Periodevis mellom 1849 og 1920 pågikk drift på forekomster av massiv Ni-Cu- førende magnetkis tilknyttet gabbro/noritt-intrusjoner langs et N-S lineament mellom Tyrifjord og Soknedalen. Fra totalt 290 000 t skeidet malm med 1 % Ni og 0,8 % Cu ble det produsert 3 000 t ni. 97 % av produksjonen kom fra en forekomst, Ertelien (drevet til et dyp av 270 m), hvor det meste av malmen er forbundet med gneisinnkilinger i den nordøstre delen av en 300 000 m2 pluggformet intrusjon. I senere tid er det gjort betydelige undersøkelser i traktene, både av Norsk Hydro A/S og A/S Sulfidmalm, delvis som et samarbeid mellom disse. Arbeidet omfattet bl.a. undersøkelse av det store Heieren gabbrokomplekset øst for lineamentet (negativt resultat) og av sulfiddisse- minasjon i den nordøstlige delen av Erteli-intrusjonen (0,1 % Ni og 0,08 % Cu over 30-50 000 m2). I 1976 sa Hydro opp sin avtale med Staten om Håndgivelse av Statens 57 anvisninger i Ringerike kommune begrunnet med at undersøkelsene ikke hadde registrert større malmpotensial og at malmen ikke lar seg opprede til konsentrat med over 2,5 % Ni. USB samtykker i Hydro's konklusjoner. Man kan anta at Erteli-forekomsten fortsetter mot dypet og muligens finnes det andre dypereliggende forekomster i området, men dagens krav til forekomststørrelse og Ni-innhold i konsentratet gjør ikke feltet lukrativt for videre undersøkelser. |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| M.J. Ryan, 1971: Report on field-work in the Sokna-Hønefoss-Randsfjord-Vaelsvatn district. Internal Report Norsk Hydro, 13 pages + map. |
| F.M. Vokes & T. Vrålstad, 1969: Rapport over feltarbeidene i Ringerike. Sommeren 1969. Internal Report Norsk Hydro, 38 pages + maps. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| BU0118.01 | Tipprøve |
|
||||
| BU0118.02 | Tipprøve |
|
||||
| BU0118.03 | Tipprøve |
|
||||
| BU0118.04 | Tipprøve |
|
||||
| BU0118.05 | Tipprøve |
|
||||
| RING-1 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Buskerud | Kommune: | Ringerike (3305) |
| Kart 1:50000: | Hønefoss (1815-3) | Kart 1:250000: | Hamar |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 556628 m. | Nord: | 6670441 m. |
| Lengdegrad: | 10.0204180 | Breddegrad: | 60.1669520 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Nikkel | |
| Element(er): | Ni Cu Co |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dag- og underjordsdrift | Historisk produksjon: | 9 tusen tonn |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Cu | 3 % | 21.03.2024 | |
| Ni | 0.6 % | 21.03.2024 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| Regulær drift | Drift på kobber på 1700-tallet. | ||
| 1879 - 1920 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Ringerikes Nikkelverk | |
| Driftsårene til verket | |||
| 1969 - 1970 | Geologi | Selskap/Institusjon:Norsk Hydro | |
| Utført av F.M. Vokes og T. Vrålstad, NTH | |||
| 1970 - 1972 | Geologi | Selskap/Institusjon:Norsk Hydro | |
| Utført av M.J. Ryan | |||
| 2000 - 2000 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU Mineralressurser | |
| 2004 - 2004 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Sulfidmalm AS (Falconbridge) | |
| 2006 - 2007 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Sulfidmalm AS/Blackstone Ventures inc. | |
| 9 borhull, totalt 1992 m |
Mineralisering |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum | |
| Genese: | Ortomagmatisk | Form: | Uregelmessig | |
| Hovedtekstur: | Årenettverk | Min. fordeling: | Uregelmessig |
| Kornstørrelse: | Meget ujevnkornet | Hovedomvandling: | Silifisering |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
| Provins: | Sørnorske grunnfjellsprovins | |
| Geotek.enhet: | Kongsbergkomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Amfibol | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Granat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Feltspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Pentlanditt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Magnetitt | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Sidebergart | Metagabbro | Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt | |||
| Sidebergart | Båndet gneiss | ||
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Langedals Grube ble drevet under Ringerikes Nikkelverk og var den nest største gruva i det gamle verket som var i drift mellom 1879 og 1920. Likevel ble det kun tatt ut 8-9000 tonn malm fra Langedal. På 1700-tallet var det drift på kobber i de øvre delene av forekomsten. Gruva ligger i vestskråningen av Gruveåsen ved nordenden av Langedalstjønna. Gruva ble dels drevet som dagbrudd i de øvre deler og dels underjordsdrift under dagbruddet. Den øverste stollen er av eldre dato, da den er drevet ut med fyrsetting. Denne stollen er 40 meter lang og går inn til dagbruddet, hvor det er drevet ned en dyp sjakt. Sjakta kan stå i forbindelse med den nedre stollen, som dessverre er gjenrast og dermed utilgjengelig. Dagbruddet er 55 meter langt og ca. 10 m bredt. De vestligste 20 meter har en dybde på 10-15 m og en stoll med ukjent lengde kan sees i bunnen lengst øst her. De neste 35 meter er grunnere (ca. 5 meter) og bøyer mot sørøst. Driftene ligger langs den nordlige kontakten mellom en gabbrokropp og de omgivende båndede gneisser og det er således tydelig at mineraliseringen har vært konsentrert her. Gabbrokroppen er deformert og ligger konkordant som en linseformet kropp i gneissene, ca. 50 m lang Ø-V og inntil 20 m bred. Mineraliseringen består av magnetkis med mindre mengder kobberkis og pyritt. Det er også lokalt en del magnetitt. Utfra analyser er det også en del nikkelmineraler (0.38-0.86% Ni), sannsynligvis pentlanditt, som imidlertid ikke sees i håndstykke. Sulfidene opptrer i form av cm til flere dm tykke årer, typisk i flere retninger, nærmest årenettverk som opptrer i en bergart dominert av kvarts, amfibol og granat. Noe plagioklas opptrer stedvis. I de dypeste deler av skjæringen er det en rustsone som er flere meter mektig og det er også her at sjakta er drevet ned og det er også utstrosset en god del. Tydeligvis var det her en større malmkonsentrasjon, noe som kan skyldes folding. Høyere oppe i dagskjæringen opptrer en 10 cm mektig åre bestående av semimassiv pyrittmineralisering i form av 1-3 mm korn i en matriks av kvarts, amfibol og granat. Sidebergart til mineraliseringen er båndede gneisser, med bånding på cm-dm skala mellom mørke og lyse bånd, dels også i form av paleosomer-neosomer. Nær malmsonen er gneissene silisifisert og inneholder en god del granat, samt magnetitt. I 2004 ble området målt geofysisk med fly av NGU på oppdrag for Sulfidmalm AS (eid av Falconbridge) og 9 borhull ble gjort i forekomsten i 2006-2007 av Blackstone Ventures inc. Boringen definerte en nær kontinuerlig sone av Ni-Cu-rike sulfidårer i gneissene med mektighet opptil 2-3 meter. De har en lengde på minst 150 m og går til dyp mer enn 200 m og er ikke avgrenset. Analyser viste 0.3-2.0 % Ni og 0.6-1.9 % Cu. Et av borhullene inneholdt 0.5 m med 150.2 g/t Au, 0.4 g/t Pt og 0.53 g/t Pd. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Mathiesen, C. O. , 1977 |
| Vurdering av Ringerike nikkelfelter. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1430/8A;21 sider |
| Abstrakt: | |
| Periodevis mellom 1849 og 1920 pågikk drift på forekomster av massiv Ni-Cu- førende magnetkis tilknyttet gabbro/noritt-intrusjoner langs et N-S lineament mellom Tyrifjord og Soknedalen. Fra totalt 290 000 t skeidet malm med 1 % Ni og 0,8 % Cu ble det produsert 3 000 t ni. 97 % av produksjonen kom fra en forekomst, Ertelien (drevet til et dyp av 270 m), hvor det meste av malmen er forbundet med gneisinnkilinger i den nordøstre delen av en 300 000 m2 pluggformet intrusjon. I senere tid er det gjort betydelige undersøkelser i traktene, både av Norsk Hydro A/S og A/S Sulfidmalm, delvis som et samarbeid mellom disse. Arbeidet omfattet bl.a. undersøkelse av det store Heieren gabbrokomplekset øst for lineamentet (negativt resultat) og av sulfiddisse- minasjon i den nordøstlige delen av Erteli-intrusjonen (0,1 % Ni og 0,08 % Cu over 30-50 000 m2). I 1976 sa Hydro opp sin avtale med Staten om Håndgivelse av Statens 57 anvisninger i Ringerike kommune begrunnet med at undersøkelsene ikke hadde registrert større malmpotensial og at malmen ikke lar seg opprede til konsentrat med over 2,5 % Ni. USB samtykker i Hydro's konklusjoner. Man kan anta at Erteli-forekomsten fortsetter mot dypet og muligens finnes det andre dypereliggende forekomster i området, men dagens krav til forekomststørrelse og Ni-innhold i konsentratet gjør ikke feltet lukrativt for videre undersøkelser. |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| M.J. Ryan, 1971: Report on field-work in the Sokna-Hønefoss-Randsfjord-Vaelsvatn district. Internal Report Norsk Hydro, 13 pages + map. |
| F.M. Vokes & T. Vrålstad, 1969: Rapport over feltarbeidene i Ringerike. Sommeren 1969. Internal Report Norsk Hydro, 38 pages + maps. |
| Blackstone Nickel NUF (2007): Report of exploration activities. Diamond drilling. Langedalen Mine area, Buskerud Fylke. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| BU0119.01 | Tipprøve |
|
||||
| BU0119.02 | Tipprøve |
|
||||
| BU0119.03 | Tipprøve |
|
||||
| BU0119.04 | Tipprøve |
|
||||
| BU0119.05 | Tipprøve |
|
||||
| BU0119.06 | Tipprøve |
|
||||
| RING-5 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Buskerud | Kommune: | Ringerike (3305) |
| Kart 1:50000: | Hønefoss (1815-3) | Kart 1:250000: | Hamar |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 555989 m. | Nord: | 6673189 m. |
| Lengdegrad: | 10.0096800 | Breddegrad: | 60.1917110 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Nikkel | |
| Element(er): | Ni Cu |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| Røsking | Ringerikes Nikkelverk? | ||
| 1969 - 1974 | Geologi | Selskap/Institusjon:Norsk Hydro | |
| Flere bidragsytere, bl.a. F.M. Vokes og T. Vrålstad | |||
| 2000 - 2000 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser |
Mineralisering |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum | |
| Genese: | Ortomagmatisk | Form: | Uregelmessig | |
| Hovedtekstur: | Strukturløs | Min. fordeling: | Uregelmessig |
| Kornstørrelse: | Meget ujevnkornet | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
| Provins: | Sørnorske grunnfjellsprovins | |
| Geotek.enhet: | Kongsbergkomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Amfibol | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Granat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Magnetitt | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Sidebergart | Båndet amfibolittisk gneiss | ||
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :10 / 80 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Høgåsfeltet består av en rekke små skjerp over en strøklengde på over 1 km i N-S retning, parallelt med foliasjonen i de omgivende gneissene. Det største skjerpet ligger like i østkanten av ei myr. Det består av en skjæring inn i en liten høyde/kolle, ca. 9 m langt, 2-3 m bredt og inntil 5-6 m høyt helt innerst. Retningen på skjæringen er 040° øst, og går altså på tvers av strøkretningen til bergartene. Mineraliseringen består av en ca. 5 m mektig rustsone, hvorav 1-1.5 m er relativt rik med impregnasjon og slirer av magnetkis, kobberkis, pyritt og noe magnetitt i en mm-kornet amfibolitt. Sulfidene er dels anriket i kvartsrike soner/bånd. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Mathiesen, C. O. , 1977 |
| Vurdering av Ringerike nikkelfelter. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1430/8A;21 sider |
| Abstrakt: | |
| Periodevis mellom 1849 og 1920 pågikk drift på forekomster av massiv Ni-Cu- førende magnetkis tilknyttet gabbro/noritt-intrusjoner langs et N-S lineament mellom Tyrifjord og Soknedalen. Fra totalt 290 000 t skeidet malm med 1 % Ni og 0,8 % Cu ble det produsert 3 000 t ni. 97 % av produksjonen kom fra en forekomst, Ertelien (drevet til et dyp av 270 m), hvor det meste av malmen er forbundet med gneisinnkilinger i den nordøstre delen av en 300 000 m2 pluggformet intrusjon. I senere tid er det gjort betydelige undersøkelser i traktene, både av Norsk Hydro A/S og A/S Sulfidmalm, delvis som et samarbeid mellom disse. Arbeidet omfattet bl.a. undersøkelse av det store Heieren gabbrokomplekset øst for lineamentet (negativt resultat) og av sulfiddisse- minasjon i den nordøstlige delen av Erteli-intrusjonen (0,1 % Ni og 0,08 % Cu over 30-50 000 m2). I 1976 sa Hydro opp sin avtale med Staten om Håndgivelse av Statens 57 anvisninger i Ringerike kommune begrunnet med at undersøkelsene ikke hadde registrert større malmpotensial og at malmen ikke lar seg opprede til konsentrat med over 2,5 % Ni. USB samtykker i Hydro's konklusjoner. Man kan anta at Erteli-forekomsten fortsetter mot dypet og muligens finnes det andre dypereliggende forekomster i området, men dagens krav til forekomststørrelse og Ni-innhold i konsentratet gjør ikke feltet lukrativt for videre undersøkelser. |
| Vokes, F.M.; Vrålstad, T. , 1969 |
| Rapport over feltarbeidene i Ringerike, sommeren 1969 |
| ;Norsk Hydro / NGU;RAPPORT;NH-arkivet; No.NH 52;38+kart sider |
| Abstrakt: | |
| Sommerens arbeide har gitt en meget god innsikt i opptreden av de Ni-Cu førende sulfidiske forekomster i en betydelig del av Ringerikes nikkelmalmprovins. Arbeidet, som har vært av rekognoserende natur pga begrenset antall medarbeidere og tid, har ført til forståelse av forekomstmåte ved de fleste viktige gruver og skjerp. Omtalte og befarte forekomster: Grefsrud skjerp, Ertelien, Skjerpevik gruve, Kauserud skjerp, Ullentjern skjerp, Orretjern skjerp,Skog (Skaug) gruve, Tysklands gruve, Langedals gruve (inkl. Bekken og Støvern gruver), Støverntangen gruve. Fins også i BV-arkivet (DMFs database for undersøkelsesrapporter) merket BV 1345. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| BU0120.01 | Tipprøve |
|
||||
| BU0120.02 | Tipprøve |
|
||||
| JS-R11 | Tipprøve |
|
||||
| JS-R12 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Buskerud | Kommune: | Ringerike (3305) |
| Kart 1:50000: | Hønefoss (1815-3) | Kart 1:250000: | Hamar |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 555879 m. | Nord: | 6674405 m. |
| Lengdegrad: | 10.0080310 | Breddegrad: | 60.2026340 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Nikkel | |
| Element(er): | Ni Cu Co |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dag- og underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1879 - 1920 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Ringerikes Nikkelverk | |
| Driftsårene til verket | |||
| 1969 - 1972 | Geologi | Selskap/Institusjon:Norsk Hydro | |
| Utført av F.M. Vokes, T. Vrålstad, M.J. Ryan | |||
| 2000 - 2000 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser |
Mineralisering |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum | |
| Genese: | Ortomagmatisk | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Strukturløs | Min. fordeling: | Semi-massiv |
| Kornstørrelse: | Meget ujevnkornet | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
| Provins: | Sørnorske grunnfjellsprovins | |
| Geotek.enhet: | Kongsbergkomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Amfibol | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Granat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Pentlanditt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Magnetitt | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Sidebergart | Amfibolittisk gneiss | ||
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Støverntangen gruve består av to større grøfter/dagskjæringer med en innbyrdes avstand på ca. 170 m i N-S retning. Den sørligste ligger ved en stikkvei utfra skogsbilvei opp fra gården Kittelsby og er således lett å finne. Den nordligste ligger lenger nede i lia, i forholdsvis åpen lauvskog. De nordligste driftene er de største og består av en 45 m lang og inntil 5 m dyp dagskjæring i tilnærmet N-S retning (ca. 165°). Det er drevet inn en stoll i sørenden av skjæringen, som antakelig er omlag 15 m lang og over denne er det en grunn grøft, også omlag 15 m lang. I nordenden av hovedskjæringen er det en 8 m lang og vannfylt drift mot øst. Massiv mineralisering bestående av magnetkis, pentlanditt og kobberkis sees i sørveggen ved stollinngangen i form av et 20-50 cm mektig lag. Dette er foldet konkordant med omgivende amfibolittisk gneiss og er fortykket i foldeombøyningen i den forholdsvis åpne folden. Malmen er forøvrig avgrenset av tilnærmet vertikale forkastninger/glideplan og foldingen synes å være knyttet til disse bevegelsene (slepestrukturer). Mineraliseringen inneholder også en del spredt magnetitt i form av mm-store oktahedre. Det er også en 2-5 cm mektig mineralisert sone i ligg for hovedsonen, som kan følges i veggen nordover langs skjæringen. I den nordlige delen har mineraliseringen en mektighet på omlag 10 cm. I den omgivende gneissen sees flere eksempler på isoklinale folder og disse kan godt ha ført til repetisjon av malmlinsene, spesielt i nordlige del, hvor driftene har en utvidelse mot øst. Den omgivende gneissen er båndet, dels amfibolittrik og dels biotittrik med spredt granat. Det opptrer også bånd inneholdende epidot og enkelte kvarts-feltspatrike soner. Det er også enkelte pegmatittiske lag. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Mathiesen, C. O. , 1977 |
| Vurdering av Ringerike nikkelfelter. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1430/8A;21 sider |
| Abstrakt: | |
| Periodevis mellom 1849 og 1920 pågikk drift på forekomster av massiv Ni-Cu- førende magnetkis tilknyttet gabbro/noritt-intrusjoner langs et N-S lineament mellom Tyrifjord og Soknedalen. Fra totalt 290 000 t skeidet malm med 1 % Ni og 0,8 % Cu ble det produsert 3 000 t ni. 97 % av produksjonen kom fra en forekomst, Ertelien (drevet til et dyp av 270 m), hvor det meste av malmen er forbundet med gneisinnkilinger i den nordøstre delen av en 300 000 m2 pluggformet intrusjon. I senere tid er det gjort betydelige undersøkelser i traktene, både av Norsk Hydro A/S og A/S Sulfidmalm, delvis som et samarbeid mellom disse. Arbeidet omfattet bl.a. undersøkelse av det store Heieren gabbrokomplekset øst for lineamentet (negativt resultat) og av sulfiddisse- minasjon i den nordøstlige delen av Erteli-intrusjonen (0,1 % Ni og 0,08 % Cu over 30-50 000 m2). I 1976 sa Hydro opp sin avtale med Staten om Håndgivelse av Statens 57 anvisninger i Ringerike kommune begrunnet med at undersøkelsene ikke hadde registrert større malmpotensial og at malmen ikke lar seg opprede til konsentrat med over 2,5 % Ni. USB samtykker i Hydro's konklusjoner. Man kan anta at Erteli-forekomsten fortsetter mot dypet og muligens finnes det andre dypereliggende forekomster i området, men dagens krav til forekomststørrelse og Ni-innhold i konsentratet gjør ikke feltet lukrativt for videre undersøkelser. |
| Vokes, F.M.; Vrålstad, T. , 1969 |
| Rapport over feltarbeidene i Ringerike, sommeren 1969 |
| ;Norsk Hydro / NGU;RAPPORT;NH-arkivet; No.NH 52;38+kart sider |
| Abstrakt: | |
| Sommerens arbeide har gitt en meget god innsikt i opptreden av de Ni-Cu førende sulfidiske forekomster i en betydelig del av Ringerikes nikkelmalmprovins. Arbeidet, som har vært av rekognoserende natur pga begrenset antall medarbeidere og tid, har ført til forståelse av forekomstmåte ved de fleste viktige gruver og skjerp. Omtalte og befarte forekomster: Grefsrud skjerp, Ertelien, Skjerpevik gruve, Kauserud skjerp, Ullentjern skjerp, Orretjern skjerp,Skog (Skaug) gruve, Tysklands gruve, Langedals gruve (inkl. Bekken og Støvern gruver), Støverntangen gruve. Fins også i BV-arkivet (DMFs database for undersøkelsesrapporter) merket BV 1345. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| BU0122.05 | Fastfjell |
|
||||
| BU0122.06 | Fastfjell |
|
||||
| BU0122.07 | Fastfjell |
|
||||
| BU0122.08 | Tipprøve |
|
||||
| RING-35 | Fastfjell |
|
||||
| RING-36 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Buskerud | Kommune: | Ringerike (3305) |
| Kart 1:50000: | Hønefoss (1815-3) | Kart 1:250000: | Hamar |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 558079 m. | Nord: | 6657799 m. |
| Lengdegrad: | 10.0429820 | Breddegrad: | 60.0532530 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Nikkel | |
| Element(er): | Ni Cu |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| Røsking |
Mineralisering |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum | |
| Genese: | Ukjent | Form: | ||
| Hovedtekstur: | Min. fordeling: | Disseminert |
| Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
| Provins: | Sørnorske grunnfjellsprovins | |
| Geotek.enhet: | Kongsbergkomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Granat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Sidebergart | Båndet gneiss | ||
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Skjerpet ligger like inntil en traktorvei om lag 100 m vest for gammel idrettsplass. Skjerpet er en liten skråsynk som følger foliasjonen. Det er om lag 3 m dypt og har omriss på 1.5x1 m i åpningen. Det er en liten tipp på om lag 10 m³ på nedsiden. Det er svært lite sulfider å finne, kun spredt, meget finkornet magnetkis i kvartsrik skifer med noe granater. Det skal ha vært et større gruvehull like nede ved nærmeste hus, men dette er gjenfylt og det er anlagt vei over. Dette var antakelig Grefsrud skjerp som er omtalt i rapport fra Norsk Hydro A/S (Vokes & Vrålstad 1969). Her skal det ha vært en liten synk ca. 2 m dyp i en lys grønnlig glimmergneiss og som inneholdt meget svak pyritt-impregnasjon. Videre var det også et mulig skjerp nærmere veien, fullstendig overdekket. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| BU0379.01 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Buskerud | Kommune: | Ringerike (3305) |
| Kart 1:50000: | Hønefoss (1815-3) | Kart 1:250000: | Hamar |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 557518 m. | Nord: | 6661491 m. |
| Lengdegrad: | 10.0339360 | Breddegrad: | 60.0864780 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Nikkel | |
| Element(er): | Ni Cu |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Mineralisering |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum | |
| Genese: | Ortomagmatisk | Form: | ||
| Hovedtekstur: | Min. fordeling: |
| Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
| Provins: | Sørnorske grunnfjellsprovins | |
| Geotek.enhet: | Kongsbergkomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Navn på malmprovins: Holleia |
| (Objekt Id: 36913 28,00,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Buskerud | Kommune: | Ringerike (3305) |
| Kart 1:50000: | Hønefoss (1815-3) | Kart 1:250000: | Hamar |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 557007 m. | Nord: | 6666183 m. |
| Lengdegrad: | 10.0260550 | Breddegrad: | 60.1286700 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Nikkel | |
| Element(er): |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Buskerud | Kommune: | Ringerike (3305) |
| Kart 1:50000: | Hønefoss (1815-3) | Kart 1:250000: | Hamar |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 558104 m. | Nord: | 6663940 m. |
| Lengdegrad: | 10.0451740 | Breddegrad: | 60.1083730 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Nikkel | |
| Element(er): | Ni Cu |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Mineralisering |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum | |
| Genese: | Ortomagmatisk | Form: | Uregelmessig | |
| Hovedtekstur: | Årenettverk | Min. fordeling: | Semi-massiv |
| Kornstørrelse: | Meget ujevnkornet | Hovedomvandling: | Silifisering |
| Strøk/Fall: | 59 / 55 | Retning: | ||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
| Provins: | Sørnorske grunnfjellsprovins | |
| Geotek.enhet: | Kongsbergkomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Plagioklas | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Granat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Hornblende | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Kloritt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Markasitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Sidebergart | Granittisk gneis | Intrusiv Opprinnelig bergart :Granitt |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :59 / 55 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer | |
| Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :35 / 85 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Skjerpevika forekomst består av en synk i kanten av en vei ned til en hytte ved Væleren. Synken er fylt med kvist og er vannfylt. Den er ca. 3x3 m i omkrets. den nylagte veien går gjennom og har rasert tipphaugen og noe tippmateriale finnes 20 m lenger ned på utsiden av sving i veien. I bakveggen av synken er det tynne slirer med sulfider i silisifisert amfibol-biotitt gneis. På tipphaugen er det årenettverk av vesentlig pyritt i kvarts-biotitt-granat-amfibolbergart, men også litt kobberkis. Det finnes også blokker med mer semimassiv til massiv mineralisering. Sidebergart er granittisk gneis. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Vokes, F.M.; Vrålstad, T. , 1969 |
| Rapport over feltarbeidene i Ringerike, sommeren 1969 |
| ;Norsk Hydro / NGU;RAPPORT;NH-arkivet; No.NH 52;38+kart sider |
| Abstrakt: | |
| Sommerens arbeide har gitt en meget god innsikt i opptreden av de Ni-Cu førende sulfidiske forekomster i en betydelig del av Ringerikes nikkelmalmprovins. Arbeidet, som har vært av rekognoserende natur pga begrenset antall medarbeidere og tid, har ført til forståelse av forekomstmåte ved de fleste viktige gruver og skjerp. Omtalte og befarte forekomster: Grefsrud skjerp, Ertelien, Skjerpevik gruve, Kauserud skjerp, Ullentjern skjerp, Orretjern skjerp,Skog (Skaug) gruve, Tysklands gruve, Langedals gruve (inkl. Bekken og Støvern gruver), Støverntangen gruve. Fins også i BV-arkivet (DMFs database for undersøkelsesrapporter) merket BV 1345. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| RING-14 | Tipprøve |
|
||||
| RING-15 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Buskerud | Kommune: | Ringerike (3305) |
| Kart 1:50000: | Hønefoss (1815-3) | Kart 1:250000: | Hamar |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 557469 m. | Nord: | 6667640 m. |
| Lengdegrad: | 10.0347960 | Breddegrad: | 60.1416800 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Nikkel | |
| Element(er): | Ni Cu |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| Røsking | |||
| 1969 - 1969 | Befaring | Selskap/Institusjon:Norsk Hydro A/S | |
| F.M. Vokes & T. Vrålstad | |||
| 2000 - 2000 | Befaring | Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser |
Mineralisering |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum | |
| Genese: | Ukjent | Form: | ||
| Hovedtekstur: | Min. fordeling: | Disseminert |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: | Silifisering |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
| Provins: | Sørnorske grunnfjellsprovins | |
| Geotek.enhet: | Kongsbergkomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Amfibol | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Sidebergart | Båndet gneiss | ||
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| En liten røskegrop oppe på åsryggen mellom veien til Langdalen og Øytjern. Det er ikke lett å finne i tett, ung furuskog. Gropa er 1x1 m i omriss og 0.5 m dyp. Mineralisering består av svak pyritt-impregnasjon (< 5%) i form av 1-2 mm korn i kvartsbergart med noe biotitt og amfibol. Den mineraliserte sonen er ca. 0.5 m mektig, med meget begrenset utstrekning. |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Buskerud | Kommune: | Ringerike (3305) |
| Kart 1:50000: | Hønefoss (1815-3) | Kart 1:250000: | Hamar |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 555256 m. | Nord: | 6677936 m. |
| Lengdegrad: | 9.9977400 | Breddegrad: | 60.2344190 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Nikkel | |
| Element(er): | Ni Cu |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Mineralisering |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum | |
| Genese: | Ortomagmatisk | Form: | ||
| Hovedtekstur: | Min. fordeling: |
| Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
| Provins: | Sørnorske grunnfjellsprovins | |
| Geotek.enhet: | Kongsbergkomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Pyroksen | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Hornblende | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Olivin | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Plagioklas | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Granat | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Magnetitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Pentlanditt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Ilmenitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Gabbro | Intrusiv |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Jolinatten er et lite skjerp, dels gjengrodd som ligger ca. 3 km nord for Soknedalen. Mineraliseringen består av svak impregnasjon av vesentlig pyrrhotitt og kobberkis med varierende innhold av pentlanditt i en olivin- og ortopyroksenførende gabbro/noritt. 2 prøver fra skjerpet inneholdt henholdsvis 0.18 og 0.28 % Ni, 0.09 og 0.18 % Cu, 0.013 og 0.015 % Co, 0.02 og 0.04 g/t Pt og 0.14 og 0.22 g/t Pd. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Ryan, M.J. , 1970 |
| Preliminary report on field-work in Ringerike, Bamble and Tvedestrand-Laget district |
| ;Norsk Hydro / NGU;RAPPORT;NH-arkivet; No.NH 40A;24+kart sider |
| Abstrakt: | |
| Kopi i perm NH 272 (mangler kart) |
| Ryan, M.J. , 1972 |
| Notes on the geology of the area around Soknedalen |
| ;Norsk Hydro / NGU;RAPPORT;NH-arkivet; No.NH 25Q;5+kart sider |
| Vokes, F.M. , 1971-1972 |
| Hydros undersøkelser Sørlandet og Ringerike 1971. Utført feltarbeid 1972 |
| ;Norsk Hydro / NGU;RAPPORT;NH-arkivet; No.NH 25R;4+19 sider |
| Abstrakt: | |
| To felrapporter omhandlende de samme områdene: Ertelien, Høgåsen, Eikåsen, Snippåsen, Meselfeltet Kopier i perm merket NH 157 |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| RING-40 | Tipprøve |
|
||||
| RING-41 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Buskerud | Kommune: | Ringerike (3305) |
| Kart 1:50000: | Hønefoss (1815-3) | Kart 1:250000: | Hamar |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 556912 m. | Nord: | 6673553 m. |
| Lengdegrad: | 10.0264060 | Breddegrad: | 60.1948510 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) | Ressursundertype: | Nikkel | |
| Element(er): | Ni Cu |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 20.01.2017) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| Regulær drift | |||
| 2004 - 2004 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Sulfidmalm AS (Falconbridge) | |
| Utført av NGU |
Mineralisering |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum | |
| Genese: | Ortomagmatisk | Form: | Uregelmessig | |
| Hovedtekstur: | Årenettverk | Min. fordeling: | Semi-massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: | Silifisering |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
| Provins: | Sørnorske grunnfjellsprovins | |
| Geotek.enhet: | Kongsbergkomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Pyroksen | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Hornblende | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kloritt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Plagioklas | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Granat | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Gangmineral | Talk | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Pentlanditt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Ilmenitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Gabbro | Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro |
|
| Sidebergart | Biotittgneis | ||
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Gulstøveren gruve befinner seg 300 m øst for enden av skogsbilveien opp fra gården med samme navn. Hovedgruva består av en større dagskjæring med en vannfylt synk midt i skjæringen. Skjæringen går inn fra nord ca. 15 m og dreier mot vest ca. 10 meter. Den er inntil 7-8 m høy sentralt der den vannfylte synken befinner seg. Bredden er inntil 5-6 meter. Mineralisering består av uregelmessige slirer og årer av pyrrhotitt og kobberkis i omvandlet gabbro i kontakt til omgivende båndet biotittgneis. Bredden på den mineraliserte sonen er minst en meter. Synken ligger langs kontakten mellom de to bergartene, så det er tydelig at det er her rikeste mineralisering har vært. Like sør for skjæringen er en større vannfylt grop. Den er gjengrodd og det er lite å se her. To mindre skjerp ligger henholdsvis 200 og 260 m lenger mot nord (ned i lia). I disse ble det kun funnet relativt svak impregnasjon av pyritt og pyrrhotitt. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Vokes, F.M.; Vrålstad, T. , 1969 |
| Rapport over feltarbeidene i Ringerike, sommeren 1969 |
| ;Norsk Hydro / NGU;RAPPORT;NH-arkivet; No.NH 52;38+kart sider |
| Abstrakt: | |
| Sommerens arbeide har gitt en meget god innsikt i opptreden av de Ni-Cu førende sulfidiske forekomster i en betydelig del av Ringerikes nikkelmalmprovins. Arbeidet, som har vært av rekognoserende natur pga begrenset antall medarbeidere og tid, har ført til forståelse av forekomstmåte ved de fleste viktige gruver og skjerp. Omtalte og befarte forekomster: Grefsrud skjerp, Ertelien, Skjerpevik gruve, Kauserud skjerp, Ullentjern skjerp, Orretjern skjerp,Skog (Skaug) gruve, Tysklands gruve, Langedals gruve (inkl. Bekken og Støvern gruver), Støverntangen gruve. Fins også i BV-arkivet (DMFs database for undersøkelsesrapporter) merket BV 1345. |
| Mathiesen, C. O. , 1977 |
| Vurdering av Ringerike nikkelfelter. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1430/8A;21 sider |
| Abstrakt: | |
| Periodevis mellom 1849 og 1920 pågikk drift på forekomster av massiv Ni-Cu- førende magnetkis tilknyttet gabbro/noritt-intrusjoner langs et N-S lineament mellom Tyrifjord og Soknedalen. Fra totalt 290 000 t skeidet malm med 1 % Ni og 0,8 % Cu ble det produsert 3 000 t ni. 97 % av produksjonen kom fra en forekomst, Ertelien (drevet til et dyp av 270 m), hvor det meste av malmen er forbundet med gneisinnkilinger i den nordøstre delen av en 300 000 m2 pluggformet intrusjon. I senere tid er det gjort betydelige undersøkelser i traktene, både av Norsk Hydro A/S og A/S Sulfidmalm, delvis som et samarbeid mellom disse. Arbeidet omfattet bl.a. undersøkelse av det store Heieren gabbrokomplekset øst for lineamentet (negativt resultat) og av sulfiddisse- minasjon i den nordøstlige delen av Erteli-intrusjonen (0,1 % Ni og 0,08 % Cu over 30-50 000 m2). I 1976 sa Hydro opp sin avtale med Staten om Håndgivelse av Statens 57 anvisninger i Ringerike kommune begrunnet med at undersøkelsene ikke hadde registrert større malmpotensial og at malmen ikke lar seg opprede til konsentrat med over 2,5 % Ni. USB samtykker i Hydro's konklusjoner. Man kan anta at Erteli-forekomsten fortsetter mot dypet og muligens finnes det andre dypereliggende forekomster i området, men dagens krav til forekomststørrelse og Ni-innhold i konsentratet gjør ikke feltet lukrativt for videre undersøkelser. |
| Ryan, M.J. , 1972 |
| Notes on the geology of the area around Soknedalen |
| ;Norsk Hydro / NGU;RAPPORT;NH-arkivet; No.NH 25Q;5+kart sider |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| RING-50 | Fastfjell |
|
||||
| RING-51 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
| Faktaarket ble generert 20.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |