English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 1875 - 338 Resmålshaugen
(Objekt Id: 36992)
(Sist oppdatert: 11.03.2019)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hábmer (1875)
Kart 1:50000: Ulsvåg (1231-2) Kart 1:250000: Narvik
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 542228 m. Nord: 7547999 m.
Lengdegrad: 16.0120380 Breddegrad: 68.0429610
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Feltspat Ressursundertype: Pegmatittisk feltspat

Betydning
Råstoffbetydning: (Ingen data)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
50x40 m stort pegmatittområde som ikke har vært i produksjon. Spredt over store deler av forekomsten er der glimmerrike partier. Dsse glimmerholdige partiene har diffuse grenser mot kvarts-feltspat-massene. Mengdeforholdet mellom disse varierer mye. Noen steder domlnerer de glimmerholdige partiene og grovkornete kvarts-feltspa+-masser danner isolerte felter (øyne) i disse. I de deler av forekomsten hvor kvarts-feltspat er helt dominerende, finnes bare typne diffuse glimmerholdige striper som adskiller kvarfs-feltspat-øynene. Disse torhold viser at det synlige parti enten er toppen eller bunnen av en kvarts-feltspat-forekomst. Dette kan kun avgjøres ved å diamentbore den.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Frigstad, O. F. , 1975
Kvarts-feltspat-undersøkelser i Tysfjord og Hamarøy kommuner, Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1243/7B;43 sider
Abstrakt:
Befaringen av forekomstene er ment som en innledning til kommende større prospektering i dette området. Rapporten tar først for seg den regionale geologien, og går deretter inn på de enkelte forekomster. Mulig anvendelse av geofysiske målemetoder blir også diskutert. Det konkluderes med at et mer detaljert geologisk kart enn det som eksister- er må være grunnlaget for den videre prospektering etter nye forekomster, og det foreslås en mer utstrakt bruk av geofysikk. Fordi det vil ta lang tid å finne nye forekomster, er det ønskelig å starte boringer på kjente forekomster. Etter en sesongs undersøkelser er nå de mest positive valgt ut for boring, og det er grunn til å tro at disse vil åpenbare nye driv- verdige partier.


Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse