English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
 4621 - 301 Nærøydal-Mølfjell anortositt
(Objekt Id: 36954)
(Sist oppdatert: 25.02.2019)

Navn på industrimineralprovins: Nærøydal-Mølfjell anortositt
(Objekt Id: 36954 301,00,00)

Lokalisering
Fylke: Vestland Kommune: Voss (4621)
Kart 1:50000: Gudvangen (1316-1) Kart 1:250000: Odda
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 380312 m. Nord: 6739593 m.
Lengdegrad: 6.8024150 Breddegrad: 60.7737770
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Feltspat Ressursundertype: Anortositt


Lokalisering
Fylke: Vestland Kommune: Voss (4621)
Kart 1:50000: Gudvangen (1316-1) Kart 1:250000: Odda
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 376534 m. Nord: 6747528 m.
Lengdegrad: 6.7280630 Breddegrad: 60.8438080
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Feltspat Ressursundertype: Anortositt

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 16.03.2017)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Abrasiv 25.02.2015
Bygningsmatr. 25.02.2015
Metallurgisk 25.02.2015

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1956 - 1988 Regulær drift Selskap/Institusjon:Gabrolit AS
I 1975 var Brøvig-tank A/S, Farsund største kapitalinteresse i selskapet som da het K/S Gabbrolit A/S & Co, Oslo. Produktene gikk da til bygnings- og veidekkeformål, samt mindre mengder som slaggdanner til Bjølvefossen og som skuremiddel i tannpasta og vaskepulver.
1988 Regulær drift Selskap/Institusjon:Gudvangen Stein L.L.
Voss Cementvarerfabrikk overtok driften i Nærøydalen i 1988 ved selskapet Gudvangen Stein L.L Driften i Glashammaren ble gradvis nedlagt og hele produksjonen ble overført til Jordalsnuten på andre siden av Nærøydalen.
1997 - 1997 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Polymer/ Gudvangen Stein/Borgestad Fabr.
Det ble kjernboret 533m fordelt på 4 hull med hovedformål å undersøke eventuell tilstedeværelse av primær, syreløselig anortositt innover og oppover i fjellet fra de gamle gruvegangene. Slik anortositt ble påvist i rikelig monn.

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode:
Genese: Metasomatisk Form:
Hovedtekstur: Kataklastisk Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Jotundekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Plagioklas Hovedmineral (50-90%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Gruvedrifta på anortositt i Nærøydalen startet i Glashammeren på sørsida av dalen omkring 1956 av selskapet Gabrolitt A/S som var et datterselskap av Oslo-firmaet Bjørum A/S. I ca.1988 overtok Voss Cementvarefabrik drifta gjennom selskapet Gudvangen Stein L.L. Hovedparten av uttaket skjedde allerede da i Jordalsnuten på nordsida av dalen, og uttaket i Glashammaren ble gradvis avviklet. Gruva ble i 2002 omgjort til turistgruve, og hvert år er flere tusen turister på omvisning i de spesielle hvite gruvegangene i Glashammaren i Nærøydalen. Kjerneboringer fra gruva i 1997 viste at anortositten innover og oppover i fjellet her er av god syreløselig kvalitet og lokaliteten oppføres derfor som en fremtidig interessant forekomst.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Wanvik, Jan Egil , 2000
Nasjonal naturressurs i Sogn
;Norsk Bergindustriforening;ARTIKKEL;s. 66-67 sider
Abstrakt:

Wanvik, Jan Egil , 1999
Nasjonal naturressurs i Sogn
;GeoPublishing A/S;TIDSSKRIFTARTIKKEL;GEO; No.2 (6);26-30 sider
Abstrakt:
I Nærøydalen, midt inne i et av Norges mest storslåtte områder; ligger Vest Europas mektigste forekomster av anortositt. Denne feltspatrike bergarten har i store deler av vårt århundre vært av industriell interesse. Nå har nye spennende anvendelsesområder blitt aktuelle, og for miljødebatten er det spesielt interessant at bergarten har mange anvendelsesmuligheter sammen med ammoniakk og CO2 utslipp fra gasskraftverk. Frie emneord: Populærvitenskapelig

Wanvik, Jan Egil , 1997
Kjerneboringer i Glashammaren og Jordalsnuten, Nærøydalen, Aurland kommune
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.97.038;58 sider
Abstrakt:
Fortrolig til 2002. Den omvandlede anortositten i Nærøydalen på grensa mellom Sogn og Fjordane og Hordaland har i en årrekke vært tatt ut som pukk ved underjordsdrift. Gudvangen Stein har nå i samarbeid med selskapene Polymer og Borgestad Fabrikker fått gjennomført kjerneboringer innerst i tunnelene på begge sider av dalen. For- målet har vært å lokalisere uomvandlet anortositt som råstoff for nye industri- prosesser som er utviklet av de deltakende parter. Det ble boret 533 m i Glas- hammaren og 115 m i Jordalsnuten. Boringene var meget positive, i det større partier med god kvalitet ble påvist i horisontal retning innover i fjellet på begge sider av dalen. Et skrått hull oppover i Glashammaren var entydig utmerket fra omkring 30 m over det eksister- ende driftsnivå. Kjerneboringene har gitt et meget godt grunnlag for å plan- legge fremtidig uttak av råstoff for Polymer og Borgestad Fabrikker.

Dugstad, Per , 1965
Geologiske undersøkelser i området omkring Stalheim, i kommunene Voss og Aurland.
;UiB Geologisk inst. Avd. A;AVHANDLING

Lokalisering
Fylke: Vestland Kommune: Voss (4621)
Kart 1:50000: Gudvangen (1316-1) Kart 1:250000: Odda
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 376553 m. Nord: 6747936 m.
Lengdegrad: 6.7281510 Breddegrad: 60.8474770
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Feltspat Ressursundertype: Anortositt

Betydning
Råstoffbetydning: Internasjonal betydning (reg. 25.02.2019)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Isolasjonsmateriale 17.11.2014

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1969 Regulær drift Selskap/Institusjon:Gudvangen Stein AS
I starten var det drift både i Glashammaren, på sørsida av Nærtøydalen og i Jordalsnuten på nordsida av dalen. Gradvis ble drifta i Glashammaren avviklet, og alt uttak foregår i dag i Jordalsnuten. De gamle gruvegangene i Glashammaren benyttes i dag sonm turistgruve. Hoveddelen av produksjonen går i dag (2015) til steinullproduksjon i flere land. I tillegg går en del til lyse asfalt toppdekker, til overflatemateriale på betongelemender i uteanlegg og bygg, og noe til hagesingel.
2007 - 2013 Regulær drift Selskap/Institusjon:Gudvangen Stein AS
Nordic Mining AS kjøpte i 2007 85% av aksjene i selskapet fra Sigmund Bjørke.
2013 Regulær drift Selskap/Institusjon:Gudvangen Stein AS
Sigmund Bjørke på Voss overtok igjen driften fra Nordic Mining som solgte seg ut.

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode:
Genese: Metamorfogen Form: Lag
Hovedtekstur: Kataklastisk Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm)
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Plagioklas Hovedmineral (50-90%)
Epidot Hovedmineral (10-50%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Jotdalsnuten er et "sukkertopp"-lignende fjellparti midtveis i Nærøydalen innenfor det store anortosittmassivet som strekker seg derfra og sørover til Mjølfjell ved Bergensbanen. I dalbunnen er det anlagt underjordsdrift på begge sider av dalen innenfor den omvandlede bunnsålen av anortosittmassivet. Driften i dag pågår kun i Jordalsnuten på nordsiden av dalen. Den primære grovkornede gråfiolette plagioklasrike anortositten av bytownittisk sammensetning som opptrer høyere opp i massivet er her nedknust og omvandlet til en lys finkornet bergart med sur plagioklas og mye zoisitisk epidot og glimmermineraler. Den lyse bergarten har tidligere vært benyttet som skuremidddel både i vaskepulver og tannpasta, men dette er nå historie. I dag anvendes noe av produksjonen fra gruva til lyse toppdekker på veg på kontinentet samt som lyst tilslag i fasadebetong. Hovedproduktet er imidlertid til rockwoolproduksjon i Skandinavia samt flere Europeiske land. I 2016 var produksjonen på 300.000 tonn og det er meget store volumer med god anortosittkvalitet med høyt aluminiumsinnhold tilstede i området.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Wanvik, Jan Egil , 1993
Geologisk undersøkelse av Jordalsnuten underjordsgruve
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.92.261;80 sider
Abstrakt:
Etter oppdrag fra Gudvangen Stein A.S. har NGU utført detaljert geologisk kartlegging og prøvetaking av tunnelene i gruva i Jordalsnuten for å kunne planlegge den videre driften. Anortositten er inndelt i ulike kvaliteter etter grad av lyshet. Utvalgte partier av gruveområdet ble kjerneboret, totalt 200 m fordelt på 4 hull. De nye kjernene, samt kjerner fra 1972 er logget og beskrevet. Foto av alle prøver og borkjerner er vedlagt. Ved kjerneboringene er det påvist nye partier med god kvalitet, og det sanlede bilde av kartlegging, prøvetaking og boring viser at flere områder innen gruva ser ut til å ha partier med god kvalitet som kan egne seg for videre drift.

Wanvik, Jan Egil , 1997
Kjerneboringer i Glashammaren og Jordalsnuten, Nærøydalen, Aurland kommune
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.97.038;58 sider
Abstrakt:
Fortrolig til 2002. Den omvandlede anortositten i Nærøydalen på grensa mellom Sogn og Fjordane og Hordaland har i en årrekke vært tatt ut som pukk ved underjordsdrift. Gudvangen Stein har nå i samarbeid med selskapene Polymer og Borgestad Fabrikker fått gjennomført kjerneboringer innerst i tunnelene på begge sider av dalen. For- målet har vært å lokalisere uomvandlet anortositt som råstoff for nye industri- prosesser som er utviklet av de deltakende parter. Det ble boret 533 m i Glas- hammaren og 115 m i Jordalsnuten. Boringene var meget positive, i det større partier med god kvalitet ble påvist i horisontal retning innover i fjellet på begge sider av dalen. Et skrått hull oppover i Glashammaren var entydig utmerket fra omkring 30 m over det eksister- ende driftsnivå. Kjerneboringene har gitt et meget godt grunnlag for å plan- legge fremtidig uttak av råstoff for Polymer og Borgestad Fabrikker.

Wanvik, Jan Egil , 2007
Assessment of anorthosite at Gudvangen Stein's property in Nærøydalen Aurland from a resource geology perspective
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2007.040;23 s. sider
Abstrakt:
An evaluation of the anorthosite resource at the property of Gudvangen Stein gives the following conclusions: - Large quantities of an unusually aluminium-calcium rich anorthosite are present at the property of Gudvangen Stein A/S in Nærøydalen. The property forms part of a 100km2 large anorthosite massif extending 25 km southeastwards towards Mjølfjell at the Bergen railroad. - Two main varieties of anorthosite are present within the mining area of Nærøydalen. One type is a primary anorthosite where the almost monomineralic feldspar content is soluble in acids and thus well suited for processing that requires dissolving of the minerals. The second type is altered and fine-grained, with a white colour well suited for applications requiring light or white materials. Both types are well-suited material for rock wool production. - This aluminium-calcium-rich anorthosite is hard to find both in Norway and worldwide in large and homogenous quantities as in Nærøydalen. The Gudvangen deposit is world class in this category. - Millions of tons of anorthosite occur within Gudvangen Stein's property, and additional immense quantities are present in adjoining areas of the large Gudvangen-Mjølfjell anorthosite-massif. Thus raw material resources are practically unlimited. - Anorthosite has a wide range of potential uses, and the aluminium-calcium rich variety of the Gudvangen area has especially varied possible applications in addition to the present established markets of rock wool, asphalt and concrete. - The regulations of the Protected Landscape area and the recently acquired status of the Nærøyfjord region as a World Heritage Site gives room for further developments underground, based on the current mining areas of Gudvangen Stein. Environmental concerns are important, and future workings must not come in conflict with the protection regulations and any World Heritage status for the area. - The newly upgraded mining system at Jordalsnuten provides flexibility to handle both present production capacity and medium scale future expansion.

Lokalisering
Fylke: Vestland Kommune: Voss (4621)
Kart 1:50000: Gudvangen (1316-1) Kart 1:250000: Odda
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 378300 m. Nord: 6747850 m.
Lengdegrad: 6.7603200 Breddegrad: 60.8472390
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Feltspat Ressursundertype: Anortositt

Betydning
Råstoffbetydning: Internasjonal betydning (reg. 27.02.2019)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 1000000 tusen tonn
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Isolasjonsmateriale 19.02.2004
Metallurgisk 19.02.2004

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Genese: Dypbergart Form: Lag
Hovedtekstur: Granoblastisk Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Grovkornet (>3 mm)
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Neoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Jotundekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Plagioklas Hovedmineral (>90%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Beliggenhet
Mellom Nærøydalen i Nord og Mjølfjell ved Bergensbanen i sør ligger et meget stort anortosittmassiv. Bergarten inneholder 90-97% plagioklas-feltspat. Plagioklasen som har et An-innhold omkring 68-78%, er syreløselig. Forekomsten har i flere perioder vært undersøkt med tanke på råstoff for aluminiumsproduksjon. Et eventuelt fremtidig uttak med storskala drift til Al, Si og Ca-produksjon vil pga områdets verdensarvstatus måtte foregå under jord og tilkomst til anortositten vil da bli plassert nede i bunnen av Nærøydalen. Det mest sannsynlige sted for tunnelåpning vil være vis a vis gården Hylland, i en avstand på 5 km ned til Nærøyfjorden ved Gudvangen.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Anortosittfeltene i Indre Sogn"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Wanvik, Jan Egil , 2001
Anortositt i Sogn - stor ressurs med mange mulige bruksområder
;NGU ; NTNU ; SINTEF;FOREDRAG; ARTIKKEL;Nordisk Mineralsymposium "Verdiskapning fra mineral til ferdig; produkt";69-72 sider

Wanvik, Jan Egil , 1999
Nasjonal naturressurs i Sogn
;GeoPublishing A/S;TIDSSKRIFTARTIKKEL;GEO; No.2 (6);26-30 sider
Abstrakt:
I Nærøydalen, midt inne i et av Norges mest storslåtte områder; ligger Vest Europas mektigste forekomster av anortositt. Denne feltspatrike bergarten har i store deler av vårt århundre vært av industriell interesse. Nå har nye spennende anvendelsesområder blitt aktuelle, og for miljødebatten er det spesielt interessant at bergarten har mange anvendelsesmuligheter sammen med ammoniakk og CO2 utslipp fra gasskraftverk. Frie emneord: Populærvitenskapelig

Wanvik, Jan Egil , 1998
Anortositt-ressurser i Indre Sogn og Voss
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.150;55 sider
Abstrakt:
Omkring indre deler av Sognefjorden ligger store områder med anortosittiske bergarter tilhørende Jotundekket. I flere perioder fra 1915 og fram til våre dager har de reneste partiene med anortositt her vært vurdert som aluminiums-råstoff. Detaljerte undersøkelser har vært utført på flere lokaliteter, med prøvebryting i Kinsedal under krigen og omfattende undersøkelser i regi av I/S Anortal i området sør for Nærøydalen som de viktigste. Nye industriprosesser og forslag om opprettelse av Nærøyfjord landskapsvernområde har aktualisert oppfølgende geologiske undersøkelser i deler av anortosittene. Som en følge av dette, har det igjen blitt ønskelig å fremskaffe en regional oversikt over anortosittenes potensiale som råstoff for aktuelle anvendelsesområder. Denne rapporten gir en slik oversikt med basis i gjennomgang av tidligere undersøkelsesarbeider og supplerende nye undersøkelser. Anortositten i Gudvangen-Mjølfjell massivet står i en særstilling når det gjelder kvalitet og potensiale for de fleste relevante anvendelsesområder, og meget store kvanta med utmerket stein er her tilstede. Flere av de ressursmessig mest interessante partiene av dette feltet ligger nå innenfor grensa til det foreslåtte verneområdet, og NGU tilrår sterkt at grensa blir justert i dette området.

Wanvik, Jan Egil , 2000
Norwegian anorthosites and their industrial uses, with emphasis on the massifs of the Inner Sogn-Voss area in western Norway
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU Bulletin; No.436;103-112 sider
Abstrakt:
Anorthositic rocks are common in several geological provinces in Norway. Many occur at scattered localities in different parts of the country, but the two largest anorthosite complexes in western Europe are situated in western Norway. These two Precambrian massifs, the Inner Sogn-Voss Province (- 1700 Ma), and the Rogaland province (- 930 MA) have been investigated for use as a raw materil for various industrial applications. Anorthosite with a high anorthite content (An>70) is easily soluble in mineral acid, and the bytownite plagioclase if the Sogn anorthosite makes it well suited for industrial processes based on acid leaching. The high aluminium content, ca 31% Al2O3, has made these occurrences interesting for various industrial applications, especially as an alternative raw material for the Norwegian aluminium industry. With this goal in mind, geological investigations and processing studies have been carried out at various times during the past century. At present, a refined process utilising both the silicon and the calcium contents of the anorthosite has renewed industrial interest in these acid soluble anorthosites.

Wanvik, Jan Egil , 1997
Kjerneboringer i Glashammaren og Jordalsnuten, Nærøydalen, Aurland kommune
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.97.038;58 sider
Abstrakt:
Fortrolig til 2002. Den omvandlede anortositten i Nærøydalen på grensa mellom Sogn og Fjordane og Hordaland har i en årrekke vært tatt ut som pukk ved underjordsdrift. Gudvangen Stein har nå i samarbeid med selskapene Polymer og Borgestad Fabrikker fått gjennomført kjerneboringer innerst i tunnelene på begge sider av dalen. For- målet har vært å lokalisere uomvandlet anortositt som råstoff for nye industri- prosesser som er utviklet av de deltakende parter. Det ble boret 533 m i Glas- hammaren og 115 m i Jordalsnuten. Boringene var meget positive, i det større partier med god kvalitet ble påvist i horisontal retning innover i fjellet på begge sider av dalen. Et skrått hull oppover i Glashammaren var entydig utmerket fra omkring 30 m over det eksister- ende driftsnivå. Kjerneboringene har gitt et meget godt grunnlag for å plan- legge fremtidig uttak av råstoff for Polymer og Borgestad Fabrikker.

Dugstad, Per , 1965
Geologiske undersøkelser i området omkring Stalheim, i kommunene Voss og Aurland.
;UiB Geologisk inst. Avd. A;AVHANDLING


Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse