English version | |||||
MALMDATABASEN | |||||
3338 - 002 Nore | |||||
(Objekt Id: 36916) (Sist oppdatert: 21.02.2019) |
Tilhører provinsen: Nore |
|
Lokalisering |
Fylke: | Buskerud | Kommune: | Nore og Uvdal (3338) |
Kart 1:50000: | Rødberg (1615-1) | Kart 1:250000: | Odda |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 496749 m. | Nord: | 6694490 m. |
Lengdegrad: | 8.9410430 | Breddegrad: | 60.3867920 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Cu |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Historisk: | Ja , (Stadfestet 20.sep.2001 av Terje Bjerkgård) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dag- og underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Ag | 21.09.2001 | ||
Au | 21.09.2001 | ||
Cu | 14.09.2001 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
Regulær drift | Selskap/Institusjon:Fredriksminde Kobberverk | ||
Detaljkartlegging | Selskap/Institusjon:Trond Bergø, UiO | ||
Mapping connected to thesis work | |||
1794 - 1814 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Stückenbrochsminde Kobberverk | |
Bernt Anker bought Fredriksminde and it was put under the company based on the copper deposits in Åsbøgrenda (BU0158). | |||
1900 - 1900 | Befaring | Selskap/Institusjon:L. Meinich, distriktsbergmester | |
1914 - 1914 | Befaring | Selskap/Institusjon:William Lathi, Bergingeniør | |
2001 - 2001 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser |
Mineralisering |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum | |
Genese: | Hydrotermal gang | Form: | Uregelmessig | |
Hovedtekstur: | Årenettverk | Min. fordeling: | Uregelmessig |
Kornstørrelse: | Meget ujevnkornet | Hovedomvandling: | Karbonatisering |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
Provins: | Sørnorske grunnfjellsprovins | |
Geotek.enhet: | Telemarkovergruppen | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Bandak | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kalkspat | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kobberglans | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Bornitt | Hovedmineral (>10%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Grønnstein | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :329 / 72 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Hovedgruva ble gjenfylt på 1980-tallet og det er svært lite å se. Mye av tippmaterialet er brukt som veifylling. I blotning i skråning bakenfor der hvor den dype dagskjæringen var, sees en uregelmessig kvarts-karbonatgang med spredte små aggregater av kobberglans og bornitt. Gangen gjennomskjærer grønnstein. Gruva hadde i følge rapporter en lengde på 55 m og en bredde på 2 m. Den var avsynket til et dyp på 36 meter langs den mineraliserte gangen som stupte 80 grader mot vest og med strøk nord-sør. Antakelig er det tatt ut mellom 1500 og 2000 kbm materiale i følge gamle tverrsnitt gjennom gruva. Mineraliseringen skal ha bestått i bornitt og kobberglans, og ha vært både sølv- og gullholdig. Ertsen har bestått i aggregater i en kvartsgang med en mektighet på opptil 2 meter. Malmen her ble funnet rundt 1770. Selskapet kalt Fredriksminde Kobberverk ble dannet i 1781. Det var 40 interessenter i selskapet, de aller fleste bosatt i København. Fram til 1785 ble den utskeidede kobbermalm fraktet til Kongsberg. Malmen var forøvrig rik på sølv og i 1785 ble det for eksempel produsert ca. 2 tonn kobber med 0.018 % sølv. I 1785 ble det anlagt en smeltehytte ved elva som renner ut fra Dusevatnet. Rester av denne med slagghauger og jern-slig er fremdeles lett synlig. Her ble det smeltet malm fra alle gruvene Fredriksminde Kobberverk hadde; Duse, Lauvås, Kisgang og Loftsgård. Produksjonen synes å ha vært liten, og antakelig ble denne smeltehytta nedlagt i 1794, da Bernt Anker kjøpte Fredriksminde Kobberverk og la det under Stuckenbrochsminde kobberverk lenger nede i Numedal. Det var til dette verk anlagt en smeltehytte ved utløpet av Eidsåa mellom Norefjorden og Kravikfjorden. Driften ved Stuckenbrochsminde ble nedlagt ca. 1814, og det er mulig at driften i Duse Gruve også varte fram til da. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Meinich, L. , 1904 |
Duse grube. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2532;2 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten er håndskrevet bergmesterrapport og gir en beskrivelse av Duse og Kisgangen gruver. |
Meinich, L. , 1900 |
Duse kobbergruver og kisganggruva. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2782;1 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten er utskrift av bergmesterens befaringsprotokoll og omhandler Duse og Kisgangen gruver. Det blir gitt en beskrivelse av de enkelte forekomstene. |
Sell, J. A.; Meidell, N.; Meinich, L. , 1900 |
Befaring av kobberskjærp i Vegli og Nore. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 485;11 sider |
Abstrakt: | |
Lok. Nr. 10281-87, 10719-22. Rapporten gir en oversikt over undersøkelser/befaring av kobberskjerp i Vegli og Nore i tiden 1863 - 1900. Rapporten bygger på bergmesterbefaringer og utdrag av bøker/tidsskrifter. Bare historisk intresse. |
Lahti, W. , 1918 |
Duse, Kisgangen, Brænnebæk, Hellebæk og Løvaas Kobberfelter i Nore i Numedal. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6311;10 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten er et tillegg til tidligere rapport av 23.06.1914 over samme område og av samme forfatter. Det blir gitt en beskrivelse av Brennbekk, Løvåsen og Kisgangen kobberforekomster, hvor de enkelste forekomstene blir beskrevet og anvisninger på videre undersøkelser blir gitt. Forekomstnr.: 10281-87 og 719-22. |
Skisse over Norefeltet |
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2160 |
Lahti, W. , 1914 |
Duse, Kisgangen, Brænnebæk, Hellebæk og Løvaas Kobberfelter i Numedal. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6310;11 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten gir innledningsvis en generell oppsummering av feltets kobberforekomster hvor det blir sammenlignet med en rekke norske og utenlandske forekomster. Det blir videre gitt utdrag av ingeniør Lahti's rapport av 23.06.1914 hvor følgende gruver blir behandlet - Kisgruven, - Løsvåsgruven, - Duse gruber. - Kisgangen gruver. Malmmineraliseringen er bornitt, kobberglans og kobberkis vesentlig i kvartsganger, men også som impregnasjon i hornblendeskifer. Videre undersøkelser blir anbefalt. Forekomstnr.: 10281-87 og 719-22. |
Munster, C.A. , 1915 |
Rapport over kobberskjærp i Numedal. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 483;6 sider |
Abstrakt: | |
Lok. Nr. 10281-87, 10719-22. Rapporten beskriver befaring av forskjellige kobberforekomster i Nore. Forekomstene tilhører Telemarkstypen og karakteriseres ved kobberrike mineraler (kobberglans og bornitt), ofte sølvholdige og i enkelte tilfeller sølvrike. Malmen er vanligvis knyttet til kvarts som en este gangmineral, delvis regelmessige ganger, delvis uregelmessige utskillinger. Det er gitt en beskrivelse av de enkelte skjerp og gruver, og det blir pekt på at forekomstene er små og ustabile og tross mange forsøk er ingen forekomster drevet over lengere tid. |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
T. Bergø 1982: Hydrothermale Cu og U-førende gangforekomster, Rødberg, Numedal. Thesis University of Oslo, 1982. |
Navn på malmprovins: Nore |
(Objekt Id: 36916 2,00,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Buskerud | Kommune: | Nore og Uvdal (3338) |
Kart 1:50000: | Rødberg (1615-1) | Kart 1:250000: | Hamar |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 498616 m. | Nord: | 6685764 m. |
Lengdegrad: | 8.9749540 | Breddegrad: | 60.3084570 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Cu Ag Au U |
|
Lokalisering |
Fylke: | Buskerud | Kommune: | Nore og Uvdal (3338) |
Kart 1:50000: | Rødberg (1615-1) | Kart 1:250000: | Odda |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 497419 m. | Nord: | 6689145 m. |
Lengdegrad: | 8.9532660 | Breddegrad: | 60.3388050 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Kis Cu |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Historisk: | Ja , (Stadfestet 21.sep.2001 av Terje Bjerkgård) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Cu | 10.6 % | 21.09.2001 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
Regulær drift | Selskap/Institusjon:Fredriksminde Kobberverk | ||
Was operated at the same time as Duse gruve (1770-1814). | |||
Prøvedrift | Selskap/Institusjon:? | ||
Some exploration work was carried out 1914-18, according to W. Lathi. | |||
Detaljkartlegging | Selskap/Institusjon:Trond Bergø, University of Oslo | ||
Mapping connected to thesis work. | |||
2000 - 2000 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser |
Mineralisering |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum | |
Genese: | Hydrotermal gang | Form: | Uregelmessig | |
Hovedtekstur: | Strukturløs | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Meget ujevnkornet | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
Provins: | Sørnorske grunnfjellsprovins | |
Geotek.enhet: | Telemarkovergruppen | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Bandak | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Magnetitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Kobberglans | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Bornitt | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Metarhyolitt | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Rhyolitt |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Kisgang gruve ligger omlag 600 m vest for bredden av Vasetvatnet øst for Tunhovdfjorden. Den ligger også like ved vei opp fra Øygardsgrend og er således lett å finne. Gruva ligger oppå en liten høyde. Den består av en dyp synk som på 10 meters dyp er vannfylt. Like under vannspeilet er det tre orter drevet mot øst. Den ene kommer ut i dagen ved myra nedenfor. Høyere opp er det også drevet litt innover flere steder mot sør. Selve synken er drevet på en nord-sør gående kvartsgang, mens tverrgangene er drevet dels på øst-vest gående ganger. De fleste er øst-vest gående. Gangene er vertikale. Gangene har i dagen en mektighet på inntil 20-30 cm, men skal på 10 meters dyp ha vært opptil 0.5 m mektige og mektigere der de har gått sammen. Gangene inneholder vesentlig kobberkis, med mindre mengder bornitt og kobberglans. En prøve tatt av W. Lathi i 1914 tvers over en av kvartsgangene på 10 meters dyp (1.5 meter) holdt 10.6 % Cu. Kisgang gruve var i drift sammen med Duse gruve (BU150) i perioden ca.1770 til 1814. Malmen ble først kjørt til Kongsberg, men ble fra 1785 kjørt til smeltehytta som ble bygget opp ved Duse. Noe malm kan også ha blitt fraktet til hytta ved Eidsåa, etter at Fredriksminde kobberverk ble overtatt av Bernt Anker i 1794. Det ble videre gjort en del undersøkelsesarbeider under 1. verdenskrig, men uten at det ble noen drift. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Sell, J. A.; Meidell, N.; Meinich, L. , 1900 |
Befaring av kobberskjærp i Vegli og Nore. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 485;11 sider |
Abstrakt: | |
Lok. Nr. 10281-87, 10719-22. Rapporten gir en oversikt over undersøkelser/befaring av kobberskjerp i Vegli og Nore i tiden 1863 - 1900. Rapporten bygger på bergmesterbefaringer og utdrag av bøker/tidsskrifter. Bare historisk intresse. |
Lahti, W. , 1914 |
Duse, Kisgangen, Brænnebæk, Hellebæk og Løvaas Kobberfelter i Numedal. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6310;11 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten gir innledningsvis en generell oppsummering av feltets kobberforekomster hvor det blir sammenlignet med en rekke norske og utenlandske forekomster. Det blir videre gitt utdrag av ingeniør Lahti's rapport av 23.06.1914 hvor følgende gruver blir behandlet - Kisgruven, - Løsvåsgruven, - Duse gruber. - Kisgangen gruver. Malmmineraliseringen er bornitt, kobberglans og kobberkis vesentlig i kvartsganger, men også som impregnasjon i hornblendeskifer. Videre undersøkelser blir anbefalt. Forekomstnr.: 10281-87 og 719-22. |
Lahti, W. , 1918 |
Duse, Kisgangen, Brænnebæk, Hellebæk og Løvaas Kobberfelter i Nore i Numedal. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6311;10 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten er et tillegg til tidligere rapport av 23.06.1914 over samme område og av samme forfatter. Det blir gitt en beskrivelse av Brennbekk, Løvåsen og Kisgangen kobberforekomster, hvor de enkelste forekomstene blir beskrevet og anvisninger på videre undersøkelser blir gitt. Forekomstnr.: 10281-87 og 719-22. |
Skisse over Norefeltet |
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2160 |
Munster, C.A. , 1915 |
Rapport over kobberskjærp i Numedal. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 483;6 sider |
Abstrakt: | |
Lok. Nr. 10281-87, 10719-22. Rapporten beskriver befaring av forskjellige kobberforekomster i Nore. Forekomstene tilhører Telemarkstypen og karakteriseres ved kobberrike mineraler (kobberglans og bornitt), ofte sølvholdige og i enkelte tilfeller sølvrike. Malmen er vanligvis knyttet til kvarts som en este gangmineral, delvis regelmessige ganger, delvis uregelmessige utskillinger. Det er gitt en beskrivelse av de enkelte skjerp og gruver, og det blir pekt på at forekomstene er små og ustabile og tross mange forsøk er ingen forekomster drevet over lengere tid. |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
T. Bergø 1982: Hydrothermale Cu og U-førende gangforekomster, Rødberg, Numedal. Thesis University of Oslo, 1982. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
BU0152.01 | Fastfjell |
|
||||
BU0152.02 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
Lokalisering |
Fylke: | Buskerud | Kommune: | Nore og Uvdal (3338) |
Kart 1:50000: | Rødberg (1615-1) | Kart 1:250000: | Odda |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene IKKE bekreftet) |
Øst: | 498268 m. | Nord: | 6686791 m. |
Lengdegrad: | 8.9686540 | Breddegrad: | 60.3176810 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Kis Cu |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Mineralisering |
Genese: | Form: | |||
Hovedtekstur: | Min. fordeling: |
Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Forekomsten ble ikke funnet. Kupert terreng, tett lauvskog og granskog. Bergarten i området består av metarhyolitt og grønnstein/metabasalt. |
|
Lokalisering |
Fylke: | Buskerud | Kommune: | Nore og Uvdal (3338) |
Kart 1:50000: | Rødberg (1615-1) | Kart 1:250000: | Hamar |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 500724 m. | Nord: | 6684400 m. |
Lengdegrad: | 9.0131150 | Breddegrad: | 60.2962080 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Cu Mo |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dag- og underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Cu | 08.10.2001 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
- 1982 | Detaljkartlegging | Selskap/Institusjon:T. Bergø, University of Oslo | |
Cand. Scient. Thesis, 1982 | |||
1770 - 1814 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Fredriksminde Kobberverk | |
1914 - 1920 | Prøvedrift | ||
2000 - 2000 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser |
Mineralisering |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum | |
Genese: | Hydrotermal gang | Form: | Uregelmessig | |
Hovedtekstur: | Årenettverk | Min. fordeling: | Uregelmessig |
Kornstørrelse: | Meget ujevnkornet | Hovedomvandling: | Silifisering |
Strøk/Fall: | 180 / 60 | Retning: | ||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
Provins: | Sørnorske grunnfjellsprovins | |
Geotek.enhet: | Telemarkovergruppen | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Bandak | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Feltspat | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Epidot | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Muskovitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Kobberglans | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Bornitt | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Molybdenglans | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Hematitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Branneritt | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Metarhyolitt | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Rhyolitt |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :167 / 73 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Lauvåsen gruve ligger i veikanten ved veien opp til setra. Gruva er nå totalt gjenfylt, så det er lite å se. Veien går tvers gjennom tipphaugen og er brukt som veifylling. Gjenværende tipphaug er overgrodd, så det er lite materiale å finne. Gjennomsettende kvartsganger i båndet rhyolitt sees i gjenværende blotninger. Rhyolitten er preget av omvandling i form av rødlig silisifisering, hvor rødfargen skyldes finfordelt hematitt. Mineralisering funnet i blokker i veikanten består av uregelmessige aggregater av bornitt, chalcositt, samt spredte korn av molybdenglans i kvarts med noe rød feltspat (albitt?), muskovitt og stedvis epidot. T. Bergø (1982) rapporterer at branneritt i form av opptil flere cm store krystaller var blottlagt på en flate like ved gruveåpningen. Historikk: Gruva var i drift under Fredriksminde Kobberverk i perioden 1770 til 1814, men driften må ha vært svært begrenset. I følge W. Lathi (1918) var gruva bare 7-8 meter dyp da den ble lenset en gang mellom 1914 og 1918. I bunnen av gruva var det i følge Lathi (1918) en kvartsgang med vel 2 meters mektighet, inneholdende bornitt. En analyse av gangen viste et innhold på 8.65 % Cu. Det var på denne tiden tatt ut ca. 9.5 kbm materiale, hvorav 3 tonn malm ble skeidet ut, inneholdende 18.46 % Cu. Lathi mener videre at kvartsgangen har en relativt stor utstrekning. Han finner bornitt i kvarts på et par steder, henholdsvis 100 meter og 3-400 meter nord for gruva. Området rundt gruva er forøvrig overdekket. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Lahti, W. , 1914 |
Duse, Kisgangen, Brænnebæk, Hellebæk og Løvaas Kobberfelter i Numedal. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6310;11 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten gir innledningsvis en generell oppsummering av feltets kobberforekomster hvor det blir sammenlignet med en rekke norske og utenlandske forekomster. Det blir videre gitt utdrag av ingeniør Lahti's rapport av 23.06.1914 hvor følgende gruver blir behandlet - Kisgruven, - Løsvåsgruven, - Duse gruber. - Kisgangen gruver. Malmmineraliseringen er bornitt, kobberglans og kobberkis vesentlig i kvartsganger, men også som impregnasjon i hornblendeskifer. Videre undersøkelser blir anbefalt. Forekomstnr.: 10281-87 og 719-22. |
Lahti, W. , 1918 |
Duse, Kisgangen, Brænnebæk, Hellebæk og Løvaas Kobberfelter i Nore i Numedal. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6311;10 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten er et tillegg til tidligere rapport av 23.06.1914 over samme område og av samme forfatter. Det blir gitt en beskrivelse av Brennbekk, Løvåsen og Kisgangen kobberforekomster, hvor de enkelste forekomstene blir beskrevet og anvisninger på videre undersøkelser blir gitt. Forekomstnr.: 10281-87 og 719-22. |
Skolmen, H. , 1912 |
Borgegrændens kobberskjærp, Nore, Numedal. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 274;4 sider |
Abstrakt: | |
Lok. Nr. 10281-87, 10719-22. Rapporten beskriver en 1-dags befaring av kobberskjerp og en gruve (Løvåsgruva) i Borgegrenda, Nore i Telemark. Malmemineraliseringen opptrer som kobeberkis og kobberglans på kvartsganger. Malmen beskrives som usedvanlig rik og feltets geologi er lovende med hensyn til gruvedrift. |
Sell, J. A.; Meidell, N.; Meinich, L. , 1900 |
Befaring av kobberskjærp i Vegli og Nore. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 485;11 sider |
Abstrakt: | |
Lok. Nr. 10281-87, 10719-22. Rapporten gir en oversikt over undersøkelser/befaring av kobberskjerp i Vegli og Nore i tiden 1863 - 1900. Rapporten bygger på bergmesterbefaringer og utdrag av bøker/tidsskrifter. Bare historisk intresse. |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
T. Bergø 1982: Hydrothermale Cu og U-førende gangforekomster, Rødberg, Numedal. Thesis University of Oslo, 1982. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
BU0154.01 | Tipprøve |
|
||||
BU0154.02 | Tipprøve |
|
||||
BU0154.03 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
Lokalisering |
Fylke: | Buskerud | Kommune: | Nore og Uvdal (3338) |
Kart 1:50000: | Rødberg (1615-1) | Kart 1:250000: | Odda |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene IKKE bekreftet) |
Øst: | 497818 m. | Nord: | 6684791 m. |
Lengdegrad: | 8.9605290 | Breddegrad: | 60.2997210 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Kis Cu Au |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Mineralisering |
Genese: | Form: | |||
Hovedtekstur: | Min. fordeling: |
Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Ikke funnet. Posisjonen angitt er i kanten av stor tipphaug i forbindelse med et tverrslag til vannkraft-tunnel. Det er således godt mulig at forekomsten nå er overdekket av denne. |
|
Lokalisering |
Fylke: | Buskerud | Kommune: | Nore og Uvdal (3338) |
Kart 1:50000: | Rødberg (1615-1) | Kart 1:250000: | Odda |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene IKKE bekreftet) |
Øst: | 498618 m. | Nord: | 6680941 m. |
Lengdegrad: | 8.9750290 | Breddegrad: | 60.2651560 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Cu |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Mineralisering |
Genese: | Form: | |||
Hovedtekstur: | Min. fordeling: |
Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Ikke funnet. Tett skog, dels lauvskog. Svært bratt, dels uframkommelig. Bergarten i området er grønnstein. |
|
Lokalisering |
Fylke: | Buskerud | Kommune: | Nore og Uvdal (3338) |
Kart 1:50000: | Nore (1615-2) | Kart 1:250000: | Odda |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 499275 m. | Nord: | 6674245 m. |
Lengdegrad: | 8.9869210 | Breddegrad: | 60.2050270 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Kis Cu |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Historisk: | Ja , (Stadfestet 21.sep.2001 av Terje Bjerkgård) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dag- og underjordsdrift | Historisk produksjon: | ,1 tusen tonn |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Cu | 2 % | 08.10.2001 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1784 - 1814 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Stuckenbrochsminde kobberverk | |
Owned by Bernt Anker. | |||
1900 - 1900 | Befaring | Selskap/Institusjon:L. Meinich | |
Distriktsbergmester | |||
2001 - 2001 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser |
Mineralisering |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum | |
Genese: | Hydrotermal gang | Form: | Uregelmessig | |
Hovedtekstur: | Årenettverk | Min. fordeling: | Uregelmessig |
Kornstørrelse: | Meget ujevnkornet | Hovedomvandling: | Klorittisering |
Strøk/Fall: | 0 / 90 | Retning: | ||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
Provins: | Sørnorske grunnfjellsprovins | |
Geotek.enhet: | Telemarkovergruppen | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Bandak | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kloritt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Feltspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Muskovitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Kobberglans | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Bornitt | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Hematitt | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Malakitt | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Metarhyolitt | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Rhyolitt |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :0 / 90 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Grovenås kobbergruver ligger i Åsbøgrenda like ovenfor Grovengårdene. Gruvene består av en rekke dagskjæringer, synker, røsker og en grunnstoll med tverrslag. Totalt har driftene en lengde på 700 meter i nord-sør retning og samlet er det i størrelsesorden 2700 kbm materiale på tipphaugene. Grunnstollen (fyrsatt) går inn fra vestsiden av åsen omlag 30 meter under driftene oppe på åsen. Den går inn 40-45 meter før den kommer inn på det mineraliserte nivået, hvor tverrslag er drevet mot nord og sør parallelt en mineralisert kvartsgang som står med et steilt fall mot øst. Tverrslaget står i forbindelse med en skråsjakt oppe på åsen. Disse driftene gikk forøvrig under navnet Ankers Minde. Historikk: Stukenbrocksminde kobberverk kom i drift i 1784 på grunnlag av gruvene i Åsbøgrenda. Det var Bernt Anker som startet verket. I 1794 kjøpte han også opp Fredriksminde Kobberverk som var drevet på gruvene oppe ved Tunhovdfjorden (se historikk under Duse gruver - BU 0150). Det ble i 1793 anlagt en smeltehytte og pukkverk ved Eidsåa mellom Norefjorden og Kravikfjorden. Hytta var i drift fram til 1814 da den brant ned. Driften var beskjeden, og på slutten var hytta i drift bare 2-3 måneder i året, noe som vitner om liten malmtilgang. Det har sannsynligvis heller ikke vært drift i gruvene etter 1814. Beskrivelse: Mineralisering består av varierende impregnasjon med kobberglans, bornitt og hematitt i kvartsårer. Kvartsårene er uregelmessige og varierer i mektighet fra noen få centimeter til 0.5 meter. De opptrer typisk parallelt i svermer og generelt konkordant med den omgivende metarhyolitt. Årene er subvertikale, orientert i N-S retning (350-360°). I tillegg til kvarts inneholder årene underordnet rød kalifeltspat og kloritt. Omvandling er stedvis utviklet i form av klorittskifer med hyppige mm-store oktahedre av hematitt nær årene, sannsynligvis pseudomorfose etter magnetitt (martitt). Ertsmineralene opptrer typisk i form av mm til cm-store, uregelmessige aggregater, bestående av sammenvoksning av hematitt, bornitt og kobberglans. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Sell, J. A.; Meidell, N.; Meinich, L. , 1900 |
Befaring av kobberskjærp i Vegli og Nore. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 485;11 sider |
Abstrakt: | |
Lok. Nr. 10281-87, 10719-22. Rapporten gir en oversikt over undersøkelser/befaring av kobberskjerp i Vegli og Nore i tiden 1863 - 1900. Rapporten bygger på bergmesterbefaringer og utdrag av bøker/tidsskrifter. Bare historisk intresse. |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
T. Bergø 1982: Hydrothermale Cu og U-førende gangforekomster, Rødberg, Numedal. Thesis University of Oslo, 1982. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
TB-BU1827 | Fastfjell |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
Lokalisering |
Fylke: | Buskerud | Kommune: | Nore og Uvdal (3338) |
Kart 1:50000: | Nore (1615-2) | Kart 1:250000: | Hamar |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 501788 m. | Nord: | 6664082 m. |
Lengdegrad: | 9.0321740 | Breddegrad: | 60.1137700 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Kis Cu |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dag- og underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Mineralisering |
Genese: | Hydrotermal gang | Form: | Uregelmessig | |
Hovedtekstur: | Årenettverk | Min. fordeling: | Uregelmessig |
Kornstørrelse: | Meget ujevnkornet | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | 90 / 35 | Retning: | ||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
Provins: | Sørnorske grunnfjellsprovins | |
Geotek.enhet: | Telemarkovergruppen | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Turmalin | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kalkspat | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Amfibol | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Gangmineral | Granat | Aksessorisk mineral (<1%) | |
Malmmineral | Bornitt | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kobberglans | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Molybdenglans | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Amphibolite | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :190 / 69 | Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Kittilsland gruve ligger akkurat på åskammen ovenfor gården Kittilsland, sør for Kravikfjorden. En nybygd sidevei fra Nore-Persbuveien til nedlagt seter/småbruk ca. 200 m mot vest gjør adkomsten enkel. Selve hovedgruva består av en ca. 30 m lang skjæring orientert i tilnærmet N-S retning (15 grader). Skjæringen er 4-5 meter bred og inntil 10 m dyp. I tillegg til skjæringen er det inndrevet en 8 m stoll ca. 100 m nordenfor og nedenfor skjæringen og det er også et mindre skjerp ca. 700 m mot sør. Mineraliseringen består av uregelmessig fordelte aggregater av bornitt, dels sammenvokst med chalcositt i årer bestående av kvarts, turmalin og brunlig jernholdig kalkspat. Lokalt opptrer spredte 1-2 mm korn av molybdenglans. Det er en rekke årer blottlagt i skjæringen og de er generelt 5-50 cm tykke og er hovedsaklig orientert øst-vest med et fall på 30-40 grader mot sør. Selve hovedåra i den dypeste del av skjæringen er 50 cm mektig. Årene opptrer i en mektig amfibolitt og kutter gjennom foliasjonen i denne (strøk/fall - 190/69). Amfibolitten er omvandlet og er dominert av fibrig aktinolitt nær kontakten til årene (prøve BU0159.01). Mineralene i årene er ujevnt fordelt, og kvartsdominerte partier veksler med turmalindominerte. Enkelte steder sees tydelig flere generasjoner med innfylling i årene, og det kan synes som om kvartsårer har kuttet gjennom først dannet kvarts-turmalin-kalkspatbergart. Dels må mineraliseringen ha fylt inn i åpne sprekker, idet turmalin kan sees å ha vokst vinkelrett i nærmest kamstruktur. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
BU0159.01 | Fastfjell |
|
||||
BU0159.02 | Tipprøve |
|
||||
BU0159.03 | Tipprøve |
|
||||
BU0159.04 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
Lokalisering |
Fylke: | Buskerud | Kommune: | Nore og Uvdal (3338) |
Kart 1:50000: | Rødberg (1615-1) | Kart 1:250000: | Hamar |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 500675 m. | Nord: | 6683470 m. |
Lengdegrad: | 9.0122080 | Breddegrad: | 60.2878580 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Kis Cu |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Ag | 05.10.2001 | ||
Cu | 05.10.2001 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
Røsking | Uncertain, but pitting may have been done during the mining of Duse around 1800. | ||
Detaljkartlegging | Selskap/Institusjon:Trond Bergø, University of Oslo | ||
Cand. Scient Thesis | |||
1912 - 1918 | Prøvedrift | Main adit and pits were carried out. | |
1942 - 1942 | Geofysikk | EM presented on maps by Richter (refers to O. Horvath 1942). | |
1943 - 1945 | Prøvedrift | Side adits were made. | |
2000 - 2000 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU Mineralressurser |
Mineralisering |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum | |
Genese: | Hydrotermal gang | Form: | Uregelmessig | |
Hovedtekstur: | Strukturløs | Min. fordeling: | Uregelmessig |
Kornstørrelse: | Meget ujevnkornet | Hovedomvandling: | Silifisering |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
Provins: | Sørnorske grunnfjellsprovins | |
Geotek.enhet: | Telemarkovergruppen | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Bandak | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Feltspat | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Karbonat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Bornitt | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kobberglans | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Molybdenglans | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Hematitt | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Kvarts-feltspatskifer | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Rhyolitt |
|
Metamorf fase :Grønnskifer | |||
Sidebergart | Grønnstein-metabasalt | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :186 / 42 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer | |
Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :200 / 42 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Brennbekk gruve ligger på østsiden av Borgåi, like ovenfor de øverste gårdene i Borgegrenda. Like ovenfor elva er det drevet inn en stoll med et tverrslag. Lenger oppe i lia i samme retning som stollen er det drevet ned en mindre synk i en skjæring (hovedskjerpet). Det er også en gjenfylt synk omlag 100 meter mot sør. Mellom disse to synkene og også videre i sørlig og nordlig retning finnes flere mindre røsker. Totalt er mineraliseringen bestående av kobbersulfider i vesentlig kvarts, således, fulgt over en lengde på 435 meter i nord-sør retning. Historikk: Forekomsten er første gang omtalt i en rapport av H. Skolmen i 1912. Han nevner flere små synker i området hvor det er blottlagt kobberglans i kvartsganger. Det ble utført forsøksdrift og inndriving av stoll i perioden 1914 og fram til ca. 1920. Videre ble det igjen forsøksdrift i perioden 1943-1945, da det ble drevet tverrslag inne i stollen. Forekomsten har etter alt å dømme aldri vært gjenstand for regulær drift. W. Lathi beskriver forekomsten i to rapporter fra 1914 og 1918, da det var forsøksdrift. Han mener å kunne følge den østlige malmgangen over en lengde på 160 meter. I hovedskjerpet var det i 1918 brutt ut ca. 7 tonn malm med 30 % Cu, hvorav 3 tonn var sendt til Kristiania (Oslo). Det var tatt ut totalt 70 kbm materiale, hvorav godt over halvparten var skeidet ut. En gjennomsnittsprøve av det utskeidede materialet holdt 7.25 % Cu. Ved synken 100 m mot sør var det i 1918 tatt ut ca. 75 kbm, hvorav ca. 10 tonn var skeidet ut. Det utskeidede materialet hadde en gjennomsnittlig kobbergehalt på 7.46 %. Malmgangen i synken varierte i mektighet mellom 0.7-2.0 meter og den rikeste malmen lå mot ligg (dvs. øst), med mektighet mellom 0.3-0.5 meter. På samme tid var stollen drevet inn ca. 10 meter. Hovedgruva består av en stoll i østlig retning (100°). Den har en lengde på 86.5 meter. Innerst gjennomskjærer stollen en kvartsgang, som sannsynligvis er den samme som er drevet i synken/hovedskjerpet oppe i lia. Ca. 50 meter inne er det drevet tverrslag i både nordlig og sørlig retning, henholdsvis i 32 og 24 meters lengde. Tverrslagene er drevet parallell en 2-3 meter bred sone med varierende, men generelt svak impregnasjon av molybdenglans og kobberkis. Stedvis er det også små "nyrer" med bornitt/kobberglans. Denne sonen følger skifrigheten i bergarten og hadde utgående i dagen i en grøft (nå gjengrodd) over stollen. Fallet på denne sonen er 37° mot vest, mens strøket er nord-sør. Vel 20 m sør for hovedstollen er det et annet stollinnslag, også mot øst. Denne stollen går bare 10 meter innover, med et 5 m lang tverrslag mot nord like innenfor døra. Totalt er det tipphauger på rundt 1000 kbm utenfor stollen. Materialet er generelt gråberg bestående av kloritt-glimmerskifer. Noen av blokkene inneholder opptil dm-tykke kvartsårer med del brun, jernholdig karbonat. Enkelte av blokkene er rødlige av finfordelt hematitt. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Lahti, W. , 1918 |
Duse, Kisgangen, Brænnebæk, Hellebæk og Løvaas Kobberfelter i Nore i Numedal. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6311;10 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten er et tillegg til tidligere rapport av 23.06.1914 over samme område og av samme forfatter. Det blir gitt en beskrivelse av Brennbekk, Løvåsen og Kisgangen kobberforekomster, hvor de enkelste forekomstene blir beskrevet og anvisninger på videre undersøkelser blir gitt. Forekomstnr.: 10281-87 og 719-22. |
Skolmen, H. , 1912 |
Borgegrændens kobberskjærp, Nore, Numedal. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 274;4 sider |
Abstrakt: | |
Lok. Nr. 10281-87, 10719-22. Rapporten beskriver en 1-dags befaring av kobberskjerp og en gruve (Løvåsgruva) i Borgegrenda, Nore i Telemark. Malmemineraliseringen opptrer som kobeberkis og kobberglans på kvartsganger. Malmen beskrives som usedvanlig rik og feltets geologi er lovende med hensyn til gruvedrift. |
Richter, G. , 1943 |
Nore gruber. Brennbekk, geologisk kart 1:500. |
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 925 |
Richter, G. , 1943 |
Nore gruber. Geologisk profil over Brennbekkstollen, 1:500. |
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 926 |
Lahti, W. , 1914 |
Duse, Kisgangen, Brænnebæk, Hellebæk og Løvaas Kobberfelter i Numedal. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6310;11 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten gir innledningsvis en generell oppsummering av feltets kobberforekomster hvor det blir sammenlignet med en rekke norske og utenlandske forekomster. Det blir videre gitt utdrag av ingeniør Lahti's rapport av 23.06.1914 hvor følgende gruver blir behandlet - Kisgruven, - Løsvåsgruven, - Duse gruber. - Kisgangen gruver. Malmmineraliseringen er bornitt, kobberglans og kobberkis vesentlig i kvartsganger, men også som impregnasjon i hornblendeskifer. Videre undersøkelser blir anbefalt. Forekomstnr.: 10281-87 og 719-22. |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
T. Bergø 1982: Hydrothermale Cu og U-førende gangforekomster, Rødberg, Numedal. Thesis University of Oslo, 1982. |
|
Lokalisering |
Fylke: | Buskerud | Kommune: | Nore og Uvdal (3338) |
Kart 1:50000: | Rødberg (1615-1) | Kart 1:250000: | Odda |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 499209 m. | Nord: | 6694120 m. |
Lengdegrad: | 8.9856700 | Breddegrad: | 60.3834820 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Kis Cu |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Ag | 21.09.2001 | ||
Au | 21.09.2001 | ||
Cu | 21.09.2001 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
Røsking | Selskap/Institusjon:Fredriksminde Kobberverk | ||
Sannsynligvis forsøkt på samme tid som det var drift i Duse (1770-1814). | |||
2000 - 2000 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser |
Mineralisering |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum | |
Genese: | Hydrotermal gang | Form: | Uregelmessig | |
Hovedtekstur: | Strukturløs | Min. fordeling: | Uregelmessig |
Kornstørrelse: | Meget ujevnkornet | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
Provins: | Sørnorske grunnfjellsprovins | |
Geotek.enhet: | Telemarkovergruppen | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Bandak | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kalkspat | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Bornitt | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kobberglans | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Hematitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Gull | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Grønnstein | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Knutstøl skjerp ligger 200 meter øst for setra og i kanten av setervollene. Det består av en grunn grøft, omlag 17 m lang i NV-SØ retning (335°) parallell mineralisering i kvartsganger. Det er flere uregelmessige parallelle kvartsårer med varierende mengder rødlig kalkspat over en bredde på vel en meter. Årene varierer i bredde fra cm/dm-skala til 0.5 m. Mineralisering består av uregelmessige nyrer og aggregater med bornitt og kobberglans. Hematitt opptrer spredt, men er særlig hyppig ut mot sidebergarten i form av uregelmessige aggregater. Finfordelt hematitt opptrer i klorittskifer i kontakt til sidebergarten (grønnstein, metabasalt). |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Skisse over Norefeltet |
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2160 |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
T. Bergø 1982: Hydrothermale Cu og U-førende gangforekomster, Rødberg, Numedal. Thesis University of Oslo, 1982. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
BU0368.01 | Tipprøve |
|
||||
BU0368.02 | Tipprøve |
|
||||
BU0368.03 | Tipprøve |
|
||||
BU0368.04 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
Lokalisering |
Fylke: | Buskerud | Kommune: | Nore og Uvdal (3338) |
Kart 1:50000: | Rødberg (1615-1) | Kart 1:250000: | Odda |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene IKKE bekreftet) |
Øst: | 498418 m. | Nord: | 6679241 m. |
Lengdegrad: | 8.9714280 | Breddegrad: | 60.2498910 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Kis Cu |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Mineralisering |
Genese: | Form: | |||
Hovedtekstur: | Min. fordeling: |
Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Ikke funnet. Området består av grønnstein/metabasalt blottlagt i en høy ås. Dels tett granskog. Folk på gårdene under åsen visste ikke om noen skjerp. |
|
Lokalisering |
Fylke: | Buskerud | Kommune: | Nore og Uvdal (3338) |
Kart 1:50000: | Rødberg (1615-1) | Kart 1:250000: | Hamar |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 500118 m. | Nord: | 6684142 m. |
Lengdegrad: | 9.0021410 | Breddegrad: | 60.2938920 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
Element(er): | Kis Cu |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 18.02.2015) |
Mineralisering |
Genese: | Form: | |||
Hovedtekstur: | Min. fordeling: |
Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Faktaarket ble generert 20.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |