English version
MALMDATABASEN
 5546 - 005 Bergmark
(Objekt Id: 37003)
(Sist oppdatert: 14.05.2019)

Navn på malmprovins: Bergmark
(Objekt Id: 37003 5,00,00)

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 546890 m. Nord: 7745483 m.
Lengdegrad: 22.2175890 Breddegrad: 69.8129630
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu Co Au

Borkjerner: Cedars gruve

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 547195 m. Nord: 7747381 m.
Lengdegrad: 22.2264870 Breddegrad: 69.8299290
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu Kis Co
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver: 36 tusen tonn
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon: 18 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Cu 5 % 14.03.2024

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1896 - 1905 Regulær drift Selskap/Institusjon:A/S Sulitjelma Gruber
1905 - 1905 Geologi Selskap/Institusjon:A/S Sulitjelma Gruber (George)
1915 - 1915 Geologi Selskap/Institusjon:A/S Sulitjelma Gruber (Zenzen)
1939 - 1939 Geofysikk Selskap/Institusjon:Worm H. Lund
1961 - 1961 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1962 - 1962 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
1971 - 1971 Prøvetaking Selskap/Institusjon:S.E.Bull
1972 - 1973 Kjerneboring Selskap/Institusjon:A/S Bleikvassli Gruver
1979 - 1979 Geologi Selskap/Institusjon:NGU (E. Vik)
1979 - 1980 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Genese: Hydrotermal breksje Form: Plate
Hovedtekstur: Årenettverk Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Albittisering
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Albitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Karbonat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Rutil Aksessorisk mineral (<1%)
Gangmineral Titanitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Hematitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Sinkblende Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Covellin Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Albittfels Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Iflg. Trøften (1964) ble Cedars funnet og satt i produksjon i 1850-årene, mens Vik (1985) skriver at den ble funnet i 1863/64. Det eneste som ble gjort i de nærmeste årene under denne første (engelske) driftsperioden, var å senke en sjakt til ca. 20 m dyp (Moberg 1968). Driften ble gjenopptatt i 1896 og det ble påhugget en ny synk ca. 25 m nord for den gamle. Driften varte til 1905, da man kjørte ned 1450 tonn vaskemalm med 2 % Cu. Det var da drevet ned til et dyp av 80 m (Torgersen 1939). Cedars gruve ligger i den nordlige ombøyningen av Bergmarkantiklinalen, 550 m.o.h. Gruva er nå fullstendig gjenfylt. I 1972-73 ble det som del av A/S Bleikvassli Grubers og Orkla Industrier A/S`s prospektering i området foretatt diamantboring ved gruva, og 710 m kjerneboring fordelt på 9 hull ble utført. Forekomsten ligger i et ca. 50 m mektig lag med albittfels/karbonholdig albittfels mellom to metagabbro-lagerganger. Gruvekart (George 1905) og geofysikk (Dalsegg i Vik 1982) tyder på at albittfelslaget kiler ut mot øst, og mot dypet. Mot vest kan laget følges geofysisk mer eller mindre sammenhengende til området ved Kisgangen gruve, ca. 5 km mot sørvest. Laget med albittbergarter er sammensatt av en kjerne av karbonholdig albittfels, omgitt av biotitt-albittfels, albittfels, og inn mot metagabbrokontakten en opptil 2 m bred sone med en aktinolittholdig, grønnlig albittfels med et "flekkete" utseende i håndstykke. Metagabbroen har en 1-2 m tykk sone med finkornet grønnstein, trolig en avkjølingssone, inn mot kontakten. Lokalt er albittfelsen karbonatholdig, med finkornede, uregelmessig formede, 1-3 mm store kalkspataggregater, tett sammenvokst med den mikrokrystalline albittfelsmatriksen. Ofte opptrer opptil flere mm store kalkspatromber inne i de finkornede aggregatene. Idiomorf, "båtformet" titanitt kan finnes i kalkspaten. Malmkroppen ligger i albittfels, like ved, men ikke i karbonholdig albittfels. Mineraliseringen opptrer mellom utkilingen av hele albittfels/karbonholdig albittfels-enheten og utkilingen av den karbonholdige albittfelsen. I horisontalsnitt er malmen mer eller mindre sirkulær, og i lengdesnitt er den stokkformet. Tredimensjonalt tilsvarer det en plate/"flat stokk" med stupning mot nordvest. Platen kiler ut eller blir skåret av metagabbroen mot dypet. Gruvekartene antyder en varierende metallføring innen malmkroppen. Bergfestene tyder på at mineraliseringen (i det minste nært dagen) besto av to parallelle 3-4 m tykke plater med brytbar malm, skilt av 2-3 m med mindre interessant albittfels. Grensene for forekomsten er dårlig kjent, men størrelsen må være liten. Sier en at malmplaten er 20x10 m i tverrsnitt og kan følges 60 m med denne dimensjonen (optimistisk) vil malmkroppen, med egenvekt 3 tonn/m3, utgjøre 36 000 tonn. Dette er et svært omtrentlig anslag, men antyder størrelsesorden. Mineraliseringen består vesentlig av svovelkis- og kobberkis-disseminasjon i albittfels. Sulfidene opptrer sammenvokst i opptil cm-store rundede korn som gir malmen et karakteristisk flekkete utseende. I de rikere delene av malmen kan disseminasjonen gå over i et tett nettverk av små, mm- til cm-tykke årer. Malmen kan derved få et breksjelignende utseende. Svovelkis-kobberkis-forholdet varierer endel, som også de kjemiske analysene antyder, men ser ut til å ligge rundt 3:2. Svovelkis opptrer som xenomorfe korn, ofte med størrelse på flere mm. Mineralet har alltid mange inneslutninger av dråpeformede silikatmineraler som ofte er konsentrisk orientert i mineralet. Svovelkis blir oftest fortrengt av kobberkis. Kobberkis opptrer tett sammenvokst med svovelkis som den fortrenger. Grensen mellom kobberkis og silikater er uregelmessig, ofte kan kobberkisen være gjennomvevd av tynne amfibolnåler mot kontakten. Silikatene fortrenger tildels kobberkisen. Rutil opptrer vanlig i malmen og i albittfelsen forøvrig, oftest i kontakt med titanitt. Helt aksessorisk opptrer magnetitt som små idiomorfe korn, hovedsaklig i kobberkis. Sinkblende finnes i små mengder som xenomorfe korn sammenvokst med kobberkis, fortrinnsvis langs kontakten til svovelkis. Noen få små korn med magnetkis er oppservert som inneslutning i svovelkis, og litt hematitt finnes. Covelin opptrer vanligvis i små mengder som mindre rosetter i nærheten av kobberkis-aggregatene (men ikke i kontakt med kobberkis). Fra berghaldene er det kjent en annen mineraliseringstype, med grovkornet svovelkis, magnetitt og kobberkis i klorittmatriks. Rapporter fra driftsperioden tyder imidlertid på at denne malmyupen må ha vært av mindre betydning, selv om den kan ha bidratt med mindre mengder rik malm. Analyser av borkjernene viser at en kan finne mindre partier med opptil 7 % kobber. Vanligvis er gehalten imidlertid mye lavere. I ett borhull finnes en skjæring på 13 m med 2.15 % Cu (7 m med 3.6 %). 20 eldre analyser, tatt spredt i malmkroppen (Witt 1903), ga et gjennomsnitt på 1.6 % Cu. Den grovkornede massive malmen kan ha høye gehalter, en håndstykkeprøve ga f.eks. 10 % Cu. Andre malmelementer finnes bare i små mengder på ppm nivå. To prøver av albittfels fra Cedars gruve viser gullinnhold på henholdsvis 0.05 og 0.2 ppm. Den ene prøven med 0.2 ppm Au inneholdt også 1.4 % Cu, og den kjemiske analysen viser at det er en "normal" albittfels. Hysingjord (1978) refererer også to analyser fra Cedars gruve med 0.38 og 1.0 ppm gull i "kvarts-karbonatbergart med kis" og "kobberkis med karbonat". Geofysisk kjennetegnes malmen av to trekk: 1) Sterke elektriske ledere kommer inn mot forekomsten fra vest og stopper brått. 2) En tversgående magnetisk anomali går gjennom gruveområdet i nordvestlig retning. Det virker ikke som om den malmførende enheten er forkastet. Bildet av de elektriske lederne skyldes derfor trolig en primær sedimentær utkiling, eller at enheten er skåret av den intruderende metagabbroen. Malmen i seg selv er ikke magnetisk. Kalkspat-kvartsårer med magnetitt, som har samme retning som de magnetiske anomaliene, er imidlertid vanlig i området. Disse kan være forklaringen på den sterke magnetiske anomalien over gruveområdet. I området ved Cedars gruve finnes flere mindre gangforekomster. De er alle små og er avdekket i mindre røsker. Den største finnes i østskråningen av haugen like NØ for Cedars gruve (skjerp 1), og består av en ca. 1 m tykk kalkspatgang i metagabbro. Gangen har en NV-SØ-lig orientering med ca. 50° fall mot vest. Grensen mot metagabbroen er skarp, og det er ingen deformasjonstekstur i sekvensen i gangen eller sideberget. Metagabbroen inntil gangen er imidlertid noe mørkere enn lenger ifra kontakten. Gangfyllingen består av grovkornet kalkspat med noe svovelkis og magnetitt som impregnasjon (prøve 01 og 02) i bånd parallelt med kontakten til sidesteinen. Noe større ansamlinger med sulfider opptrer enkelte steder. Lokalt er magnetitten utviklet som bladige krystaller, og svovelkisen kan vise pyritoederform. Lignende ganger opptrer like nord for Cedars gruve og like vest for Cedarvann (skjerp 2).

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vik, Eirik , 1985
En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Hysingjord, Jens , 1978
Gull i fast fjell i Finnmark.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6783;4 sider
Abstrakt:
Notatet inneholder 38 gullanalyser fra fast fjell i Finnmark. Av disse er 14 analyser albititt. De analyserte bergarter er jernmalm, kobberkismalm og karbonatitter. Høyeste gullgehalt er 140 ppm Au i en kobberkismalm fra Bidjovagge. En albititt fra A-forekomst Bidjovagge holder 26 ppm Au. De øvrige gehalter er lave. Kartbladnavn (250 000) forts.: Enontekiø.

Bull, S.E. , 1972
En malmgeologisk undersøkelse i Kvænangenvinduet (Raipas gruppen). Vest-Finnmark.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Torgersen, J.C. , 1939
Badderen kobbergruver i Kvænangen.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1943;4 sider
Abstrakt:
Lok. Nr. 50168-70 og 50172-79. Rapporten som er et brev til Handelsdepartementet i Oslo, er foranlediget av en søknad fra W. Lund om støtte til bygging av en 11 km lang vei fra Badderen gruver mot Kåfjorden i Alta, i forbindelse med påtenkt ny drift i Badderen gruvefelt. Rapporten inneholder en oversikt over tidligere drifter ved Badderen kobbergruver og en generell vurdering av forekomstene som har dannet grunnlaget for driften. De enkelte gruvene er kort omtalt, likeledes malmenes beskaffenhet. Noen få analyseresultater fra tidligere drift refereres også. Forfatteren er relativt lite optimistisk i sin vurdering av feltet og han anbefaler ikke at det gis stønad til bygging av ny vei i forbindelse med den påtenkte driften.

George, P.W. , 1905
Kvænangen grube. Cedars grube, plan og profil 1:1 000.
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 702

Trøften, Per Fredrik , 1964
Registrering og plotting av ertsanmeldinger 1891 - 1958 Kvænangen Herred.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.516 C;70 sider
Abstrakt:
I 1961 ble det bestemt å iverksette regionale malmundersøkelser i kyststrøket Vest-Finnmark - Nord-Troms. Som ledd i dette program søker en å lokalisere de malmforekomster og mineraliserte soner som måtte finnes i distriktet og på denne måte få avgrenset områder for mer detaljerte undersøkelser. Listen omfatter 250 anmeldinger av i alt 1184 punkter.

Witt, Otto
Kvænangen grube. Cedars grube, forslag til diamantboringer.
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 697

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Moberg, A. 1968: Kopparverket i Kåfjord. Ett bidrag til Norrbottens historia. Norrbottens museum.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0019.03 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Grovkornet massiv magnetitt- py-mineralisering.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0019.04 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Finkornet massiv py- cpy-mineralisering.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0019.05 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Finkornet albittfels med cpy- py-disseminasjon.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 548895 m. Nord: 7747131 m.
Lengdegrad: 22.2705170 Breddegrad: 69.8273760
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal gang Form: Plate
Hovedtekstur: Sprekkefylling Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Grovkornet (>3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 180 / 90 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Azuritt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Malakitt Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Grønnstein Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Sprekker Strøk/Fall :180 / 90 Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). På toppen av en N-S-gående rygg NØ for Magnus gruve er det et 5x2 m2 og 1.5 m dypt skjerp (10 m3 tipp) i en N-S-gående grovkornet kalkspatgang som følger ryggen over en lengde på ca. 150 m. I skjerpet er gangen oppsplittet i 3 parallellganger, henholdsvis 1.5 m, 0.5 m og 0.2 m mektige, med 0.3 og 0.5 m mektig finkornet grønnstein mellom. Det synes som disse 3 forgreiningene møtes i skjerpet. Gangen fører sparsom impregnasjon, bånd og årer av kobberkis (samt malakitt og azuritt) (prøve 01 og 02). Vertsbergart er finkornet grønnstein. Gangen fortsetter 75 m mot nord. Mektigheten varierer mellom 0.5 og 1 m. Kalkspaten er forskifret, og fører endel kobberkis og malakitt hele veien. 75 m nord for hovedskjerpet dreier gangen vestover ned av ryggen. I bunnen av ryggens vestside er det skjerpet ut 1 m3 i gangen (skjerp 1), som her er ca. 2 m mektig og Ø-V-løpende, før den forsvinner under overdekke mot vest. Gangen er sporadisk blottet 20 m sør for hovedskjerpet.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Quale, A. , 1909
Rapport over forekomstene i Kvænangen.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2424;8 sider
Abstrakt:
Rapporten er skrevet på bakgrunn av en befaring av Badderen kobberfelt. Hver enkelt gruve, stoll, skjerp o.l. en omtale for seg. Den enkelte omtale inneholder en beskrivelse av hva som kan observeres i dagen (hovedsak anslag over mektighet/lengde på de enkelte gangene/ rustsonene), samt en kort vurdering av lokaliteten. Siste del av rapporten inneholder en "brytningsplan", basert på de mest potensielle lokalitetene, som konkluderer med en årlig produksjon på mellom 24.000 til 30.000 tonn 3% ig vaskemalm.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0020.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Kalkspat med cpy-disseminasjon.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0020.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Kalkspat med cpy-disseminasjon.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 548415 m. Nord: 7746731 m.
Lengdegrad: 22.2578340 Breddegrad: 69.8238790
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1904 - 1909 Prøvedrift Selskap/Institusjon:A/S Sulitjelma Gruber
1915 - 1915 Geologi Selskap/Institusjon:(N. Zenzen)
1961 - 1961 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1971 - 1971 Geologi Selskap/Institusjon:S.E. Bull
1980 - 1980 Geologi Selskap/Institusjon:(E. Vik)
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU/Malmregistret

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal gang Form: Plate
Hovedtekstur: Sprekkefylling Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Biotittisering
Strøk/Fall: 90 / 90 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipasgruppen Formasjon: Kvenvikformasjon

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Dolomitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetitt Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Metagabbro Intrusiv
Opprinnelig bergart :Gabbro
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Albittfels Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Sprekker Strøk/Fall :90 / 90 Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :170 / 75 Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Ved Magnusforekomsten var det kun utført arbeider i dagen før A/S Sulitjelma Gruber ved århundreskiftet startet med prøvedrift, iflg. Bergverksstatistikken (bergarkivrapport nr. 2849) i perioden 1904-09. Gruven ligger i samme metagabbrolag som Bergmark gruve, ca. 1.5 km SØ for Cedars gruve. Forekomsten består av tre steiltstående, omtrent Ø-V-strykende kalkspat-kvarts-dolomittganger med kobberkis og noe svovelkis og magnetitt i en biotittomvandlet metagabbro. Gangen har dimensjoner på opptil 60 m x 2 m og er fulgt med røsker, og under jord med stoll- og strossedrift. Stollåpningen er satt i albittfels og karbonholdig albittfels (svakt arsenkisholdig), men materialet på berghaldene tyder på at det utelukkende ble drevet på gangmineraliseringen.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vik, Eirik , 1985
En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Bull, S.E. , 1972
En malmgeologisk undersøkelse i Kvænangenvinduet (Raipas gruppen). Vest-Finnmark.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0021.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R.F./...Lager: Løkken
Kommentar: Kalkspat med mt-cpy-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0021.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R.F./...Lager: Løkken
Kommentar: Fink. massiv cpy.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0021.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R.F./...Lager: Løkken
Kommentar: Kalkspat-kv.gang med semimassiv cpy.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0021.04 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R.F./...Lager: Løkken
Kommentar: Kalkspat-kv.gang med cpy-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 546965 m. Nord: 7746251 m.
Lengdegrad: 22.2199250 Breddegrad: 69.8198400
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu Fe Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1961 - 1961 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal breksje Form: Linse
Hovedtekstur: Årenettverk Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipasgruppen Formasjon: Kvenvikformasjonen

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Karbonat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Dolomitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Tremolitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Ukjent Kalkstein Sedimentær
Opprinnelig bergart :Kalkstein
Metamorf fase :Grønnskifer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Mineraliseringen er undersøkt med et 5 m3 stort skjerp i en elveskrent, 10 m øst for Cedarelva. I skjerpet er bergarten en finkornet kalkstein (ellers er terrenget rundt overdekket) bestående av jernkarbonat og dolomitt(?) med bånd og klumper av finkornet kloritt (ofte med mm-store kalkspatkrystaller) og tynne, uregelmessige tremolittårer. Kalksteinen i skjerpet er impregnert med kobberkis og svovelkis (prøve 01 og 03). På tippen ligger også endel blokker som viser breksjelignende, større ansamlinger ("bruddstykker") av finkornet massiv magnetitt som gjennomveves av karbonatårer, som inneholder endel svovelkiskrystaller og biotitt (03).

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0022.01 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Fink. kalkstein med cpy -py-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0022.02 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Fink. massiv mt. med karbonat-årer med py.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0022.03 Tipprøve
Prøvetaker: Trøften, P.F./...Lager: Løkken
Kommentar: Py i kalkstein (320-94)
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 548145 m. Nord: 7744601 m.
Lengdegrad: 22.2496890 Breddegrad: 69.8048320
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1904 - 1905 Prøvedrift Selskap/Institusjon:A/S Sulitjelma Gruber
1961 - 1961 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1962 - 1962 Geologi Selskap/Institusjon:NGU
1980 - 1980 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU (E. Vik)
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Genese: Hydrotermal gang Form: Plate
Hovedtekstur: Årenettverk Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Biotittisering
Strøk/Fall: 40 / 50 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Dolomitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Metagabbro Intrusiv
Opprinnelig bergart :Gabbro
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Sprekker Strøk/Fall :40 / 50 Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :190 / 65 Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Iflg. Paulsen (1992) var det ingen drift i Bergmarkgruva i første driftsperiode. Iflg. Bergverksstatistikken (bergarkivrapport nr. 2849) ble drift startet i 1904 og innstilt i begynnelsen av 1905. Bergmark gruve ligger sør for, og like ved Badderelva og veien til Badderen. Den består av flere røsker og en slepsynk anlagt på karbonat-kvarts-sulfid-oksydganger i biotittomvandlet metagabbro. Hovedgangen er en mer enn 100 m lang og i dagen opptil 0.5 m mektig, noe forgrenet kalkspatgang med retning 40°/50°, dvs. noe skjevt i forhold til bergartsgrensene i området. Den er fulgt med en 70 m lang NØ-SV-gående røskegrøft (20 m3 tipp). 20 m videre mot SV er et gjenfylt skjerp, hovedskjerpet (80 m3 tipp, og jernbaneskinner på tippen). Gangen består av kalkspat med mindre mengder kvarts, dolomitt og jernholdig karbonat. Kobberkis og magnetitt opptrer i opptil knyttnevestore, massive klumper, og er fra grovkornet (prøve 02) til finkornet (03). Kobberkisårer er også vanlig i kalkspaten (04). Svovelkis opptrer underordnet, og fortrenges alltid av kobberkis (Vik 1985). Skjerp 1 (nordligste skjerp) er en vannfylt og gjenfylt synk (100 m3 tipp). Mineraliseringen, som er ca. 2 m mektig, er finkornet grønnstein som er gjennomvevd av kobberkismineraliserte kalkspatganger (01). Skjerp 2, 100 m SSV for hovedskjerpet, er en 30 m lang, grunn ØSØ-VNV-gående grøft (5 m3 tipp). Litt karbonat med kobberkis-magnetitt-disseminasjon i tippmaterialet. I kollen vest for Bergmark er det en 10 m lang østvestgående grøft, skjerp 3 (1 m3 tipp) i kalkstein med litt impregnasjon av magnetitt, magnetkis og kobberkis.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vik, Eirik , 1985
En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Paulsen, R. 1992: Bergverksdrift i Kvænangen. Menneske og Miljø-Årbok for Nord-Troms, 1992, s. 33.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0023.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Grovkornet magnetitt + cpy i kalkspatgang.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0023.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Finkornet magnetitt- cpy-disseminasjon i kvarts- kalkspatgang.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0023.04 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Kalkspatgang med cpy-årer.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Kvænangen (1734-1) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 545525 m. Nord: 7745001 m.
Lengdegrad: 22.1819020 Breddegrad: 69.8088870
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1904 - 1905 Prøvedrift
1905 - 1905 Geologi Selskap/Institusjon:(P.W.George)
1915 - 1915 Geologi Selskap/Institusjon:(N. Zenzen)
1939 - 1939 Geofysikk Selskap/Institusjon:Worm H. Lund
1961 - 1961 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1962 - 1962 Geologi Selskap/Institusjon:NGU
1971 - 1971 Geologi Selskap/Institusjon:(S.E.Bull)
1979 - 1979 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU (E. Vik)
1979 - 1980 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Genese: Hydrotermal breksje Form: Plate
Hovedtekstur: Årenettverk Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 180 / 50 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Albitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kubanitt Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Albittfels Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :180 / 50 Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Kjeldsbergs Kulle ligger på en markert haug 500 m nord for Kisgangen gruve. Tidligere arbeid her har bestått i røsking i dagen og driving av en nesten 60 m lang stoll på tvers av den mineraliserte sonen. Det er blottet svakt mineralisert albittfels og kalkspat-kvartsganger med grov sulfid-oksydmineralisering. Analyser viser at gehaltene er svært lave. Spredt sulfidmineralisering finnes over flere meters mektighet - det er vanskelig i det hele tatt å definere noen mineralisert sone.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vik, Eirik , 1985
En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
JS1358 Tipprøve
Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken
Kommentar: Kobberkis disseminasjon/strenger i albittfels (Kjeldsberg Kulle)
Antall registrerte elementanalyser = 1
JS1359 Tipprøve
Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken
Kommentar: Kobberkis-pyritt i albitt-karbonat bergart med kvartslinser
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0024.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Albittfels med cpy- py-disseminasjon.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0024.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Albittfels med cpy- py-disseminasjon.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0024.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Svartfels med py-bånd.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Kvænangen (1734-1) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 545205 m. Nord: 7744791 m.
Lengdegrad: 22.1734920 Breddegrad: 69.8070600
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1904 - 1905 Prøvedrift Selskap/Institusjon:A/S Sulitjelma Gruber
1905 - 1905 Geologi Selskap/Institusjon:(P.W.George)
1915 - 1915 Geologi Selskap/Institusjon:(N. Zenzen)
1939 - 1939 Geofysikk Selskap/Institusjon:Worm H. Lund
1961 - 1961 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1962 - 1962 Geologi Selskap/Institusjon:NGU
1971 - 1971 Geologi Selskap/Institusjon:(S.E.Bull)
1972 - 1972 Kjerneboring Selskap/Institusjon:A/S Bleikvassli Gruber
1979 - 1979 Geologi Selskap/Institusjon:NGU (E. Vik)
1979 - 1980 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal breksje Form: Plate
Hovedtekstur: Årenettverk Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 170 / 50 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Albitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Karbonat Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kubanitt Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Albittfels Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :170 / 60 Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Undersøkelse av Nye Kisgangen foregikk sannsynligvis i samme periode som i Kisgangen, 1904-05. Nye Kisgangen, 400 m vest for Kisgangen gruve og Kjeldsbergs Kulle, og høyere i stratigrafien, er avdekket i flere røsker, som nå alle er gjenrast. Analyse av borkjerner viser opptil 0.16 % Cu over 5.5 m. Mineraliseringstyper som er funnet i tippmaterialet: Finkornet semimassiv kobberkis-svovelkis-mineralisering i albittfels (prøve 03), finkornet massiv magnetitt-kobberkis-svovelkis-mineralisering (01), og cm-store svovelkiskrystaller i kvarts-karbonat-grunnmasse (02). Mineraliseringen ved Nye Kisgangen gruve er iflg. eldre rapporter blottet over ca. 350 m lengde med mektighet på 1.5-4 m.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vik, Eirik , 1985
En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0025.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Finkornet massiv magnetitt- cpy- py-mineralisering.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0025.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Cm-store pykrystaller i kvarts- karbonat grunnmasse.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0025.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Finkornet semimassiv cpy+py i felsitt.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Kvænangen (1734-1) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 545505 m. Nord: 7744541 m.
Lengdegrad: 22.1811510 Breddegrad: 69.8047660
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1904 - 1905 Regulær drift Selskap/Institusjon:A/S Sulitjelma Gruber
1905 - 1905 Geologi Selskap/Institusjon:(P.W.George)
1915 - 1915 Geologi Selskap/Institusjon:(N. Zenzen)
1939 - 1939 Geofysikk Selskap/Institusjon:Worm H. Lund
1961 - 1961 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1962 - 1962 Geologi Selskap/Institusjon:NGU
1971 - 1971 Geologi Selskap/Institusjon:S.E. Bull
1971 - 1972 Kjerneboring Selskap/Institusjon:A/S Bleikvassli Gruver
1979 - 1979 Geologi Selskap/Institusjon:NGU (E. Vik)
1979 - 1980 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal breksje Form: Plate
Hovedtekstur: Årenettverk Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 190 / 50 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Albitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kvarts Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Hematitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Arsenkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Kubanitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Malakitt Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Albittfels Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :190 / 50 Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Drift i Kisgangen startet først i andre driftsperiode, i 1904-05. I 1906 "indskrænkedes arbeidet til nedfragten av den ved gruben henliggende malm" (bergarkivrapport nr. 2849). I Kisgangen-området i Bergmarkantiklinalens vestflanke er det tre større forekomster: Kisgangen Gruve, Kjeldsbergs Kulle og Nye Kisgangen. Alle arbeidsstedene finnes innenfor et areal på 700x500 m2. Ved Kisgangen gruve, den viktigste av forekomstene, er det drevet ned to sjakter til ca. 20 m dyp som er forbundet med en ca. 100 m lang, noe buktende ort i nord-sør-retning. Den mineraliserte sonen er i tillegg avdekket i flere grøfter. Kisgangen gruve ligger i et "sekkformet" albittfelsparti, nesten helt omgitt av metagabbro. I nord er "sekken" trolig avgrenset av en liten forkastning. De mektige lagene med karbonholdig albittfels som opptrer sammen med mineraliseringene inntil metagabbrogangene har brå avslutninger (Dalsegg i Vik 1982) som antyder at de muligens skjæres av metagabbroen. Det samme vil da skje med deler av mineraliseringen. Den mineraliserte albittfelsen i Kisgangen-området er ofte karbonholdig, med opptil cm-store karbonatromber i albittmatriksen. Blokker på berghaldene viser at den kan være breksjert med cm- til dm-store fragmenter av albittfels i grovkornet karbonatmatriks. Albittfelsen både i og utenfor malmsonen er også gjennomsatt av cm- til dm-tykke årer med grovkornet karbonat, magnetitt og sulfid. Årene kan opptre tett og er helst parallelle med lagningen i bergarten (der den finnes) men er også ofte overskjærende. Sulfidmineralisering opptrer ujevny fordelt langs hele sonen fra Kisgangen gruve til Kjeldsbergs Kulle. Mineraliseringen opptrer i albittfels, mellom lag av karbonholdig albittfels i vest og metagabbro i øst. Den karbonholdige albittfelsen dominerer berghaldene ved Kisgangen gruve men inneholder lite kobbermineralisering. Ved Kisgangen gruve kan malmsonen følges 100-180 m med en mektighet på ca. 3 m (Carlsen 1910). De mineraliserte skjæringene i borhullene er 5-10 m mektige. Spredt sulfidmineralisering finnes imidlertid over større mektigheter. Mineraliseringen består vesentlig av uorientert svovelkis-kobberkis-impregnasjon. Mye svovelkis opptrer på mm-tynne årer på kryss og tvers i bergarten. I sterkt sulfidholdige prøver følger ofte mineraliseringen lagningen, men er også overskjærende, slik at bergarten får et breksjert utseende. Sulfidbåndene er ikke helt sammenhengende, men består av sulfidførende, tynne bånd som kiler ut etter noen dm. Lokalt er båndet mineralisering foldet i uregelmessige folder. Mineralogisk dominerer svovelkis. I disseminasjonsmalmen opptrer mineralet som subidiomorfe små korn, med mange inneslutninger av silikater. Av og til kan en se at inneslutningene definerer omriss av eldre idiomorfe svovelkiskorn påvokst en ny svovelkis. I båndet malm opptrer mineralet som aggregat av små subidiomorfe korn i alle størrelser, fra 1 mm og nedover, ofte oppsprukket og med sprekkene fylt av silikater og noe kobberkis. Kobberkis finnes som dråpeformede inneslutninger i svovelkisen, på sprekker og korngrenser, tydeligvis som fortrengning. Når mineralet opptrer for seg selv er det som xenomorfe felter med svært uregelmessig ("frynsete") avgrensning mot sidesteinen, og med mye silikatinneslutninger. Kobberkis/svovelkis-forholdet er betydelig større i disseminasjonsmalmen enn i den båndede malmen. Mindre mengder hematitt opptrer som spredte xenomorfe små korn (0.02 mm i diameter) spredt i sulfidene. Aksessorisk opptrer magnetkis, oftest som blandingskorn med kobberkis, og som dråpeformede inneslutninger i svovelkis. Kubanitt er observert som en tynn lamell i kobberkis. I den grovkornede åremalmen finnes magnetitt som xenomorfe masser med subidiomorf avgrensning mot sulfider og sidestein. Magnetitten har oftest mye silikatinneslutninger og med antydning til parallellorientering av sprekker og riss. Svovelkis opptrer som større og mindre, subidiomorfe korn i magnetittmatriks og som enkeltkorn, gjerne utviklet som pyritoeder, i karbonatgangmassen. Kobberkis opptrer på sprekker og korngrenser både i magnetitt og svovelkis. Mineralet finnes også som inneslutninger i svovelkis. Noe magnetkis opptrer aksessorisk. Sulfidbåndene i den karbonholdige albittfelsen består vesentlig av svovelkis, med bare små mengder kobberkis og noe hematitt. Arsenkis opptrer lokalt som disseminasjon av idiomorfe til subidiomorfe, opptil 1 mm store korn, og som mindre årer. I årene finnes mineralet sammen med litt svovelkis. Arsenkis-innholdet er et regionalt trekk, og arsenkisførende, karbonholdig albittfels finnes også flere steder langs østflanken av antiklinalen. Mineraliseringen er fattig. Analysene av borkjerner viser stort sett gehalter på under 1 % Cu. Gjennomsnitt av 35 analyser tatt under jord i Kisgangen var 0.66 % Cu. Pb-, Zn-, Co- og Ni-innholdene er også gjennomgående lave. Cu/S-forholdet på 0.05 i malmen er betraktelig lavere enn i Cedars gruve. Co/Ni-forholdet er ca. 0.50. Gull er påvist i to prøver av biotitt-albittfels og en prøve med karbonholdig albittfels fra Kisgangen, med henholdsvis 0.05 og o.4 ppm Au. 1995-befaring med prøvetaking: Ved hovedangrepsstedet ligger det store tipper (anslagsvis 500 m3), men gruveåpningene er fullstendig gjenfylt. Prøver fra tippen: 03 av finkornet karbonholdig albittfels med finfordelt svovelkis-kobberkis-disseminasjon og cm-mektig diskordant kvartsåre med svovelkis-kobberkis-disseminasjon. 04 av semimassiv, finkornet svovelkis-kobberkis-bånding i albittfels. 05 av grovkornet magnetitt-svovelkis-kobberkis-mineralisering i karbonatgang. Iflg. bergarkivrapport nr. 2800 "er der ved siden av svovelkisgangen en kalkspatgang på ca. 0.8 m". Skjerp 1, sørligste skjerp, er en 30 m lang øst-vest-gående, gjenrast, grunn grøft (20 m3 tipp). Prøve 01 av albittfels med finfordelt kobberkis-disseminasjon. Skjerp 2 er et gjenfylt skjerp med 50 m3 tipp. Prøve 02 er av albittfels med kobberkis-svovelkis-disseminasjon og -årer. Skjerp 3 er et lite skjerp ved vannkanten. Det er flere røskegrøfter mellom disse skjerp. Det er også flere grunne og gjengrodde avblotningsgrøfter nordover mot Kjeldsbergs Kulle (ett sted er utsprengt ca. 100 m3), bl.a. skjerp 4, 5 og 6. Ca. 200 m øst for Kisgangen opptrer det mindre mineraliseringer som det er boret på. Analyser viser opptil 0.4 % Cu over 5 m.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
, 1908
Notater ført av en understiger ved Baddernanlegget i årene 1896 - 1908.
;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2800;3 sider
Abstrakt:
Rapporten inneholder en relativt utførlig beskrivelse av stoll og synkdriften i de gamle gruvene i Badderen kobberfelt i årene 1896 - 1908. Lengden/retningen på driften og mektigheten på de oppfarte malmgangene er angitt og endel analyseresultater fra driften er referert. Følgende gruver er omtalt: E-gruben (Gamlegruben), Cedars grube, Magnus grube, Kisgangen grube og Bergmarks grube.

Vik, Eirik , 1985
En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

George, P.W. , 1905
Kvænangen grube. Geologisk kart Kisgangens grubefelt, 1:3 000.
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 704

George, P.W. , 1915
Kvænangen grube. Kisgangen, geologisk skisse i plan og profil 1:3 000.
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 681

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Kvænangen (1734-1) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 544645 m. Nord: 7742831 m.
Lengdegrad: 22.1579930 Breddegrad: 69.7895830
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu Kis Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1961 - 1961 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1980 - 1980 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU (E. Vik)

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal gang Form: Linse
Hovedtekstur: Sprekkefylling Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Klorittisering
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Dolomitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Amfibol Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Bornitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Malakitt Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Grønnstein Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Grønnskifer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Saxes gruve har sannsynligvis fått sitt navn etter stiger Saxe Olsen Kjeldsberg som ble plassjef for gruvene ca. 1850 (Antonsen 1976). Iflg. Quale (1909) "er intet arbeide gjort i Saxes gruve etter engelskmennenes tid", dvs. før 1878. Saxes gruve ligger like øst for Edvards gruve, og består av flere stoller og skjæringer anlagt på uregelmessige kvarts(-jaspis)-kalkspatganger med kobberkis, svovelkis, hematitt, magnetitt og bornitt. Det er i grønnstein både steiltstående og flattliggende ganger normalt på strøket. Skjerp 1, 475 m.o.h., er en 5 m lang stoll mot NNØ og en lengre(?) mot øst ut fra samme påhugg, samt et par grøfter like ved (tilsammen 150 m3 tipp). Prøver fra tipp av jaspis(+litt kalkspat)-gang med finkornet hematitt-disseminasjon i grønnstein (prøve 01), kalkspat-dolomitt-jaspisåre med kobberkis-svovelkis-magnetitt-disseminasjon (02) og finkornet grønnstein med cm-mektig kalkspatgang med kobberkis-magnetitt-disseminasjon (03). Hovedskjerpet: 55-70 m VNV for skjerp 1 er det minst 5 nærliggende stoller mot nord, de fleste er gjenrast (400 m3 tipp). Prøve 04 fra tippen, av kvarts-kalkspat-jaspisgang med kobberkis-bornitt-hematitt-magnetitt-disseminasjon.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Quale, A. , 1909
Rapport over forekomstene i Kvænangen.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2424;8 sider
Abstrakt:
Rapporten er skrevet på bakgrunn av en befaring av Badderen kobberfelt. Hver enkelt gruve, stoll, skjerp o.l. en omtale for seg. Den enkelte omtale inneholder en beskrivelse av hva som kan observeres i dagen (hovedsak anslag over mektighet/lengde på de enkelte gangene/ rustsonene), samt en kort vurdering av lokaliteten. Siste del av rapporten inneholder en "brytningsplan", basert på de mest potensielle lokalitetene, som konkluderer med en årlig produksjon på mellom 24.000 til 30.000 tonn 3% ig vaskemalm.

Vik, Eirik , 1985
En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Antonsen, J. 1976: Noen glimt fra gruvemiljøet i Kjækan 1840-75. Menneske og Miljø - Årbok for Nord-Troms 1976, s. 43-45.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0027.04 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Kvarts- kalkspat- jaspisgang med cpy- bornitt- hematitt- og magnetittdisseminasjon.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Kvænangen (1734-1) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 544645 m. Nord: 7743541 m.
Lengdegrad: 22.1583430 Breddegrad: 69.7959480
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1961 - 1961 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1980 - 1980 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU (E. Vik)
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal gang Form: Linse
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Klorittisering
Strøk/Fall: 260 / 60 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Malakitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Azuritt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Magnetitt Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Grønnstein Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :170 / 60 Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Sprekker Strøk/Fall :260 / 60 Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Mineraliseringen ligger i den øvre delen av Kvenvikformasjonen, 615 m.o.h., nord for Edvards gruve og vest for Kisgangvatna, og er undersøkt med en 15 m lang og opptil 4 m dyp øst-vestgående skjæring med en vannfylt synk. Skjæringen følger gangens lengderetning. Gangen er ca. 0.5 m mektig, minst 10 m lang og spenner over hele tverrsnittet av et tynt putelavalag. I umiddelbar nærhet av gangen er putestrukturene borte. Gangen har retning 260°/60° og står normalt på lagningen. Den grovkornete kalkspatgangen fører litt kvarts (og dolomitt?) og impregnasjon av kobberkis og litt magnetitt (prøve 01) samt litt malakitt og azuritt. Også få-cm-mektige kobberkis-anrikede bånd på grensa kalkspatgang/grønnstein (02). Over hovedgangen er det enkelte cm-mektige, parallelle kalkspatganger.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vik, Eirik , 1985
En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0028.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Kalkspat- kvartsgang med cpy- magnetittdisseminasjon.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0028.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Cpy-bånd på grensa kalkspatgang/grønnstein.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Kvænangen (1734-1) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 544565 m. Nord: 7743261 m.
Lengdegrad: 22.1561300 Breddegrad: 69.7934520
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu As Co
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1896 - 1898 Prøvedrift Selskap/Institusjon:Sulitjelma Gruber/Konsul N. Person
1961 - 1961 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1980 - 1980 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU (E. Vik)
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal gang Form: Linjal
Hovedtekstur: Årenettverk Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Klorittisering
Strøk/Fall: 150 / 60 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Arsenkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Bornitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Malakitt Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Grønnstein Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Sprekker Strøk/Fall :150 / 60 Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
(Det har i tidligere rapporter og kart vært forveksling mellom Edvards gruve og Saxes gruve. Det synes imidlertid ut fra gamle bergarkivrapporter klart at Vik (1985) har plassert dem riktig, med Edvards NV for Saxes.) Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Som der nevnt var trolig Edvards en av de første forekomstene som ble oppdaget i Bergmarkfeltet, rundt 1830. Iflg. Paulsen (1992) var Edvardgruva, navnet etter gammelhandelsmannen i Kjækan, Edvard Kjeldsberg, den første som ble åpnet i Bergmarkfeltet. Når det var drift her, og hva som ble gjort under den første driftsperioden fram til 1878, er ikke kjent. Driften i Edvards gruve ble gjenopptatt i 1896 og fortsatte til 1898. Mineraliseringene opptrer i skråningen nord for stien til Kjækan, i den øvre delen av Kvenvikformasjonen. Det er skjæringer, stoll og synk på 4 steder i en ca. 500 m lang sone med en høydeforskjell på 145 m. Mineraliseringene opptrer i en forskifret sone i grønnsteinen, hvori opptrer en mer eller mindre sammenhengende kalkspat(+-kvarts og jaspis)-gang. Sulfidene (kobberkis, arsenkis og bornitt) opptrer som årenettverk og disseminasjon både i kalkspatgangen og i nærliggende forskifrede grønnstein. Skjerp 1 er det nederste (sørligste) og ligger 460 m.o.h., 110 m SV for hovedskjerpet i Saxes gruve. Det er en skjæring som i nordenden ender i en gjenrast stoll mot nord (100 m3 tipp). Her står en 40 cm mektig kalkspatgang, retning 150°/60°, i grønnstein som er forskifret de nærmeste 0.5 m over og under gangen. Årer av finkornet kobberkis opptrer i kalkspatgangen (prøve 01) og litt ut i den forskifrede grønnstein (02). Mineraliseringens mektighet er ca. 60 cm. Skjerp 2 (515 m.o.h.) er en gjenrast skjæring (70 m3 tipp). Også et lite skjerp mellom skjerp 1 og 2. Skjerp 3 (565 m.o.h.) er nok en gjenrast skjæring (100 m3 tipp). Fra tippen sees jaspis-kvartsgang med finkornet disseminasjon og årer av kobberkis og noe arsenkis (03), og grønnskifer med samme mineralisering (04 og 05). Lite skjerp mellom skjerp 3 og hovedskjerpet. Hovedskjerpet (605 m.o.h.) er to nærliggende, vannfylte synker (100 m3 tipp). Fra tippen sees opptil 5 cm mektig bånd av grovkornet massiv arsenkis i kalkspatgang (06), grovkornet kalkspatgang med årer og disseminasjon av finkornet kobberkis (07) og kvarts-kalkspatgang med litt grønnskifersidestein med kobberkis-bornitt-disseminasjon i begge, fra skeideplass (08).

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Quale, A. , 1909
Rapport over forekomstene i Kvænangen.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2424;8 sider
Abstrakt:
Rapporten er skrevet på bakgrunn av en befaring av Badderen kobberfelt. Hver enkelt gruve, stoll, skjerp o.l. en omtale for seg. Den enkelte omtale inneholder en beskrivelse av hva som kan observeres i dagen (hovedsak anslag over mektighet/lengde på de enkelte gangene/ rustsonene), samt en kort vurdering av lokaliteten. Siste del av rapporten inneholder en "brytningsplan", basert på de mest potensielle lokalitetene, som konkluderer med en årlig produksjon på mellom 24.000 til 30.000 tonn 3% ig vaskemalm.

Vik, Eirik , 1985
En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

, 1917
Utdrag av Norges offisielle bergverksstatistikk vedrørende Kvænangen grubefelt, Badderen.
;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2849;5 sider
Abstrakt:
Rapporten inneholder opplysninger om gruvedriften i Badderen kobberfelt for tidsrommet 1896 til 1916, hentet fra "Norges officielle Bergverkstatistikk". Opplysningene som gis omfatter produksjonstall for endel år, beskrivelsen av oppfaringsarbeider i grubene, malmmineralogiske beskrivelser, situasjonsrapporter og økonomiske vurderinger.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Paulsen, R. 1992: Bergverksdrift i Kvænangen. Menneske og Miljø - Årbok for Nord-Troms, 1992, s. 33.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0029.06 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Grovkornet massiv apy.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0029.07 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Grovkornet kalkspatgang med årer og disseminasjon av cpy.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0029.08 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Kvarts- kalkspatgang med cpy- og bornittdisseminasjon, fra skeideplass.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 547270 m. Nord: 7742773 m.
Lengdegrad: 22.2260280 Breddegrad: 69.7885980
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu Fe Co
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1831 - 1878 Regulær drift Selskap/Institusjon:The Alten and Kvænangen Mining Associat.
1902 - 1905 Prøvedrift Selskap/Institusjon:A/S Sulitjelma Gruber
1915 - 1915 Geologi Selskap/Institusjon:(N.Zenzen)
1961 - 1961 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1962 - 1962 Geologi Selskap/Institusjon:NGU
1971 - 1971 Geologi Selskap/Institusjon:A/S Bleikvassli gruber (S.E. Bull)
1980 - 1980 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU (E. Vik)
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal gang Form: Linse
Hovedtekstur: Årenettverk Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Biotittisering
Strøk/Fall: 200 / 70 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Bornitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Linnaeitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Digenitt Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Metagabbro Intrusiv
Opprinnelig bergart :Gabbro
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :200 / 70 Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen
Vertsbergart Sprekker Strøk/Fall :200 / 70 Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Gamlegruva ble altså funnet i 1829, og drift startet i 1830 eller -31. Det er ikke kjent hvor sammenhengende driften har vært under engelskmennenes driftsperiode som varte fram til 1878, men Bergverksstatistikken (bergarkivrapport nr. 2849) omtaler iallefall drift i 1877 og -78. A/S Sulitjelma Gruber gjenopptok driften i 1902 (varte til ca. 1905) med å drive en grunnstoll 40 m lavere enn den opprinnelige grunnstollen. Den ble drevet 130 m inn, ikke nok til å nå gangen fra Gamlegruva, men 80 m inne ble det skåret en ca. 2 m mektig, kobberfattig kalkspatgang (Quale 1909). Fra tippmaterialet sees enkelte stuffer av kalkspat med svak kobberkisbånding. Gruveåpningene er idag gjenfyt, men iflg. eldre rapporter er gangen oppskjerpet i minst 200 meters lengde (Torgersen 1939) med 3 sjakter ned til ca. 50 m (Bull 1972). Etter bergarkivrapport 142 og 288 skal gruven være 120 m dyp (Bull 1972). Vik (1985) skriver: " Forekomsten opptrer i metagabbrolaget over dolomittsekvensen like inntil dekkekontakten, og ligger helt omsluttet av biotittomvandlet metagabbro. Karakteristisk er det at endel av metagabbroblokkene på berghaldene har form som "kiler", og at de mikroskopisk viser en kraftig oppknusning og klorittisering av feltspaten. Bergarten er også sterkt kobberkisimpregnert. Hovedgangens utgående er stort sett dekket av berghaldene. Kart over underjordsanleggene viser at gruven er anlagt på en 1-2 m mektig gang subparallelt med bergartsgrensene og med svakt fall mot vest. Dagåpninger NØ for hovedanleggene tyder på at en også har et gangsystem som skjærer tvers over metagabbroen, også dette i biotittomvandlet bergart. Hovedgangen er fulgt minst 40 m mot dypet. Gruvekart tyder imidlertid på at gangen ikke er sammenhengende, men at det er avbygd to steiltstående, linseformede plater under hverandre. Beregnet gangflate er ca. 2000 m2." Det er lite malm å se på berghaldene, som vesentlig består av metagabbro. Spredte blokker av kvarts og karbonat med jaspis, kobberkis, hematitt, magnetitt, svovelkis og bornitt finnes (prøve 02, 03, 04 og 05). Det er mange blokker med jaspis med hematitt (01). Mikroskopisk kan en også se digenitt og linnaeittmineraler (Vik 1982). Eldre rapporter (sitert i Moberg 1968) hevder at malmen ble håndskeidet til omlag 8 % Cu. Den tektoniserte metagabbroen som trolig er umiddelbar sidestein til gangen er ofte mineralisert, med impregnasjon av finkornet kobberkis og noe større kobberkisklyser i bergarten. En tilfeldig prøve fra berghalden viste 1.05 % Cu (Vik 1985).

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Quale, A. , 1909
Rapport over forekomstene i Kvænangen.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2424;8 sider
Abstrakt:
Rapporten er skrevet på bakgrunn av en befaring av Badderen kobberfelt. Hver enkelt gruve, stoll, skjerp o.l. en omtale for seg. Den enkelte omtale inneholder en beskrivelse av hva som kan observeres i dagen (hovedsak anslag over mektighet/lengde på de enkelte gangene/ rustsonene), samt en kort vurdering av lokaliteten. Siste del av rapporten inneholder en "brytningsplan", basert på de mest potensielle lokalitetene, som konkluderer med en årlig produksjon på mellom 24.000 til 30.000 tonn 3% ig vaskemalm.

Vik, Eirik , 1985
En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Bull, S.E. , 1972
En malmgeologisk undersøkelse i Kvænangenvinduet (Raipas gruppen). Vest-Finnmark.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Trøften, Per Fredrik , 1964
Registrering og plotting av ertsanmeldinger 1891 - 1958 Kvænangen Herred.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.516 C;70 sider
Abstrakt:
I 1961 ble det bestemt å iverksette regionale malmundersøkelser i kyststrøket Vest-Finnmark - Nord-Troms. Som ledd i dette program søker en å lokalisere de malmforekomster og mineraliserte soner som måtte finnes i distriktet og på denne måte få avgrenset områder for mer detaljerte undersøkelser. Listen omfatter 250 anmeldinger av i alt 1184 punkter.

Poulsen, Arthur O. , 1964
Norges gruver og malmforekomster. II. Nord Norge.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.204;1-101 + 2 sider
Abstrakt:
The map accompanying this paper shows the mines and ore deposits of Northern Norway (the three northern counties), and forms the second and final part of a work started by the late Steinar Foslie in publishing maps and general descriptions of the mines and ore deposits of our country. The amp contains 834 deposits, the greater part of which is situated in the Nordland mining district (IV on the map). To facilitate the use of the map, the deposits (and mines) are marked with circles of different sizes and colours. This map has, however, only four different sizes (instead of eight on Foslie's map). This present map has, however, five colours instead of the only four previously. The sizes refer only to the presumed importance of the deposits or mines. Mines being worked at the present time (1963) are marked with a white line drawn horizontally through the circle. The mines and the deposits are numbered continually for each of the two mining districts. On the map are drawn the boundaries of the different municipalities (herred) and deposits inside these are numbered in succession. The object of this paper is mainly to give a short summary of the different ore types in relation to the geological fromations, and the distribution of the metals.

Torgersen, J.C. , 1939
Badderen kobbergruver i Kvænangen.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1943;4 sider
Abstrakt:
Lok. Nr. 50168-70 og 50172-79. Rapporten som er et brev til Handelsdepartementet i Oslo, er foranlediget av en søknad fra W. Lund om støtte til bygging av en 11 km lang vei fra Badderen gruver mot Kåfjorden i Alta, i forbindelse med påtenkt ny drift i Badderen gruvefelt. Rapporten inneholder en oversikt over tidligere drifter ved Badderen kobbergruver og en generell vurdering av forekomstene som har dannet grunnlaget for driften. De enkelte gruvene er kort omtalt, likeledes malmenes beskaffenhet. Noen få analyseresultater fra tidligere drift refereres også. Forfatteren er relativt lite optimistisk i sin vurdering av feltet og han anbefaler ikke at det gis stønad til bygging av ny vei i forbindelse med den påtenkte driften.

Vik, E. , 1981
Bergmark gruvefelt, Kvænangen, Troms. Foreløpig rapport fra geologiske og geofysiske undersøkelser 1979 - 1980.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1800/46C;55 sider
Abstrakt:
Bergmarkområdet består av sedimenter, vulkanitter og basiske lagerganger som senere er foldet i en stor antiform med steil østflanke og slakere vestflanke. Bergartene er lite deformerte og omdannet under grønnskiferfasies forhold. Kobbermineraliseringene er knyttet til albittbergarter (albittfels) hvor kobberkis og svovelkis opptrer som disseminasjon og på små årer (Bidjo- vaggetype malm), og til omvandlede metagabbroer med karbonatårer med sulfider og jernoksyder. De viktigste forekomstene i området er Cedars gruve, Kisgangen gruve og Gamle gruve. Rapporten omhandler (1) kartleggingen av et ca. 25 km3 stort område, (2) geo- fysiske målinger over vestflanken av antiklinalen, (3) gullanalyser utført på albittbergarter og (4) diamantboreresultatene fra boring utført for A/S Bleikvassli Gruver og Orkla Industrier A/S i perioden 1971 - 1973.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Antonsen, J. 1976: Noen glimt fra gruvemiljøet i Kjækan 1840-75. Menneske og Miljø - Årbok for Nord-Troms 1976, s. 43-45.


Moberg, A. 1968: Kopparverket i Kåfjord, ett bidrag til Nordkalottens historia. Norrbottens Museum.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
JS1364 Tipprøve
Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken
Kommentar: Jaspis med kvarts og hematitt/kobberglans (Gamle gruve)
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0030.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Jaspis med hematitt.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0030.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Jaspis med cpy-årer.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0030.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Kvarts- kalkspatgang med cpy og py-disseminasjon.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0030.04 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Kvarts- kalkspatgang med cpy og hematittdisseminasjon.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 548035 m. Nord: 7742801 m.
Lengdegrad: 22.2458810 Breddegrad: 69.7887150
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1980 - 1980 Geologi Selskap/Institusjon:NGU (E. Vik)
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal gang Form: Linse
Hovedtekstur: Årenettverk Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Karbonatisering
Strøk/Fall: 300 / 30 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Dolomitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Azuritt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Malakitt Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Metabasalt Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Sprekker Strøk/Fall :300 / 30 Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). C-gruva er anlagt på kvarts-karbonatganger i metabasalt tilhørende øvre del av Kvenvikformasjonen. Hovedskjerpet består av flere angrepspunkter langs kanten av en skrent over en lengde på 30-40 m, og 90 m mot NØ synes det å være en gjenrast stoll. Gruveåpningene er nylig gjenfylt. Flere ganger ser ut til å være avbygd. Den viktigste er en ca. 0.5 m mektig og 10-20 m lang gang (retning 300°/30°). I tillegg opptrer en steiltstående gang med NØ-lig strøkretning og fall mot øst. Gangmassen består vesentlig av grovkornet kvarts med mindre mengder jernholdig karbonat og kalkspat, med årenettverk av kobberkis, magnetkis, svovelkis og magnetitt (prøve 03). Lokalt rikere (semimassive) områder med magnetitt og kobberkis (01 og 02). Magnetitten er ofte bladformig. Lunds gruve (skjerp 1): Utsprengt ca. 80 m3 i skrent like ved vestenden av et lite vann. Her sees lite mineralisering, bare litt kobberkis-disseminasjon i smale mm- til cm-mektige, uregelmessige karbonatårer i grønnstein.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vik, Eirik , 1985
En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0034.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Kalkspat- dolomittgang med magnetitt- cpy-disseminasjon.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0034.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Kalkspat- dolomittgang med magnetitt- cpy-disseminasjon.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0034.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Grovkornet kvarts- kalkspatgang med årenettverk av cpy + po og litt py og magnetitt.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Kvænangen (1734-1) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 545235 m. Nord: 7745531 m.
Lengdegrad: 22.1746400 Breddegrad: 69.8136890
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1979 - 1980 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU/USB
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal gang Form: Linse
Hovedtekstur: Sprekkefylling Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Kalkstein Sedimentær
Opprinnelig bergart :Kalkstein
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Albittfels Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :200 / 40 Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Denne mineraliseringen er ikke funnet omtalt i tidligere rapporter, men er plottet på geofysisk kart. (Dalsegg i Vik 1982). I en 5 m lang stoll mot NV er det i grovkornet grå kalkstein (som ligger i samme albittfelshorisont som Nye Kisgangen) en ca. 1/2 m(?) mektig kvarts-kalkspatgang med finkornet semimassiv magnetkis og kobberkis (prøve 02). Lokalt massive partier av finkornet magnetkis med litt kvarts og kobberkis (01). På tippen sees stuffer med magnetkis-impregnert albittfels. Fra stollen går en ca. 150 m lang, grunn avrøskningsgrøft med få blotninger (mineralisering sees ikke) østover ned til myra.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vik, E. , 1981
Bergmark gruvefelt, Kvænangen, Troms. Foreløpig rapport fra geologiske og geofysiske undersøkelser 1979 - 1980.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1800/46C;55 sider
Abstrakt:
Bergmarkområdet består av sedimenter, vulkanitter og basiske lagerganger som senere er foldet i en stor antiform med steil østflanke og slakere vestflanke. Bergartene er lite deformerte og omdannet under grønnskiferfasies forhold. Kobbermineraliseringene er knyttet til albittbergarter (albittfels) hvor kobberkis og svovelkis opptrer som disseminasjon og på små årer (Bidjo- vaggetype malm), og til omvandlede metagabbroer med karbonatårer med sulfider og jernoksyder. De viktigste forekomstene i området er Cedars gruve, Kisgangen gruve og Gamle gruve. Rapporten omhandler (1) kartleggingen av et ca. 25 km3 stort område, (2) geo- fysiske målinger over vestflanken av antiklinalen, (3) gullanalyser utført på albittbergarter og (4) diamantboreresultatene fra boring utført for A/S Bleikvassli Gruver og Orkla Industrier A/S i perioden 1971 - 1973.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0493.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Finkornet massiv magnetkis.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0493.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Finkornet semimassiv magnet- kobberkisdisseminasjon.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 547185 m. Nord: 7743131 m.
Lengdegrad: 22.2240120 Breddegrad: 69.7918280
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1961 - 1961 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1980 - 1980 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU (E. Vik)
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal gang Form: Linse
Hovedtekstur: Sprekkefylling Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Biotittisering
Strøk/Fall: 250 / 75 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Dolomitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Hematitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Metagabbro Intrusiv
Opprinnelig bergart :Gabbro
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Sprekker Strøk/Fall :250 / 75 Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Mineraliseringen er fulgt med flere røsker fra F-gruva og NNØ-over, og danner et bortimot 500 m langt gangsystem som skjærer på skrått over en metagabbro-lagergang, nord for Gamlegruva. Gangens umiddelbare sideberg er grovkornet albitt-karbonatomvandlet metagabbro, men hele metagabbroenheten i dette området ser ut til å bestå av biotittomvandlet bergart, gjennomvevd av albitt-karbonatomvandling. Kontakten mellom gang og sidestein er skarp, mot vest er den definert av en glideflate med bevegelsesretning langs fallet. Gangmassen består av grovkornet dolomitt og kvarts. Kvartsinnholdet varierer, der det er mye kvarts kan bergarten se nesten breksjert ut , med kvartsårer på kryss og tvers. Noe jaspis opptrer som mindre, uregelmessige klumper. Kobberkis og magnetitt opptrer som impregnasjon i gangen, kobberkis også på tynne stikk og årer. Magnetitt opptrer i cm-store klumper og som finkornet disseminasjon. Hematitt finnes som mindre flak på glidespeil. Kobberkisen kan ha inneslutninger av idiomorf magnetitt og hematitt, og inneholde litt xenomorf svovelkis (Vik 1985). Skjerpene fra nord mot sør: Hovedskjerpet ligger på en rygg og er gjenfylt (100 m3 tipp). Prøve 03 av kvarts-dolomittgang med magnetitt-kobberkis-disseminasjon. Skjerp 1, 50 m mot sør langs ryggen, er også gjenfylt (20 m3 tipp). Prøve 02 er lik 03, men med litt hematitt. Skjerp 2 ligger 45 m nord for et lite vann og er et gjenfylt skjerp (5 m3 tipp). Prøve 01 av kvarts-dolomitt-jaspisgang med kobberkisårer. Skjerp 3: Lite skjerp i SV-enden av samme vann.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vik, Eirik , 1985
En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0494.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Kvarts-karbonatgang med magnetitt- og kobberkisdisseminasjon.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 548245 m. Nord: 7744601 m.
Lengdegrad: 22.2522840 Breddegrad: 69.8048140
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) Ressursundertype: Kobolt
Element(er): Co Cu Au
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1904 - 1905 Prøvedrift Selskap/Institusjon:A/S Sulitjelma Gruber
1961 - 1961 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1962 - 1962 Geologi Selskap/Institusjon:NGU
1980 - 1980 Geologi Selskap/Institusjon:NGU (E. Vik)
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal gang Form: Linse
Hovedtekstur: Sprekkefylling Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 330 / 50 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Koboltglans Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Arsenkis Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Ukjent Grønnstein Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Sprekker Strøk/Fall :330 / 50 Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Disse to skjerpene på østsiden av kollen, like øst for Bergmark gruve, er sannsynligvis drevet samtidig med denne, altså i 1904-05. Hovedskjerpet: I den østlige delen av metagabbrolaget ved Bergmark, er det drevet en 3 m lang stoll mot NV (30 m3 tipp) i mer finkornet metagabbro. Den følger en 2 cm mektig karbonatåre (retning 330°/50°) med finkornet kobaltitt, arsenkis og kobberkis (prøve 01). Overflaten av mineraliseringen har et rød-rosafarget oksydasjonsbelegg, trolig "koboltblomst", et hydrert kobolt-arsenid (Vik 1985). Analyser av håndstykkeprøver viser koboltinnhold på opptil 5.11 % (Vik 1985). I skjerpet er metagabbroen gjennomvevd av tynne karbonatårer med litt kobberkis. Skjerp 1: Denne mineraliseringen er av en helt annen type, men er tatt med her da den ligger like ved, 30 m NØ for koboltskjerpet. Det er en 10 m lang og 3 m dyp Ø-V-gående skjæring (70 m3 tipp). Vest i skjæringen er det rosa til grønnliggrå albittfels med litt kobberkis som disseminasjon og i årer og stikk, samt litt arsenkis (02). Øst i skjæringen er det svakt rusten svartfels (karbonholdig albittfels). Foliasjon: 190°/65°. I forbindelse med koboltmineraliseringen ved Bergmark kan nevnes at Trøften (1961) opplyser at det skal være to Co-Ni-skjerp på Nikkevarre. Han skriver at lokaliseringen kan være tvilsom, men har fått oppgitt lokalitetene til UTM 552300 7744400 og 552700 7744400. Under befaringen i 1995 ble det ikke funnet mineraliseringer i nærheten av disse steder.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Trøften, Per Fredrik , 1962
Malmgeologiske og geofysiske undersøkelser i kyststrøket Vest-Finnmark - Nord-Troms.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.320;31 sider
Abstrakt:
Rapporten er en avskrift av dagbokopptegnelser og en konklusjon fra arbeider utført under P. F. Trøftens ledelse i Finnmarks kyststrøk 1961. Det foreligger ingen offisiell rapport over undersøkelsene, men 4 kartbilag ble funnet ferdigtegnet i arkivet.

Vik, Eirik , 1985
En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0495.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Karbonatåre med cobaltitt-kobberkis-arsenkis-disseminasjon.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 547685 m. Nord: 7743571 m.
Lengdegrad: 22.2372110 Breddegrad: 69.7956830
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu Fe Co
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1961 - 1961 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1962 - 1962 Geologi Selskap/Institusjon:NGU
1980 - 1980 Geologi Selskap/Institusjon:NGU (E. Vik)
1995 - 1996 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Genese: Hydrotermal gang Form: Linse
Hovedtekstur: Sprekkefylling Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Biotittisering
Strøk/Fall: 215 / 70 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Metagabbro Intrusiv
Opprinnelig bergart :Gabbro
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Sprekker Strøk/Fall :215 / 70 Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :215 / 70 Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). "The Alten and Kvænangen Mining Association" drev strossing i A-gruva før 1878. I andre driftsperiode, rundt århundreskiftet, ved A/S Sulitjelma Gruber, ble det ikke utført undersøkelsesarbeider her (Quale 1909). A-gruva er en ca. 15x5 m2 stor synk anlagt på en linseformet kalkspatgang i svakt biotittomvandlet metagabbro, samme lag som Gamlegruva og Bergmark gruve ligger i. Synken er vannfylt og med ukjent dybde. Dagåpningen tyder på at gangen var omlag 15 m lang og strakk seg mer enn 5 m mot dypet, parallelt med grensen mellom metagabbro og albittfels mot øst. Mineraliseringen består av kobberkis med mindre mengder magnetitt og svovelkis i grovkornet kalkspat. Endel blokker på berghalden viser finkornet kalkspat med flyteteksturer, som tyder på tektonisering av gangen etter avsetningen (Vik 1985). Vest for gruva, i skråningen mot metasedimentene under metagabbroenheten, er det påbegynt en minst 15-20 m lang stoll (skjerp 4, 150 m3 tipp) mot SØ på tvers av metagabbroen. Tippmaterialet består hovedsaklig av middelskornet metagabbro, med kun få mineraliserte stuffer: 3 cm mektig massiv, middelskornet svovelkis-kobberkisåre med asbest i sidene (prøve 04), kalkspatåre med kobberkis-svovelkis(-magnetitt)-disseminasjon (05) og finkornet grønnstein med kalkspatåre med grovkornet, semimassiv magnetitt og svovelkis i 5 mm størrelse (06). Langs ryggen NNØ-over mot Bergmark gruve er det tre skjerp til i samme nivå: Skjerp 3: 1 m3 skjerp i liten senkning i ryggen. Over et par m2 sees flere 1-2 cm mektige kalkspat-dolomittganger med litt kvarts av forskjellige retninger, med litt kobberkis(og malakitt)-disseminasjon. Skjerp 2: 1 m3 stort skjerp. Ikke blottet, men fra tipp sees kalkspat med litt kobberkis. Sidestein er finkornet grønnstein. Skjerp 1 er en 5x3 m2 stor vannfylt synk (15 m3 tipp). Gangen er ikke blottet, men stuffer på berghalden viser karbonatgang med semimassiv, grovbladig og finkornet magnetitt og kobberkis-svovelkis-disseminasjon (01), grovkornet kalkspat med kobberkis-disseminasjon (02) og finkornet kalkspat med kobberkis-svovelkis-bånd (03).

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Quale, A. , 1909
Rapport over forekomstene i Kvænangen.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2424;8 sider
Abstrakt:
Rapporten er skrevet på bakgrunn av en befaring av Badderen kobberfelt. Hver enkelt gruve, stoll, skjerp o.l. en omtale for seg. Den enkelte omtale inneholder en beskrivelse av hva som kan observeres i dagen (hovedsak anslag over mektighet/lengde på de enkelte gangene/ rustsonene), samt en kort vurdering av lokaliteten. Siste del av rapporten inneholder en "brytningsplan", basert på de mest potensielle lokalitetene, som konkluderer med en årlig produksjon på mellom 24.000 til 30.000 tonn 3% ig vaskemalm.

Vik, Eirik , 1985
En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Kvænangen (1734-1) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 546595 m. Nord: 7744451 m.
Lengdegrad: 22.2093900 Breddegrad: 69.8037680
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal gang Form: Uregelmessig
Hovedtekstur: Sprekkefylling Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling: Epidotisering
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Metagabbro Intrusiv
Opprinnelig bergart :Gabbro
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Dolomitt Sedimentær
Opprinnelig bergart :Kalkstein
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :215 / 50 Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Like ved NV-enden av Nedre Gamvatnet er det røsket i en skrent i metagabbro like over grensa til dolomitt. I det 5x2 m2 og 3 m dype skjerpet (20 m3 tipp) er det middelskornet metagabbro med stikk med magnetittbelegg og opptil 1 cm mektige ganger av kalkspat med magnetitt-disseminasjon (prøve 01). I begge tilfeller er sidesteinen epidotisert noen få cm ut fra gangene/stikkene. Fra tippen sees enkelte stuffer av finkornete kalkspatårer med svovelkis-disseminasjon (02). Mellom metagabbroen og underliggende dolomitt er det en smal sone med grønnskifer.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0497.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Middelskornet gabbro med magnetittdisseminert kalkspatgang.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0497.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Finkornet kalkspatåre med svovelkisdisseminasjon.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 547045 m. Nord: 7746101 m.
Lengdegrad: 22.2219240 Breddegrad: 69.8184810
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sulfider
Element(er): Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU/Malmregistret

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal gang Form: Plate
Hovedtekstur: Sprekkefylling Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Grovkornet (>3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 120 / 80 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Karbonat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Grønnstein Intrusiv
Opprinnelig bergart :Gabbro
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Sprekker Strøk/Fall :120 / 80 Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Denne mineraliseringen er ikke funnet omtalt i tidligere rapporter, men er plottet på geofysisk kart. (Dalsegg i Vik 1982). En ca. 30 m lang og opptil 70 cm mektig, snorrett gang av grovkornet jernkarbonat, kalkspat og kvarts med svovelkis-disseminasjon (prøve 01) er blottet ved elvebredden, på sørsiden av Badderelva. 2-4 mm store, euhedrale svovelkiskrystaller er spesielt anriket mot kontaktene til grønnstein. Gangen står tilnærmet normalt på bergartsgrensene i området, hvilket er typisk for gangforekomstene i Bergmarkantiklinalen, og opptrer relativt nær metagabbroens liggkontakt mot dolomitt. At metagabbro-lagergangen her har mer karakter av en finkornet grønnstein, er også typisk for lagergangenes kontakter (avkjølingssone?). Det er enkelte grønnsteinsboller i karbonat-kvartsgangen. Det opptrer tilsvarende, parallelle ganger på elvas nordbredd.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0500.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Grovk. jernkarb.-kalksp.-kv.gang med py-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 547945 m. Nord: 7745501 m.
Lengdegrad: 22.2449750 Breddegrad: 69.8129380
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU/Malmregistret

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal breksje Form:
Hovedtekstur: Årenettverk Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Albitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Malakitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Metabasalt Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Grønnskifer
Vertsbergart Albittfels Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :180 / 60 Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Mineraliseringen opptrer nord for, og i samme metagabbro-lagergang som Bergmark gruve, sannsynligvis på et noe høyere nivå i lagergangen. Ved denne mineraliseringen kan bergarten betegnes som en finkornet grønnstein, av Vik (1985) tolket som metagabbro. I overdekket terreng er det 300 m nord for Badderelva en vannfylt slepsynk (eller stoll?) mot nord (10 m3 tipp). I den lille blotningen sees finkornet metabasalt som er gjennomvevd av mm- til cm-mektige kalkspatårer med kobberkis og noe magnetitt (prøve 01). Iflg. det geologiske kartet til Vik (1985) forløper bergartsgrensen mellom metagabbro (øverst) og albittfels omtrent gjennom skjerpet. Det som i skjerpet ser ut til å være metabasalt kan representere en avkjølingssone til en metagabbro-lagergang. På tippen sees også breksjert albittfels med kobberkis, magnetitt, karbonat og litt svovelkis og malakitt (02).

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vik, Eirik , 1985
En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0501.01 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Kalkspatårer med cpy og mt i metabasalt.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0501.02 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Breksjert albittfels med karbonat, cpy og mt.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 548225 m. Nord: 7745211 m.
Lengdegrad: 22.2520900 Breddegrad: 69.8102870
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU/Malmregistret

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal gang Form: Linse
Hovedtekstur: Årenettverk Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Grovkornet (>3 mm) Hovedomvandling: Biotittisering
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kvarts Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Malakitt Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Metagabbro Intrusiv
Opprinnelig bergart :Gabbro
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :190 / 70 Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Mineraliseringen opptrer nord for, og i samme metagabbro-lagergang som Bergmark gruve, sannsynligvis på et noe høyere nivå i lagergangen. Ved denne mineraliseringen kan bergarten betegnes som en finkornet grønnstein, av Vik (1985) tolket som metagabbro. Det er røsket på to steder: Skjerp 1, 80 m Sv for et tjern: 2 nærliggende små røskegroper (5 m3 tipp). Ingen blotning og i tippen mest jernhattmateriale, samt enkelte stuffer av finkornet grønnskifer med grovkornete kalkspatårer med kobberkis-disseminasjon i begge, mest langs kontaktene (prøve 01) og umineralisert grønnstein. Hovedskjerpet er et 5 m3 stort skjerp. Finkornet grønnstein er gjennomvevd av grovkornete kalkspat-kvartsganger med impregnasjon av kobberkis og litt svovelkis (02). Gangene har forskjellig retning. Den mektigste er i bunnen av skjerpet mer enn 20 cm tykk.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vik, Eirik , 1985
En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0502.02 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Grovk. kalkspatåre-kv.gang med cpy-py-diss. i grønnstein.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 548645 m. Nord: 7744601 m.
Lengdegrad: 22.2626630 Breddegrad: 69.8047400
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU/Malmregistret

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal gang Form: Linse
Hovedtekstur: Sprekkefylling Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Grovkornet (>3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Arsenkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Metagabbro Intrusiv
Opprinnelig bergart :Gabbro
Metamorf fase :Grønnskifer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). På NØ-siden, og 10 m fra Badderelva er det ei 15 m lang, grunn, Ø-V-gående røskegrøft (2 m3 tipp). Her er ingen blotning, men fra tippmaterialet sees grovkornet kalkspat med kobberkis-magnetkis-magnetitt-arsenkis(?)-mineralisering (prøve 01). Også noe amfibol i kalkspaten. Iflg. geologisk kart (Vik 1985) ligger mineraliseringen i metagabbro. Ca. 250 m mot ØSØ er det spor etter litt røsking(skjerp 1) i en liten flattliggende kvartslinse med litt kobberkis-disseminasjon og malakitt. Sidestein er grønnstein.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vik, Eirik , 1985
En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0503.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Grovk. kalkspat med cpy, po, mt og apy.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 549155 m. Nord: 7745501 m.
Lengdegrad: 22.2763850 Breddegrad: 69.8127140
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernlegeringsmetaller (Cr,Ni,Co,V,Mo,W) Ressursundertype: Kobolt
Element(er): Co Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1907 - 1907 Prøvetaking Selskap/Institusjon:Stordø Kisgruber
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU/Malmregistret

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal gang Form: Plate
Hovedtekstur: Strukturløs Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 180 / 80 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Karbonat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Tremolitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Koboltglans Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Grønnstein Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :180 / 80 Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Forekomsten er nevnt i rapport av Nielsen (1907), Stordø Kisgruber etter en kort befaring. Det er skjerpet litt på mineraliseringen før 1907. Mineraliseringen kan med avbrudd (linser?) følges over en N-S-strøklengde på vel 300 m fra overdekket terreng i sør oppover ryggen mot toppen. Det er skjerpet litt (2 m3 tipp) på ett sted, 545 m.o.h. (hovedskjerpet): Den mineraliserte gangen (linsene?) som overveiende består av rød kvarts har lokalt ved skjerpepunktet en annen karakter og sammensetning, og består av fin- til grovkornet tremolitt-karbonat-kvarts-bergart med magnetkis-kobberkis-cobaltitt-mineralisering (prøve 03, 04 og 05). I kanten av denne er det kvarts med magnetkis-kobberkis-disseminasjon (01). I kontaktsonen mellom kvarts og tremolittbergart er det stedvis opptil 10 cm lange tremolittfibre med magnetkis-kobberkis-cobaltitt-mineralisering (06). Øst for tremolittbergarten er det finkornet grønnstein med en, like ved skjerpet, skjærende, Ø-V-gående kalkspatgang med litt magnetkis-kobberkis-disseminasjon (07). Samlet mineralisert mektighet i kvarts og tremolittbergarten er i skjerpet ca. 3 m. Den mineraliserte røde kvartsgangen (rustforvitret) kan følges sørover til overdekket terreng ved mineralisering 1, hvor prøve 02 er tatt av sterkt rødfarget kvarts (med cobaltitt?). Det er usikkert om rødfargingen er "koboltblomst". Mineraliseringen tynner ut like nord for skjerpet, og dukker opp igjen ved mineralisering 2 som boller og linser av opptil 2 m mektige partier av finkornet kvarts i en sone av amfibol-karbonatskifer. Kvartsen er rød og jaspislignende med litt finkornet sulfid-disseminasjon (08). Den mineraliserte gangen/linsene er steiltstående og synes å være tilnærmet konkordant med lagningen i bergartene. Nielsen (1907) oppgir analyser fra mineraliseringen: "De rosafargede håndstykker viste 2.98 % kobolt, 14 gram sølv pr. tonn og spor av gull. Prøven fra selve Nikkeluobbalgangen viste 1.4 % kobber".

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Nielsen, Carl , 1939
Utskrift av notisbok fra befaring i Badderdalen.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1108;2 sider
Abstrakt:
Rapporten inneholder obsevasjoner gjort i en 1 til 1,5 m bred kvarts- kalkholdig gang. Gangen som opptrer i grønnstein er kalt Nikeluobalgangen. Av rapporten fremgår det at lengden på gangen må være over 300 m. Paralellt gangen, i en avstand av 4 - 5 m er det observert en tynn kvartsgang og i en avstand av 10 - 12 m er det opservert en utholdende gang av "jernholdig grønnstein - dioritt ?". Analyse av furvitret prøve fra Nikeluobalgangen viste 1,4 % Cu. Analyse av rosafarvede prøvestuffer, antatt å stamme fra den samme gangen, vist 2,98 % Co og 14 g/t Ag.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0504.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Kvarts med po-cpy-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0504.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Tremolitt-karbonat-kv.ba. med po-cpy-cobaltitt(?)-min.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0504.04 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Tremolitt-karbonat-kv.ba. med po-cpy-cobaltitt(?)-min.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0504.05 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Tremolitt-karbonat-kv.ba. med po-cpy-cobaltitt(?)-min.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0504.06 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Tremolitt-karbonat-kv.ba. med po-cpy-cobaltitt(?)-min.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0504.07 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Kalkspatgang med po-cpy-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 548355 m. Nord: 7745901 m.
Lengdegrad: 22.2558330 Breddegrad: 69.8164490
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU/Malmregistret

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal breksje Form:
Hovedtekstur: Årenettverk Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 170 / 90 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Albitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Arsenkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Albittfels Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :170 / 90 Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Mineraliseringen opptrer i omlag samme nivå i Bergmarkantiklinalens østflanke som Magnus gruve i nord og Pytten i sør, og den har utgående i vestkanten av ei myr. Hovedskjerpet er et 2 m3 stort skjerp. Øverst (vest) i skjerpet er det albittfels med litt sulfid(sannsynligvis svovelkis og arsenkis)-disseminasjon (prøve 01) og asbestårer. Nederst (øst) er det svartfels (karbonholdig albittfels med litt magnetkis-kobberkis-disseminasjon og -årer (02). Foliasjonen varierer, dominerende ca. 170°/90°. Skjerp 1: To nærliggende, 10 m lange Ø-V-gående avblotningsgrøfter uten blotning og tipp.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0505.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Albittfels med py-apy-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0505.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Svartfels med litt po-cpy-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Kvænangen (1734-1) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 545615 m. Nord: 7746301 m.
Lengdegrad: 22.1848930 Breddegrad: 69.8205270
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU/Malmregistret

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal gang Form: Linse
Hovedtekstur: Sprekkefylling Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Grønnstein Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Grønnskifer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Dette skjerpet ligger litt lenger øst enn det som er plottet som Oles skjerp av Trøften (1963). Da dette skjerpet er det eneste som er å se i området er det å anta at dette er Oles skjerp. Det er imidlertid ikke nevnt i tidligere rapporter. Den 10 m lange Ø-V-gående grøfta (10 m3 tipp) befinner seg 5 m sør for veien til Badderen og 20 m vest for en bekk. Røsken er gjenrast og blotning finnes ikke. Fra tippmaterialet sees finkornet massiv magnetitt med svovelkis og kobberkis (prøve 01), finkornet grønnstein med svovelkis-disseminasjon (02) og grovkornet kalkspatgang med amfibol, grovkornet svovelkis og litt magnetitt (03).

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Trøften, Per Fr. , 1962
Malmgeologisk undersøkelse. Vestlige del av Alta - Kvænangenvinduet.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.375;4 sider
Abstrakt:
Det finnes ingen rapporttekst, men i NGU's rapportarkiv ligger et hefte, Bind II: Plansjer, hvor det er listet opp i alt 74 kartbilag. Bind II inneholder 15 av disse kartbilagene. Resten av bilagene ligger i NGU's kartarkiv.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0506.01 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Fink. massiv mt med py + cpy.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0506.02 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Fink. grønnstein med py-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0506.03 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Grovk. kalkspatgang med amfibol, py og litt mt.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 547965 m. Nord: 7746841 m.
Lengdegrad: 22.2462050 Breddegrad: 69.8249480
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU/Malmregistrering

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal gang Form: Linse
Hovedtekstur: Sprekkefylling Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 170 / 80 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Albittfels Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer
Vertsbergart Grønnstein Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Sprekker Strøk/Fall :170 / 80 Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :170 / 80 Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Mineraliseringen har utgående i en østvendt skrent i et lite skar vest for Magnus gruve. Opptil 1 m mektig grovkornet kalkspatgang følger hovedsaklig lagningen (170°/80°), men i nord synes den å være flattliggende. Hengbergart er finkornet grønnstein. Liggbergart er albittfels. Kalkspatgangen er svakt mineralisert. Anrikninger av finkornet magnetitt og svovelkis (prøve 01). Noe mineralisering av finkornet magnetitt og svovelkis langs kontakten kalkspatgang/albittfels (02) over noen dm mektighet, som årer, bånd og disseminasjon.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0507.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Kalkspatgang med pyxx og litt mt.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0507.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Fink. mt-py-min. langs kont. kalkspat/albittfels.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 548065 m. Nord: 7747451 m.
Lengdegrad: 22.2491260 Breddegrad: 69.8303980
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU/Malmregistret

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal breksje Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 170 / 60 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Albitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Albitfels Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :170 / 60 Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). I skråningen NØ for det minste av 3 små vann er det en 15 m lang, gjengrodd, Ø-V-gående avrøskningsgrøft. Øverst i røsken er det en liten blotning med albittfels med finfordelt svovelkis og kobberkis med 1 cm massivt svovelkis-bånd (prøve 01) som er konkordant med lagningen (170°/60°). I tippmaterialet er det også karbonholdig albittfels.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0508.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Albittfels med finfordelt py+cpy, med 1 cm mass. py-bånd.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 548345 m. Nord: 7746881 m.
Lengdegrad: 22.2560960 Breddegrad: 69.8252360
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu Kis As Co
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal breksje Form: Plate
Hovedtekstur: Årenettverk Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 25 / 80 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Albitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Karbonat Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Arsenkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Malakitt Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Albittfels Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Grønnstein Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :25 / 80 Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Langgangen-mineraliseringen, som ligger rett nord for Magnus gruve, er bare kort omtalt i en rapport (Quale 1909). Mineraliseringen som er blottet på to steder med røsker består av to malmtyper: 1) Stratabundet svovelkis-kobberkis-arsenkis-mineralisering i breksjert albittfels, og 2) jernkarbonat-kalkspat-kvarts-ganger med svovelkis-kobberkis-mineralisering. Hovedskjerpet ligger ca. 150 m NNV for Magnusgruvens stoll, og er en 17 m lang Ø-V-gående skjæring (30 m3 tipp). Den er drevet i albittfels og karbonholdig albittfels, såvidt inn i finkornet grønnstein i vest (liggen). Grønnsteinen fører litt svovelkis-kobberkis-disseminasjon på grensen til overliggende albittfels. Deler av skjerpet er gjenrast, men albittfelsen antas å ha en sammenhengende mektighet på 11 m, og har innslag av svartfels (karbonholdig albittfels). Albittfelsen er stedvis noe breksjert og fører ujevn disseminasjon og åremineralisering av kobberkis og svovelkis (prøve 01), iallefall over et par meter i liggen. Også noen opptil 1 dm mektige jernkarbonat-kvartsganger av forskjellig retning i albittfelsen. De øvre deler av albittfelsen er ikke blottet (gjenrast skjerp), men her finnes mange blokker med arsenkis-svovelkis-kobberkis-impregnert albittfels (03). Partier av minst 10 cm mektighet med tilnærmet massiv middelskornet arsenkis (02). Øst i skjerpet er det blottet 4 m mektighet av svartskifer som ligger over albittfelsen. Skjerp 1 er en vannfylt grop (2 m3 tipp). Her er blottet litt av en minst 50 cm mektig jernkarbonat-kvarts-gang som synes å forløpe omlag øst-vest. Fra tippmaterialet sees opptil 10x10 cm2 store klumper av massiv, grovkornet svovelkis i gangen (04) og jernkarbonat-kvarts-gang med kobberkis-disseminasjon og -årer (05). Også noe svovelkis-kobberkis-impregnert albittfels i tippen.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Quale, A. , 1909
Rapport over forekomstene i Kvænangen.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2424;8 sider
Abstrakt:
Rapporten er skrevet på bakgrunn av en befaring av Badderen kobberfelt. Hver enkelt gruve, stoll, skjerp o.l. en omtale for seg. Den enkelte omtale inneholder en beskrivelse av hva som kan observeres i dagen (hovedsak anslag over mektighet/lengde på de enkelte gangene/ rustsonene), samt en kort vurdering av lokaliteten. Siste del av rapporten inneholder en "brytningsplan", basert på de mest potensielle lokalitetene, som konkluderer med en årlig produksjon på mellom 24.000 til 30.000 tonn 3% ig vaskemalm.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0509.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Veksling albittfels og svartfels med cpy-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0509.02 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Middk. massiv apy.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0509.03 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Albittfels med apy-py-cpy-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 546934 m. Nord: 7746887 m.
Lengdegrad: 22.2194730 Breddegrad: 69.8255500
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1961 - 1961 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1979 - 1980 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
1980 - 1980 Geologi Selskap/Institusjon:NGU (E. Vik)
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal breksje Form:
Hovedtekstur: Årenettverk Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 240 / 40 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Albitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Arsenkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Albittfels Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Metagabbro Intrusiv
Opprinnelig bergart :Gabbro
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :240 / 40 Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Forekomsten ligger i samme albittfelslag som Cedars gruve, ca. 500 m lenger mot sørvest. Felsen er dårlig blottet mellom gruvene, så om det er fullstendig sammenheng er usikkert. Det finnes karbonholdig albittfels i området, men VLF-målingene antyder at karboninnholdet avtar her som ved Cedars gruve. En ca. 70 m lang skjæring er anlagt langs kontakten mellom albittfels og metagabbro. En slepesynk er i tillegg drevet ca. 10 m nedover langs fallet. Stuffer på berghalden tyder på at det er samme type mineralisering som ved Cedars gruve: rik kobberkis-svovelkis-disseminasjon i albittfels.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vik, Eirik , 1985
En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
JS1361 Tipprøve
Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken
Kommentar: Kobberkis-pyritt disseminasjon/strenger i albittfels (Strix)
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0511.01 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Albittfels med cpy-py-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0511.02 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Albittfels med cpy-py-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0511.03 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Albittfels med cpy-py-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0511.04 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Albittfels med cpy-py-apy-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Kvænangen (1734-1) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 546785 m. Nord: 7746451 m.
Lengdegrad: 22.2153540 Breddegrad: 69.8216650
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1904 - 1905 Prøvedrift Selskap/Institusjon:A/S Sulitjelma Gruber
1939 - 1939 Geofysikk Selskap/Institusjon:Worm H. Lund
1961 - 1961 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1979 - 1980 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
1980 - 1980 Geologi Selskap/Institusjon:NGU (E. Vik)
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal breksje Form: Lag
Hovedtekstur: Årenettverk Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 210 / 50 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Albitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Albittfels Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Metagabbro Intrusiv
Opprinnelig bergart :Gabbro
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Primær lagning Strøk/Fall :210 / 50 Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Japan gruve er nevnt i Bergverksstatistikken år 1905, da driften ble innstilt da gruven viste seg udrivverdig (bergarkivrapport nr. 2849). Hvor lenge før 1905 arbeidet pågikk er ikke kjent. Gruven ligger like nord for Badderelva, i samme albittfelslag som Cedars og Strix, i nærheten av en markert Ø-V-gående forkastning, og består av en stoll mot nord langs strøket, og noen mindre røsker. Mineralisering av kobberkis-svovelkis-årer og -disseminasjon (prøve 02) opptrer i både albittfels og biotitt-albittfels, med metagabbro i hengen og karbonholdig albittfels i liggen. Mektigheten oppgis av Quale (1909) til ca. 3 m. I berghaldene sees også grovkornet massiv svovelkis (01).

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vik, Eirik , 1985
En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Quale, A. , 1909
Rapport over forekomstene i Kvænangen.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2424;8 sider
Abstrakt:
Rapporten er skrevet på bakgrunn av en befaring av Badderen kobberfelt. Hver enkelt gruve, stoll, skjerp o.l. en omtale for seg. Den enkelte omtale inneholder en beskrivelse av hva som kan observeres i dagen (hovedsak anslag over mektighet/lengde på de enkelte gangene/ rustsonene), samt en kort vurdering av lokaliteten. Siste del av rapporten inneholder en "brytningsplan", basert på de mest potensielle lokalitetene, som konkluderer med en årlig produksjon på mellom 24.000 til 30.000 tonn 3% ig vaskemalm.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0512.01 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Grovk. massiv py.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0512.02 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Albittfels med cpy-py-årer.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Flintfjellet (1834-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 547008 m. Nord: 7742735 m.
Lengdegrad: 22.2192400 Breddegrad: 69.7883040
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Jern
Element(er): Fe Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1980 - 1980 Geologi Selskap/Institusjon:NGU (E. Vik)
1995 - 1995 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal gang Form: Linse
Hovedtekstur: Sprekkefylling Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Albittisering
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Dolomitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Digenitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Bornitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Hematitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Kobberglans Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Malakitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Covellin Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Metagabbro Intrusiv
Opprinnelig bergart :Gabbro
Metamorf fase :Grønnskifer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). F-gruva ligger på toppen av en liten fjellrygg vest for Gamlegruva, og er en 3x1 m2 stor vannfylt synk anlagt på en ca. 1 m mektig og 5-6 m lang, steiltstående gang, omgitt av albitt-karbonat-omvandlet metagabbro. Avgrensning av gangen mot vest er her, som i G-gruva, en glideflate. Gangen består av en kjerne av jaspis med vekslende mengder jernoksyder og med en 1-2 dm tykk rand av mer massiv magnetitt. I tillegg til magnetitt og hematitt opptrer kobberkis, bornitt, digenitt, kobberglans, svovelkis og kovelin. Malmen er inhomogen, så det totale mengdeforholdet mellom fasene er vanskelig å bestemme. Teksturelt preges malmen av oppsprekking og av at magnetitt fortrenges av kobbersulfider, vesentlig bornitt-digenitt-kobberglans. Magnetitt og hematitt synes å være hovedmineraler. Magnetitt opptrer i større massive felter. Inneslutninger av silikater antyder en middels- til grovkornet tekstur. Oppsprekkingen viser lokalt at korna har form som plater. Mindre karbonat-albittganger har også tydelig plateformige magnetittfelter. Som oftest viser mineralet martittisering, med små hematittnåler langs kubiske plan, og større, mer uregelmessig formede hematittfelter. Magnetitten er sterkt oppsprukket og sprekkene fylt med kvarts eller sulfider. Oppsprekkingen synes å følge krystallografiske plan slik at mineralet er knust opp i terninger. Følger en en slik knusningssone over et slip kan en se at den utvikler seg fra å være en mekanisk oppknusing med gjenfylling først av kvarts så av sulfid, til å bli en fortrengning med bare rundede rester av magnetitt som "flyter" i sulfidmatriks. I kobbermineral-aggregatene opptrer magnetitt dessuten som idiomorfe til subidiomorfe, opptil 0.5 m store korn. Hematitt opptrer som beskrevet ovenfor, dessuten som små nåler, i størrelsesorden 0.05 mm lange, ujevnt fordelt i kobberfasene. Nålene opptrer i alle fasene men ser ut til å foretrekke digenitt-kobberglansfasen. I jaspisdominert malm opptrer mineralet som tette, filtaktige aggregat av hematittnåler, ofte så små at de enkelte korna ikke kan skilles under mikroskopet. Aggregatene er alltid fulle av kvartsinneslutninger og med diffus avgrensning mot jaspisen. Kobbersulfidene bornitt-digenitt-kobberglans opptrer alltid tett sammenvokst i en myrmekittisk tekstur hvor bornitt dominerer, fulgt av digenitt. Normalt er bornitt uten inneslutninger men kan ha små, tynne kobberkisspindler langs kubiske plan. Digenitt opptrer alltid som en tynn rand mellom bornitt og andre faser. Kobberglans finnes som brede lameller i digenitten, ofte oppsprukket langs den lengste aksen. Kobberkis finnes sjeldent sammen med bornitt-digenitt-kobberglansparagenesen, men finnes som større partier i sprekker etc. i magnetitten, som mineralet ofte fortrenger. Svovelkis opptrer i små mengder sammen med kobberkis, ofte som rundede fortrengningsrester av mer idiomorfe korn. Som supergent omvandlingsprodukt opptrer små vifteformede aggregater av kovelin aksessorisk. Prøve merket TR0494.04 (skjerpet ble først antatt å være en del av G-gruva) er fra dette skjerpet, og er av jaspis med massive partier av magnetitt, hematitt og litt kobberkis.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Vik, Eirik , 1985
En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
JS1365 Tipprøve
Prøvetaker: J.S. Sandstad/...Lager: Løkken
Kommentar: Magnetite/hematite-bornitt årer og linser i jaspis?
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse