English version | |||||
INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
Registrering 1875 - 338 Resmålshaugen | |||||
(Objekt Id: 36992) (Sist oppdatert: 11.03.2019) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Nordland | Kommune: | Hábmer (1875) |
Kart 1:50000: | Ulsvåg (1231-2) | Kart 1:250000: | Narvik |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 542228 m. | Nord: | 7547999 m. |
Lengdegrad: | 16.0120380 | Breddegrad: | 68.0429610 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Feltspat | Ressursundertype: | Pegmatittisk feltspat |
Betydning |
Råstoffbetydning: | (Ingen data) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Mineralisering |
Genese: | Form: | |||
Hovedtekstur: | Min. fordeling: |
Kornstørrelse: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
50x40 m stort pegmatittområde som ikke har vært i produksjon. Spredt over store deler av forekomsten er der glimmerrike partier. Dsse glimmerholdige partiene har diffuse grenser mot kvarts-feltspat-massene. Mengdeforholdet mellom disse varierer mye. Noen steder domlnerer de glimmerholdige partiene og grovkornete kvarts-feltspa+-masser danner isolerte felter (øyne) i disse. I de deler av forekomsten hvor kvarts-feltspat er helt dominerende, finnes bare typne diffuse glimmerholdige striper som adskiller kvarfs-feltspat-øynene. Disse torhold viser at det synlige parti enten er toppen eller bunnen av en kvarts-feltspat-forekomst. Dette kan kun avgjøres ved å diamentbore den. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Frigstad, O. F. , 1975 |
Kvarts-feltspat-undersøkelser i Tysfjord og Hamarøy kommuner, Nordland. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1243/7B;43 sider |
Abstrakt: | |
Befaringen av forekomstene er ment som en innledning til kommende større prospektering i dette området. Rapporten tar først for seg den regionale geologien, og går deretter inn på de enkelte forekomster. Mulig anvendelse av geofysiske målemetoder blir også diskutert. Det konkluderes med at et mer detaljert geologisk kart enn det som eksister- er må være grunnlaget for den videre prospektering etter nye forekomster, og det foreslås en mer utstrakt bruk av geofysikk. Fordi det vil ta lang tid å finne nye forekomster, er det ønskelig å starte boringer på kjente forekomster. Etter en sesongs undersøkelser er nå de mest positive valgt ut for boring, og det er grunn til å tro at disse vil åpenbare nye driv- verdige partier. |
Faktaarket ble generert 25.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |